Jeg sa ja

Julaften 2021 ble en veldig spesiell dag for oss i kattelivet. Jeg sto som vanlig opp med én gang vekkeklokka ringte, klar for å sjekke julestrømpen og nyte den framfor Tre nøtter til Askepott. Men det rare var at min ellers så trøtte kjæreste gjorde akkurat det samme. Han som vanligvis bruker å slumre litt videre. Han som jeg normalt må rope på fra stua. Som jeg prøver å lokke med at «nissen» har vært på besøk i julestrømpen. Og ofte si at nå går han glipp av den fine starten på Tre nøtter til Askepott.

Jeg stusset litt over det, men tenkte at han sikkert ikke var så trøtt denne gangen. Og mens jeg stakk hånda ned i julestrømpen for å se hva «nissen» hadde lagt igjen, og var raskt i gang med å line opp både Troika, Gomp, French Fries, Ifa, flaxlodd, ja alt det vanlige som bruker å ligge der, spurte kjæresten om jeg kunne hente han et glass vann. Og i det samme jeg svarte «ja straks», plukket jeg opp noe som vanligvis ikke bruker å ligge i julestrømpen. En liten firkantet gave, pakket inn i mørkerødt papir med hvite prikker og gullbånd.

«Er det det jeg tror det er?» spurte jeg med skjelvende stemme mens jeg så svaret i øynene til kjæresten. Jeg hadde jo tross alt ventet på en sånn «farlig ring» som vi har brukt å spøke med at det er, i mange år nå. Men selv om jeg har ventet noe veldig ble jeg så totalt overrasket over å plukke den opp fra julestrømpen på selveste julaften.

Mens tårene vellet opp i øynene fikk jeg det for meg at jeg måtte hente det glasset med vann først. Jeg kjente at jeg var tørr i halsen jeg også. Og selv om det ble både fliring, gråting og kremting måtte stemmen være tydelig.

Så der, på selveste julaftens morgen, med trøtte øyne og håret til alle kanter, og den magiske musikken til Tre nøtter til Askepott i bakgrunnen, gikk drømmen min endelig i oppfyllelse. Og jeg sa selvfølgelig jaaaaa ♥ Ja til den fineste kjæresten i hele verden! Og ja til den nydeligste ringen! For er den ikke fin? Jeg føler meg så utrolig heldig!

Nå blir det bryllup! Hurra! Hurra!

God jul!

Nå er vi der dere. Etter uker med pepperkakebaking, forberedelser, pakking av små og store gaver, handling, pynting og spenning. Jeg syns som vanlig at det gikk litt vel fort. Dagene har rast av gårde samtidig som jeg sitter igjen og ønsker meg mer. Men det kommer mer, ja faktisk det aller beste. Og det er ikke bare Tre nøtter til Askepott mens jeg spiser julestrømpen, den gode julemiddagen eller gavene jeg tenker på da. Jeg tenker på dagene etterpå når roen legger seg over oss som et slør. Når pyjamasen eller morgenkåpa er kleskoden, filmene ruller i ett, små dupper kommer når de vil, og det bare er god og rolig stemning.

Jeg har visst blitt voksen, for akkurat det hatet jeg når jeg var barn. Da holdt jeg på å kjede meg i hjel 1. og 2. juledag. Og jeg ble så frustrert når de voksne sa at det var så deilig når alt var så rolig. Men nå nyter jeg det så til de grader. Og det håper jeg dere også gjør. Alle våre fantastiske lesere. Måtte dere holde dere friske, finne roen, og ha en riktig god jul!

Varm juleklem fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen X

Nå er det alt for lenge siden jeg har delt fine ting fra bloggverdenen. Vi får ta et innlegg med hovedvekt på jul og starte med selveste juledronningen Underbara Clara. Hun har «loppad» seg (kjøpt brukt) en aldeles nydelig julekjole i nervøs fløyel. Jeg minnes en hel barndom med kjoler og skjørt i dette stoffet, og hadde aldri trodd at jeg skulle like det igjen. Men se så lekker denne kjolen er! Og Clara kler den godt. Hun ser rett og slett smashing ut i den. Dere burde også se hvor fantastisk flott hun er i denne rutede kappen.

