Sommerens ønskeliste

Tenk dere, nå er sommeren rett rundt hjørnet. Vi har jo fått en liten forsmak allerede, noen varme dager med sol. Men hos oss her nord kan det variere så mye at det like gjerne kan føles høstlig, ja omså vinterlig nå i juni. Men lengselen er likevel stor. Og tanker og drømmer om hva som skal komme. Jeg er som vanlig fokusert på mengder med blomster, rosévin og striper. I tillegg har jeg lyst på en stråveske som skal være stor nok til å romme ingrediensene til en piknik. Og en terrakottafarget linkjole hadde heller ikke vært å forakte. Her er sommerens ønskeliste:

♦ Jeg vurderer å kjøpe stripete stolputer til hagen, disse fra Nille var jo veldig fine
♦ Julia Child sin Mastering the Art of French Cooking, jeg lengter etter fransk mat nå
♦ Ny vekkerklokke i gammeldags stil fra IKEA
Terrakottafarget sommerkjole, men aller helst en i 100 % lin
♦ Rose Hibiscus Hydrating Face Mist, en dusj av sommer i ansiktet
♦ Mengder av blomster og spesielt Dronning Ingrid pelargonia
♦ Ny og spennende rosévin
♦ Blue Elements krus fra Royal Copenhagen, egentlig litt dyr men sååå fin
♦ Stråveske til både byturer og piknik
♦ En god balsamico til sommerens mange grillmåltider
♦ Hammershøi kakefat på stett, perfekt for sommerlige fromasjkaker

Pyntekorg

For noen somre siden slet jeg veldig for å finne navnet på en sånn fin blomst som jeg hadde sett på Nygård Hagebruk året før. Jeg lette høyt og lavt på nett, googlet som en gal, og spurte blomsterkyndige bekjente. Men det skulle ikke vise seg å være lett.

Så en kveld, mens jeg lå i senga ved siden av kjæresten som sov så søtt, så fant jeg det endelig. Jeg hadde beskrevet blomsten ned i minste detalj på google og det ga resultater. «Pyntekorg» hvisket jeg lavt til meg selv for ikke å vekke kjæresten. Plutselig hørte jeg en stram og grov stemme ved siden av meg – «vi skal ikke ha noe pyntekorg, vi har nok nips!». Hahaha som jeg måtte flire, jeg som trodde han sov.

Han hadde helt rett i at vi har nok nips, men sannelig har det blitt en del pyntekorg siden den gang. Både hvit og rosa og den varianten som heter Cosmos Antiquity. Og i år er inget unntak. Jeg har sådd to rosa varianter av frø som jeg hadde liggende fra før. Og selv om jeg ikke har klart å oppdrive hvit som er favoritten, blir det nok fint likevel. Til og med kjæresten syns det 😉 Pyntekorg er jo en av de fineste sommerblomstene.

Glassvase med stett

Jeg har begynt å få sansen for noe jeg trodde jeg aldri kom til å like. Nemlig glassvaser med stett. Jeg har jo sett de nå og da opp igjennom årene, og ofte i sammenheng med noe gammeldags. Som når jeg var lita og var på besøk hos eldre folk som hadde sånne vaser stående i vitrineskap og mørkebrune veggseksjoner. Men jeg har aldri helt klart å like de. Før nå.

Nå er de nemlig blitt veldig populære. Jeg ser de oftere og oftere, og nå brukes de sammen med både moderne og gammelt interiør. Jeg er jo ikke en som bruker å «henge meg på» trender og slike ting, men nå har jeg altså klart å bli påvirket. Sikkert fordi andre er så flinke til å vise fram potensialet til disse gamle vasene.

Elsa Billgren har for eksempel flere. Sånn som denne store som hun har funnet på loppis. Og var det ikke fint med bare hvit limonium i vasen? Jeg føler meg inspirert!

Denne søte med grønn stett er også et loppisfunn som hun har gjort ganske nylig. Elsa er jo en racer på loppis.

Men den aller fineste hun har er denne pressglassvasen som mannen hennes Pontus har arvet fra sin britiske farmor. Og det at den er arvet gjør den jo enda finere.

Underbara Clara har også en veldig fin glassvase med stett. Dette er nok den ultimate størrelsen for en slik vase. Ikke for stor og ikke for liten. Og perfekt for hengende tulipaner sånn som på bildet.

Sebastian har også flere slike vaser. Både store og små, og i forskjellige fasonger. Og mange er nok loppisfunn. Se så fint det er når man setter dem sammen.

Denne var ikke så ulik Elsa sin store glassvase.

