Hverdagslykke

Augustbuketten

2 Comments

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare så rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?

Litt av juli

4 Comments

Vi får fortsette på gjennomgangen av sommeren og neste på lista er juli. Og juli startet med både godt vær, sommerstemning og hytteovertagelse. Da ble det frokost på verandaen på formiddagen, og henting av sofa, senger, stuebord, gulvteppe, vaskemaskin, TV og diverse fra Ikea sammen med kjæresten og svigerforeldrene mine på ettermiddagen. Det var nokså mye som skulle flyttes, for vi hadde vi jo et helt lite «hus» som skulle fylles. Men i godt selskap og med god hjelp var det bare koselig.

Så kom en rekke turer fram og tilbake til hytta. Både i midnattsol og i litt regn. Disse turene ble en opplevelse i seg selv der vi kjørte gjennom det mest idylliske landskapet med småfugler, små harepuser og revunger som ga oss ordentlig Disneyfeeling.

Det var mye som skulle på plass, blant annet en hel haug med sengetøy som jeg hadde handlet på salg på Kid Interiør. Lin, blomster, striper og grønt var det valget falt på denne gangen. Vi har jo ekstremt lite grønt hjemme i leiligheta, så da tenkte jeg at hytta er en plass hvor grønt kan få blomstre.

Og enda litt mer linsengetøy. Dette fra Ellos og H&M.

Vi fikk hengt opp den første klesvasken. Og da begynte det å føles litt mer hjemlig.

Og spiste det første måltidet, sent en kveld. Det var fortsatt ganske tomt i hytta da det tar tid å få tak i møbler i denne koronatiden. Til tross for at vi var tidlig ute med å bestille. Men stuebordet fra Bolia var kommet, og sofaen fant vi på lager hos Bohus. Og det er jo nok til å kunne spise litt ordentlig. Det ble et kompromiss med stoff og ben som vi mest sannsynligvis ikke hadde valgt selv. Men den er veldig fin og aller viktigst herlige god å både ligge og sitte i. Og hadde vi gått for egenvalgt stoff og ben så hadde vi ikke fått sofaen før i oktober. Grøss, det er lenge å sitte på gulvet 😛

Det var ikke noe avansert måltid. Røkt cheddar, Kaltbach Creamy, melon, jordbær, spekeskinke og Eideloff. Men herlighet så godt det var! Og ikke minst koselig og betydningsfullt. Vårt første måltid i vår helt egen hytte ♥

Så måtte vi jo fikse litt ute også. Det var jo tross alt sommer og den må alltid fylles med blomster. Også på hytta. Denne nydelige mørkerøde petuniaen fant jeg på Eide Handel. Den var nokså puslete og egentlig litt for dyr for å være i så dårlig stand. Men jeg måtte bare ha den, for se så fin den er mot den hvite hytteveggen.

Blomster i potter ble det selvfølgelig også mengder av. Både pelargonia, georginer, astilbe, sjokoladekosmos og alunrot. Fargeskalaen ble dyprød, krem og rosa, og det ble plantet i terrakottapotter, flettekurver og kremfargede selvvanningspotter.

Utemøbler var det sannelig ikke lett å få tak i når frakteskip sto på tvers i Suezkanalen og halve Norge «pusset opp» uteområdet. Jeg hadde sett meg ut Agen kurvstoler fra Ikea, men de ble utsolgt fortere enn jeg fikk sukk for meg. Også fant vi en fin utesofa med bord fra Reforma Stockholm som vi bestilte, men den ble utsatt og utsatt og kom faktisk ikke før en uke ut i august. Flaks for oss at vi hadde et campingbord i garasjen i byen og at vi fant de fire siste av disse lenestolene på Plantasjen. To av de var utstillingsmodell. Jeg liker egentlig ikke sånne stoler som dette, de minner meg litt for mye om camping. Men akkurat disse hadde et litt mer eksklusivt preg og ble enda finere når vi kjøpte stolputer som så ut som de var laget i linstoff. Og bordet ble straks litt finere med en heldekkende duk.

