Gammel påskestemning

Jeg syns det er så koselig når bruktbutikkene pynter til påske. Når ordentlig gamle kyllinger, harepuser og gule ting kommer fram. Jeg fryder meg over denne pynten, for den er virkelig annerledes enn nåtidens påskepynt. Den er på en måte litt mer detaljert og fargefull. Og ikke så minimalistisk som det vi ofte pynter med i dag. Men denne harepusen tror jeg er av litt nyere art.

Og gule lampeskjermer, rutete duker og blomstrete kaffekopper er spredt rundt omkring i kriker og kroker. Man får nesten følelsen av at det bor noen her. Det er bare så koselig.

Denne fine ullgenseren ga meg ordentlig påskestemning. Jeg fikk litt sånn Fjols til fjells-følelse av den. Den har et nydelig mønster. Og spesielt i denne fargekombinasjonen av yndig blått og krem. Kanskje det er noen av dere som vet hva ullgenseren heter?

Og det er generelt gult det rettes fokus på i denne perioden – naturlig nok. Men jeg ser også at vårlige motiver som fugler og blomster også forbindes med den gamle påskestemningen. Og jeg er så glad for at det stadig dukker opp flere bruktbutikker som gir oss tilgang på denne gamle stilen. Disse bildene er tatt hos Edels Antikk og Retro og Postludium.

For mange føles det kanskje litt rart å kjøpe brukt, men husk at selv om det er gammelt, så kan det bli nytt for deg. Og det er også som oftest noe ikke alle andre har – noe unikt. Jeg digger det iallefall, og må anstrenge meg for å ikke kjøpe alt jeg kommer over.

Takknemlighetslista

Det er fredag, det er helg, og for mange har påskeferien allerede begynt. Vi er ikke helt der enda, men vi har fått påskeliljer i hus, handlet litt påskesnop, og krimmen er i boks. Planen er å handle påskematen og pynte litt i løpet av helga. Også håper jeg at jeg rekker å lage lemon curd og fikenmarmelade.

Det er så mye som skjer i helga. Ikke nok med at det er klokkestilling tilbake til sommertid (som tar fra oss en hel times søvn), så er det også Earth Hour i morgen, og både palmesøndag og vaffeldagen på søndag. Palmesøndag er egentlig ikke en spesiell dag for oss, men jeg liker å tenke at påsken starter da, og ønsker meg derfor en rolig dag. Vi har planlagt å spise pinnekjøtt til middag, så da tror jeg ikke vi orker å lage vaffelkake.

Men Earth Hour er viktig for meg, så det skal markeres. Og det blir nok en fin helg til tross for mange planer, selv om jeg trives best med rolig tempo i helgene. Men uansett kan man ikke si annet enn at livet er godt. Og dette er det jeg er ekstra takknemlig for akkurat nå:

 Påskeferie.
Saftige blodappelsiner.
Lange lyse dager og masse solskinn.
At den snille stemora mi skal strikke meg en Frøkengårdkofte.
Frodige blomsterbuketter i hvitt og ferskenfarget.
At jeg stadig husker på gode barndomsminner som jeg nesten hadde glemt.
Å snakke med pappa i telefonen i to og en halv time.
At Bianco prater mer enn før. Det er så koselig med alle de søte lydene han lager.
Å ha skapet fullt av te – spesielt favorittene mine.
Glow på Netflix. Jeg ELSKER jo 80-tallet!
At det er lyst ute når jeg våkner.
Snille og generøse svigerforeldre som tar oss med på restaurant.
Scrabble, Cluedo, Ryktet går, Alias og Ticket to ride.
Lange frokoster med gode samtaler.
Hyggelige naboer.
At en av mine beste venninner prioriterte tid med meg når hun kom på Tromsøbesøk – selv om timeplanen hennes egentlig var full.
Smertefrie dager (dette er sannelig ikke noe man skal ta for gitt).
Roen som oppstår når snøen kommer dalende ned.
At kreativiteten aldri forsvinner, selv om den i perioder må tvinges litt frem.
Og det aller viktigste – kjæresten og Biancopusen.

Yellow

Jeg har et øye for gule ting nå om dagene. Det har selvfølgelig litt å gjøre med at påsken er rett rundt hjørnet, men aller mest for at det bugner av gult i butikkene. På samme måte som at det selges mye lilla før advent, og mye rødt i forbindelse med jula, er det nå muligheter for den som elsker gult. Og det er mye fint å finne! Sånn som denne sennepsgule fløyelspuffen fra Artilleriet.

Og Nina Tana Lawn stoff fra Liberty med gule små blomster. Som en blomstereng full av smørblomst. Et perfekt stoff til sommerlige kjoler og skjørt.

Og noe av det beste gule man kan spise – nemlig Lemon Curd.

Også kan man nyte roen med et duftelys med lukten av Honey Blossom i gule omgivelser.