Men av Sebastians vaser er det nok denne jeg liker best. Jeg liker at den har litt «mønster» og ser mer gammeldags ut.

Interiørguruen Johanna Bradford har også et par glassvaser med stett. Denne smale som ser ut som en gammel krystallvase.

Og denne, som er fin at det er akkurat en slik en jeg leter etter på loppiser og i bruktbutikker nå. En mer perfekt glassvase med stett tror jeg ikke finnes. Jeg elsker alt ved den! Både fasongen, høyden, vidden og «mønsteret». Hvor i all verden har du funnet denne Johanna?

Johanna har forøvrig skrevet litt om glassvaser med stett hun også, og det kan du lese her.

Tusen takk mai

Altså at en måned kan være fin som denne har vært. Det er nesten for godt til å være sant! Den har ikke vært problemfri og perfekt, for livet er som kjent ikke det. Men mai har bydd på så uendelig mange fine stunder. Og ikke bare har det vært mange av de, men de har liksom vært så ekstra gode også. Tider og stunder som har betydd mye. Så mye varme, så mye kjærlighet. Ja man vet at det har vært en god måned når kameraet er fullt at man bare ikke kan velge bort noen av bildene. Alt fint må med, så forbered deg på et langt innlegg nå.

Mai startet med en ufrivillig pc-pause og en ordentlig pangfrokost. Her møttes slutten på våren (blodappelsinen) og begynnelsen på sommeren (jordbæra) i ett og samme måltid. Og jeg elsker når jordbær og kremost blir «fast takst» på brødskiva. Det er virkelig en lovnad om sommer.

Gresk kokosyoghurt er også litt sommerlig. Men jeg spiser det hele året 😉

Og en stor kopp med rykende Blue of London attåt. Det er lykke det!

Det var ikke så varmt til å begynne med, men så lenge man har et ullpledd så har man det godt!

Men kveldshimmelen ble stadig mer magisk og fin.

Og da måtte vi ut å kjøre kveldstur. Det har vi gjort mange ganger i mai, og det er så koselig og «gammeldags». Nesten som en liten minidate i en ellers så travel hverdag. På en av kjøreturene våre var himmelen både rosa, lilla og orange, og det var altså vakkert!

Jeg kjøpte selvfølgelig mer ost hos ostefolkene på Nerstranda før de dro. Hele 1, 4 kilo faktisk. Så nå ligger det mye vakumpakket ost i kjøleskapet vårt.

Så startet peonsesongen, og det er så utrolig hyggelig å kunne ringe til de flotte folkene på Sonja Blomster og be de ordne klar en bukett som kjæresten kan ta med seg hjem etter jobb. Og ekstra fint er det når det henger litt pynt utenpå pakken. Sånt blir man glad av!

Jeg har nærmest fråtset i peoner. Her ser dere Coral Charm og det er kanskje den aller fineste.

Bianco var så supersøt når han la seg inni dynetrekket ♥ Det fikk meg til å tenke på meg og storebror når vi var små og laget borg av dynene i senga til mamma. Herlighet for en magisk følelse det var å være liten og kunne krype inn i lune huler og hytter.

Så kom 17. mai, og kvelden før festdagen bakte jeg kaker og strøk hvite duker til langt utpå natten. Hehe, da følte jeg meg veldig voksen.

I tillegg så jeg ut som en ordentlig husmor eller budeie der jeg svinset rundt barføtt og i rutet forkle. Jeg manglet bare ett hvitt tørkle på hodet.

Nasjonalpusen var som vanlig kjempesøt i finstasen og med bølge på halen.

Og sånn her så kakebordet ut. Kakene var gode! Og selvfølgelig uten sukker.

Rett etter 17. mai ble været litt mer sommerlig. Kjæresten hentet fram utemøblene, og Bianco ble så glad når han så uteputa med oliventreknappene på.

Men selv i sola må man passe på at man ikke får trekk på seg. Spesielt når man har astma og har vært litt forkjølet.

Denne dagen hadde vi også vår første grilling. Spareribs med hjemmelaget cole slaw og fløtebakt sellerirot. Og masse annet godt. Åhh som jeg ser fram til en hel sommer med dette!

Og den magiske midnattsola ble bare finere og finere. Og vi fortsatte å kjøre kveldsturer. Vi burde sikkert ha gått noen turer også, men mai har bydd på sin del av sure vinder, og da er det best  sitte inne i en varm bil.

En dag jeg tok bilder til et blogginnlegg dukket denne fine kosepusen opp for litt oppmerksomhet. Beste plassen for det er selvfølgelig rett foran kameraet, midt i fokus. Men se nå så søt! Den som ikke smelter av dette må omprogrammeres umiddelbart. Bianco mangler forresten litt pels under haka på venstresiden fordi vi har vært hos dyrelegen og tatt blodprøver. Men han er like fin likevel. Og prøvene var heldigvis fine de også.