Vi fortsetter med Underbara Claras kloke ord og tanker. Denne lille bloggposten om at det alltid kommer nye muligheter til å skape minner syns jeg er så fin. Man strever så mye for at hver jul skal bli perfekt (ja, jeg gjør det jeg også), og da er det fint å vite at det går bra dersom jeg ikke klarer å lage pepperkakehus. Eller bake alt jeg hadde på lista. For det kommer flere juler. Les denne, den er så fin ♥

Fine Silje som holder fast i små lyspunkt nå som hele juletida ble snudd på hodet på grunn av høy smitte med påfølgende restriksjoner og tiltak. Jeg er så enig med henne! Det føles vanskelig nå. Men da må vi jobbe ekstra hardt for å se de små og fine tingene ♥

Elsa Billgren har satt sammen amaryllis med hvit stjerneskjerm og jeg er inspirert! Dette er en av de fineste og mest delikate julebukettene jeg har sett på lenge. Og sjekk så fin tinn-vasen er.

Jeg har trålet den fine bloggen til Nina for all julestemning jeg kunne finne. For den er virkelig inspirerende. Så dette er egentlig et gammelt blogginnlegg, men fortsatt like aktuelt. Til advent pyntet hun og datteren matstasjonen til kattene, og se så søtt det er! Hjertet mitt smeltet helt av de små skiltene som henger på veggen. Og den fine lille brikken under matskålene… Jeg ble umiddelbart inspirert og hadde lyst å gjøre det samme til Mira.

Flinke Sofia deler oppskrift på Baked Alaska. Denne inneholder vanilje, jordbær og bringebær, men hun tipser også om å gjøre en juleversjon med sitrus og krydder, og kanskje safran. Nam, det fikk jeg lyst på til jul!

O Christmas Tree

Nå har vi endelig fått juletre på hytta og det er virkelig det fineste juletreet jeg har sett. Etter to måneder med research, leting og utallige besøk i butikker er jeg så glad for at vi til slutt er i mål. Jeg hadde en følelse for dette treet fra jeg så det første gang på Hageland sine nettsider. Og den ble bare enda sterkere når jeg besøkte Nathanielsen i Harstad. Dessverre var de da rammet av transportproblemer og hadde ingen tre å selge meg. Ikke visste de når de fikk det inn heller. Det kunne bli tett opp mot jul, og det hadde vi ikke tid til.

Derfor valfartet vi rundt og sjekket alle mulige alternativer. Feel, Europris, Plantasjen, Obs, Jernia, Bohus, Skeidar. Det føltes som vi var over alt. Men ingen andre trær kunne måle seg med trærne fra Hageland, og spesielt ikke Rondane som var så naturtro og lik norsk gran.

Til slutt hadde vi faktisk resignert og bestemte oss for et tre på Europris. Men så tikket det plutselig inn en melding om at treet stod og ventet på oss på Nathanielsen. Rabatt skulle vi også få. Så da var det bare å kaste seg over telefonen til vår kompis i Harstad. Han hentet juletreet for oss, og skulle levere det på hurtigbåten som skulle ta det videre til Tromsø. Men på grunn av at han igjen var hardt rammet av en underbemannet arbeidsplass måtte han få en bekjent av han til å ordne det. Så det skulle vise seg å være mye jobb for å få dette i hus. Eller hytte er det jo 😉

Men nå står det ferdigpyntet på hytta. Og det er så fint at jeg blir helt salig når jeg ser på det. Jeg gikk for en annen og litt mer gammeldags stil på pynten denne gangen. Med ornament av halm, sølvbjeller, og glitter. Og i dusere farger enn det vi har i byen. Er det ikke fint? Jeg syns det er så nydelig vakkert at det gamle treet vårt fikk et litt stusselig drag over seg. Kanskje det blir Rondane-juletre her også en dag… Men enn så lenge så klarer vi oss.

Tanker på en tirsdag

*  Jeg føler meg så heldig når jeg får sånne fine adventsstunder som det her. Når jeg kan sitte rolig og bare nyte det lille dagslyset som er, med tente stearinlys og en kakemann og en kopp julete fra Taras. Desember er så travel, at jeg vet at det ikke er alle forunt.

