Vi kan si mye om 2020, men én ting er sikkert, og det er at det på lik linje med 2019 var et veldig bra blomsterår. En stund sto det litt stille, ja samfunnet var jo nesten lammet av situasjonen som rammet oss så brått og uventet. Og da var kanskje blomster noe av det siste folk tenkte på. Men for meg var det faktisk noe av det første jeg tenkte på. Ja, jeg vet jeg er litt rar. Men sånn er det med lidenskap. Behovet for den ligger der selv i vanskelig stunder. Og kanskje man til og med trenger sånne ting litt ekstra da…?
Vi får starte med begynnelsen – januarbuketten. Det var en stund før alt ble så vanskelig. Men det var likevel tunge tider for oss i kattelivet, for sorgen og savnet etter Bianco var så stor. Men jeg tror nok at blomstene på en måte hjalp til med å holde meg i livet, holde meg i gang. Og det ble en pangstart på blomsteråret for se for en fin bukett! Rufsete, frodig, vinterlig og romantisk. Her var det stjerneskjerm, brudeslør, olivengrener, eucalyptus, voksblomst, kirsebærgrener, valmuer og grenroser.
Jeg hadde kommet over en hvit grenrose på Mester Grønn som var så hvit at den nesten så ut som marsinpan. Og jeg var selvfølgelig i ekstase over det. Men viktigst av alt var nok Bianco-rosa, som et slags symbol på at han fortsatt er med meg. I hjertet og i tankene.
Og så kom februar og jeg husker så godt at det var tunge dager. Jeg kom meg ikke ut og klarte så lite. Jeg hadde nappet til meg noen blomster når jeg gikk forbi Mester Grønn, en protea og hvit voksblomst, men ikke nok til en fullverdig månedsbukett. Så en fredag ringte jeg Sonja Johnsen Blomster å spurte hva de hadde inne da. Snill og god som de er ramset de tålmodig opp og pakket inn noen blomster som kjæresten hentet på tur hjem fra jobb. For selv om sorgen hang over meg som murstein og fatigue kunne det ikke skje at det ikke skulle være en månedsbukett på bloggen.
Forventningene mine til hvordan februarbuketten skulle bli var så lave som de aldri har vært før (dere vet jo hvordan det er når man ikke får sett med egne øyne hvordan ting egentlig passer sammen). Det eneste jeg visste var at den skulle være romantisk. Men så fikk saken en helt annen vending. For de grenrosene som de på Sonja hadde sendt meg som jeg trodde var kremfarget, var ferskenfarget. Nå kan det jo hende de heter kremhvite på bestillingslista hos blomsterleverandøren, men i mine øyne er de ferskenfargede. Så de hadde sendte meg Bianco-rosa, og det endret hele buketten. Men på en god måte. Og det ble virkelig en kjærlighetsfull bukett. Med Biancofarger, hvitt, brunt og rosa. Som en blanding av oktoberbuketten fra 2019 (som var inspirert av Bianco) og en valentinesbukett. Så februarbuketten ble veldig spesiell for meg ♥ Pluss at det ble jo en veldig fin bukett. Er dere ikke enig?
Den vakre marsbuketten ble kjøpt på en av de siste dagene i februar. Da hadde allerede koronaen begynt å spre seg godt, så kjæresten som var på jobb rett ved siden av Sonja Blomster kjørte ekstratur hjem for å hente meg sånn at jeg skulle slippe å ta bussen. Og marsbuketten i 2020 var siste gang jeg sto nede på Sonja og bare nøt synet av vakre blomster, leeenge, og uten munnbind. Flaks at de hadde så mange spesielle blomster da. Både franske tulipaner, anemoner og ranunkler var rene lykken å finne.
