Hjertesmil

Du vet når noe oppleves så kjærlig og fint at det føles som at hjertet smiler? Når du kjenner gleden og varmen bre seg på innsiden. Når smilet du også har rundt munnen er så stort at du vet det begynte helt nede ved hjerterota. Det bruker jeg å kalle for et hjertesmil. Så hjertevarmt at hjertet smiler. Her kommer en dryss av hjertesmil fra kattelivet fra de siste månedene.

Kortet og gavene på morsdagen i februar. Det var fra både Mira og Bianco ♥ Med to poter på kortet og forskjellig farge på båndet på hver av klesrullene. Har jeg forresten fortalt dere at vi i alle år hadde som tradisjon at Bianco ga oss klesruller i julegave? Én hver. Og inni mellom fikk vi også i bursdagsgave eller ved andre spesielle anledninger. Jeg ble alltid så glad når det var blomstermønster på den jeg fikk. Det er så fint at Mira fører den tradisjonen videre nå.

Å klare å få de (nesten) sukkerfrie kanelbollene mine enda saftigere. Trikset var å kutte nokså mye ned på melet og tilsette litt mer flytende. Deigen ble ganske løs og klissete, men det gikk fint å bruke litt mel til utbakingen.

Mira og hennes bedende blikk når hun vil leke med q-tips.

Dalende snø som nesten var som i en snowglobe. Det føltes som at alt sto stille. Både lydene, lufta og tida. Det ga en ro vi trenger mer av.

En liten frøken som er like glad i silkepapir som storebror var ♥ Titt tei.

Og tenk at jeg fant selveste Bianco-rosa som de egentlig ikke selger til vanlig på Mester Grønn, på bursdagen til Bianco! Det var så ekstra fint og hjertevarmt. Så den dagen han skulle ha blitt 16 år fikk han både blomster og lys ♥

Å feire vaffeldagen sammen med en som er ekstremt glad i vafler. Jeg snakker selvfølgelig om kakemonsen mamma. Men kjæresten var også sammen med oss.

Vi dekte bordet så fint at det nesten føltes som et lite teselskap.

Å ligge på gulvet å pusle puslespill sammen med Mira.

Og det er kanskje ikke det største hjertesmilet, men jeg måtte smile likevel når jeg pakket puslespillet sammen men glemte en brikke på gulvet. Da ble den seende sånn her ut. Hehe, hun der lille røverfrøkna.

Når vi hadde masse snø på verandaen og Mira ikke ville gå ut, og jeg tråkket en liten sti til henne. Seee så godt hun likte det! Og se alle de søte små potesporene ♥

Hun la seg til og med ned på den lille stien sin. Eller kattetråkket, som jeg endte opp med å kalle den for.

Å feire Earth Hour i mørket sammen med de jeg er glad i. Og samtidig kjenne på takknemlighet over all komfort vi har. Det må vi verken ta for gitt eller misbruke.

Spilledåsen til Mira som henger på kjøkkenet. Jeg hadde egentlig kjøpt den i gave til datteren til en venninne av meg i fjor høst. Men så likte Mira den så godt at hun ble helt salig hver gang den spilte. Derfor fikk hun beholde denne, også kjøpte jeg en ny en til lille Emma. Hver gang vi går forbi den drar vi snora og nynner med på Brahms Lullabye. Da ser vi bare at øynene til Mira blir så smale og kroppen nesten gynger fram og tilbake i takt med denne vakre lille vuggesangen. Det er så koselig at hun reagerer sånn på rolig musikk ♥

Å virkelig nyte sesongens siste supersaftige blodappelsiner.

Å kjenne på takknemlighet over at den fine tekanna mi fikk «leve videre» hos meg når Tante Ingers Tehus takket for seg. Den bringer også med seg så mange gode minner av de deiligste kaker og den beste teen som jeg nøt sammen med familie og venner. Ser dere forresten at den egentlig var rød?

En liten klatrepus med et hårstrå på snuten. Se det blikket!

En nydelig hjemmelaget gave fra en liten venninne ♥ Det tok ikke lang tid før den var full av Mirahår etter at den kom i hus. Men fordi Ronja er så begeistret for Mira tror jeg ikke hun syns det gjør noe.

Å spis de utrolig gode eggene fra Widding med god samvittighet fordi det er kortreist, kvalitet og god dyrevelferd.

De søte lappene som kjæresten hadde lagt i påskeegget mitt. Jeg elsker at han tegner smiley face, men denne gangen ble jeg ekstra begeistret for den lille spiren på lappen i midten ♥

Og at vi kunne nyte litt av påskeegget selv når påsken var over.

En etterlengtet båltur i fjæra sammen med gode venner som vi har savnet. Det var så koselig og fint. Med sol og alt.

Og til slutt, at Mira har så mange som er så glad i henne, akkurat sånn som storebror Bianco hadde ♥ Det er nok det største hjertesmilet av de alle.

Påsken vår

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra påsken i kattelivet. Det ble en veldig annerledes påske, på godt og vondt. Men viktigst av alt, det var en veldig fin påske. Selv om det var ting jeg gjerne hadde ønsket annerledes. Vi var som vanlig seint ute med å ta påskeferie fordi kjæresten alltid jobber mandag og tirsdag i påskeuka. I tillegg hadde jeg brukt så mye tid bak symaskinen og med huslige sysler at jeg ikke fikk pyntet og ordnet før onsdagen. Det ble nok litt mer hektisk med ærender på slutten enn hva kroppen min setter pris på. Og resultatet av det kom selvfølgelig på skjærtorsdagen. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge og starte med onsdagen.