* Det ble en ufrivillig bloggpause på meg igjen. PC-en min er gått helt i lås og må en tur til «doktoren». Og siden sånne ting tar tid bestemte jeg meg for å hente fram min gamle PC. Så nå ligger jeg her igjen og blogger på gulvet. For de av dere som ikke vet eller husker, har min gamle PC både ødelagt batteri og kontaktfeil i ladepluggen. Derfor må laderen stå i hele tiden for at den skal være på, og den må i tillegg stå i klem slik at den lader. Det bruker jeg blant annet bøker til, og det er en ordentlig installasjon. Hehe, hva gjør man ikke for bloggen! Forhåpentlig blir jeg ikke liggende på gulvet så lenge.

* Det er rett og slett skummelt hvor avhengig jeg er av PC-en min. Jeg måtte tenke litt over det, og bestemte meg derfor for å ha to dager tvungen PC-fri før jeg hentet fram gammel-PC-en. Man har nok godt av digitale pauser inni mellom.

* Er ikke Kristiania magiske tivolitheater en fin adventskalender?! Jeg elsker den gammeldagse stemninga, og alle karakterene er så fine (ja selv Erle). Jeg er glad for en ny episode hver dag. Selv om det skal sies at det også er en litt trist adventskalender.

* Det er en universell regel at risengrynsgrøten skal svi seg i bunnen av kasserollen.

* Verdens fineste juletre står nå på hytta!

* Jeg er så stolt av meg selv for at årets Black Friday-handel var på Finn.no (tre gamle juledvder). Ja, i tillegg til vitaminer fra Vita og syltetøy fra Oluf. Men det kjøper jeg jo hele året uansett.

* Det er så ufattelig kaldt ute nå, og på søndag hadde vi minus 17 grader på hytta. Vi fyrte hardt i vedovnen, men likevel fikk jeg «kjyll» i meg. Kjæresten kommenterte at en så voldsom kulde hadde fått han til å tenke at man virkelig kjemper for livet når det er så kaldt. Jeg er glad vi ikke fikk motorstopp på tur hjem til byen igjen.

* Jeg merker at jeg bruker varmeflaska flittig nå. Og det til tross for at vi ikke sparer på strømmen. Jeg føler meg som en frostpinne. Brrrrrr.

* Jeg følte lenge at jeg var tidlig ute med alt til jul, men nå plutselig syns jeg tida går for fort og at jeg har alt for mye å gjøre. Hvorfor er det nesten bestandig sånn?

* Jeg har litt separasjonsangst  fra Mira. Når vi dro på hytta fra lørdag til søndag valgte vi å la henne være hjemme i byen fordi at hun ikke er så glad i kjøre bil. Da ble det mindre stress for henne. Men på hytta følte jeg at det var noe som manglet. Også så jeg henne i sidesynet på gulvet hele tiden. Kjæresten hadde det også sånn. Så det var to stykk som sprang rett inn i leiligheta for kos og klem når de kom hjem den søndagen ♥

* Er det flere der ute som føler at julestemninga ligger å svever rastløst i lufta over oss nå som så mye er så usikkert? Jeg kjenner den i små doser i små stunder, men den fester seg liksom ikke helt. Jeg lurer på om det kan ha noe med å gjøre at jeg vil treffe så mange som jeg er glad i og gjøre noe «julete» sammen med de. Mens at jeg samtidig må vurdere om det er lurt eller ikke. Vi vil jo verken ha korona eller karantene nå.

* Det kan aldri bli for mye parmesan! Verken på pasta, pizza, salat, eller andre gode saker.

* Jeg har begynt å se Call the Midwife igjen, og det er så koselig. Spesielt juleepisodene.

* Juleblomstsesongen er nesten for kort. Jeg føler ikke at jeg rekker over alle de forskjellige typene med amaryllis. Også vil jeg jo gjerne ha en sort flere enn en gang. For ikke å snakke om ilex, skimmia, og julestjerner. Og for de av dere som lurer på hvordan man kombinerer giftige juleblomster med katter, så kan jeg fortelle at jeg overvåker juleblomstene. De står på plasser som Mira i utgangspunktet ikke skal være. Men så følger jeg nøye med i tillegg. Og hver gang jeg ikke er til stede, så flytter jeg blomstene i høyden hvor hun ikke kan nå de.