Når landet stengte ned og vi skulle holde oss hjemme, bestemte jeg meg for at å bestille en bukett på døra var på sin plass. Vi måtte fylle på med den gleden som var. Men koronaen rammet hardt i mange ledd – både hos de som produserer, pakker, transporterer og leverer. Jeg husker så godt at Marit svarte meg «jeg vet ikke om vi har sånne blomster som du liker». Men da hadde jeg gått inn i en sånn innstilling «at man tar det man får tak i», også fikk jeg være takknemlig for alle de årene med godt utvalg som hadde vært. Jeg ønsket meg det de hadde i «rolige» farger, og kjente på en sånn glede når denne fine buketten kom på døra. Det ble det første av mange blomsterbud i 2020.
Aprilbuketten ble årets påskebukett. Det var de flinke blomstervennene mine på Sonja Johnsen Blomster som lagde og leverte den. Også puttet jeg selv i tørkede strå og greiner fra januar -og marsbuketten for å gi den et lite «Idapreg». Og det var en ordentlig rufsete og frodig bukett, i hvitt, krem og orange. Og som alle i kattelivet likte godt som dere ser ♥
Til påsken fikk jeg også disse nydelige påskeliljene på døra fra min gode Disneyvenninne.
Og tidligere enn noen sinne, allerede i midten av april fikk vi coral charm-peoner i hus. Disse vakre blomstene er en stor lykke ved normale tider, så da kan dere kanskje tenke dere hvor takknemlig jeg var når de bredte seg utover og fikk denne nydelige lyse ferskenfargen. Nå begynte heldigvis tilgangen til blomster å normalisere seg litt.
Maibuketten var kanskje årets vakreste bukett med hvite peoner, Bianco-rosa, hvite levkøyer, mørklilla stjerneskjerm, brudeslør, eucalyptus og viburnum. Det var Marit på Sonja Johnsen Blomster som lagde den, men jeg hadde sendt både inspirasjonsbilde og ønskeliste over blomster og farger. I tillegg valgte jeg å putte litt tørket hvit limonium oppi som jeg hadde stående. Det beste av det beste samarbeid tenker jeg ♥
Til 17. mai brukte jeg deler av maibuketten videre, men puttet i nye peoner, grenroser og matricaria.
Når kjæresten fikk ny jobb kom denne vakre kreasjonen på døra. Og selv om den egentlig var til han, så er det sånn at samtlige blomster som kommer inn i dette huset blir litt mine også. Det er jo jeg som steller og passe på de. Og mest sannsynlig jeg som har mest glede av de også 😉 Hehe, sånn er det å være så blomsterglad som meg.
Denne buketten var også slitt spesiell, for Marit hadde selvfølgelig kjent igjen navn og adresse til mottaker. Så hun sørget for at det ble puttet lammeøre i den som jeg hadde spurt etter så mange ganger. Det kaller jeg omsorg og kjærlighet for kundene sine ♥ I tillegg var det nigella, skabiosa og peoner i buketten.
Så ble det tid for uteblomster og det ble kanskje den fineste og frodigste «hagen» vi har hatt. Jeg var spesielt fornøyd med den røde alunrota dere ser bak Mira. Etter dette bildet var det forresten ingen tvil om at Mira er en like stor blomsterpike som meg ♥
Blomsterbudene fortsatte å komme på døra. Og nå også med uteblomster sånn som denne sjokoladekosmosen.
Og disse helt fantastisk vakre peonene!
Junibuketten ble den første buketten på mange måneder som jeg satt sammen selv. Da var smitten under såpass kontroll at jeg turte å stoppe opp for å se på blomstene når jeg gikk forbi Mester Grønn. Det ble en ordentlig sommerlig og rufsete bukett med asters, thlaspi green bell og en av de vakreste lyserosa grenrosene jeg har sett. Den var så enkel med «bare» tre typer blomster, men samtidig en bukett som gjorde mye ut av seg.
I juni fikk vi også en nydelig bukett fra en av våre blomsterglade naboer.
I juli ble det mest fokus på uteblomster. Men når sommerværet lot vente på seg og regnet tok helt over, bestilte jeg denne store sommerbuketten av en drøm.