Denne dagen hentet vi en bunt med olivengreiner hos Sonja Blomster, og samtidig stakk vi innom Bønnabakeriet å kjøpte oss et ferskt fransk landbrød. Fra før av hadde vi handlet inn alle påskens nødvendigheter. Og viktigst av alt – økologiske sitroner og en hel haug med egg fra Widding Gård.

Denne påsken hadde jeg store planer om å dekke et påskebord med hvit duk, olivengreiner og sitroner. Dessverre så ble det ikke noe av det fordi jeg ble dårlig. Men blomstene kunne vi likevel nyte. Også får jeg prøve igjen med påskebordet til neste år.

Sitronmakronene fra Olivenlunden liker jeg også å ha i påsken.

Andre viktige ting er min sukkerfrie Lemon Curd, fikenmarmelade og hjemmesådd karse. Også hadde vi handlet nokså mye fra Reko-ringen denne gangen. Både solbærsild, røykalaks, varmrøkt laks, gomme, og lefser. Det var mye tradisjonsmat som kjæresten påpekte. Og det syns jeg er bra. Jeg liker den tradisjonelle maten, og jeg er glad for at vi har mulighet til å kjøpe kortreist mat.

Jeg måtte teste ut både det franske landbrødet og litt av pålegget til lunsj denne dagen. Og mmmm det var godt!

Etterpå hentet jeg fram påskepynten. Vi har ikke så mye av det, men det lille vi har er virkelig med på å sette stemningen. Jeg danderte de påskeeggene som bare er til pynt på samme måte som i fjor. Se det lille egget som jeg hadde når jeg var lita jente. Jeg er så glad i det ♥

På kjøkkenbenken sto det en hvit påskelilje i en terrakottapotte. Jeg skulle egentlig ha en Bridal Crown-narciss der, men det var dessverre ikke å oppdrive. Men den hvite var ikke så verst erstatning.

Mens jeg pyntet og ordnet tok Mira påskevasken i nyoppredd og «påskete» sengetøy.

Og da var i allefall Mira klar for påsken ♥

Så lagde jeg påskeris av noen gamle kirsebærgreiner. På de hang jeg papiregg fra Bungalow som jeg hadde bestilt fra Keiserensnye.no. Jeg har speidet etter disse eggene siden jeg så de for første gang hos Elsa Billgren for fire år siden. Men det er ikke så mange som selger produkter fra Bungalow på nett i Norge, så de selges fort. Så gjett om jeg var glad når jeg kom over disse før de ble utsolgt! Ble det ikke et fint påskeris?

Så ordnet jeg ferdig påskekurven som vi skulle gi til svigerforeldrene mine. En kurv full av gode ting som parmesanchips, marsipanegg, sitronmakroner, forskjellige marmelader, rødvin, Creamy White, økologisk kaffe, caramellpopkorn, gule kronelys og mye mer. Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi de noe de kunne kose seg med siden vi ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Så pakket vi både oss og bilen full av varme klær og kjørte til Malangen for å levere kurven.

På hytta til svigermor og svigerfar ble vi møtt av en varm bålpanne og bålkaffe på kok. Bålkaffe – det er virkelig den beste kaffen. Er dere ikke enig? Og vi hadde det så koselig sammen, selv om det var ute og været ikke spilte helt på lag. Og at vi måtte holde to meters avstand. Med varme klær, bålpanne, varmelampe, ullpledd og både te og kaffe ble vi sittende i timesvis å prate og flire. Og svigermor hentet fram både quizbok, kake og kanelboller. Det var ordentlig påskestemning.

Så ble jeg dessverre dårlig både skjærtorsdag og langfredag. Sånn er det dessverre ofte når man vil mer enn kroppen klarer. Jeg ble liggende i senga nesten hele tida, og besøket av mamma og storebror måtte utsettes. Men når de da endelig kom var det så fint. Bedre sent enn aldri heter det jo. Også hadde de med seg påskeegg til oss. Et firkantig ett. Hehe.

Og inni pakken lå denne nydelig kobberkasserollen som vi både trengte og ønsket oss. Tenk så heldige vi er ♥

Påskeegg fikk jeg forresten fra kjæresten også. Jeg har ikke hatt energi til å ta bilde av det, men jeg må jo fortelle om det, for det var tidenes påskeegg. Det inneholdt flaxlodd, skumkanin, kinderhare, snittekniv (jeg får aldri nok av det), Lev Landlig og 101 Dalmatinere-puslespill. Snille kjæresten min ♥

Fordi formen min ikke var så bra valgte vi å ha fokus på kos og ro. Det ble helt lavterskel. Men en av dagene klarte jeg faktisk å bake gule påskesnurrer med safran, marsipan og appelsin (nesten sukkerfrie så klart). Dette må være de beste bollene i hele verden! Ser dere forresten den gråbrune og blomstrete puta? Den fikk jeg endelig sydd av det Libertystoffet som jeg kjøpte sist gang vi var i London. Og den passer godt i sofaen vår.