Og sminken vil jeg ha oppi denne gule herligheten i fløyel fra H&M.

Jeg vil sprade rundt i dette stripete sennepsgule skjørtet fra Zara. Jeg har ikke ord for hvor fint jeg syns det er! ElskElskElsk!

Også har jeg lyst å smake på denne frukteen som jeg tror ganske så sikkert blir gul i koppen. Den inneholder flere av mine favorittsmaker som fersken og ananas.

Tenkt hvor fresht og fint det blir i vinduskarmen med en gul blomsterpotte.

Og det blir både vår, påske- og sommerstemning på samme tid når man serverer teen på dette serveringsbrettet fra Elsa Beskow – med Løvetannpikene på. Se så fint!

Og føttene må selvfølgelig også være gule. Aller helst i et par yndige sitrongule lakksko i litt gammeldags stil. Disse er fra Modcloth.Og sennepsgul linduk fra H&M. En duk som viser så godt at gult ikke bare er for påsken. Men helt ypperlig året rundt. Jeg er iallefall hekta på gult. Er du?

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Godt nytt år

I kattelivet serveres det i dag Moscato med frosne tranebær og lun christmas pudding med brandy creme. Ja vi er jo litt engelsk i sjelen, så det kommer stadig nye tradisjoner i kofferten fra London. Også må jeg jo innrømme at jeg ble litt påvirket av det fine Liberty-stoffet christmas puddingen var innpakket i. Bare LITT! Og for dere andre som tviholder på gamle tradisjoner, kan jeg fortelle at det blir kalkun med kalkungjengen i år også. Som så mange år før. Jeg er ikke blitt helt vill og gal – enda. Jeg er ganske så glad i gamle tradisjoner jeg også, selv om jeg fort adopterer nye.

I år er vi faktisk så mange som seks personer som samles rundt nyttårsbordet. Et bord som er pyntet med linduk, gammelrosa servietter, masse kammerstaker i messing, hvite og gammelrosa kronelys, og granbar og rød skimmia. Et bord som er veldig «Ida» i stilen. Men nå begynner det å lukte ganske så godt i leiligheta, og det betyr at jeg må hoppe inn i min rosa 60-tallskjole som henger nyvasket og klar. Planen var å krølle håret, men det rekker jeg ikke. Men hvem bryr seg egentlig om krøller når man får tilbringe en koselig stund sammen med de man er glad i! Så da gjenstår det bare å ønske alle dere kjære lesere som følger oss så trofast, et riktig godt nytt år! Måtte det bli et fantastisk år for oss alle.

Fortsatt god jul

Hei kjære lesere. Det ble stilt her inne på bloggen. Men det er rett og slett fordi jeg hadde alt for mye å gjøre de to siste dagene før jul, kombinert med lite kapasitet, og at jeg våknet med nesten 39 i feber på selveste julaftens morgen. Ikke så kult for JuleIda. Men heller ikke uventet siden så mange rundt oss bar på så mange basselusker. Og sånn er jo livet. Det skjer ting hele tiden – og helt uavhengig av om det er jul eller ikke. Da må man bare gjøre det beste av det som er. Og det har vi absolutt gjort! Jeg fikk den rolige julemorgenen jeg alltid må ha – med Tre nøtter til Askepott og julestrømpe sammen med kjæresten og Bianco. Jeg trengte bare et par Ibux innabords og dyna i sofaen, så gikk det så bra så. Og resten av dagen var det mamma og storebror som ordnet og fikset.

Og siden vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi skulle senke kravene i år, var vi desto mer fornøyd og takknemlig. Fokuset var helt og holdent på kos og samvær. Eventuelle hybelkaniner og mat og julekaker som manglet eller ikke var hjemmelaget, var ikke så viktig. Ikke i år. Og kanskje blir de ikke så viktig til neste år heller, for vi har vel alle godt av å huske på hva som egentlig betyr noe i jula. Nemlig tid med de man er glad i. Og ikke at det skal være prikkfritt i huset, eller at ting skal være hjemmelaget eller så perfekt.

For det var mange ting som ikke ble som planlagt i kattelivet i år. I tillegg til å møte desember sliten og bekymret for Bianco, måtte kakemennene og eggelikøren velges bort. Flere hjemmelagede julegaver måtte legges på is. Et par adventsbesøk ble avlyst. Jeg måtte kutte ned på antall planlagte blogginnlegg. Sursilda rakk jeg heller ikke å lage. Og selv om vi aldri har gjort så mye ut av julevasken, la vi enda mindre ned i den i år. Da tenkte jeg på at Underbara Clara bruker å si at man bare kan dempe belysningen og heller tenne stearinlys, for da ser man ikke støvet i krokene. Og det er jo så sant. Og vet dere hva? Jula kom jo likevel. Selv om det var så mange ting jeg ikke fikk gjort, og selv om jeg ble syk. Og vi har hatt det kjempekoselig. Vi har spist masse god mat (heldigvis hadde jeg smakssansene intakt), slumret på sofaen, sett mange koselige filmer, spilt brettspill, hatt julequiz og kost med verdens beste kattepus. Man kan ikke annet enn å føle seg uendelig takknemlig for alt man har ♥ Og vi håper alle dere andre også har hatt det fredfullt og fint så langt i jula.