* Jeg gleder meg til jul ♥

Helt på slump

Til 17. mai sendte jeg kjæresten for å hente noen peoner jeg hadde lagt av på Mester Grønn. Dessverre var ikke disse peonene så bra, så derfor benyttet jeg meg av 5-dagers garantien og byttet de. Og når jeg var der for å bytte hadde de bare tre peonbuketter igjen som tilfeldigvis er vår pinseblomst nummer én – Odile. Denne peonen har vi nesten hatt hver pinse i snart fem år, og den minner meg mye om Bianco ♥ Tenk at vi helt på slump endte opp med Odile-peoner denne pinsen også! Livet er sannelig full av tilfeldigheter.

Fin og enkel feiring

De fleste har nok lagt 17. maifeiringen og alt det innebærer bak seg nå. Og vi har i grunn også gjort det, men siden energien ikke strekker helt til for tiden kommer dette blogginnlegget litt senere enn planlagt. Men bedre sent enn aldri, eller hva? 😉 Som dere ser hadde vi et helt formidabelt vær. Og flaggene var som alltid plantet pent i pottene som heldigvis var begynt å bli grønne. Mamma og storebror var på besøk, og jeg var så glad for å ha de her sammen med oss ♥

Vi startet dagen ute på verandaen med solbriller, glitrende hav, og massevis av ender som svømte så fredfullt rundt og bare nøt finværet.

Mira hoppet i finstasen ganske tidlig, og var så søt der hun satt ved bordet som om hun ventet på frokosten.

«Har du skjært røykalaks onkel?»

Frokosten ble som vanlig sen, bugnende, og ble inntatt framfor tv-en. Man må jo ikke gå glipp av 17. maisendingen. Og i allefall ikke nå i pandemitider. Da må man få med seg så mange fine bunader, iskremspisende barn og korps som bare mulig. Det er da man virkelig får den rette stemningen.

Klokka to hadde vi marsjerende korps rett utenfor verandaen, og kjæresten som var så kjekk i finstasen sin ble gående i et aldri så lite 17. maitog sammen med de. Det har han nok ikke gjort på mange år.

Formen min var ikke så god så jeg bivånet det hele fra verandaen mens jeg spiste en jordbærkroneis. Så da var vi to som gjorde noe vi ikke hadde gjort på lenge. Jeg må ha vært ungdom sist jeg gjorde det på 17. mai.

På ettermiddagen måtte jeg og Mira slappe litt av i senga. Det er slitsomt å gå i finstasen.

Og når vi da sto opp ordnet kjæresten pølser til middag, og mmm det var så godt! Og egentlig veldig tradisjonelt, selv om vi vanligvis spiser sjømat på denne dagen. Men noe som ikke var tradisjonelt var 17. maibuketten som de flinke folkene på Sonja Blomster hadde laget til meg. Jeg gikk for den samme stilen som i fjor, med matricaria og hvite og ferskenfargede blomster.

Så ble det heldigvis kake i år også, selv om jeg ikke var i form til å bake noe. Takket være Spiseriet hadde vi en kake som var ordentlig fint pyntet og nydelig god på smak. Jeg hadde bestilt bakt ostekake med bringebærsaus, og den var god at det ble momentant stille i rommet etter alle hadde tatt den første tygga.

Og for å gjøre det enkelt ble det de samme mummiserviettene som vi også hadde i fjor. Kanskje ikke så kreativt, men veldig veldig fint. Og det er jo det viktigste, bortsett fra å være sammen ♥

Og sammen avsluttet vi denne kvelden med å dele en flaske te-champagne framfor levende lys. Det var en fin og enkel feiring. Akkurat sånn jeg liker det best (selv om jeg skulle ha ønsket at jeg var i litt bedre form).