Seeee den fine hytta vår! Jeg er allerede så glad i den! Ja selv om den kom med en halv meter høyt gress, noen ekle edderkopper, massevis av fluer og enda flere maur. Og ikke minst mygg! Stooor mygg. Men det finnes mange midler for slike ting. Nå står det maurbokser flere plasser i hagen, fluene har heldigvis minsket i mengde, og jeg har fått jobbet litt med redselen for edderkopper. På kveldene bruker vi Thermacell mot mygg og plenen… ja, den kommer nok aldri til å bli en halv meter igjen. Haha, for det var litt av en jobb å klippe den ned. Jeg tror vi brukte fire omganger inkludert en første runde med sigd. Nå er den perfekt fin til å spille kubb på.

Så kjøpte jeg meg et par nye Birkenstock-sandaler som egentlig ser litt mer ut som tresko. Sånne måtte jeg selvfølgelig ha nå som jeg hadde hytte på landet.

Mira godkjente de og sa at de fint kunne brukes i byen også ♥

Så hadde vi vår første overnatting på hytta, og selv om vi hadde fulgt svigerfars råd om å kjøpe en god seng (vi kjøpte den samme som vi har i byen), så sov vi ikke så godt som vi skulle ønske. Sikkert fordi det var uvant. Men frokosten den var nydelig god. Og den ble inntatt ute på platten i knallsol og 24 grader. Det var ordentlig sommerstemning det.

Kjekt å ha en sånn her å sette over maten midt blant alle fluene. Og som dere ser har det gamle småblomstrete serviset som jeg fant i Rotsund i 2016 flyttet til hytta. Det hører virkelig hjemme der for det var ikke langt unna jeg vokste opp med det samme i bestemors kjøkken. Bare at det var med røde blomster.

Surdeigsrundstykke med kremost og jordbær i sola. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Og i allefall ikke når kjæresten satt å klimpret på gitaren sin ♥

Så fikk vi endelig masse tid sammen med svigersøsteren min og familien hennes fra Oslo. Da hadde vi ikke sett hverandre siden februar 2020. Det var virkelig etterlengtet. Vi tok de med på båltur i fjæra rett bortenfor hytta, og var så heldige med været.

Se så søt hunden deres Nemi er ♥ Hun er av rasen lagotto.

Og en dag kom de fineste tante – og onkelbarna som har begynt å bli så store med en overraskelse til oss. De hadde laget oss en benk til hytta. Er den ikke fin?! De hadde målt, sagd, pusset og snekret alt selv. Jeg er så imponert! Også liker jeg at barn og ungdommer sysselsetter seg med slike ting i sommerferien.

En annen dag når været var temmelig grått og vått kjørte vi oss en tur i Fjellbygda. Der støtte vi på en geiteflokk som sto midt i veien. De sto så pent og ventet på at bonden skulle ta de inn for kveldsstellet, men det så ikke ut som det var noen hjemme. Etter å ha banket på døra uten å få svar fant jeg ut at jeg måtte få geitene av veien.

Sosiale dyr som de er var ikke det noe problem. Dessuten har jeg dette i blodet, jeg som har vokst opp med besteforeldre som har hatt geitegård. Kjæresten sa jeg så ut som en ordentlig budeie der flokken fulgte meg. Bare uflaks at jeg hadde småsko på meg denne våte dagen. Hehe, men hva gjør man ikke for dyrene!

Og bonden som satt fast i trafikken var heldigvis ikke så langt unna. Å få tak i han ledet oss til en kollega av kjæresten som er fra disse traktene. Han var tilfeldigvis på besøk på gården hos moren sin, så der stakk vi innom for en kopp kaffe etter at at vi hadde fått avklart at det ikke hadde skjedd noe alvorlig med geitenes eier. Den lille kaffekoppen ble et to-timers langt kjempekoselig besøk etterfulgt av en tur i en annen geitefjøs. Altså fjøsen til moren til kollegaen til kjæresten. Og det var så utrolig koselig. Da fikk jeg mimret ordentlig, og det bare fem minutters kjøring fra bestemor og bestefars gamle gård ♥

Siste stopp i Fjellbygda ble den nye selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård. Der kjøpte vi focaccia med hjemmelaget fetaost som vi varmet i ovnen til kveldsmaten. Her snakker vi kortreist mat.