Takket være Synne hadde vi en nydelig portvin å kose oss med. Denne er så annerledes enn Grahams 10 years old Tawny som jeg har drukket mest av tidligere. Men likevel god! Denne er lettere, mindre søt og opplevdes nesten som en blanding av rødvin og portvin. Absolutt en portvin for lysere tider. Den andre føler jeg er litt mer jul. Takk for tipset Synne.

Og når det begynte å dale ned snø igjen (vi fikk jo mildvær før påsken) fant vi ut at vi måtte gå oss en tur i fjæra. Og det ble bare med denne ene turen i påsken. Men én tur er bedre enn ingenting. Ikke sant!

Neste dag når kjæresten hadde kjørt til Malangen for å stå på ski med familien sin, ordnet vi til en ordentlig påskefrokost med stuebordet.

Og her var det mye godt som dere ser. Plummesyltetøy, applesinmarmelade, eggesalat, surdeigsrundstykker, vellagret Norvegia, Lemon Curd, kokte egg, blodappelsin. Ja, det stoppet ikke der.

Overvekt av gule ting skal det være i påsken.

Storebror drakk Rooibos des Vahines med vanilje og mandel fra Palais des Thes. Den er så god!

Og Mira lot seg også friste av all den gode maten. Hun satt ved bordet og slekte seg rundt munnen mens hun tigget. Tenk så kjipt det må være å være katt og kjenne alle disse gode luktene uten å få smake. Men heldigvis hadde vi litt tunfisk.

Mens vi spiste den gode påskefrokosten så vi på Miss Marple. Ingen påske uten henne og Poirot!

Litt senere sjekket Mira ut nattens snøfall. Men det ble visst for kaldt og hustrig. Ja, vi var ikke akkurat heldig med været denne påsken. Det ble nokså surt med nordavind fra alle kanter som Ludwig i Flåklypa sier. Ordentlig innevær med andre ord.

Men da var det så fint å kunne bruke tida på påskequiz, brettspill og marsipanegg.

Og Mirakos ♥

Og vår aller viktigste påsketradisjon, nemlig Fjols til fjells, så vi denne gangen sammen med mamma og storebror.

Jeg blir alltid så glad av Poppe og Rudolf. Ja, selv når ikke formen spiller helt på lag.

Så avsluttet vi en litt kortere og annerledes påske enn planlagt med en skikkelig påskefika. Vi spiste påskesnurrer, lefser, kokosboller og en delvis mislykket sitronfromasj til vi var helt stappet. Heihei lille linselus oppe i hjørnet til venstre.

Men viktigst av alt – vi koste oss sammen ♥ Så det var en fin påske selv om den ikke ble helt som vi planla. Og sant å si var den jo veldig i tråd med tiden vi lever i nå. En tid som hele tiden minner oss på å fokusere på det vi har, både av privilegier, ting og muligheter.

God påske!

Vi i kattelivet er som vanlig sent ute med å ta påskeferie. Kjæresten jobber alltid mandag og tirsdag i påskeuka, og jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men vi feilberegner alltid hvor mye vi har å gjøre igjen på slutten. Haha, typisk oss. Derfor gjenstår det enda å støvsuge, skifte på senga, lage eggesalat og litt annet småpusk.

Men vi koser oss likevel. Vi har allerede sett ferdig Nedgravde Hemmeligheter, tyvstartet på påskegodtet, og i kveld når vi slenger oss ned på hver vår sofa med en god film blir vi nok å kjenne på feriefølelsen. Det gode påskeværet uteblir dessverre denne gangen, men vi har alt vi trenger for en lun og koselig «innepåske». Og skulle sola plutselig komme frem så løper vi bare ut i møte med den. Framfor oss ligger Fjols til fjells, lange og deilige frokoster, brettspill, ro og mengder med Poirot og Miss Marple. Vi er så klare. Og det håper jeg dere leserne også er. Riktig god påske fra oss ♥

Det jeg har lyst å lage i påsken

Jeg vet ikke helt hva det er med påsken, men jeg blir alltid så inspirert til å lage masse godt. Og det er jo egentlig det samme med jula, bare at da har man ofte mye dårligere tid og mange faste ting man lager. Påsken er på en måte litt friere og litt roligere. Man pynter ikke så mye, og ikke skal man rekke alskens avslutninger heller. Det er rett og slett mer tid til å utforske og teste ut noe nytt. Men gule ting, og sitron og appelsin er innslag som alltid går igjen. Her er det jeg har lyst å lage denne påsken.

Min fløyelsmyke Lemon Curd uten sukker står selvfølgelig på påskemenyen. Men noe jeg også har hatt lyst på lenge er sitronterte. Vanligvis baker jeg Trines sitronterte, for den er så god. Men så kom jeg nylig over oppskriften på disse små porsjonstertene med vanilje og en kandisert sitronskive på toppen. Er de ikke fine? Også liker jeg tanken på porsjonsterter i stedet for en hel stor terte.

Trines fikenmarmelade er jo egentlig en fast juletradisjon her i huset. Men for et par år siden fikk den bli en del av påsketradisjonene også. Fikenmarmelade er nydelig oppå et rundstykke med hvitost, gräddost eller Creamy White til frokosten. Og denne oppskrifta funker like bra med cognac som med portvin.

