I julemodus

Så gikk det plutselig en hel uke uten noe blogging. Det var ikke planlagt i det hele tatt. Jeg som har så alt for mange bilder liggende klare. Og så mange idéer til hva jeg kan skrive om. Men som jeg har sagt før – noen ganger strekker bare ikke energien til. Eller tida. For den går aaalt for fort nå. Eller kanskje det bare er jeg som har havnet i mørketidskoma igjen? I en ordentlig slow modus. Trøtt er jeg i allefall. Og sakte går det.

Men en annen modus jeg er i, og faktisk har vært i ganske lenge er julemodus. Jeg kjente et snev av den gamle JuleIda ganske tidlig i oktober, og da ga jeg meg bare hen. Det startet med et uskyldig lite besøk på Youtube, og før jeg visste ordet av det hadde jeg hørt Chris Rea sin Driving Home For Christmas på repeat i en hel time mens jeg så på juleinspirasjon på Pinterest. Ja, sånn kan det gå. Og siden da har det vært veldig mye jul i hodet mitt. Og det er jo ikke feil når man har en hel hytte som skal julepyntes i år 😉

Men jeg var nok ekstra ekstra tidlig ute uansett, for allerede i sommer når jeg bestilte diverse putetrekk og annet interiør til hytta, så hadde jeg jula i bakhodet. Det ble ikke mindre enn fem julete putetrekk og et par julegardiner som jeg hadde helt andre planer for. Her ser dere bunken av fine stoffer. Pluss den gamle messingjulestjerna som jeg fant i Svolvær for tre år siden for bare 10 små kroner. Nå henger den i soveromsvinduet vårt på hytta. Og gardinene som dere ser helt i bunnen av bunken er nå blitt putetrekk og sengeteppe. Jeg elsker å gjøre om på ting.

Nøtteskåla er kommet fram, både på hytta og hjemme. Og siden jeg ikke hadde en nøtteskål på hytta unnet jeg meg en jeg har ønsket meg lenge – Oyster fra Mateus. I beige. Den er så fin!

Også har jeg dekorert fyrstikkeske. En ordentlig juleaktivitet. Jeg kjøpte noe blankt papir med lim på baksiden på Søstrene Grene. Og selv om det ikke er så «julete» av seg, syns jeg det passer fint til fyrstikkeska.

I stua på hytta har vi både julestjerne og adventsstake. Og jeg er så fornøyd med de begge. Vi gikk for Navida adventsstake i brun, og Dot adventsstjerne i hvit. Dog ser den ganske gul ut på dette bildet. Se forresten så fint vi har det i hagen når snøen legger seg på trærne ♥

På hyttetrappa ser det sånn her ut nå. Både einer, lyng og et lite furutre med julelys. Og helt til venstre, utenfor kameraets rekkevidde står det en kurvpotte med granbar. Her her jeg gått for en ordentlig landlig stil. Og det hjelper virkelig på med hoggestabben som vanligvis står bak juletreet. Er den ikke fin? Vi fant den nedenfor tomta i høst. Det er den forrige hytteeieren som har latt den stå igjen til oss. Kjæresten har festet en vedkløyver til den, og tilbringer mye tid her. Det er fint for både rekreasjon og opptenningen i vedovnen.

Einer har vi hatt inne på hytta også. I en mugge i vinduet. Dette bildet tok jeg en dag mildværet hadde gjort sitt inntog igjen. Jeg blir alltid så frustrert når snøen forsvinner og det blir grått og vått. Da er det om å gjøre og gjøre det så koselig som mulig med levende lys og litt julestemning i form av vintergrønt.

Og selv om hytta er den plassen som er mest julepyntet så langt, så begynner det å komme seg hjemme i byen også. Jeg har tatt med meg masse fint vintergrønt til å ha på verandaen. Også har jeg hengt opp adventsstjerna i stuevinduet, kjøpt en ferskenfarget julestjerne og spist min første kakemann. Hvorfor spiser man alltid hodet først? Huff, det er så brutalt. Hehe! Så som dere ser er jeg som vanlig tidlig ute.

Men nå er det ikke lenge igjen til advent uansett. Bare noen dager egentlig. Så nå begynner jeg å kjenne på et snev av stress for å få alt i orden. Vi har mye på tapeten denne uka. Mer om det senere. Nå er vi i allefall i gang med jula på bloggen. Og det føles så bra! Har dere begynt å pynte?

Varm klem fra JuleIda ♥

Høst, Halloween og jul i Harstad

Vi dro på weekendtur til min hjemby Harstad siste helga i oktober, og det var en etterlengtet tur for nå var det alt lenge siden jeg hadde vært der. Normalt bruker vi jo å ta oss en tur til London på denne tida av året, men koronaen satte en stopper for det i år også. Derfor forslo svigermor at vi kunne late som at Harstad var en ny bydel i London. Og hun tok egentlig ikke så feil der. Harstad skulle vise seg å by på flere «Londonvibber» enn jeg hadde trodd.