Jeg smakte på granateple for første gang. Jeg hadde lest tips om hvordan jeg skulle åpne skallet for minst mulig søl, men jeg syns likevel det ble en aldri så liten massakre. Men smaken var alldeles nydelig.

Siste lørdagen i mai var vi ute på kjøretur igjen og stoppet ved disse fine naustene. Det føltes så landlig og fint midt i en stor by, og se så grønt gresset var blitt!

Rett utenfor fjæra lå denne seilbåten, og det var ikke før etter jag hadde tatt dette bildet at jeg innså hvor kontrastfylt disse to bildene er. Det første ser så sommerlig ut med blå himmel og grønt gress. Og dette med snø på fjellene, gule enger og brun skog gir nesten følelsen av vinter. Men det er jo sånn det er her oppe i nord. Kontrastene er store. Og det grønne kommer liksom bare plutselig.

Vi skulle egentlig ha enkel middag (chicken tandoori) denne kvelden, men så kjørte vi forbi et skilt hvor det sto «ferske reker» på tur hjem. Og det er historien om hvordan chicken tandoori ble til reker, som igjen ble til tapas. Haha, ja sånn kan det gå. Ikke akkurat enkel middag det her nei…

Jeg måtte forevige denne småskitne blomsterenga av hestehov, for aldri har jeg sett så mange hestehov på en og samme plass. Og rett etter jeg tok dette bildet kom regnet vi har ventet på. Da ble det plutselig så rent overalt, og alle knoppene på trærne poppet ut. Så nå er det sommer i horisonten.

Og selv om vi er litt trett på grunn av regn og mørke skyer om dagene ser vi virkelig fram til alt fint vi skal nyte i juni. Blomster, kattegress, sol og forhåpentlig masse varme.

Tusen takk mai! Du var så god og bød på så mye fint. Sånn som lammeøre på stuebordet.

Maibuketten

Mesteparten av maibuketten ble som vanlig kjøpt på Sonja Blomster. Det ble mest hvitt og grønt denne gangen. Med en dæsj av gult. Men jeg følte at den manglet det lille ekstra så jeg stoppet på Mester Grønn på tur hjem fra byen og plukket med meg litt ozothamnus.

Buketten ble pakket opp på stuegulvet og da var det selvfølgelig en liten venn som kom springende. «Har du silkepapir gå gulvet? Jeg kommer med en gang!»

Marit på Sonja Blomster hadde lagt med en liten gave i buketten. Se så nydelig! Denne blomsten heter lammeøre og er så myk og fluffy at den er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å «kose» med den. Så jeg skjønner hvorfor den heter akkurat lammeøre.

Bianco likte den også. Og det er viktig å lukke øynene når man skal lukte for da nyter man enda mer. Lille søtingen ♥

Og sånn her ble maibuketten seende ut – rufsete, sommerlig og asymmetrisk. Også fikk den stå i den emaljerte IKEA-mugga, som understreker sommerfølelsen ytterligere.

Og i maibuketten finner du eucalyptus, olivengrener, ozothamnus, hvit levkøy, matricaria tanacetum og både hvit hodenellik og grennellik.

Ozothamnusen ga buketten et litt rustikt preg med sine sjatteringer av rosa. Det er virkelig en fin blomst men den har dessverre ofte mye småkryp på seg. Og selv om jeg skylte den godt før jeg satt den i buketten, klarte jeg ikke å bli kvitt disse. Så siden jeg ikke er noe glad i bugs og miniedderkopper blir jeg neppe å kjøpe ozothamnus igjen. Det er synd, for jeg liker den egentlig veldig godt. Det får bli brudeslør neste gang.

Helt nytt for meg er denne «miniprestekragen» Matricaria Tanacetum. Jeg har googlet litt om den og visstnok heter den Matrem på norsk, og Feverfew på engelsk. Det engelske navnet kommer av at de i gamle dager brukte den til å behandle feber. Er det flere der ute som syns det er artig å lære om blomster og historie? Og er ikke Matricaria en vakker blomst?

To hvite levkøyer ble det også i maibuketten, og selv om jeg klarte å knekke toppen av den ene gjorde den fortsatt mye ut av seg. Jeg har innsett at jeg er veldig glad i levkøy, for i år har jeg faktisk hatt de i både mars, april og nå i maibuketten. Dere vil sikker se mer av de fremover også 😉

Ble ikke maibuketten fin? Og ganske passende til denne nesten-sommermåneden?

Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

En Gustav Klimt-bukett

I begynnelsen av april hadde vi denne fine buketten stående på stuebordet. Det var en bukett som hadde vokst seg til i tre etapper, og som startet med flere Clooneyranunkler, de røde ranunklene og noen rosaorange hodenelliker. Andre runde med påfyll ble de rosalilla ranunklene, og det var etter jeg hadde puttet inn de gammelrosa nellikene at det slo meg at denne buketten så litt kjent ut. Jeg snudde meg mot veggen over sofaen og da fikk jeg svaret.

Der henger nemlig Gustav Klimt sitt bilde Water Serpents. Og syns dere ikke blomstene ligner? Det syns iallefall jeg! Nå er jeg ganske sikker på at Gustav Klimt ikke malte nelliker i dette bildet, men jeg kan ikke tro annet enn at flere av disse blomstene er ranunkler. Og mest sannsynlig også anemoner. Iallefall de røde og de blålige. For det finnes ikke blåe ranunkler og de rødlige blir aldri hvit mot midten. Dere kan jo sammenligne med denne anemonebuketten.

Så det var en ordentlig Gustav Klimt-bukett vi hadde stående på stuebordet. Ikke så verst å ha kunst både der og på veggen.

Årets første

Årets første peonbukett er kommet i hus og er bare helt nydelig fin. Jeg klinket til med en skikkelig stor og dyr en, og valgte en farge jeg aldri har hatt før (sånn må man gjøre når man har ventet og lengtet etter peonsesongen).

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg skal tillate meg å kjøpe alle de peonene jeg har lyst på i år. Både Coral Charm, Sarah Bernhardt og de hvite med rosa kant som heter Odile. Jeg kommer med andre ord til å sprenge blomsterbudsjettet denne måneden også. Hehe! Men det unner jeg meg, peonsesongen er altfor kort til å ikke nytes til det fulle. Er du ikke enig?

April

Hei dere der ute i den digitale verden. Jeg måtte lete langt og lenge, men til slutt fant jeg motivasjonen. Så nå blogger jeg fra soveromsgulvet. Men jeg har måtte ta det i etapper. Én dag til sortering og redigering av bilder. Og en annen til å skrive tekst. Og en dag var jeg helt avlogget. Tenk! Ingen Facebook, ingen nyheter, ingen Candy Crush og ingen blogg.

Jeg har rett og slett vært mye mindre digital, og det har vært godt! Jeg har blitt mer oppmerksom på ting rundt meg, lest mer i blad og bøker, og det har vært en kjærkommen pause for øynene. Også sover jeg til og med bedre. Så dette må jeg huske på nå som en ny lader er på vei i posten. For denne erfaringen levner ingen tvil om at sosiale medier er energikrevende. Vi er nok egentlig ikke skapt for å sitte så mye framfor en skjerm… Men nå skal vi oppsummere april.

April var en måned med sterke kontraster og lengsel etter vår. Vi startet med kalde dager og nokså mye snø. Men så ble det stadig lysere, mer og mer bart, og jeg tok meg i å merke forskjellen fra dag til dag. Det føltes som at våren var i anmarsj. Vi hadde mange fine frokoster. Noen med bare meg og Bianco, og noen med folk rundt hele bordet. Forseggjort var det uansett. Man må jo huske på å gjøre det fint for seg selv også.

Kjæresten hadde flere spillejobber som han måtte øve til, og det fylte leiligheta vår med nydelig musikk som jeg kunne drømme meg bort i. Mens jeg nynnet og sang gjorde Bianco en innsats for å overbevise gitaristen om at gitarkassen er til mer enn bare gitarer. For alle kan vel se at dette er en perfekt katteseng. Både i fasong og materialer.

Og det har vært mye musikk i kattelivet i april. Spesielt denne plata, Blå Kveill – Tove Karoline Knutsen synger viser av Arvid Hanssen har vært spilt mye. Det er en plate som tar deg ned på et så behagelig nivå. Som gir deg følelsen av både vår og sommer og nord. Også betyr den ekstra mye for oss fordi kjæresten har spilt mange av disse låtene i en forestilling han har hatt sammen med Trine Strand og Arne Ivar Hanssen – Arvid Hanssens sønn.

Jeg hadde meg noen runder i byens beste bruktbutikker. På Edels Antikk og Vintage fant jeg dette fine kakefatet på stett. Men det var dessverre litt for lite for mitt bruk.

Og på Postludium fant jeg denne drømmelampefoten. Er den ikke fin?!

Bianco var så søt når han turnet på krakken sin. Haha, sjekk de kaninfotene!