Denne oppskrifta på syltet rødløk fra bordfolk.no har jeg også veldig lyst å prøve ut. Det høres veldig godt ut med ingefær oppi. Syltet rødløk passer til så mye, både salat, kjøtt, grillmat, koldtbord. Ja, listen er lang. Så denne kan nok være fin å ha i påsken.

Så har vi kjøpt varmrøkt multebærlaks fra Arild på Reko-ringen, og da tenkte jeg at vi kunne teste ut denne oppskrifta med poteter og sitronrømme til lunsj en dag.

Til middag har jeg lyst på kylling med sitron og rosmarin. Og der har Elsa Billgren en oppskrift som jeg har siklet på i flere år nå. Kanskje det er på tide å endelig få testet den ut?!

Og til dessert hadde det vært godt med denne fantastiske blodappelsinisen som jeg fant inne på bloggen theviewfromgreatisland. Og hvis dere er glade i gode ting anbefaler jeg dere å sjekke ut flere oppskrifter der inne. Men pass på, det kan bidra til flere nye cm rundt midjen, for her blir man sannelig inspirert.

Påskekake må man jo selvfølgelig også ha. Og nå har jeg sagt i flere år at jeg skal bake suksessterte i påsken. Jeg håper jeg har tid og energi i år, for denne oppskrifta så bare helt nydelig god ut. Men jeg bytter selvfølgelig ut sukkeret.

Og det siste jeg går å drømmer om av kulinariske tanker for denne påsken er sitronfromasj. Kremete, myk og syrlig på samme tid. Jeg bruker vanligvis å lage den i en bolle, men her har de lagd den i en kakeform, og det tror jeg sannelig at jeg også skal prøve.

Så som dere ser er det nokså mange oppskrifter som ligger på ønskelista mi denne påsken. Noe blir jeg garantert å lage, men om det blir alt gjenstår bare å se. Men én ting vi ikke klarer oss uten er verdens beste eggesalat. Den er et must til påskefrokosten! Storebror bruker å si at det og lammerull er alt han trenger gjennom hele påsken. Hehe, og det sier jo litt 😉 Skal du lage noe spennende denne påsken?

Annerledes men likevel fint

I annerledesåret 2020 var vi på en måte forberedt på at jula også skulle bli annerledes. Ja, faktisk hele desember. Men jeg var tidvis ganske overrasket over hvor mye som var annerledes. Én ting var det at det meste av det sosiale utgikk, og det er jo en viktig del av jula. Men jeg skal innrømme at fraværet av vinter og snø, varme temperaturer, øsepøsende regn, følelsen av at tida raste avgårde, og at kombinasjon av stor etterspørsel og liten tilgang gjorde det vanskelig å få tak i ting, satte meg litt ut. Det var liksom ikke måte på hvor annerledes desember 2020 skulle bli.

Jeg vet ikke om det var min dårlige form som gjorde at jeg følte at tida stadig gikk fra meg. Jeg hadde jo ingen adventstreff, juleavslutninger, julete-dater eller lignende. Likevel gikk tida så fort, og vi rakk så vidt å gjøre de juletingene vi hadde planlagt.

Vi hadde fått et melisdryss av snø. Et tynt lag som gjorde bakken nesten gjennomsiktig hvit. Men så, bare fem dager før julaften kom mildværet og tok det fra oss. Jeg lå i senga og hørte regndråper på vinduet, en lyd jeg ikke er vant til å høre i desember. Ute var det kullsvart, og ikke hvitt og stemningsfullt. Det bidro ikke akkurat til julefølelse.

Mandagen før julaften prøvde jeg å bestille en blomsterbukett til svigerforeldrene mine, men pågangen var så stor at det ikke lot seg gjøre. Det var mange som skulle ha blomster. Jeg var innom Mester Grønn og plukket med meg «rester» fra buntetorget. Det ble mørkerøde og røde hodenelliker, eucaluptus og hvit voksblomst. Ikke helt det jeg hadde sett for meg. Men så fant jeg heldigvis noen fine amaryllis på Rema 1000, så buketten ble veldig fin til slutt.

Og sant å si skal man jo være takknemlig for blomster uansett. Men det er noe med det at man er vant til ha et godt utvalg. Tidligere juler har jeg hatt tilgang til så mange forskjellige blomster. Både skimmia og de vakreste amarylliser. Mens at denne jula hadde det vært snakk om at det kom til å bli fritt for både ribbe, julegaver og julestjerner (blomsten). Det var vel ingen tvil om at folk kompenserte for det som manglet. Det normale.

Men selv om det er det «normale» man helst vil ha, er det overraskende hvor fint man kan ha det når det er annerledes også. Vi lukket bare persiennene slik at vi ikke kunne se at snøen manglet. Og som dere kan se på bildet ovenfor var det julepyntet og fint hos oss inne gjennom hele desember. Med kongler, røde epler og pepperkakehjerter i fløyelsbånd.

I flere år har vi hatt som tradisjon at vi spiser den fantastiske lutefisken på Mathallen sammen min gode julevenninne og mannen hennes. Men koronaen satte en stopper for det denne jula. Derfor var vi helt i ekstase når Mathallen kunne vakuumpakke lutefisken og tilbehøret til oss slik at vi kunne varme det opp og nyte det hjemme. De hadde til og med tatt seg bryet med å skrive ut framgangsmåten i detaljer. Mira syntes det var så fint, for da kunne hun også være med på lutefisklag. Men posen var nok mer interessant enn selve lutefisken.

