Hverdagslykke

Miss Port

7 Comments

Miss Port, eller Frøken Portvin, det er meg det. Og det har jeg vært helt siden jeg ble introdusert for denne magisk gode drikken for noen år siden. Etter da har portvin vært et must for meg hver jul.

Portvin er nok en drikk som de fleste forbinder med gamle damer og dessert. Hehe, og jeg er jo som kjent litt gammel i sjelen (jeg som har abonnert på Hjemmet siden jeg var 19), men jeg tror egentlig at mange flere kunne ha drukket og likt portvin hvis den ikke hadde vært satt i denne «båsen». For dette er virkelig en god drikk som passer til så mye. Både søtt og salt. Jeg nyter den ofte alene, men jeg syns den er nydelig til ost også. Spesielt blåmuggost. Også har jeg lest at den egner seg veldig godt i både sauser og til rødt kjøtt. Dette har jeg ikke prøvd enda, men med tanke på hvor smaksrik den er kan jeg godt se det for meg. Dette er for øvrig favoritten min så langt. Den har noter av tørket frukt, urter og karamell. Også er det ganske greit at man kan kjøpe den i en liten flaske.

Og selv om portvin er blitt en veldig julete ting her i huset, så nyter jeg den ellers i året også. Det er ikke rent sjelden jeg henter fram den lille portvinsflaska og et av de små gamle glassene når jeg skal kose meg litt ekstra. Det gjorde jeg senest en uke ut i januar mens jeg så siste episode av Den nye dyrlegen, som faktisk viste seg å være en juleepisode. Og da fikk jeg sånn julestemning at jeg måtte hente fram engelsk fruktkake også. Hehe, ingen tvil om at jeg har England i hjertet.

Har dere forresten sett på Den nye dyrlegen? Det er ordentlig britisk feelgood fra den beste tida (20-40-tallet). Jeg brukte faktisk litt tid på å like denne serien, jeg måtte på en måte bli kjent med karakterene og tempoet først. Det er egentlig litt uvanlig for meg å være, og spesielt når det både er britisk og dyr inne i bildet. Men når jeg hadde fått litt mer innblikk i de forskjellige relasjonene og hvordan personlighetstyper de var, så elsket jeg hele serien. Og kanskje spesielt på grunn av det vakre landskapet. Tusen takk godeste Silje for at du anbefalte den. Og nå anbefaler jeg den videre til alle dere andre. Se den! Og gjerne med et glass portvin attåt ♥

Desemberbuketten

Leave a Comment

Åååå, jeg er sååå fornøyd med årets desemberbukett. Den ble akkurat så grønn, frodig, julete og britisk i stilen som jeg ønsket meg. Målet var hele tiden å få til en frodig bukett i den nye gamle glassvasen med stett, og det er ikke det enkleste fordi den er så trang og smal på innsiden. Og spesielt utfordrende er det når man ønsker å bruke amaryllis som har så tykk stilk som ikke skal klemmes. Men jeg klarte det med litt finesse og lirking. Og ble den ikke fin? Selv om jeg nok hadde hatt en ekstra amaryllis oppi dersom det hadde vært plass.

Som sagt så ønsket jeg at desemberbuketten skulle ha litt britisk preg fordi jeg er inne i en periode hvor jeg finner ekstra mye inspirasjon derfra. Er ikke dere også litt enig i at den ser litt engelsk ut i stilen? Det som kjennetegner det britiske er at det er litt overdådig og nedtonet på samme gang. Så da gjelder det å passe på fargene, det vil si ikke velge de skarpeste av de skarpe, men samtidig fylle godt på med rufs og små detaljer. Det skal gjerne føles som det er «mye».

Derfor ble dette en bukett som bugner av grønt som bare velter seg utover. Det er tre forskjellige eucalyptus i den, en med lange tynne blad, en småbladet, og en med røde og grønne frø. Jeg elsker den sistnevnte, og spesielt i julebuketter for frøene gjør så mye ut av seg. De er både julete og bidrar til masse detaljer.

Men dronninga i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Og se så vakker akkurat denne er! Kritthvit med mørkerøde kanter og lett spraglete ytterst på bladene. Og mye mindre i størrelse enn de vi vanligvis finner i blomsterbutikkene. Og det hadde mye og si for hele inntrykket, for de ble på en måte hakket mer delikat og elegant enn de større variantene. Jeg tror kanskje dette er de fineste amaryllisene jeg har hatt.