Med pasta med salviesmør og en aldeles nydelig focaccia i magen kunne vi lene oss tilbake etter en begivenhetsrik dag. Jeg sovnet med et stort smil om munnen den kvelden.

Så ble det tur inn til byen igjen når det dårlige været ikke ga seg. Det var vått, vind og surt, men frokostene var i allefall litt sommerlig.

Det var ordentlig innevær. Perfekt for å endelig potte om alle potteplantene vi har i stua. Det skulle jeg egentlig ha gjort i mars.

Og Mira fulgte nøye med fra der hun lå sammenrullet i sofaen. Sånn blir det når været er så kaldt. Da må alle labbene pakkes inn ♥

Resten av juli kommer snart.

Petter Kanin i hagen

2 Comments

Sent på kvelden, ja egentlig på natta en mandag i juli fikk vi besøk i hyttehagen vår. Været var grått og trist, og etter flere uker med regn var gresset på plenen begynt å vokse seg langt. Det hang små regndråper i hvert strå og jeg kan tenke meg at det var perfekt krispt og deilig for en sulten liten Petter Kanin ♥

Det var ikke så lett å få gode bilder av den nye naboen vår, med nesten maks zoom samtidig som vi måtte bevege oss lydløst på innsiden av vinduene. Vi ville jo ikke skremme han bort.

Men dette var en sulten kar som kom nærmere og nærmere i sin iver etter det best gresset.

Og før jeg visste ordet av det tok han et sprang mot meg. Ordentlig grasiøst med sine lange bakføtter. På dette tidspunktet var det nok bare 1 til 2 meter mellom oss. Da kjentes naboskapet ekstra nært, selv med et vindu i mellom.

Noen uker etterpå når gresset hadde vært klipt og vokst seg til både en og to ganger fikk vi besøk igjen. Det var akkurat samme værforhold og akkurat samme tid på døgnet. Men dette var nok en annen Petter Kanin. For denne var litt mindre og hadde ikke striper på ørene.

En som spiser ute og en som spiser inne ♥ Lykkelig uvitende om hverandre. Hadde det vært det motsatte hadde det nok vært både hjertebank, maraton og den største iver. Men i kattelivet jager vi ikke de søte små naboene våre.

Seee den hvite lille halen. En hale som kan smelte et dyrehjerte enda mer. Er vi ikke heldige som har så fine naboer som gir oss underholdning i form av ut i naturen live rett fra hyttevinduet vårt. Det syns jeg ♥ Og for ordens skyld, ja jeg vet at dette er harer og ikke kaniner 😉

Tanker på en torsdag

4 Comments

* Jeg har bakt bananbrød for første gang og kan bare si at mmmm dette var godt. Og ja, jeg vet at jeg er litt sent ute med ting. Banabrød var jo det alle bakte i 2019 og 2020. Men som som jeg bruker å si – bedre sent enn aldri. Og spesielt når det smaker så godt! Dette kommer jeg til å bake flere ganger.

* Det er så kjipt at det meldes om å ta fram stillongsen fordi høstværet er i anmarsj når vi bare så vidt var kommet i gang med sommeren. Kan ikke dere sørpå sende oss litt godvær? Pliiis!

*Kjæresten er bortreist for første gang siden vi fikk Mira, og det er så rart. I ett og et halvt år har det liksom vært oss tre, her hjemme, sammen. Og nå er det vi blomsterpikene som skal holde fortet mens kjæresten er ute på jobbreise. Tidligere år brukte jeg å elske sånne «alenestunder» her hjemme sammen med Bianco, men denne gangen kjenner jeg at jeg savner han veldig. Forhåpentlig kommer jeg i ligge-midt-i-dobbelsenga -og Disneyfilmmodus snart. Sånt må jo nytes når man kan! Hehe.

* En tur på Tromsøbadet hadde ikke vært å forakte nå. Jeg lengter etter å flyte i vann og å kjenne meg nesten vektløs.

