God påske til alle våre kjære lesere! Vi håper dere koser dere og nyter det dere gjør, enten det er hyttekos, skiturer, Kvikk Lunsj-spising, kakaodrikking, boklesing, eller avslapping. Jeg gjør som Elsa Billgren og minner på at man ikke må gjøre noe, annet enn å nyte at man har ferie og fri. Senk skuldrene og kos dere. Nyt tiden med de dere er glad i. Det gjør vi (med den fineste påskebuketten noensinne). Klem fra oss ♥
Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.
Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!
Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.
Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.
Mmm de er så gode!
Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.
Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.
Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.
Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥
Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.
Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.
Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde så mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.
Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.
Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.
Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!
Nå er julenøtter blitt til påskenøtter, så da er det visst sant at jula varer helt til påske. Nøtteskåla er så koselig, men etter påskeferien blir den tatt bort. Så da får vi bare henge i å knekke nøtter den kommende uka.
I går dro jeg en tur til byen for å kjøpe litt blomster, vin og andre godsaker. Litt til helga. Og litt til påsken. Og påsken nærmer seg med stormskritt nå. Men dessverre har påskestemningen latt vente på seg hittil i år, og jeg tror været har mye av skylden for det. Det er mye grått og mye surt (ja, sånn blir det med sen påske). Jeg har egentlig aldri vært noen voldsom påskeentusiast, det er ikke sånn som med jula. Men jeg syns det er koselig å kjenne på stemningen, pynte med blomster, ha gode frokoster, se krim og spille masse brettspill. Derfor hadde jeg en skjult agenda blant alle mine ærender. Jeg så etter inspirasjon. Etter sånne ting som minner om påske.
Sånn som dette forhenget som henger bak disken på Edels Antikk og Vintage. Gult og gammeldags. Og selv om jeg tror jeg skimter noen påskeliljer blant alle blomstene, henger dette oppe året rundt.
Midt i trappa på Edels sto denne gamle Bergans-sekken. Og den roper jo Fjols til fjells (påskens største must for min del).
Og gule kronelys og kyllinger minner ikke bare om påske. De er selve definisjonen på påske.
På Postludium ble jeg møtt av gule farger allerede i døra. Her i form av en strikket hals.
Og gule gammeldagse nattkjoler med blonde. Så søt, men dessverre i et syntetisk stoff som jeg aldri ville fått sove godt i.
De hadde også gule lampeskjermer. Er ikke den største fin?
Og et søtt lite gult servise med orange kant. Orange er jo egentlig også en påskefarge. Iallefall i kattelivet.
Og ikke minst – strikkede kofter. Og kofter og påske hører jo sammen.
På Noa Noa fant jeg denne drømmeskjorta. Helt perfekt i mykt stoff, med striper, og en aldeles yndig lysegul farge. Den er kanskje mer sommer enn påske, men assosiasjonen er likevel der.
Ferden tok meg så videre til Nerstranda hvor jeg kom over denne ostevogna.
Og det er ikke sånn at jeg forbinder ost og påske på en spesiell måte. Men alt det gule ga meg umiddelbart litt påskestemning. Og da var jo egentlig oppdraget utført.
Så utført at jeg til og med fant påskestemning i disse kremhvite lisianthusene. De grenser litt mot gult gjør de ikke? Eller er jeg bare blitt så pepp for påsken at jeg ønsker at de skal gjøre det…
Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:
♦ Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
♦ St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
♦ Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
♦ Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
♦ Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
♦ Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
♦ Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
♦ Clarins Anti Age Double serum.
♦ Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
♦ Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
♦ Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
♦ Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.
Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!
Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.
Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!
Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.
Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.
Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.
Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?
Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.
Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.
Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.
Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!
Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.
Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.
Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.
I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉
Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.
Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.
Og lun brie med honning og valnøtter.
Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.
Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥
Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.
Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?
Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉
Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.
Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.
Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.
Kjære lesere. Dere snille, gode folk som alltid kommer tilbake til oss. Dere som legger igjen fine ord, og som bare skaper glede og hjertevarme for oss på andre siden av skjermen. Takk for enda et fantastisk år! Og takk for at dere fortsatt leser bloggen! Vi håper dere henger med på lasset i 2019 også.
I kattelivet er alt som vanlig i dag. Kalkungjengen er samlet, og vi avslutter året med gode venner, god mat, og gode samtaler. Bianco tar alt med knusende ro, og jeg kan ikke annet enn å kjenne en enorm takknemlighet for at vi har en katt som er så lite redd for raketter at han nesten sitter i vinduet og ser på de.
Som den litt gamle sjelen som jeg er, kjenner jeg både vemod og spenning idet vi tar farvel med det gamle året. For det er ingen tvil om at tiden går fort nå. Men fokuset skal være på det nye året. Og jeg krysser fingrene for massevis av hverdagslykke, kreativitet, teprat, blomster og kattekos i 2019 også.
Åååå som jeg har kost meg med å lage julens ønskeliste! Det var så mange ekstra fine ting jeg ønsket meg i år. Og egentlig veldig «julete» ting også. Får man ikke julestemning av denne collagen så vet ikke jeg… Dere som har lest bloggen min en stund kjenner nok igjen mye på lista. Både Swedish Grace-serviset, lestene, blomster, og all teen. Men så er jeg jo som dere vet – et vanemenneske av rang. En ordentlig Ludvig fra Flåklypa (og kanskje litt ekstra i jula). Og som jeg har nevnt til dere før, så er ikke det viktigste at det skal være så mye nytt og spennende, men derimot noe jeg blir å bruke eller kan kose meg med. Mer enn noen sinne fokuserer vi på dette i kattelivet, og på grunn av det hadde jeg omså blitt kjempeglad om jeg hadde fått en pose telys i julegave. Tenk så mye glede og kos det er i en pose telys. Men uansett, her er lista. Håper du blir inspirert.
♦ Alle favoritt-teene mine – Mango & Bergamot, Earl Grey Blå Blomst, Blue of London,
♦ Milky Oolong, Kusmi Prince Vladimir, og Paris tea
♦ En liten hvit fløtekanne, gjerne gjenbruk
♦ Trøffelolje, uansett type
♦ Fløyelsbånd i duse grønnfarger, svart, dyp rød, gammelrosa, marineblått og okergult
♦ Krus, fat, skåler, og eggeglass til Swedish Grace-serviset mitt
♦ Massevis av amaryllis, eller gavekort på blomster
♦ La:Bruket oppvaskmiddel med sitrongress og rosmarin
♦ Margaret Whiting’s great hits på vinyl
♦ Leif Mannerström ostebrett
♦ Strikkede ullester i alle farger og mønster, men spesielt disse her
♦ Bjørklund ostehøvel i oljet valnøtt, så utrolig fin
♦ Christmas Pudding fra Liberty, føler det er blitt en tradisjon nå
Fin liste, ikke sant? Og som vanlig ønsker jeg meg også ullstrømpebukser fra Pierre Robert, såper fra La:Bruket og C. Og jeg må jo ikke glemme badekar og vedovn. Det er blitt obligatorisk nå. Hva har du på din ønskeliste i år?
Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.
Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.
I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.
Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.
Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.
Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.
Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.
Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!
Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.
På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥
Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.
Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.
Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?
Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!
I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.
Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.
Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.
Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.
Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.
Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.
Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.
Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.
Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.
Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!