Og det var akkurat like godt som når vi spiser det på Mathallen, bare at der føles det litt mer luksus når man får alt servert. Men situasjonen tatt i betraktning var dette bra mye luksus for oss likevel. Tusen takk dere fantastiske folk på Mathallen! For at dere ga oss denne opplevelsen. Vi er så takknemlige ♥

På bittelillejulaften hadde vi julegaverunde, ikke bare i byen, men også et stykke ut på landet. Det var så fint å se alle, selv om det var på avstand. Og spesielt bestemor som jeg ikke har sett på aldri så lenge. Det føltes unaturlig å stå så nært henne, men samtidig så langt unna. Og ingen klemming. Bestemor hadde så lyst at vi skulle komme inn en tur på besøk men jeg turte ikke å ta sjansen. Både jeg og kjæresten hadde klump i halsen og tårer i øynene når vi kjørte videre. Men når det blir varmere tider kan vi være sammen med henne ute.

Julegaverunden avsluttet vi hos svigerforeldrene mine som hadde stelt i stand et ordentlig gourmetmåltid med porsjonspavlova til dessert. Mmmm det var så godt! Og ikke minst koselig. Både selskapet, det fine julepyntede huset, maten, samtalene, reinsdyrene og sleden som svigerfar hadde satt på taket, og snøen (ja, for der var det litt snø) ga meg mer julestemning enn jeg hadde hatt denne jula.

Så kom julaften, og vi våknet opp i ordentlig julete sengetøy. Snøen var fortsatt borte, men julestrømpen og Tre nøtter til Askepott var akkurat sånn som før. Eller kanskje til og med litt bedre. Jeg følte meg så takknemlig for at jeg kunne nyte denne fine stunda sammen med de jeg er glad i. Og at ingen av oss var syke.

I stua var det så koselig julestemning. Årets julebukett ble masse tørket eucaluptus med hvit voksblomst i glassvasen med stett. Det minnet nesten litt om misteltein, bare feil vei fordi misteltein skal henge. Jeg tenkte en stund på om jeg skulle ha en amaryllisbukett i stedet. Men da måtte jeg ha hatt en annen vase som hadde gjort at det hadde blitt for dårlig plass til Bianco og bildet. Og det gikk jo ikke. Bianco vil jeg ha så nært som mulig ♥ Spesielt i jula.

Over sofaen hang en liten krans av mimosa i rødbrunt fløyelsbånd. Og noen av putene hadde også litt julete preg. Jeg er så fornøyd med den beige med røde striper.

Julaftens antrekk fant jeg i klesskapet, for det eneste som var nytt i år var den sorte fløyelssløyfa til håret som jeg kjøpte fra Mariell sin fine butikk Fredag i høst. Er ikke penskoene fine? De er kjøpt i London for mange år siden.

Julebordet var ekstra fint i år. Jeg hadde hentet inspirasjon fra det britiske og fylte på med naturlige ting som epler, granatepler, klementiner, grangreiner og eucalyptus. Og kjenner dere igjen serviettene? Jeg måtte bare ha de.

Og selv om jeg ikke har britisk servise, fikk vi likevel med et snev av det når jeg puttet på to tefat fra Royal Mail til potetskrellet. Dette er nok det fineste julebordet jeg har pyntet.

Ekstra god vin med fint navn hadde vi også. Også måtte jeg gjøre som Elsa Billgren å sette vinflaska på et lite fat. Sånne små detaljer skaper umiddelbart følelsen av det lille ekstra.

Mens vi tobeinte spiste julemiddagen tok Mira seg en liten lur for å være opplagt til gave-oppakkingen. Tenk, Mira sin første jul hos oss ♥

Her er noen av årets fineste julegaver, med blomstermønster, prikker, og fløyelsbånd. Og mange av de med fra-til-lapp med katter på. Som seg hør og bør i et katteliv.

Og Mira var heeeelt med på oppakkingen som dere ser. Gjett om hun koste seg midt i alt gavepapiret ♥

En av årets fineste julegaver var denne boksen fra døtrene til en kjær venninne. De hadde bakt pepperkaker og kransekaker til oss ♥ Normalt hadde vi feiret bursdag sammen med de et par dager før jul. Det er en av våre viktigste juletradisjoner, og det var virkelig en sorg å ikke kunne gjøre det i år. Jeg er så glad i disse søte jentene, og føler at de vokser fra meg mens vi holder avstand. Men gjett om jeg skal klemme og kose med de når den tid kommer.

Så ble det romjul med rolig tempo, masse hvile, filmmaraton og bugnende frokoster. Og fikenmarmeladen med cognac var selvskreven til samtlige av dem.

Kosestunder var selvfølgelig aller viktigst. Her demonstrert av Mira og onkel på det varme badegulvet ♥

Å spille brettspill er også viktig. Denne jula ble det Scrabble og Cluedo. Perfekt inneaktivitet når været stormet ute.