Fire kakebord fra 17. mai

Nå som den store kakedagen står for tur har jeg tatt et lite dypdykk i bildearkivet for å finne ut hvordan kakebordene de siste 17. maiene har vært. Og det var mye fint som dukket opp der. I 2017 var vi bare tre stykk, eller fire inkludert Bianco, men vi hadde hele to hjemmelagede kaker å kose oss med. Og rødt, hvitt og blått og mummi var temaet for pynten. Med den tradisjonelle hvite grennelliken vi alltid har brukt å hatt på 17. mai i et syltetøyglass.

Den ene kaka var pavlova med med vaniljekrem, jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær som jeg hadde pyntet med lyserosa nellikblad. Den andre kom ikke med på bildene, men jeg husker at det var fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn.

I 2018 var det hvit brokadeduk på bordet og hovedkaka var ekstra fin. Det var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn, men kledd i bærkrem og pyntet med bringebær på toppen. Fargene gikk fortsatt i rødt, hvitt og blått og grennelliken hadde fått en litt finere vase dette året.

I tillegg hadde vi lavkarbogulrotkake med rosiner og valnøtter. Mmmm den var god!

I 2019 hadde vi hvit blondeduk på bordet og de tradisjonelle fargene i rødt, hvitt og blått var blitt noe dusere og lysere. Serviset med de små blå blomstene var byttet ut med det beige Swedish Grace-serviset vi hadde fått i gave av pappa og den snille stemora, og jeg husker at jeg var så fornøyd med det litt mer stilfulle og «voksne» kakebordet. Men som dere ser var den hvite grennelliken med sløyfa på plass som alltid. Kakene var stekt ostekake toppet med masse jordbær, og banankake med nøttebunn, sjokolade og krem. Begge sukkerfri selvfølgelig. Og begge veldig gode!

Dette var siste 17. mai sammen med denne fine karen, og det var en veldig fin dag ♥

I 2020 var alt annerledes. Bianco var borte, Mira var ny, man skulle ikke samles, og ikke være for nær. Men både vi og mamma hadde sittet i «karatene» slik at vi kunne være sammen, og vi var så glade for det. Og siden det meste annet var så annerledes gikk jeg for en helt annen stil. Mye mer avslappet, og helt andre farger. 17. maibuketten var fylt med matricaria, ferskenfargede roser og hvite peoner, og serviettene var grønne med mummimotiv. Men den hvite grennelliken med sløyfa var på plass, denne gangen i en gammel Porsgunn Porselenmugge.

Kakene var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn og den samme banankaka som året før. Og denne gangen hadde vi en nydelig te-champagne å nyte ved siden av.

I år blir det også mye som er annerledes. Jeg har ikke hatt energi til bake noe selv, så kaka den har vi bestilt fra de fantastiske folkene på Spiseriet. For første gang på aldri så lenge har vi kjøpt is til 17. mai, og pølser er det som blir hovedmiddagen. Så selv om vi nå gjør ting ganske så annerledes enn vi bruker, ser det ut til at denne feiringen blir mer normalt tradisjonell enn på lenge. Men fint blir det uansett. Og det aller viktigste er uansett at vi er sammen ♥ Ja, også er den hvite grennelliken kommet i hus 😉

Hjertesmil

Du vet når noe oppleves så kjærlig og fint at det føles som at hjertet smiler? Når du kjenner gleden og varmen bre seg på innsiden. Når smilet du også har rundt munnen er så stort at du vet det begynte helt nede ved hjerterota. Det bruker jeg å kalle for et hjertesmil. Så hjertevarmt at hjertet smiler. Her kommer en dryss av hjertesmil fra kattelivet fra de siste månedene.

Kortet og gavene på morsdagen i februar. Det var fra både Mira og Bianco ♥ Med to poter på kortet og forskjellig farge på båndet på hver av klesrullene. Har jeg forresten fortalt dere at vi i alle år hadde som tradisjon at Bianco ga oss klesruller i julegave? Én hver. Og inni mellom fikk vi også i bursdagsgave eller ved andre spesielle anledninger. Jeg ble alltid så glad når det var blomstermønster på den jeg fikk. Det er så fint at Mira fører den tradisjonen videre nå.