Så kom påsken med alt som hører til. Marsipanegg, linschips, og peanøtter og rosiner med sjokolade på. Det var sen påske i år, og det gjorde meg litt årstidsdøgnvill i og med at mye av snøen var smeltet bort og nettene ikke lenger var mørke. Men feriedagene var likevel etterlengtet. Og gjett om vi koste oss!

Og det var et gledelig gjensyn med de fine Petter Kanin-påskeeggene våre. I år gikk vi for en sunnere variant og hadde nesten ingen godterier oppi. Jeg fikk nye øreplugger til mp3-spilleren min (er det flere der ute som er så gammeldagse at de bruker det?), ny snittekniv, flaxlodd og en pose oolong-te. Med andre ord et velfylt påskegg.

Påskefrokost med kakao er et must for oss. Og helst skal den serveres i den gule Figgjomugga mi.

Vi hadde tidenes fineste påskebukett, med franske tulipaner, Clooney-ranunkler, nelliker, lemonium og hvit syrin. Den fikk stå i en splitter ny glassvase fra Søstrene Grene.

Og Bianco likte buketten like godt som meg. Han lå å beundret den i timesvis, mens han nå og da prøvde å tygge litt på stråene når vi ikke fulgte med. Lille luringen.

Påsken inneholdt også mange koselige stunder med brettspill, både med venner og familie. Vi spilte Alias, Cluedo, Ticket to Ride, Ryktet Går og Letra Mix. Her spiller vi Ryktet Går. Klarer dere å se hva dette er?

Alle ser vel at dette er Edvard Munch? Er ikke Hege bra flink til å tegne?

Etter påsken fortsatte jeg og kjæresten å spille Letra Mix, og nå er vi nesten blitt hekta. Men det er jo bra for «the little grey cells», som Poirot kaller de for.

Vi har også jobbet hardt for å spise opp de siste blodappelsinene.

Og når man smatter og slurper i seg saftige blodappelsiner både ser og høres det  godt ut at til og med små kattepuser får lyst på. Har du noe godt til meg også sier Bianco med sine mest bedårende øyne ♥

Og siste uka i april kom våren for fullt. Og faktisk med et hint av sommer. Da hadde vi bar bakke, tosifret tall på gradestokken, sand fra Sahara i lufta og vakre solnedganger. Kjæresten hentet fram grillen, det ble for varmt på soverommet på natta, og både gressløken, Tante Solbærbusk og jordbærene ble så grønn og fin at jeg vurderte å hente opp pelargoniaene fra kjelleren.

Men været det hadde andre planer. Og våren i nord er uforutsigbar. I aprils aller siste timer gikk jeg en kveldstur i nabolaget, med støvler, vinterjakke og votter på. Allerede da hadde det begynt å dale ned store hvite flak. Og akkurat nå mens jeg skriver dette er det faktisk hvitt på bakken. Så fem dager inn i mai kan jeg iallefall konstatere at det så langt ikke er mai den skjønne milde. Så da skjønner dere hva jeg mener når jeg snakker om kontraster.

Men nå retter vi nesa forover. Skattemeldingen er levert, værmeldinga viser at snøen heldigvis ikke blir liggende, og de første peonene er kommet i hus. Nå går det bare én vei. Nå er vi klar for selveste festmåneden.

Aprilbuketten

Årets aprilbukett ble så annerledes og ulik mine tidligere buketter. Den har ikke så mange forskjellige blomster, flere av hver sort, og er mer symmetrisk. Men jeg syns likevel den ble veldig fin. Fargene er nydelige, og den er «bustete» og frodig. Sånn som jeg liker.

Aprilbuketten inneholder ferskenfargede levkøyer, blå eryngium (tistel), eucalyptus, hvit voksblomst og noen avblomstrede kirsebærgreiner som jeg har gjenbrukt i flere buketter.

Levkøy er virkelig en vakker blomst, kanskje spesielt de ferskenfargede. De får meg til å tenke på sommer. Og det er helt greit å gjøre nå som det er litt skittent og grått på bakken. I tillegg ligner de på Løvemunn som er av mine sommerfavoritter.

Også syns jeg de blåe tistlene passer så god sammen med ferskenfargede blomster. Det gir liksom balanse for øyet. Det tror jeg må være fordi blått og orange er komplimentærfarger. Og ferskenfarget er jo nesten orange.

Og aprilbuketten presenteres denne gangen av Bianco ♥

Haha, lille bloggassistenten min. Han måtte bare være med. Men når sant skal sies ble buketten enda finere sammen med Bianco. Det syns iallefall jeg.