* Etter at vi fikk hytta er leiligheta vår plutselig blitt så liten og mørk. Nå skal det sies at hytta er 20 kvm større (i tillegg til hemsen), og det er jo merkbar forskjell. Pluss at vi har vindu fra alle retninger på hytta, så lyset formelig flommer gjennom den. Men det rare er at leiligheta ikke føltes så mørk før. Eller så lita. Og det er jo ikke den som har forandret seg…

* Og når vi snakker om leiligheta vår, så trenger den litt kjærlighet og omsorg den også. Den har gått litt for lut og kaldt vann i sommer når hytta var første prioritet. Nå håper jeg at jeg har nok energi til å ta et lite skippertak og rydde og renske ut før vinteren kommer. Orden og luft føles som noe som skal prioriteres.

* Det begynner å bli mørkt på kveldene nå.

* Er det flere som er bekymret for klimaet? Både skogbranner, styrtregn og flommer skremmer meg veldig. Og selv om vi ikke har blitt så hardt rammet i Nord-Norge merker jeg stadig flere endringer her også. Uvanlig sterk vind og såkalt «sydenregn» er noe vi har hatt en del av i sommer. Husk at vi alle kan påvirke hvordan dette skal håndteres framover ved det kommende valget.

* Å gå tur i 2,5 timer sammen med en god venninne var ikke feil på en tirsdags kveld. Det var jo nesten som i ungdomstiden, når man bare gikk og gikk for at samtalene skulle vare lengre.

* Jeg lurer sånn på hva Mira egentlig sier når hun går inn i et rom hvor ingen andre er og mjauer kjempehøyt gjentatte ganger….? «Kom hit»? «Hvor er du»? Eller kanskje «så kjedelig det er her nå»?

* Jeg er så frustrert på meg selv for at jeg krympet den fine, beige, knelange og perfekt tynne ullcardiganen min i sommer. Jeg vet jo selvfølgelig at det ikke kommer til å endre på situasjonen å gå rundt å være irritert, men jeg burde ha visst bedre. Jeg er så gammel nå at jeg vet hvordan ull fungerer. Nå leter jeg febrilsk etter en erstatning, så rop ut om noen finner noen fine.

* Takk og pris for at Mira er like glad i å sove i fotenden som Bianco var ♥ Det hadde jeg ikke klart meg uten.

* Jeg er så uendelig takknemlig for alle de fine stundene vi har hatt sammen med familie og venner denne sommeren. Hjertet har vært så fullt at det har nesten flommet over.

* Spagetti med blomkålsaus høres kanskje litt rart ut, men det er faktisk veeeldig godt. Jeg anbefaler spesielt Jamie Oliver sin oppskrift.

* Jeg lurer på hvorfor jeg de siste årene har begynt å synge julesanger på sommeren? Jaja, det er jo ikke så lenge til jula nå. Hehe.

God helg!

Leave a Comment

Det er fredag, vi har hentet økologisk salat og egg fra frittgående høns på Reko-ringen, og ikke minst så har vi de vakreste lyseblå hortensiaene stående i vasen. Da kan ikke helga bli annet enn god. Og skulle vi være så heldige å få sol blir den enda bedre. Hehe. Håper dere også har noe som setter gullkant på disse herlige sensommerdagene. Og ikke glem å nyte de mørke og fortsatt litt varme kveldene mens de fortsatt er her. Det gjør jeg og Mira i hagen nesten hver dag. Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

Litt av juni

2 Comments

Jeg tenkte jeg skulle vise dere litt bilder fra sommeren vår, for det har jo vært fint lite av det på kattelivet de siste månedene. Det ble dessverre litt mindre blogging enn jeg hadde håpet på. For å si det sånn, det var ikke planlagt. På den andre siden har det vært veldig godt å være så lite på nett som jeg har vært. Og kameraet har også fått hvile masse. Det ga meg mer tid til å leve i nuet. Mer tid til å bare nyte. Og jeg trengte det nok, for nå føler jeg meg veldig klar for å dele fine bilder og ord med dere. Vi får starte med begynnelsen – den første sommermåneden juni.

Juni begynte med et helt fantastisk vær som dere kanskje husker. Så da måtte vi selvfølgelig lage hjemmelaget bananmilkshake. Mmmm det er så godt!

Små kattepuser får jo egentlig ikke lov til å gå på bordet, men når man er så glad i bananmilkshake som Mira er det vanskelig å ikke falle for fristelsen.