Å klare å få de (nesten) sukkerfrie kanelbollene mine enda saftigere. Trikset var å kutte nokså mye ned på melet og tilsette litt mer flytende. Deigen ble ganske løs og klissete, men det gikk fint å bruke litt mel til utbakingen.

Mira og hennes bedende blikk når hun vil leke med q-tips.

Dalende snø som nesten var som i en snowglobe. Det føltes som at alt sto stille. Både lydene, lufta og tida. Det ga en ro vi trenger mer av.

En liten frøken som er like glad i silkepapir som storebror var ♥ Titt tei.

Og tenk at jeg fant selveste Bianco-rosa som de egentlig ikke selger til vanlig på Mester Grønn, på bursdagen til Bianco! Det var så ekstra fint og hjertevarmt. Så den dagen han skulle ha blitt 16 år fikk han både blomster og lys ♥

Å feire vaffeldagen sammen med en som er ekstremt glad i vafler. Jeg snakker selvfølgelig om kakemonsen mamma. Men kjæresten var også sammen med oss.

Vi dekte bordet så fint at det nesten føltes som et lite teselskap.

Å ligge på gulvet å pusle puslespill sammen med Mira.

Og det er kanskje ikke det største hjertesmilet, men jeg måtte smile likevel når jeg pakket puslespillet sammen men glemte en brikke på gulvet. Da ble den seende sånn her ut. Hehe, hun der lille røverfrøkna.

Når vi hadde masse snø på verandaen og Mira ikke ville gå ut, og jeg tråkket en liten sti til henne. Seee så godt hun likte det! Og se alle de søte små potesporene ♥

Hun la seg til og med ned på den lille stien sin. Eller kattetråkket, som jeg endte opp med å kalle den for.

Å feire Earth Hour i mørket sammen med de jeg er glad i. Og samtidig kjenne på takknemlighet over all komfort vi har. Det må vi verken ta for gitt eller misbruke.

Spilledåsen til Mira som henger på kjøkkenet. Jeg hadde egentlig kjøpt den i gave til datteren til en venninne av meg i fjor høst. Men så likte Mira den så godt at hun ble helt salig hver gang den spilte. Derfor fikk hun beholde denne, også kjøpte jeg en ny en til lille Emma. Hver gang vi går forbi den drar vi snora og nynner med på Brahms Lullabye. Da ser vi bare at øynene til Mira blir så smale og kroppen nesten gynger fram og tilbake i takt med denne vakre lille vuggesangen. Det er så koselig at hun reagerer sånn på rolig musikk ♥

Å virkelig nyte sesongens siste supersaftige blodappelsiner.

Å kjenne på takknemlighet over at den fine tekanna mi fikk «leve videre» hos meg når Tante Ingers Tehus takket for seg. Den bringer også med seg så mange gode minner av de deiligste kaker og den beste teen som jeg nøt sammen med familie og venner. Ser dere forresten at den egentlig var rød?

En liten klatrepus med et hårstrå på snuten. Se det blikket!

En nydelig hjemmelaget gave fra en liten venninne ♥ Det tok ikke lang tid før den var full av Mirahår etter at den kom i hus. Men fordi Ronja er så begeistret for Mira tror jeg ikke hun syns det gjør noe.

Å spis de utrolig gode eggene fra Widding med god samvittighet fordi det er kortreist, kvalitet og god dyrevelferd.

De søte lappene som kjæresten hadde lagt i påskeegget mitt. Jeg elsker at han tegner smiley face, men denne gangen ble jeg ekstra begeistret for den lille spiren på lappen i midten ♥

Og at vi kunne nyte litt av påskeegget selv når påsken var over.

En etterlengtet båltur i fjæra sammen med gode venner som vi har savnet. Det var så koselig og fint. Med sol og alt.

Og til slutt, at Mira har så mange som er så glad i henne, akkurat sånn som storebror Bianco hadde ♥ Det er nok det største hjertesmilet av de alle.