Se så vakker!

I år så tilføyde jeg også litt ekstra julestemning til desemberbuketten ved å legge noen gamle og «julete» bøker ved siden av vasen. Buketten i seg selv er jo moderat «julete» og egentlig ganske nedtonet, så da syns jeg dette ble en fin måte å gjøre det på. Med julerød kant på den ene boka og Hercule Poirots Christmas i bunnen av bunken. Det ga i allefall meg stemning.

I bloggverdenen IX

4 Comments

Naturlig nok blir bloggverdenen også påvirket av verdenssituasjonen, for det som postes på bloggene gjenspeiler ofte livet. Og livet nå er preget av restriksjoner, tilbakeholdenhet og begrensninger. Dette er den første julen i vår tid hvor vi ikke er fri til å gjøre hva vi enn måtte ønske. Om det er å sette seg på et fly til London, dra på julebord, eller invitere hele vennegjengen på pepperkakebaking og gløgg.

Og det vises godt på bloggene. På samme måte som i kattelivet blir det for mange litt færre blogginnlegg enn før. Og mer fra innsiden av huset fire vegger enn utenfor. Og selvfølgelig en del tanker om livet akkurat nå, hvordan det påvirker oss. Men det som er så fantastisk midt oppi alt dette, er at det likevel finnes lyspunkt og fine ting. Små ting, store ting, ting som rett og slett bare er fint og treffer hjertet mitt. Her er litt fra bloggverdenen.

Johanna Bradford tipser om et inspirerende Londonhjem, og jeg må bare si at jeg er virkelig inspirert. Både jeg og kjæresten er enig om at dersom vi noen gang skal ha et hus, så skal det ha mange engelske elementer. Med innebygd peis, peishylle, masse mørkt treverk, snirklete lister full av detaljer, plassbygde bokhyller, gammeldags badekar med føtter, og masse farger – men av den skitne og duse typen. Akkurat sånne farger som jeg liker. Og det er nok derfor dette huset inspirer meg litt ekstra, for eieren som heter Pedro da Costa Felgueiras er spesialist innen historisk fargeteknikk. Så dette er et veldig spennende hjem, som er faget så godt gjennom dyktige fotograf Michael Sinclair sine øyne. Eller kamera. Ja, sant å si er det vel begge deler. Hvis man ikke blir inspirert av dette så vet ikke jeg…

Elsa Billgren og den fine familien hennes har fått et nytt familiemedlem. Lille Nikita som er en langhåret dvergdachs. Se så søt han er her han sitter oppi veska til Elsa og ser så kjærlig på henne. Man får lyst på en sånn liten koseball umiddelbart. Og dachshunder er så fine i personligheten. Elsa skriver så fint om hvor godt det er å kunne gjøre dette for sønnen sin Lynn. Å gi han en liten bestevenn som han skal få vokse opp med. I innlegget har hun også lagt ut et bilde av Lynn og Nikita sammen i sofaen, og under det skriver hun at de om ti år kommer til å ligge akkurat sånn i sofaen sammen. Litt større da, men at hun kommer til å se de på den samme måten. Og både bildet og teksten smeltet hjertet mitt helt ♥ Kanskje spesielt fordi Elsa ikke kan få flere barn på grunn av livmorhalskreft.

Dette innlegget fra Kristine Graneng syns jeg var så fint. En liten tekst om november, desember og tanker om nå og dette året. Jeg føler det også akkurat sånn som hun beskriver det – at hele året er et stort kaos av dager og måneder som går i surr. Derfor må desember gjøres fin. Takk for denne teksten Kristine. Den ga meg fellesskapsfølelse og håp ♥

Fikk dere med dere livesendingen av Susannes Skafferi som ble filmet hjemme hos Underbara Clara første søndag i advent? Det var altså SÅ koselig å se på. Sakte-tv med julestemning, og da kan det neste ikke bli bedre. Og nå er den fantastiske nyheten om at det kommer seks episoder til sluppet. Nå får vi møtes igjen i skafferiet som Clara sa det så fint. Som jeg har sagt tidligere er Underbara Clara den største juleentusiasten av alle, så har du behov for litt julestemning og inspirasjon er dette plassen. Avsnitt 2 sendes i dag på SVT1 kl. 09.45. Og har man ikke mulighet til å se det direkte kan man se det senere på SVT Play.