En dag kom en stor og en liten venninne på døra med nydelige orange roser til oss. Tenk så snilt! Men det aller beste var å se ansiktene til disse finingene som vi er så glade i ♥

På skolebollens dag fant jeg fram den siste solbollen som lå i fryseren og «pimpet» den opp med sukrinmelis og kokos. Mmmm den var god. Og hjemmelaget er alltid best! Jeg må forresten bare si at jeg liker sånne her dager som kanelbollens dag, epledagen og pannekakedagen, for da har man liksom en ekstra unnskyldning for å kose seg. Pluss at man blir minnet på å spise det.

Mira var så artig en dag det så ut som hun satt på rumpa i sofaen.

På Postludium kom jeg over denne kjempefine sommerveska. Men jeg kjøpte den ikke for jeg syntes 400 kroner var for mye å betale for en veske som hadde den ene hanken festet med ståltråd.

Så var det en liten frøken som fylte hele 2 år, og da vanket det selvfølgelig bursdagskake og gave ♥ Hehe, her var Mira så ivrig at kjæresten måtte holde henne så hun ikke skulle brenne seg på lyset. Men det forsvant likevel noen værhår i iveren.

Men det merket ikke hun mens hun slurpet i seg tunfiskkaka som mest sannsynlig var det beste hun hadde smakt. Det så i allefall sånn ut.

Det var ordentlig jentete tema på både «kaka» og bursdagsgaven.

Men for Mira var det kun tunfiskkaka som gjaldt. Hun spiste til hun ikke klarte mer, og så sovnet hun som et slakt på gulvet fem minutter etterpå. Gaven den måtte bare vente. Hehe, fine og artige toåringen vår ♥

Så spiste vi sommerens første norske jordbær med fløte. Da fikk vi ordentlig sommerfølelse.

Og når vi fikk kort fra Henningsvær fra vår gode blomsternabo som hadde tatt seg en tidlig ferie dit for å unngå alle turistene, kom det enda mer sommerfølelse snikende.

Men været spilte ikke helt på lag i denne tida. Det var grått og vått, og ikke så veldig sommerlig. Men jeg vet ikke helt om det er det som er forklaringen på Miras artige ansiktsuttrykk.

Hagen ble stadig fylt opp av flere blomster og selv i gråvær måtte det nytes. Ja, dere vet jo hvordan vi i kattelivet bruker å gjøre det. Så lenge det ikke regner vannrett, så sitter vi ute.

Her husker jeg at jeg var så glad for litt normalitet etter ha slitt med så mye sykdom. Å kunne sitte i hagen en rolig kveld, og lese i en interiørbok lånt fra bokhylla i gangen og sippe til en kopp te var så fint. Riktignok var det en urtete, og ikke yndlingsteen min, for den tåler jeg ikke nå. Men likevel var det en kopp med te som jeg ikke ble dårlig av. Og det er fint for en som har reagert på så mye mat og drikke i lang tid.

Så skal vi være så ærlige å innrømme at energien ikke hadde kommet seg helt enda. Mye søvn og hvile måtte til.

Og blomster på stuebordet. For blomster gjør oss alltid glade. Se så nydelige svarte stemor vi hadde. Vi har de enda, men de er ganske skrantne etter julis «høststorm».

Når sankthansaften kom ble det båltur i fjæra sammen med min gode julevenninne og familien hennes. Vi hadde 18 varmegrader og overskyet, men det er jo rene luksusen for en nordlending som er så vant med regn og innendørs rømmegrøt. Så lykken var stor over at det denne gangen ble frisk luft, bål, pølser og marshmallows.

Å være sammen med disse finingene og lillebror som er fadderbarnet vårt, er som å få en lykkesprøyte rett i blodet ♥ Vi er så heldige!