Men først og fremst var vi i Harstad for å besøke en kompis. Men fordi han nettopp hadde flyttet og fortsatt bodde i pappesker, ble vi boende på hotell. Men det gjorde ikke noe, da ble det bare enda mer Londonfeeling. Og jeg elsker jo hotellfrokoster som dere vet. Første morgenen som var en fredag, sto jeg opp tidlig for å spise frokost sammen med kjæresten før han skulle gå på jobb på Harstad-kontoret. Det var så tidlig at det fortsatt var mørkt ute og stille i frokostsalen. Vi hadde utsikt rett til hurtigruta og allerede da kjente jeg hvor fint det var å være tilbake.

Etter frokosten slumret jeg litt i hotellsenga før kledde jeg på meg varme klær for å sjekke ut butikkene i sentrum. Første stopp Anemone – Harstads svar på Sonja Johnsen Blomster. Her hadde jeg et håp om å finne noe som kunne bli oktoberbuketten, og jeg ble ikke skuffet. Det var en sånn glede å kunne plukke blomster enkeltvis igjen, for på Mester Grønn er det kun bunter som gjelder.

Utenfor Anemone hadde de pyntet så fint med både høstlige og julete kranser. Jeg likte de rosa så godt, men syns størrelsen ble litt feil. Men en av de grønne bak ble med hjem og skal få henge på hyttedøra.

Ved siden av Anemone ligger Mat av Vahl – en ordentlig gourmetbutikk. De hadde også pyntet så fint utenfor butikken sin, og sånne ting gir meg faktisk litt Londonfeeling.

Her var det Halloweenstemning som gjaldt.

Inne bugnet det av godsaker som oster, trøffelchips, olivenoljer og italienske spekepølser og skinker.

Jeg likte stemninga i butikken så godt. Det at den var så liten og velfylt, nesten på grensen til trang. Og sjekk det fine gulvet. Joda, her kunne jeg også krysse av for Londonfeeling.

I ostedisken var det mye spennende. Jeg var på utkikk etter Mont D’or og fikk med meg den aller siste de hadde. Også fikk jeg samtidig smake på Nordlandsost fra Lofoten Gårdsysteri som hadde vunnet gull i NM i 2019. Den var så god at jeg bestemte meg for å kjøpe en bit av den også.

Sånne hyller som det her må man jo like. Mmmm pasta, finnes det noe bedre?!

Så tok turen meg videre til det gamle Hoel-hjørnet. I dette lokalet lå Anemone sist gang jeg bodde i Harstad. Men det begynner jo å bli noen år siden nå… Nå er det Vakre Vene som har overtatt, og det er virkelig en flott butikk. Jeg ble ikke å ta noen bilder her inne, for her var jeg så opptatt med å stå i prøverommet. Resultatet var at jeg sved av mer penger på klær enn jeg noen sinne har gjort på en og samme gang. Men jeg er strålende fornøyd med kjøpet som dere snart skal få se.

Når jeg dro fra Vakre Vene gikk jeg ned Rikard Kaarbøsgate mot hurtigbåtkaia. Her har jeg vandret opp og ned utallige ganger. Stått i kø for å kjøpe pølser med brød på 17. mai, beundret de fineste julelysene med vakre klokker i en snødekt gate i desember, og hengt på slep etter mamma som skulle kjøpe noe på G-sport eller sølvsmeden. I det beige bygget dere ser i midten lå en gang Barokken, Harstads gamle platebutikk. Der var jeg mye i tenårene.

Jeg er så imponert over de fine rognebærtrærne som står i denne gata. Jeg måtte stoppe å ta bilde av et tre utenfor gamle Kaffistova som nå har blitt en restaurant som heter Bark. Se for en høststemning. Også slo det meg mens jeg gikk her hvor mange fine og gamle bygninger Harstad egentlig har ♥

Utenfor dette bygget har jeg stått halve livet mitt i all slags vær og ventet på hurtigbåter. Dette er et ordentlig signalbygg for Harstad.

Når jeg var ferdig å mimre og ta bilder møtte jeg kjæresten for en sen lunsj. Vi gikk innom min gamle arbeidsplass Kremtoppen og kjøpte med oss en nydelig italiensk sandwich som jeg ikke husker navnet på. Men den inneholdt i allefall pesto, kyllling, mozarella og tomat. En perfekt kombo. Vi spiste den i bilen, for vi hadde et av helgens viktigste ærender framfor oss.