Litt senere i juli hadde jeg også denne rufsete buketten stående. Jeg har glemt å vise den til dere av en eller annen grunn, men den er jo alt for fin til å bare ligge i en mappe. I denne var det eucalyptus, pistasj, veronica, løvemunn, matricaria, grennellik, brudeslør, limonium og en rund ballaktig sak (ved siden av matricariaen) som jeg rett og slett ikke vet navnet på.
Julibuketten ble en grøftekantbukett i en ny gammel vase på stett.
Augustbuketten var det også jeg som lagde. Den ble en miks av ammi majus, bergknapp og ferskenfarget hodenellik fra Mester Grønn, og en hvit rose og alunrot fra vår egen lille «hage».
Blomster fra hagen hadde vi for øvrig på kaka også.
En fredag tidlig i september kom kjæresten hjem med denne fine overraskelsen. Han hadde vært innom Sonja Blomster for å kjøpe blomster til en kollega og sa at han ikke kunne dra derfra uten noe til meg. Igjen kom det opp et spørsmål om de hadde noe jeg kom til å like, før Sara hadde sprunget inn på kjøla for å lete. Haha, jeg er nok en av de mest krevende kundene de har der, men jeg tror de setter pris på meg likevel ♥ Resultatet ble i allefall hagesnøbær, gammelrosa hodenellik, hvit alstromeria, lyserosa grennellik og brune strå. Jeg elsket den buketten! Og det gjorde Mira også.
Septemberbuketten ble en miks av restene fra buketten fra kjæresten, blomster fra hagen, og en tur forbi Mester Grønn. Det var en stor bukett i rosa og hvite nyanser som inneholdt hortensia, hodenellik, grennellik, protea, eucalyptus, alstromeria, hagesnøbær, georginer, bergknapp og solhatt. Jeg fikk mange kommentarer på denne buketten.
Oktoberbuketten var det Marit som lagde. Og det var en ordentlig høstlig bukett med cotinus, hortensia, krysantemum og strå. En stor og vakker bukett som bredte seg langt utover vasen/mugga.
Og nederst under eucalyptusen lå denne fine overraskelsen ♥
I oktober hadde vi også tørkede hortensia stående på kjøkkenbordet.
Så kom november med et snev av jul, og jeg gikk bananas på buntetorget til Mester Grønn. Der fant jeg både brunia, gul ilex og ferskenfarget amaryllis som jeg hadde savnet så mye. Og tre nye blomster som jeg aldri hadde hatt før – Leucadendron Rubrum som nesten ligner på en kongle og hele to forskjellige mimosa. Det ble en veldig fin novemberbukett.
Mimosa (den grønne med sølvaktige perlerader) er så nydelig vakker. Bare så synd at de tørker så fort. Men de er fine som tørkede blomster også.
Når vi entret selveste julemåneden desember sto det en bukett skimmia i den gamle Porsgrund Porselenmugga mi.
Desemberbuketten ble også en helt nydelig bukett. Den bar preg litt engelsk stil, og gjorde mye ut av seg men på en enkel måte. Den inneholdt egentlig mest grønt, men det var for å få den vakre hvite amaryllisen med røde kanter til å skinne. Og selv om den var nedtonet i fargene, så fikk i allefall jeg masse julestemning av den.
Så selv om 2020 har vært utfordrende, har det også bydd på maaaange fine blomster. Og det er jo i slike stunder man skal fokusere på de små tingene, derfor kjenner jeg meg veldig takknemlig. Jeg hadde vel egentlig før koronaen kom begynt å forberede meg på litt andre tider når det kommer til det eksepsjonelt gode utvalget vi har hatt de siste årene. Jeg hadde lagt merke til at enkelt produkter var blitt dyrere og vanskeligere å få tak. Ja, faktisk ikke bare i blomsterbransjen. Og sånn kommer det nok til å være framover også. Både på grunn av økonomi, klimakrise og virus. Vi har nok godt av å ikke forvente for mye, men heller være takknemlig for det som er og det man får. Men samtidig håper jeg at 2021 blir et bra blomsterår. For blomster det er virkelig lykke for meg.