Så kom månedsskifte og hytteovertakelsen. Og fra da av har det meste handlet om hytta. Tenk at jeg/vi endelig har fått oss vedovn! Det har jeg ønsket meg SÅ lenge nå. Den er riktignok litt mer hvit (ikke svart) enn jeg hadde håpet på, men jeg kan fortelle at jeg blitt riktig så glad i denne Jøtulen allerede. Mer om hytta og juli kommer snart. Klem fra oss i kattelivet ♥

Julibuketten

Leave a Comment

Julibuketten bruker vanligvis å være en grøftekantbukett. Og jeg har jo plukket en del av de i år, men jeg rakk liksom aldri å forevige de. Derfor ble det en liten tur på meg på Mester Grønn, og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet. Eucalyptus, rosa grenroser, matricaria og blodtopp ga meg en perfekt rufsete bukett med en nydelig fargekombinasjon og sommerlige følelse. Og se så fint den passet i den gamle glassvasen på stett.

Er ikke grenrosene vakre? Denne typen er litt spesiell i fasongen. Den er liksom litt oval og brer seg ikke utover som de «vanlige» rosene. Og jeg syns de passer så godt sammen med den gule og hvite matricariaen.

Hva syns du om julibuketten? Mira syntes den var kjeeeempefin. Jeg er så glad for at hun er sånn liten blomsterfrøken hun også ♥

Til og fra hytta

5 Comments

Det har blitt noen kjøreturer til og fra hytta den siste måneden. For det var mange stoler, lamper, krakker, dyner, fat, glass og kopper som skulle flyttes. Litt slitsom har det vært inni mellom. Men mest kos. Og heldig for oss så har vi den fineste kjøreturen. Innhyllet i den vakreste naturen, magisk lys og himmel, og et landskap som er trykt inn i hjertet som et kjært minne fra min barndom.

Ikke trenger vi å tenke på stor og skummel tungtrafikk som på E8, det største langs disse landlige veiene er melkebilen eller dyretransport. Og i tillegg kan vi velge mellom to forskjellige veier til målet. Den ene med litt dårligere veidekke enn den andre, men begge med umåtelig mye sjarm. Å kjøre på disse veiene er som å kjøre gjennom en nordisk dyrehage. Vi har sett massevis av rev, ørn, hare, grågås og utallige andre fugler. Ja til og med en ugle. Og i tillegg er det flust av husdyr som hester, sauer, kyr og geiter. Så alle disse turene har hver og én blitt en opplevelse i seg selv.

Bare se disse nydelige Tinkerhestene i midnattsol. Tenk at jeg i 1997 var på rideleir på akkurat denne gården.

En stund måtte vi kjøre på grus mens de skiftet asfalt. Men det har sin sjarm det også.

Og det er mange gårder vi har passert. På denne tror jeg vi skal dra å plukke solbær og rips når høsten kommer.

Vi har kjørt forbi de vakreste gamle husene sånn som dette. Og jeg blir så varm i hjertet når jeg ser at de blir verdsatt og vedlikeholdt.

Noen plasser er veiene litt kronglete. Da får vi virkelig følelsen av å være på landet.

En dag var himmelen så blå og sola så varm at vi spiste is mens vi kjørte til hytta.

Også har vi kjørt forbi hurtigruta.

Vi har opplevd trolsk stemning på Malangseidet når tåka møtte sola. Se all den myrullen!

Også har vi hatt midnattsol.

Helt magisk midnattsol.

Seee bare så vakkert!

Grøftekantene har vært bugnende. Det har føltes som å kjøre gjennom en allé av hundekjeks og smørblomst. Jeg tror aldri jeg har sett det så frodig på disse veiene før. Og det til tross for den kalde sommeren.

Se for en idyllisk stemning!

Så begynte tunge og mørke skyer å tvinge seg frem. Og omtrent da orket jeg ikke å ta flere bilder på disse turene. Men heldigvis kunne ikke det dårlige været ta fra oss alt det andre fine.

Jeg har følt meg litt snytt for to til tre uker med midnattsol på grunn av det dårlige været vi har hatt. Men når jeg nå ser gjennom disse bildene innser jeg hvor heldig vi var på grunn av alle disse fine kjøreturene til og fra hytta ♥

Vi har kjøpt oss hytte

6 Comments

Nå vet dere hva vi driver med i kattelivet for tiden. Vi har nemlig vært litt vill og gal og rett og slett kjøpt oss hytte. Plutselig dukket den opp i midten av mai, midt oppi sykdom og det hele. Kanskje ikke helt den rette tida for noe stort prosjekt, men det føltes likevel bare så rett. Etter å ha lett etter hus i over ett år, kjente vi at kombinasjonen leilighet og hytte kunne være like så bra, eller faktisk enda bedre.