Fine Synne har skrevet en kjempebra julegaveguide for i år. Jeg begynte på noe lignende for et par år siden, men ble aldri ferdig. Også gikk tida, og med alt som har skjedd ble det ikke noen kapasitet til å fullføre dette. Men her lister Synne opp så og si alt (og litt til) jeg også hadde tenkt på. For i dette forbrukssamfunnet trenger vi ikke flere ting. Da burde man heller satse på opplevelser, gaver man kan bruke, nyte, holdbare ting, gjenbruk, eller noe hjemmelaget (kanskje min favorittkategori). Klikk deg inn hos Synne dersom du trenger noen gode tips.

Sofia Wood har solgt leiligheta si og viser oss en sniktitt inn i sitt nye hjem. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker samtlige av detaljene på dette bildet, og får lyst å flytte inn hos familien Wood umiddelbart. Sofia har så mange fine tanker om selve flyttingen og innredningen. Jeg gleder meg veldig til å følge med på alt framover. Jeg kan nok tenke meg at en kokebok eller to kommer til å ta form innenfor disse inspirerende veggene.

I fjor på denne tida

2 Comments

I fjor på denne tida var vi akkurat kommet hjem fra en liten juletur til London. Daunt Books, Liberty, mulled wine, Laduree, Borough Market, tuben, Hamleys, Covent Garden Tea House, alle de magiske julelysene, The Mousetrap, mince pie, og alt det andre fine vi elsker ved denne byen hadde gitt oss noe å smile over. Og det trengte vi så sårt etter over et halvt år med sykdom og at vi til slutt mistet Bianco. Jeg husker at vi var så slitne at vi måtte sove lenge selv om vi hadde sovnet tidlig. Og at vi måtte legge inn hvilepauser hver dag. For sorg er virkelig utmattende. Jeg er så glad for at vi bodde på det fine hotellet The Baileys. Da fikk vi på en måte en opplevelse innbakt i overnattingen.

Morgenen etter at vi hadde kommet til London bestilte vi oss frokost på rommet. Også spiste vi den mens vi så på Hjem til jul på Netflix. Det var så koselig og perfekt avslappende. En venninne flirte godt av oss som satt i London på hotellrommet og så på en norsk juleserie. Og de fleste ville nok hastet ut i gatene for å oppleve alt magisk London har å by på, men vi trengte den roen. Og vi var uansett i London, og spiste english breakfast, oppe på et hotellrom i sjette etasje i et gammelt britisk bygg. Jeg minnes til og med at jeg fikk et snev av julestemning når vi så på Hjem til jul. Røros og snø. Og London.

Og vi var så glade for at vi kom oss til London, sorgen tatt i betraktning. Denne turen betydde på en måte derfor ekstra mye for oss.

Lite visste vi da at en pandemi skulle komme å snu ytterligere opp-ned på livet. At en tur sånn som dette skulle bli noe man bare kan drømme om. Det gjør jo nå at denne turen betyr enda mer. Nå kan vi virkelig være takknemlig for den og alle de gode minnene vi sitter igjen med. Når jeg ser disse bildene drømmer jeg meg helt bort. Ja nesten sånn at jeg kan kjenne den kalde Londonlufta, lukte lukta fra mulled wine og høre alle lydene fra folk og biler. Vi skal tilbake én dag. Det er sikkert og visst! I mellomtiden lever jeg SÅ på alle de gode minnene ♥

A christmassy breakfast in bed

2 Comments

På den siste lyse og klare dagen i november, når jeg hadde tjuvstartet med litt «julete» sengetøy, ordnet jeg meg en enda mer «julete» frokost på senga. Det ble en kopp All About Christmas, en rykende varm croissant, en klementin, fransk yoghurt med karamell, og en liten kvist skimmia. Den sistnevnte spiste jeg dog ikke.

Denne franske yoghurten dere, med karamell! Mmmm, den er så god at den kunne jeg spist til frokost hver dag. Men karamellen inneholder litt sukker så det får heller bli noe jeg unner meg av og til. Yoghurten heter forresten Liberté og kan kjøpes i de fleste matbutikker rundt om i landet.

Mens jeg satt og sippet til juleteen og smakte på den gode karamell-yoghurten leste jeg Tove Janssons Sent i november.