Og den tradisjonelle romjulstapasen hadde vi også. Med dadler i bacon, julekjøttboller, lefseruller, bakt camembert med hvitløk og rosmarin, pepperkaker med blåmuggost, julepølser av kalkun, rødkål og hvit gløgg.

Og hasselbackgresskar med brent smør, hvitløk og rosmarin. Ja, dere skjønner nok at alt var veeeldig godt 😉

Hver dag i romjula tente jeg lys i englespillet. Det var så stemningsfullt og beroligende å høre på.

Også ble det en del kyssing i og med at vi hadde misteltein hengende fra kjøkkenhylla med alle muggene. Hehe, «Olav æ står under misteltein». Heldigvis svarte ikke kjæreste med «ja der står du godt». Men det var vel kanskje Benny som sa det?

Som i fjor hadde vi også godtebord, og favorittene After Eight, Plomme i madeira, skumnisser og karamellpopkorn var på plass. I tillegg hadde jeg kjøpt egggnog truffles, karamell fra Pärlans og lakris fra Johan Bulow. Litt luksus må man unne seg. Polkagrisene hadde vi fått i julegave.

Trøflene fra Charbonnel et Walker gir meg alltid Londonstemning. Og disse med eggelikør var kjempegode.

Og sånn fortsatte romjula med julestemning i hver krik og krok helt til nyttårsaften som ble like rolig og koselig. Så selv om en del ting var annerledes, at vi ikke hadde snø, og ikke kunne møte andre, var det likevel ei veldig fin jul. Og vi trengte nok den roen. Jeg tror egentlig alle har godt av litt rolige tider. Dog skulle jeg ønske det kom uten avstanden og savnet.

God jul!

Nå nyter vi bare livet som dere ser, midt i en hel haug av pakker. Ikke at julegaver er så viktig, for jeg kunne gjerne ha byttet de ut mot noen klemmer. Men vi setter veldig pris på alt det gode vi har nå. Både tak over hodet, all den gode maten, tryggheten og hverandre. Og man skal dessuten ikke kimse av hvor stor glede det kan være med litt gavebånd. Bare spør Mira.

Men samtidig som vi koser oss med Tre nøtter til Askepott (det første av en rekke fine ting og tradisjoner på julaften), skal vi ikke legge skjul på at det er en liten tass som mangler her i dag. Som skulle ha ligget på sofaryggen til 2-seteren og smilt opp mot oss. Men jeg vet at Bianco hadde ønsket at vi skulle ha det bra. Så derfor gjør vi det som han var så flink til – å nyte og kose seg. Samtidig som vi har han med oss i hjertene våre ♥

Riktig god jul til dere alle fra oss i kattelivet! Håper dere er trygg, frisk og har noen å være sammen med. Varme juleklemmer fra oss.

Adventskos

Tenk, det er fjerde søndag i advent allerede. Hu og hei så fort desember har gått. Jeg trodde dette kom til å bli en forholdsvis rolig desember på grunn av at det er hjemmetid. Men så viste det seg at vi her hjemme hadde ganske mye å gjøre, og dermed har tida bare rast avgårde. Men heldigvis har vi også fått tid til litt adventskos. Sånn som levende lys i hver krik og krok.

Adventskalenderen fikk blomstertema i år. Det var litt uvant, for man forbinder jo egentlig ikke blomstermønster med jul. Men likevel syns jeg det ble SÅ fint. Det føltes mer rustikt. Mer gammeldags og kanskje litt britisk.

Litt striper og prikker måtte det også være. Men mest blomster som dere ser. Og jeg brukte både papir og stoff.

Sånn som Libertystoff ♥

Var ikke denne pakken ekstra fin? I papir fra Carta Varese.

Men noen av pakkene var fortsatt helt som før. Sånn som denne i 14 år gammelt Noa Noa-papir. Og med det samme rosabrune fløyelsbåndet hvert år. Noen tradisjoner kan man ikke slippe tak i.

Innholdet i adventskalenderen har også vært så fint. Jeg ble ekstra glad når jeg fikk denne posen med Nordisk Frukthage-te (tidligere adventste) i en av lukene.

Dette er virkelig smaken av jul.

En dag lagde Mira seg telt av den røde morgenkåpa mi. Søte lille Mirapusen vår ♥ Hun gjør så mye artig.

Også har vi jeg pyntet litt etter litt. Kjæresten som ofte sovner på sofaen på kveldene spøkte med at det var kommet ny julepynt hver gang han våknet. Hehe, da følte jeg meg nesten litt som Buddy i The Elf, hvor man ser at det dukker opp mer og mer pynt rundt han jo lenger ut i filmen vi kommer. Eller som Gjertrud i The Julekalender som min gode julevenninne påpekte. Årets fineste julepynt i kattelivet er forresten denne fine tørkede buketten med limonium og fløyelssløyfe som henger på badet. Jeg beundrer den hver gang jeg går forbi den. Den er liksom så enkel og naturlig, men gjør fortsatt mye ut av seg.

Så har vi bakt lussekatter. Og mmmm de ble gode.

Og vi har fått en ny katt i kattelivet. Denne har jeg ønsket meg lenge. Dog skulle jeg ønske halen stakk ut, for da ser den liksom enda mer ut som en katt. Men jeg ble glad da han som satt i kassa på Obs løftet på den og sa «katt?» når jeg skulle betale den, selv om halen manglet.