Nå kan vi nyte byen med alt den har å by på, og samtidig få frisk luft, natur, en hageflekk og ikke minst ro i tillegg. Det beste av to verdener. Dessuten kommer vi nærmere både min og kjærestens familie i og med at hytta ligger på min pappas hjemplass Malangen. Mitt barndoms paradis. Og jeg kjenner roen og den friske lufta bare jeg ser på dette bildet nå her mens jeg sitter i byen. I morgen drar vi tilbake dit igjen, og jeg gleder meg!

Jeg skal selvfølgelig dele flere bilder og beskrivelser etter hvert. Men for nå kan dere nyte den fantastiske utsikta vår. Er den ikke fin?

Junibuketten

1 Comment

Etter at Sonja Blomster stengte i begynnelsen av måneden kjente jeg meg litt motløs når jeg skulle ta fatt på junibuketten. Når jeg attpåtil hadde gjentatte besøk over flere uker til en halvtom Mester Grønn på Jekta hvor de stakkars små snittblomstene som sto igjen var av det labre slaget, kjente jeg nesten ikke livet mitt igjen. Hvor var alle de nydelig blomstene blitt av?!? Og i mitt hode skulle man jo tro at Mester Grønn skulle ruste opp når byens største blomsterbutikk forsvant? Eller var det alle de andre kundene fra Sonja Blomster som hadde hamstret opp alt? Hva skal en godt vant blomsterentusiast gjøre da?

Men det ordnet seg heldigvis. Redningen ble Mester Grønn Pyramiden på en mandag (en av dagene de får inn blomster og det ikke er så mange kunder). Dette er for øvrig den beste Mester Grønn-butikken i byen, til tross for at den er liten og ligger på et lite kjøpesenter. De er veldig flinke til å ta inn ting man spør etter, også har de det beste utvalget av snittblomster. Og denne mandagen skuffet de ikke. For se bare hvor fin junibuketten ble! Som en silkemyk og frodig sommerdrøm i hvitt, rødt, lyseblått og rosa.

I junibuketten finner du hvit levkøy, dyprøde hodenelliker, lyseblå oxypetalum, hvit stjerneskjerm, lyserosa lisianthus, gardenia peoner, phlebodium «Blue Star», og en helt ny eucalyptus som heter Robusta.

Jeg er så glad i levkøy. Og de hvite passer nesten inn i alle vår- og sommerbuketter. Også dufter de helt fantastisk også.

Denne lyserosa lisianthusen er en gjenganger i mine buketter, og jeg blir så glad hver gang jeg kommer over den i butikken. Fargen på bildet er ikke helt riktig for hvordan den er i virkeligheten. Den er på en måte dusere og har et snev av ferskenfarge i seg.

Den lyseblå oxypetalumen er helt ny for meg, men jeg har sett den i utallige buketter på Instagram og på Pinterest. Så dette er en blomst jeg har ventet en stund på. Og den skuffet meg ikke. Den lyseblå fargen er så sart og vakker. Ja, nesten som på forglemmegei (jeg skjønner nå at det grå været vi har for tiden ikke gir det beste bildelyset). Lyseblå er en farge jeg har lengtet etter å ha i buketter. Og jeg er spesielt glad denne kombinasjonen med rødt og rosa.

Men det er viktig at det er riktig rødfarge. En dyp nesten fløyelsaktig sånn som denne passer best. Flaks for meg at jeg fant to sånne her hodenelliker i en mikspakke til 50 kroner. Er det flere der ute som kan finne på å kjøpe en hel bukett bare for å få den ene eller noen få av blomstene?

Jeg ble ordentlig fornøyd med årets junibukett. Hva syns du? Ble den ikke fin? Den tente et lite håp i meg for framtidige buketter selv om Sonja Blomster er borte. Og i dag kom i tillegg den gode nyheten om at det kommer en ny blomsterbutikk i byen som tar sikte på å gi den samme kvaliteten og servicen som min tidligere favorittbutikk. Jippiiiii! Det trenger både jeg og Tromsø ♥