Roen

Jeg nevnte tidligere på bloggen, at stemninga i påsken er helt spesiell. Og det jeg siktet til da var den unike roen som oppstår. Det er liksom som at halvparten av byen drar til fjells eller på storbyferie, og at vi som er igjen får ekstra mye plass å boltre oss på. Om det er mer areal per person som skaper denne roen, eller bare at disse fridagene gjør oss roligere, er jeg egentlig ikke helt sikker på. Men det jeg er helt sikker på, er at roen som oppstår i påsken er unik. Uansett om det er en gåtur i fjæra, kryssord i sola på verandaen, sene frokoster, eller krim på tv, så kjenner jeg denne roen langt inni kroppen. Tempoet er roligere, både hos meg, kattepusen eller andre jeg måtte møte på min vei. Og det er så godt. Faktisk burde vi roe ned på denne måten litt oftere enn bare i påsken. Det får bli et mål framover. Og heldigvis har vi en hel dag til med ro og kos, før en travel uke kommer. Og denne dagen skal virkelig nytes!

Påskeegg

Jeg elsker påskeeggene våre. De er så søte – med Petter kanin-motiver. Vi har hatt de siden Bianco var liten. Og vi har en ordentlig koselig påskeeggtradisjon her hjemme. Jeg ordner til kjæresten og Biancopus, og kjæresten ordner til meg. Så lager vi gåter og rebuser som leder fram til eggene. Det er så artig. I flere år nå har vi prøvd å finne gode alternativer som påskeeggfyll. Det er jo ikke så bra med så mye sukker, og i påsken florerer det uansett med godiser over alt. Da er det helt greit å få litt andre ting i påskeegget.

Og i år var påskegget mitt helt spot on. Jeg fikk yndlingsteen min, sukkerfri hvit sjokolade med mango og bringebær, nøtter, småblomstret stoff, kryssordpenn, ny snittekniv, Dent med lakrissmak (min favoritt), og et flaxlodd. Tror dere kjæresten min kjenner meg godt? Heldige meg! I kjærestens påskeegg var det Panda Pepe-lakris, Milky Way, flaxlodd, et bokmerke, verktøy, Lackerol med salt caramel (kjærestens favoritt), gavekort på nye solbriller, og litt annet småtteri. Og i Biancos påskeegg var det som vanlig masse Sheba tunfiskfilet og Grill Mix. Jeg kan ikke si annet enn at vi alle tre var veldig fornøyd. Vi håper dere fortsatt koser dere i påsken. Det gjør ihvertfall vi ♥

Gult er kult

Gult er kult – i alle fall i påsken. Og selv om gul ikke er yndlingsfargen min, så føler jeg veldig for å finne fram alle de gule tingene mine nå. Det er liksom obligatorisk med gul brus og gule blomster i påsken. Selv om jeg må innrømme at jeg var på intens jakt etter hvite tulipaner nå rett før helligdagene begynte. Det fant jeg ikke, så det ble pastellgule gren-nelliker istedet. Men de var veldige fine da. Jeg liker best duse og skitne gulfarger. Sånn som Figgjomugga mi. Og den er så koselig å servere kakao i. Da blir det ihvertfall påskestemning. Men er det ikke rart, hvor mye farger betyr når det kommer til høytider og tradisjoner? Selv om vi de siste årene har blitt mer frigjort, og mange pynter med både hvitt, rosa og blått til jul, og pasteller brukes mer og mer til påske. Men likevel er liksom rød julefargen, og gul påskefargen. Hvordan farger pynter du med til påsken?

Nå kan påsken bare komme

Nå kan påsken bare komme, for jeg har alt jeg trenger (og litt til). Påskekrimmen er i boks. Ja, jeg blir nok ikke å lese ni bøker. Men lese krim, det skal jeg. Og sånn det ser ut nå, heller jeg mot en liten novelle av Agatha Christie og kanskje en bok av Lars Kepler. Favoritt-teen Earl Grey Blå Blomst, ingefærøl og ferske blomster er kommet i hus. Kattepusen er full av tunfisk, sola skinner og tøflene er på. Kjæresten småsover på sofaen, og nå er vi klare for en uke med en helt unik stemning som bare kommer en gang i året. Nå er vi klare for påsken.

Poirot – Mon ami

Jeg var vel fem-seks år når jeg hadde mitt første møte med denne herlige lille detektiven. Pappa var veldig glad i å se filmer med Poirot. Og mens pappa så på Poirot-film, satt lille Ida ved siden av på stuegulvet og lekte med tekoppsettet sitt (som dere skjønner var jeg tidlig interessert i te). Jeg husker så godt at jeg umiddelbart bemerket meg den fine og spesielle kjenningsmelodien. Jeg reiste meg opp, satt meg på sofakanten og lurte på hva slags rar mann som var på tv. Han var jo så liten og merkelig. Med denne snurrebarten og disse rare skoene. Også gikk han så rart. Men det fenget meg likevel. Det var noe med denne mannen som ga meg en god følelse tvers igjennom. Jeg likte han. Og fra akkurat det øyeblikket har Poirot vært en stor del av livet mitt. Og jeg er så utrolig glad i han. Han er som en slags venn som jeg treffer nå og da, bare at det er på film.

Og det er ikke rent sjelden at vi «treffes» heller. Jeg vil tro at jeg ser ihvertfall en Poirot-film i uka. Typisk er at vi ser Poirot når vi spiser english breakfast på søndagene. Det har nesten blitt en tradisjon. Men vi kan også se de på lørdagskveldene, og de siste ukene har jeg sett mye Poirot på ettermiddagene på NRK. Og nå kommer påsken med stormskritt. Og i vårt hjem er det ingen påske uten Poirot! Så nå framover skal jeg nyte litt ekstra tid sammen med denne elskbare belgiske detektiven som aldri slutter å glede meg med sine «little grey cells» og «order and method». Han er virkelig «the greatest detective», som han selv sier med en passende selvsikkerhet. Poirot er nemlig ikke bare veldig smart, han er også humoristisk og veldig omsorgsfull – men på sin egen måte. Ja han er han noe helt for seg selv. Og sammen med sine medkarakterer Captain Hastings, Miss Lemon og Chief Inspector Japp, skapes en stemning så god at jeg lover deg at du blir hekta. Det er den beste av den beste feel-good. Så har du ikke sett Poirot enda, så anbefaler jeg det veldig. Kanskje du også får deg en ny venn 😉

«When one is unique, one knows it»