Jeg har forresten bakt og kokkelert ganske mye på kjøkkenet i år. En dag lagde jeg langtidsstekt ribbe sånn at vi kunne spise ribbesandwich med eplesaus for en smak av London. Åååå, det var godt! Og nå står det Rocky Road, Reindeer Chow, pepperkaker, risboller og engelsk fruktkake klar i kakeboksene. I fryseren ligger det både safranboller, lussekatter og julekjøttboller. Karamellpopkornet vårt fra England har også kommet i hus. Vi kommer nok ikke til å mangle noe i år nei.

Juletreet står også ferdigpyntet nå, og dette er Mira sitt første juletre ♥ Det var veldig spennende, spesielt med den gull-lenka. Men hun syntes også det var litt skummelt, noe jeg syns er helt greit for jeg har ikke lyst på klatrende katt i juletreet hvor alle de dyre Liberty-julekulene henger. Men for sikkerhets skyld har vi forankret juletreet med en ståltråd og en skrue i veggen.

Jeg ble så glad en dag jeg innså at kakeforma som jeg kjøpte på Postludium i slutten av november kommer til å bli perfekt til sjokoladepuddingen vi skal ha på julaften. Det blir en fint pyntet pudding det.

Også har jeg kost meg veldig med teadventskalenderen min, selv om jeg ikke har fått drukket en kopp om dagen sånn som jeg hadde håpet. Jeg får drikke det som er igjen i romjula. Disse teposene har forresten så koselige små tekster trykt på. Jeg blir så glad hver gang jeg leser de.

Og nå ligger dette nye fine julesengetøyet vasket og klart til lillejulaften når vi skal skifte på senga. Som dere ser har Mira allerede godkjent det, så nå er det bare å glede seg. Nå er det snart jul ♥ Håper dere også har hatt litt adventskos.

Julefint

Jeg har funnet så mye julefint på nettet i det siste. Både klær, julepynt og julegaver. Og jeg merker at stilen min har forandret seg med alderen. For det er ikke lenger knall rødt, lilla og skarpe kanter ala Ikeas Lack-serie som fanger min interesse. Nå er det små detaljer, blomstermønster, duse farger og naturlige ting som ull, treverk og linstoff jeg faller for. Sånn som denne nydelige kransen fra Nordal. Den er rød, men fortsatt i en mild rødfarge. Og greinene med alle de små blomstene er så fine. Perfekt for drømmehuset.

Bordet på julaften kunne jeg tenke meg å dekke med disse rutete linserviettene fra Himla. Ruter gir meg nemlig veldig julestemning.

Og denne vakre stripete duken fra House of BradfordJohanna Bradford sin egen design. En drøm av en juleduk.

Den fineste julepynten nå er den hjemmelagede. Men føler man seg ikke så fingernem kan man kjøpe disse nydelige papirenglene hos Studio Belle Soeur. De kommer i mange forskjellige mønstermikser og to størrelser.

Denne stjerna med rosa blomster fra Indiska på kunne jeg tenke meg å henge på juletreet.

Og denne søte lille julestrømpen i litt utradisjonelle farger fra Cutter Brooks ser ut som noe jeg kunne ha sydd selv.

Son de Flor har i år som tidligere år en veldig fin julekolleksjon. Jeg har lyst på hele dette antrekket. Fra topp til tå.

Til selveste julaften kunne dette ha vært en fin kjole. Mønsteret er i alle fall veldig «julete».

Eller denne fra Kappahl, hvis man føler seg veldig tradisjonell og ønsker å gå for noe ordentlig julerødt. Jeg kan forresten ikke begripe at denne kjolen har gått meg hus forbi. Jeg oppdaget den nettopp, og de er selvfølgelig helt tom for den nå så nært jula. Men jeg har jo fortsatt den røde vintagekjolen jeg kan bruke.

Denne strikkajakka fra Cutter Brooks syns jeg passer perfekt for romjula. Pen, men samtidig litt avslappet. Og helt riktig lengde til kjoler og skjørt. Man trenger forresten ikke at alt skal være helt rødt i jula. Små røde detaljer sånn som disse blomstene kan også gi litt stemning. Dessuten syns jeg kremhvit er en farge som passer godt på denne tida.

Til alle de mange romjulsfrokostene kunne jeg gjerne ha hatt på meg denne nydelige morgenkåpa. Dette mønsteret er nesten litt Liberty møter Indiska. Men denne kommer fra Kappahl. Og hadde den hatt litt mer vidde i underdelen hadde jeg nok kjøpt den.

Og nå er det selvfølgelig helt på tampen, men dersom man trenger julegavetips burde dere sjekke ut Artilleries giftshop. Hadde jeg manglet noen gaver hadde det garantert blitt noen produkter fra Gridelli.

Takknemlighet

På torsdag var det Thanksgiving, og siden vi ikke har feiret det på noen år nå ordnet vi en aldeles herlig kalkunmiddag og inviterte mamma og storebror. Jeg skal innrømme at jeg hadde savnet smaken av pilgrim stuffing, søtpotetmos, cranberrysauce og pumpkin pie. Det var godt! Og ikke minst koselig.