Påsken vår

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra påsken i kattelivet. Det ble en veldig annerledes påske, på godt og vondt. Men viktigst av alt, det var en veldig fin påske. Selv om det var ting jeg gjerne hadde ønsket annerledes. Vi var som vanlig seint ute med å ta påskeferie fordi kjæresten alltid jobber mandag og tirsdag i påskeuka. I tillegg hadde jeg brukt så mye tid bak symaskinen og med huslige sysler at jeg ikke fikk pyntet og ordnet før onsdagen. Det ble nok litt mer hektisk med ærender på slutten enn hva kroppen min setter pris på. Og resultatet av det kom selvfølgelig på skjærtorsdagen. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge og starte med onsdagen.

Denne dagen hentet vi en bunt med olivengreiner hos Sonja Blomster, og samtidig stakk vi innom Bønnabakeriet å kjøpte oss et ferskt fransk landbrød. Fra før av hadde vi handlet inn alle påskens nødvendigheter. Og viktigst av alt – økologiske sitroner og en hel haug med egg fra Widding Gård.

Denne påsken hadde jeg store planer om å dekke et påskebord med hvit duk, olivengreiner og sitroner. Dessverre så ble det ikke noe av det fordi jeg ble dårlig. Men blomstene kunne vi likevel nyte. Også får jeg prøve igjen med påskebordet til neste år.

Sitronmakronene fra Olivenlunden liker jeg også å ha i påsken.

Andre viktige ting er min sukkerfrie Lemon Curd, fikenmarmelade og hjemmesådd karse. Også hadde vi handlet nokså mye fra Reko-ringen denne gangen. Både solbærsild, røykalaks, varmrøkt laks, gomme, og lefser. Det var mye tradisjonsmat som kjæresten påpekte. Og det syns jeg er bra. Jeg liker den tradisjonelle maten, og jeg er glad for at vi har mulighet til å kjøpe kortreist mat.

Jeg måtte teste ut både det franske landbrødet og litt av pålegget til lunsj denne dagen. Og mmmm det var godt!

Etterpå hentet jeg fram påskepynten. Vi har ikke så mye av det, men det lille vi har er virkelig med på å sette stemningen. Jeg danderte de påskeeggene som bare er til pynt på samme måte som i fjor. Se det lille egget som jeg hadde når jeg var lita jente. Jeg er så glad i det ♥

På kjøkkenbenken sto det en hvit påskelilje i en terrakottapotte. Jeg skulle egentlig ha en Bridal Crown-narciss der, men det var dessverre ikke å oppdrive. Men den hvite var ikke så verst erstatning.

Mens jeg pyntet og ordnet tok Mira påskevasken i nyoppredd og «påskete» sengetøy.

Og da var i allefall Mira klar for påsken ♥

Så lagde jeg påskeris av noen gamle kirsebærgreiner. På de hang jeg papiregg fra Bungalow som jeg hadde bestilt fra Keiserensnye.no. Jeg har speidet etter disse eggene siden jeg så de for første gang hos Elsa Billgren for fire år siden. Men det er ikke så mange som selger produkter fra Bungalow på nett i Norge, så de selges fort. Så gjett om jeg var glad når jeg kom over disse før de ble utsolgt! Ble det ikke et fint påskeris?

Så ordnet jeg ferdig påskekurven som vi skulle gi til svigerforeldrene mine. En kurv full av gode ting som parmesanchips, marsipanegg, sitronmakroner, forskjellige marmelader, rødvin, Creamy White, økologisk kaffe, caramellpopkorn, gule kronelys og mye mer. Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi de noe de kunne kose seg med siden vi ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Så pakket vi både oss og bilen full av varme klær og kjørte til Malangen for å levere kurven.

På hytta til svigermor og svigerfar ble vi møtt av en varm bålpanne og bålkaffe på kok. Bålkaffe – det er virkelig den beste kaffen. Er dere ikke enig? Og vi hadde det så koselig sammen, selv om det var ute og været ikke spilte helt på lag. Og at vi måtte holde to meters avstand. Med varme klær, bålpanne, varmelampe, ullpledd og både te og kaffe ble vi sittende i timesvis å prate og flire. Og svigermor hentet fram både quizbok, kake og kanelboller. Det var ordentlig påskestemning.