Dette er bare en helt nydelig fin bok. Også strekker den seg lengre enn til Mummi-familien. For her er det mest fokus på andre karakterer fra Mummidalen. Og jeg som trodde jeg kjente ganske godt til Tove Janssons univers fikk meg en aha-opplevelse. For ikke ante jeg at det var en liten homse ved navn Tofte der, som bor i Hemulen sin båt. Men her sitter altså Tofte å leser bok han også. Jeg lurer på om jeg kanskje kan ha glømt det av… For jeg så ganske mye på Mummitrollet når jeg var lita. Artig var det i allefall å lese om alle disse herlige karakterene. Ikke bare drikke av en kopp de er på 😉

Jeg tenker at nå er tida for å ta frokostene på senga. Mens det er mørkt og kaldt ute og man egentlig bare vil krype under dyna igjen. For det er nå vi trenger litt roligere morgener. En mykere start på dagene. Og gjerne med et snev av julestemning og kos.

En teklipe på et tefat med smuler, eller sporene etter noe fint som jeg bruker å kalle det ♥

Jeg skal innrømme at det er litt uvant med en annen pus fortsatt. Bianco fant nesten alltid roen sammen med meg når jeg ordnet frokost på senga. Men lille Mira rasepus for som en sputnik over alt, før hun til slutt landet på sofaryggen til to-seteren hvor hun kunne se på småfuglene. Søte lille Mira ♥ Som enten er veldig våken når hun er våken, og veeeldig trøtt når hun skal sove. Hun finner nok roen en dag hun også.

Se så magisk lyset var denne dagen! Men så er det jo alltid i den tida vi er i ferd med å miste (eller få) sola at det mest magiske lyset oppstår. Nå må vi vente til midten av januar før vi får sånne farger på himmelen igjen. Men det er helt greit. For når det er jul skal det være mørkt. Sånn har det alltid vært så langt nord.

Ost fra Helmersen, Tove Janssons verden og nye kopptuer

Leave a Comment

Sent i november (passende nok) var jeg og kjæresten på en liten bytur for å gjøre noen små ærender. Med munnbind vel og merke. Det var så koselig å komme seg litt ut, og byen var så stemningsfull med julelys og snøen som dalte ned i store flak. Jeg var innom flere butikker, blant annet Sonja Johnsen Blomster, Helmersen Delikatesser, Ark og Husfliden. Og her er resultatet – en hel haug av fine ting. La oss se litt nærmere på det.

På Helmersen kjøpte jeg Brillat Savarin med trøffel. Jeg hadde sett på Facebook at de hadde fått det inn allerede i oktober, så denne osten hadde jeg lengtet etter. Som jeg har nevnt tidligere er Brillat Savarin en ordentlig feinschmecker-ost, og i kombinasjon med trøffel som jeg er så glad i, visste jeg at denne kom til å falle i smak. Dog ble jeg advart om at den var modnet såpass mye at smaken var ganske skarp. Og skarp var den, ja nesten som chili på tunga på ettersmaken. Men jeg elsket den likevel. Også kjøpte jeg med meg den beste surdeigskjeksen jeg noen sinne har smakt. Fra Olof Viktors.

På Sonja Blomster fant jeg de nydeligste hvite amaryllisene med rød delikat kant. Dessverre syns jeg ikke bildet får fram hvor fine de er. Men bedre med et mørkt bilde enn ingenting, ikke sant? En av disse fikk stå i den fine glassflaska som jeg kjøpte på Fretex for flere år siden. Resten får dere se senere i desemberbuketten.

På Husfliden kjøpte jeg meg to nye kopptuer. En til lintue fra Växbo Lin i vinrødt, og en strikket bomullstue i rustfarge fra UND. Fint å støtte nordisk design.

På Husfliden fikk jeg også kjøpt en julegave. Ble den ikke fin med gråpapir og vinrødt silkebånd?

Og på Ark hadde jeg reservert denne herlige boka fra Tove Janssons verden.

Var det ikke mye fint jeg hadde med meg hjem? Det syns i allefall jeg! Og etter at jeg hadde lagt kopptuene i skittentøyskurven og julegaven i skapet, lagde jeg meg en kopp te og smurte meg et par surdeigskjeks med den nydelige osten. Der ble jeg sittende å nyte mens jeg vekslet på å bla i den nye fine boka og se på de vakre amaryllisene.

Mmmm det var godt! Og jeg var så glad og takknemlig for både byturen og alt det fine jeg kunne kose meg med ♥ Jeg er heldig som kan få tak i alt dette lokalt. Det er ingen tvil om at det er en luksus.