Både tranbærsausen og pumpkin paien ble ekstra gode denne gangen. Og det til tross for at jeg valgte å bruke gresskarpuré som hadde best-før-dato i 2017. Jeg hadde googlet meg fram til at det skulle gå greit så lenge det ikke var noen bungel i boksen, eller at det luktet eller smakte rart av puréen. Og det gjorde det heldigvis ikke. Denne boksen bestilte jeg fra Iherb en gang i 2015, og jeg fikk nesten litt savn til «gode gamle Iherb-dager» når jeg hentet den frem. De selger jo så mye spennende der. Og økologisk og dyrevennlig. Men nå er det for dyrt å bestille spiselige ting fra utlandet.

Jeg hadde pyntet stuebordet med et stettfat med klementiner med grønne blad. Det er vel egentlig mer jul enn Thanksgiving, men fargen passet i allefall godt. Dessuten var det viktigste at det var stemningsfullt.

Pumpkinpaien hadde både sprekker og ble litt mørkere enn normalt. Men herlighet så god den var! Dette er virkelig en favorittpai, og har du ikke smakt det enda du bare teste den ut. Ikke er den vanskelig å bake heller.

Også fikk Mira så mye kos av mommo og onkel at hun ble helt salig. Ja, vi ble nesten litt salige vi tobeinte også. Vi som har holdt så mye avstand til andre at vi nesten ikke har hatt besøk i år. Da betyr en sånn her middag ekstra mye. Man kan ikke annet enn å føle seg takknemlig da ♥

Enkel feiring

Det var en annerledes 17. mai for Norge i år. Med god avstand til andre, uten tog, og hjemmefeiring. Men for oss var det egentlig ikke annerledes fordi vi de siste årene har brukt å feire hjemme. Dog gjorde vi det litt enklere i år. Både jeg, kjæresten og mamma (som endelig er på besøk) valgte å beholde hjemmebunaden (morgenkåpen) på til langt utpå dagen. Men vi hadde som vanlig hvite strøkne duker, hvite nelliker i vasen, og flaggene sto så fint i Tante Solbærbusk sin bøtte. Ser der forresten hvor lite grønt det er på buskene. Spesielt hvis vi sammenligner med 17. mai for to år siden.

Det var Mira sin første 17. mai, så hun var tidlig ute med å hoppe i finstasen ♥

17. maifrokosten var som vanlig bugnende og kjempegod. Med hjemmelaget rekesalat, eggerøre, jordbær, spirer, reddiker, melon, croissanter, roastbeef. Ja, så mye at mange ting måtte stå på kjøkkenbenken.

Smoothie i stettglass er et must. Og vi sitter alltid med stuebordet sånn at vi kan se på 17. mai-sendingen på nrk. Det er alltid så mye stemning å hente der.

Jeg lagde meg en «nasjonalbrødskive» med hvit kremost og røde jordbær. Men så påpekte mamma at jeg manglet noe blått. Ingen problem sa jeg, det er jo litt blått på skåla som står ved siden av. Så enkelt er det i bloggverdenen 😉

Og når vi snakker om farger så må jeg bare vise dere årets 17. maibukett som ble litt annerledes. Jeg er ikke så glad i rødt og blått sammen i buketter, og gikk derfor for en litt mer vårlig stil denne gangen. Er den ikke fin?

Etter den mange timer lange frokosten hentet vi fram noen aldeles nydelige alkoholfrie bobler. Denne her altså! Herlighet så god den var!

Det er virkelig den beste alkoholfrie musserende drikken jeg har smakt. Tørr og fruktig på samme tid. Som en ordentlig god musserende. Men likevel med gjenkjennelig tesmak. Mmmmm sier jeg bare.

Og mens jeg satt å sippet til glasset mitt kom det et korps masjerende forbi verandaen vår. Det var så fint og stemningsfullt. Litt sånn at feiringen kommer hjem til deg. Og sånn kunne jeg egentlig ha tenkt meg å ha det hver eneste 17. mai. Jeg som får litt hetta av trengselen av for mange folk, men som likevel syns det er så koselig med korpsmusikken.

På denne tida syntes Mira det var begynt å bli vel mye festligheter og måtte ta seg en hvil i senga. Det tar på med sånne feiringer som dette. Ja, selv om de er litt enklere enn normalt.

Trøtt 17. mai-pus ♥

Dagens middag ble enkel og god – pølser i lompe. Men fromasjkaka var absolutt ikke «enkel». Seee så fint pyntet den var!

Og her var resten av kakebordet, med de søteste mummiserviettene, det beige Swedish Grace-serviset, en tekanne full av Blue of London, og banankake.

Jeg liker så godt sånne her bilder. Når man ser sporene etter kos og noe godt. Og fromasjkaka var virkelig god denne gangen!

Og sånn her satt vi langt ut i de sene nattetimer. Med magene fulle av kake, kaffe, te og musserende. Latteren satt løst og Miras 17.mai-sløyfe lå på bordet.

Sånn avsluttet vi denne enkle feiringen av nasjonaldagen vår. Med en kattepus som hadde begynte å våkne til liv og som bare ville leke med q-tipsen hun hadde fått av meg tidligere.

Og en gjeng med tøfler under stuebordet som vitnet om at det nå var på tide å legge seg. Det var en kjempefin dag. Dog skal vi innrømme at vi savnet både storebror og denne staselige karen ♥