Så ble jeg dessverre dårlig både skjærtorsdag og langfredag. Sånn er det dessverre ofte når man vil mer enn kroppen klarer. Jeg ble liggende i senga nesten hele tida, og besøket av mamma og storebror måtte utsettes. Men når de da endelig kom var det så fint. Bedre sent enn aldri heter det jo. Også hadde de med seg påskeegg til oss. Et firkantig ett. Hehe.

Og inni pakken lå denne nydelig kobberkasserollen som vi både trengte og ønsket oss. Tenk så heldige vi er ♥

Påskeegg fikk jeg forresten fra kjæresten også. Jeg har ikke hatt energi til å ta bilde av det, men jeg må jo fortelle om det, for det var tidenes påskeegg. Det inneholdt flaxlodd, skumkanin, kinderhare, snittekniv (jeg får aldri nok av det), Lev Landlig og 101 Dalmatinere-puslespill. Snille kjæresten min ♥

Fordi formen min ikke var så bra valgte vi å ha fokus på kos og ro. Det ble helt lavterskel. Men en av dagene klarte jeg faktisk å bake gule påskesnurrer med safran, marsipan og appelsin (nesten sukkerfrie så klart). Dette må være de beste bollene i hele verden! Ser dere forresten den gråbrune og blomstrete puta? Den fikk jeg endelig sydd av det Libertystoffet som jeg kjøpte sist gang vi var i London. Og den passer godt i sofaen vår.

Takket være Synne hadde vi en nydelig portvin å kose oss med. Denne er så annerledes enn Grahams 10 years old Tawny som jeg har drukket mest av tidligere. Men likevel god! Denne er lettere, mindre søt og opplevdes nesten som en blanding av rødvin og portvin. Absolutt en portvin for lysere tider. Den andre føler jeg er litt mer jul. Takk for tipset Synne.

Og når det begynte å dale ned snø igjen (vi fikk jo mildvær før påsken) fant vi ut at vi måtte gå oss en tur i fjæra. Og det ble bare med denne ene turen i påsken. Men én tur er bedre enn ingenting. Ikke sant!

Neste dag når kjæresten hadde kjørt til Malangen for å stå på ski med familien sin, ordnet vi til en ordentlig påskefrokost med stuebordet.

Og her var det mye godt som dere ser. Plummesyltetøy, applesinmarmelade, eggesalat, surdeigsrundstykker, vellagret Norvegia, Lemon Curd, kokte egg, blodappelsin. Ja, det stoppet ikke der.

Overvekt av gule ting skal det være i påsken.

Storebror drakk Rooibos des Vahines med vanilje og mandel fra Palais des Thes. Den er så god!

Og Mira lot seg også friste av all den gode maten. Hun satt ved bordet og slekte seg rundt munnen mens hun tigget. Tenk så kjipt det må være å være katt og kjenne alle disse gode luktene uten å få smake. Men heldigvis hadde vi litt tunfisk.

Mens vi spiste den gode påskefrokosten så vi på Miss Marple. Ingen påske uten henne og Poirot!

Litt senere sjekket Mira ut nattens snøfall. Men det ble visst for kaldt og hustrig. Ja, vi var ikke akkurat heldig med været denne påsken. Det ble nokså surt med nordavind fra alle kanter som Ludwig i Flåklypa sier. Ordentlig innevær med andre ord.

Men da var det så fint å kunne bruke tida på påskequiz, brettspill og marsipanegg.

Og Mirakos ♥

Og vår aller viktigste påsketradisjon, nemlig Fjols til fjells, så vi denne gangen sammen med mamma og storebror.

Jeg blir alltid så glad av Poppe og Rudolf. Ja, selv når ikke formen spiller helt på lag.

Så avsluttet vi en litt kortere og annerledes påske enn planlagt med en skikkelig påskefika. Vi spiste påskesnurrer, lefser, kokosboller og en delvis mislykket sitronfromasj til vi var helt stappet. Heihei lille linselus oppe i hjørnet til venstre.

Men viktigst av alt – vi koste oss sammen ♥ Så det var en fin påske selv om den ikke ble helt som vi planla. Og sant å si var den jo veldig i tråd med tiden vi lever i nå. En tid som hele tiden minner oss på å fokusere på det vi har, både av privilegier, ting og muligheter.