Vi skulle til Marios Musikk, kjærestens drømmeplass i Harstad. Her jobber for øvrig kompisen vår også, så da fikk vi skravlet litt samtidig som vi så på gitarer. Men vi så nok mest på gitarer, hehe. Kjæresten hadde truet med at han skulle fylle hele bagasjerommet med musikkutstyr, men det ble heldigvis ikke ille. Den som sto for det denne gangen ble faktisk meg, for i et lokale ved siden av lå det en bruktbutikk.

Fru Pigalopps Skattekammer heter den, og den viste seg å være veldig bra. Dessverre hadde jeg lest feil på åpningstiden, så jeg fikk ikke så mye tid der som jeg hadde håpet på. Men nok til å kjøpe med meg et par poser av fine ting jeg skal vise dere senere.

Blant annet disse fine julebjellene.

Neste dag ble det enda en liten tur innom Anemone. De hadde oppbevart buketten for meg på kjøla, og jeg skulle hente den siden vi skulle kjøre hjem dagen etterpå. Nå var jula begynt å bli enda mer tydelig i dekorasjonene de hadde.

Men ute på gata var det høststemning med løv på bakken. Vinden blåste surt denne dagen, og det i kombinasjon med løvet som fløy rundt omkring ga meg enda mer Londonstemning. For det er jo sånn vintrene i London er. Vi har snø i Nord-Norge, mens at i London er det bare kaldt og høstlig.

Neste stopp på lista var Bakerinnen. Her hadde vi høye forventninger etter å ha fulgt de noen år på Facebook. Og fordi hun som eier Bakerinnen kommer fra samme plass som kjæresten fikk vi kjøpt en pakke med brød, marmelader, julekaker og annet godt og levert til svigerforeldrene mine i fjor i desember. De var storfornøyd med alt de fikk, så nå gledet vi oss veldig.

Jeg digget interiøret, og hadde selvfølgelig lyst på alle de gamle tallerkenene som hang på veggen.

Og det var mye fristende de hadde. Både spiselige ting og interiør. Vi kjøpte med oss brød, kardemummeboller og kanelboller.

Etter at jeg hadde vært på både Fretex og det gamle glassmagasinet (som var nesten helt likt som når jeg fortsatt bodde her), gikk jeg forbi Generalhagen hvor de hadde flyttet paviljongen. De holdt på å bygge en skøytebane som skulle åpne neste uke. Igjen var det Londonfeeling.

Jeg gikk en liten tur innom bysenteret som vi kalte for Bothnergården når jeg var lita. Det var dessverre bare en skygge av det det var den gang jeg jobbet der. Men jeg ble glad for å finne dette fine bildet på en vegg. Harstad i gamle dager. Jeg elsker alt ved dette bildet. Den gamle bilen, de gamle klærne og frisyrene, og ikke minst at de står og selger blomster på torget. Også er det fint å se igjen den gamle Helga Lindgården (bak blomsterdamene) som brant ned i 1992.

Så dristet vi oss til en liten tur til Kanebogensenteret. Vi bruker normalt å holde oss unna store kjøpesenter, og liker best å handle i små frittstående butikker når vi er på reise. Men jeg skulle se etter noe på Søstrene Grene og vi trengte å finne oss noe å spise. Og tro det eller ei, men vi havnet til slutt på Bakerinnen der også. Ikke så dumt å kunne sette seg ned i denne godstolen etter en lang dag med shopping. Man blir sliten av sånt.

Vi kjøpte en villrissalat med kylling og balsamico.

Og en pastasalat med kylling og karri. Også gjorde vi som vi pleier, vi spiste halve hver og så byttet vi. Og det er jeg glad for, for de var nydelig gode, begge to.

På tur ut mot bilen oppdaget jeg at Tornerose, en gammel gardinbutikk, levde i beste velgående. De hadde fortsatt gardiner på metervis, stoffruller og lignende av den gammeldagse typen som de hadde når jeg var lita. Det var så koselig å se. Jeg oppdaget også denne hylla og var plutselig i båndhimmelen. Men det måtte jeg spare til neste Harstadtur, for vi hadde planer og skulle rekke noe. Dessuten kunne jeg fort ha ruinert meg her. Jeg som allerede hadde lagt igjen så mye penger på Vakre Vene.

Så dro vi tilbake til hotellet for å skifte og fikse litt på sminken. For vi skulle på konsert på Kulturhuset med en Harstadlegende og mange venner og bekjente. Det var vår første konsert siden koronaen kom, og det var helt magisk! God stemning, utrolig flinke musikere, og myke toner og rytmer som gjorde at vi fikk lyst å danse. Livet føltes nesten normalt igjen når vi satt og plystret i salen.