Fint i november

2 Comments

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller så godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.

Novemberbuketten

Leave a Comment

Jeg ble ekstra fornøyd med novemberbuketten denne gangen. De hadde så mye fint på buntetorget til Mester Grønn, og resultatet ble en ordentlig bustete og skogsaktig bukett med et lite preg av julen. Fargeskalaen er på den duse siden med fersken, orange, brunt, grått og sølvaktig grønt. Egentlig ganske passende for november. Er dere ikke enig?

I buketten er det ferskenfarget amaryllis, orange Ilex, brunia, to forskjellige typer mimosa, og en helt spesiell leucadendron.

Den vakre ferskenfargede amaryllisen er blikkfanget i buketten og det som bidrar med litt julefølelse. Denne blomsten er en stor favoritt hos meg, og jeg syns ofte de som kommer tidligst i sesongen er de fineste for de er ikke så skarp i fargen. Altså, se for en storslått blomst! Denne heter forresten «Rilona» for de som lurer på det.

Det grønne i buketten er fra to forskjellige typer mimosa. Den lyse og mest sølvaktige som heter «Dens Boden», som har bær hengende som perler på en snor. Og den mørkere varianten «Balejana», med mer spraglete blad og brune «perler» eller bær. Jeg har virkelig fått sansen for begge disse to, og syns de gjør seg ekstra fint i julebuketter. Bare synd de tørker så fort.

Her ser dere den mørke mimosaen. Den er veldig delikat med sine tynne blad og små detaljer. Og er ikke den orange Ilexen fin? Nesten som små klementiner på en gren.

Denne spesielle Leucadendronen som heter Rubrum minner nesten om kongler. Og både den, bruniaen og den mørke mimosaen bidro til at i allefall jeg syns at novemberbuketten fikk et slags vinterlig skogspreg.

Bruniaen så ut som små sopper sammen med «konglene».

Ble ikke novemberbuketten vakker? Det syns jeg. Og det blir aldri feil når den inneholder ferskenfarget amaryllis ♥

En søndagstur i november

2 Comments

Etter å ha sovet lenge i dag og fått i oss en rask frokost, kledde vi på oss varme klær og nesten sprang ut i snøen for å rekke lyset. Det var riktignok ikke så lyst som det kan være, fordi det var overskyet. Men det lille som er må vi bare ta, for nå er det ikke mange dagene til sola forsvinner helt i nesten to måneder. Og da blir det ordentlig mørkt. Men selv om det var overskyet var det så fint ute. Ordentlig Winter Wonderland-stemning, ikke for kaldt, og helt vindstille.

I bekken på sørsiden av Tomasjordnes sildret det i vannet. Vi måtte stoppe opp å bare lytte til den fine lyden. Underbara Clara har så rett i at det er noe magisk med kombinasjonen snø og vann. Det er mye mer stemningsfullt enn når vannet har frosset til is.

Snøen lå toppet oppå nesten alt av overflater. Og det liker jeg så godt. Bare så synd at vinden i natt hadde blåst bort det laget som lå på trærne. For trær med snø på er den ultimate Winter Wonderland-følelsen. Er dere ikke enig?

Det begynner å bli fint her nå. Flere og flere har hengt opp lyslenker og adventsstjerner.

Noen har til og med hengt opp julelys i den fine lerka ved pir 1. Her er kjæresten i sin sporty tur-outfit. Og med selbuvotter som han har fått hos sin farmor som forlot oss for noen år siden. Det er fint å ha gode minner i sånne ting.

Jeg var ikke riktig så sporty kledd der jeg fikk med lysblått stripete skjørt, ullstrømpebukse, vinrød alpelue og mørkeblå ullkåpe. Men jeg hadde selbuvotter jeg også. Jeg elsker forresten de nye vinterskoene som jeg kjøpte i fjor. De er så varme og gode å gå i. Absolutt verdt pengene.

Tomasjordnes sitt minste hus var også idyllisk innhyllet i snø. Men jeg tror ikke det var noen hjemme der for julestjerna var ikke hengt opp. Kanskje de har reist til syden? 😉

Etter at vi hadde vandret på alle stiene nede på «nesset» gikk vi videre opp i gatene over oss. Der så vi på litt større hus og fantaserte om hvordan vi vil ha det en dag. Vi snirklet oss mellom masse veier og plutselig kom vi over dette magiske julehuset. Se så sjarmerende og fint. Ikke for stort, koselig, og i den litt gammeldagse stilen som jeg liker. Det eneste det manglet var litt pynt oppe i mønet.