∼∗ Fortsatt god jul fra oss ∗∼

 

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.

Første søndag i advent

Det er første søndag i advent, og vi har dalende julesnø og hvilepuls. Det er så deilig, for alt er så rolig og stemningsfullt. I natt satt jeg i soveromsvinduet og så på stillheten. På alle de vakre julestjernene og adventsstakene til naboene våre. Av og til kan jeg føle at vi bor for mange for tett. Men akkurat i slike stunder – når det florerer av julelys i mørket – ja da setter jeg pris på å ha hver eneste nabo så nær. Også så jeg på snøen som la seg tettere og tettere på bakken. Snøen som jeg er så glad i. Som gjør alt så lyst, rent og fint. Og ikke bare ute, men i hodet og i hjertet også. Så tenkte jeg på Anne Grete Preus som synger «Det snør himmelsk korrekturlakk». For en fin tanke – at snøen korrigerer bort.

Jeg pyntet til advent allerede for en liten uke siden, så stemningen var satt med en gang vi våknet. Det fortsatte å dale ned «himmelsk korrekturlakk» ute, og snøen pakket oss liksom lunt inn selv om vi satt inne i sofaen iført morgenkåpe. Det var som bestilt. Og sammen med english breakfast og Poirot, kunne vi ikke fått en bedre start på denne første søndagen i advent.

Bianco fant sin plass i et par lyserosa pumps jeg hadde hatt framme når jeg skulle finne antrekk til julebordet. Han er like glad i sko som meg. Men så heter han jo Bianco. Vi pakket opp adventskalendergavene fra luke en, to og tre etter frokost. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å pakke de opp før nå. Og min første pakke i år var så fin at jeg vegret meg for å pakke den opp. Jeg tror det er den fineste pakken som noen sinne har hengt på den adventskalenderen. Det var rene luksuspakken – både utenpå og inni. Jeg fant også fram den bittelille glass-adventsstaken jeg brukte å ha på nattbordet i barndommen. Hehe, jeg var nok JuleIda allerede da. Opptatt av å gjøre det så koselig som mulig.

Når ettermiddagen kom var det julegrantenning rett utenfor stuevinduet vårt. Vi har alltid vært med på den, men i år valgte vi å tenne lys i lyktene på verandaen, beholde morgenkåpene på og bivåne det hele fra sofaen. Det kjentes så rett å gjøre det sånn akkurat i dag.

Hallo-vin

Hallo vin, eller hallo Pepsi Max som det er i mitt tilfelle. Dette er nok det meste jeg noen sinne har gjort ut av Halloween. Og det er heeelt tilfeldig. Gresskar pynter vi alltid hagen med på høsten, så det hadde vi stående. Orange roser kjøpte jeg for 3 uker siden, og sugerørene ble kjøpt ene og alene for at de hadde så fine farger. Resten av gresskar-klistremerkene blir jeg neppe å bruke. Jeg er ikke så stor Halloweenentusiast. Skumle masker og fjes har jeg aldri likt, og ikke er jeg så sikker på om jeg egentlig liker at vi adopterer så mange amerikanske tradisjoner heller.

Men gresskarene liker jeg. Både som pynt og mat. Og gresskarlykter er ganske artig å lage. Man trenger ikke å lage skumle fjes heller. Vi lagde kattepoter i år. Egentlig får gresskar meg til å tenke mer på Askepott enn på Halloween (hør på Disneyelskeren). Kanskje jeg skal lage min egen tradisjon på denne dagen. Kanskje jeg kan kle meg ut som Askepott, pynte med gresskar, skaffe meg noen små mus, og kalle det for Askepottdagen. Jeg har jo denne blåe kjolen som ikke er så ulik Askepott sin. Haha, jeg får se om jeg orker.

Men tilbake til Halloween, så tror jeg at uansett hva jeg liker eller ikke liker, så er nok denne tradisjonen kommet for å bli. Så det vil nok være mange små hekser og spøkelser på dørene i ettermiddag. Men jeg må jo si at jeg fryder meg når jeg ser at barna koser seg, og det er jo det viktigste! Vi tar det iallefall helt med ro – med Pepsi Max i glasset og lys i kattepotegresskaret. Og som dere ser har vi fått snø, og jeg er selvfølgelig overlykkelig for det. Misstenker at ikke alle er like glad. Men mer om det senere. Hva slags planer har du for denne «skumle» kvelden da?

Mai

Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.

Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.

Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.

Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.

Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.

17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!

Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.

Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.

Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.

I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.

Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?