På tur hjemover mens vi gikk forbi det ene julepyntede huset etter det andre (folk har tatt rådet om å pynte tidlig i år på alvor) begynte det å bli mørkt. Vi som egentlig bare skulle gå oss en liten tur hadde plutselig vært ute i to timer. Tida går fort når man drømmer om hus og ser på julelys og snø.

Det var to kalde men lykkelige personer som kom hjem med røde kinn og snø opp etter leggene. Da var det bare å få varmen i kroppen under pleddet i sofaen sammen med Mira og en kopp te. Og der småduppet vi mens Poirots jul sto på i bakgrunnen. Kan en søndag bli finere? ♥

Hva jeg gjør for tida

4 Comments

Ut ifra kalenderen skulle JuleIda normalt sett ha vært i full julemodus nå. Men det er mye som ikke er helt som det bruker å være for tida. Dere har sikkert merket at jeg ikke har blogget så mye i det siste. Og det er fordi både søvnen og kapasiteten er så dårlig. Uro på grunn av verdenssituasjonen, det merkelige været (hva er liksom greia med 9 varmegrader i midten av november?), mørket, og at vi går isolasjonens jul i møte har sneket seg inn under huden. Vanemennesket i meg blir helt i ulage når det er så mye som ikke føles riktig. Og søvnen er det som blir rammet først, dernest kapasiteten og kreativiteten. Hver gang jeg løfter kameraet føles det mursteinstungt og umulig å håndtere. Alt blir bare så mørkt, så kornete. Og så blir jeg bare frustrert. Ja, den mørke tida på vinteren er koselig, men den er samtidig utfordrende for en som tar bilder.

Men heldigvis har jeg funnet roen og gleden i noe annet kreativt. Symaskinen er hentet fram fra skapet. Jeg måtte sy noen nye munnbind på grunn av den økte smitten, og når jeg først var i gang ble jeg så inspirert at jeg bare fortsatte. Og fortsatte. Det var rett og slett herlig å sy igjen. Og det til tross for at symaskinen fortsatt fusker sånn at jeg blant annet har måtte spole på undertråden for hånd.

Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å kjøpe en ny symaskin denne høsten. Men så gikk tida så fort, og med all den økte smitten unngår vi nå butikkene i det lengste. Dessuten er det jo ikke noe problem å sy så lenge det er ting som skal vrenges. Da er det ikke så nøye at sømmene ikke er så pene. Så enn så lenge klarer jeg meg med min gamle Brother-maskin. Men etter nyttår blir det garantert en ny en.

Og nå har jeg faktisk fått sydd litt av hvert. Blant annet har jeg fikset nye hemper på håndduker og de gamle gryteklutene våre. Og munnbindene nevnte jeg jo lenger opp. Men det jeg har kost meg aller mest med er noen julegaver som jeg naturlig nok ikke kan røpe hva er. Jeg gleder meg sånn til å gi de bort. For de er virkelig laget med kjærlighet og glede. Her ser dere forresten den nye nåleputa mi som jeg kjøpte på Søstrene Grene for litt siden. Er den ikke søt? Jeg merker at sånne små ting som en liten nålepute i et favorittmønster bidrar til enda større syglede.

Jeg finner også mye kreativitet og inspirasjon i alle de fine stoffene mine. Men samtidig skal jeg innrømme at jeg sparer på noen av de for ikke å «bli fri». Haha, der må jeg flire litt av meg selv. Det er jo meningen at stoff skal brukes, ikke bli liggende. Men noen ganger, hvis stoffet er ekstra fint, klarer jeg bare ikke å gi slipp på det. Er det flere der ute som også gjør sånn? Jeg gjør det samme med gavepapir og fløyelsbånd også.

Nei, nå skal jeg logga av og finne veien tilbake til sømmene og trådene. For selv med stiv nakke etter all syingen er det ingen tvil om at det er godt for både øyne, hode og sinn å begrense det digitale. Jeg kommer sterkere tilbake på bloggen snart. I mellomtiden håper jeg dere har det så godt som man bare kan ha det i denne rare tida. Og at dere finner glede i de små tingene.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