Etter konserten gikk vi ut å spiste middagen sammen med kompisen vår som også hadde vært med å spille. Og sånn avsluttet vi en herlig kveld med noe godt i glasset og gode samtaler. Hehe, det var to slitne, men lykkelige sjeler som la seg på hotellrommet den kvelden. Omtrent som når vi har vært på musikal i London 😉

Neste morgen var siste dag med den gode hotellfrokosten og da valgte jeg å dokumentere det. Dette ser kanskje ikke så voldsomt godt ut, men både eggerøren, surdeigsbrødet og den ovnsbakte leverposteien var i en klasse for seg selv. Også spiste jeg svele med smør og brunost til «dessert». Nam!

Her ser dere utsikten fra hotellrommet vårt. Den var ikke ut mot den fantastiske Vågsfjorden, men jeg likte den likevel. For rett ved siden av dette bygget var der jeg møtte kjæresten for aller første gang ♥ Jeg visste det bare ikke før vi ble ordentlig kjent et halvt år senere. Kanskje ikke så rart at sola skinte her 😉

Så sjekket vi ut av hotellet og dro hjem til kompisen vår og hjalp han med å flytte på noen møbler og henge opp noen bilder. Jeg hater å flytte selv, men når jeg kan hjelpe andre med sånne ting syns jeg det bare er koselig.

Og tro det eller ei, men så havnet vi på Bakerinnen denne dagen også for en liten kaffepause. Det var selveste Halloween og de solgte mumiemuffins. Hehe, se så søte.

Men det ble en stekt ostekake med pasjonsfrukt på deling på oss. Den var ekstremt god!

Jeg drakk en chai latte med soyamelk.

Og kjæresten en macchiato.

Og det aller siste vi gjorde før vi forlot Harstad, den nye bydelen i London, var å dra innom Nathanielsen Hageland. Et ordentlig juleventyr som dere kan se. Vi skulle se etter juletre til hytta og ble bare gående å måpe over hvor fint det var. Kompisen vår kunne fortelle at de hadde stengt butikken i tre dager for å lage juleavdelingen. Jeg kan godt forstå at dette tok tid, for dette var helt magisk.

Det hang engler og lys fra taket.

Og det satt ekorn i trærne.

Julenissens stol og postkasse for ønskeliste sto også klar. Får man ikke julestemning av dette så vet ikke jeg.

Jeg falt selvfølgelig for dette søte lille pusebildet. Det kan vel aldri bli for mye katt!? ♥ Men jeg ble ikke å kjøpe det. Og jeg ble ikke å kjøpe juletre heller. For de er som så mye annet som skal fraktes i disse tider, forsinket. Men vi fikk med oss en hel pose med juletrepynt. Så da ble det enda litt mer shopping på oss. Jeg kan aldri huske å ha funnet så mye på én reise, ja ikke engang i London. Tenk at Harstad skulle ha så mye å by på! Det var en herlig fin tur, og vi gleder oss allerede til vi skal tilbake!

Høst på hytta

Vi har hatt en så utrolig fin første høst på hytta vår. Og det var ikke det at vi ikke forventet det, men både jeg og kjæresten gruet oss litt til mørket og kulda skulle ta over for den lyse og enkle sommeren. Vi var nok litt bekymret for hvor mørkt det skulle bli. Og at vi skulle miste den lunheten alle buskene og trærne rundt hytta gir. Og en annen ting som forsvinner med sommerværet er muligheten til å være masse ute. For når det ikke regnet og stormet i sommer var vi ute nesten dagen lang.

Men vi kunne jo fortsatt være ute på de gode høstværsdagene. Også oppdaget vi for alvor hvor koselig det er å sitte inne framfor vedovnen når det er kaldt og mørkt. For hver årstid har sin sjarm. Og som dere ser fikk septemberbuketten være med på hytta.

Og Mira var selvfølgelig også med ♥ Her studerer hun en maur som har kommet seg inn.

Utenfor hytteveggene hadde geiteramsen blitt til rosa fluff. Og det er jo noe av det fineste med høsten – alle de magiske fargene.

Vi hadde masse kaffebesøk av både venner og familie. Og det var koselig! Da serverte vi sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat og kanelboller fra gårdsbutikken på Storhaugen Gård. Begge deler laget i Malangen. Så her snakker vi kortreist mat.

På bursdagen min våknet jeg opp til nydelig sol og frokost på senga. Frokostbrettet bugnet av gode ting og i kortet sto det fine ord. Og bursdagsgaven min ventet på meg på Elkjøp. En helt ny iPhone. Så nå er jeg også i ferd med å moderniseres. Hehe. Men jeg trengte en ny telefon, jeg har bare aldri klart å ta det steget. Men heldigvis er kjæresten så flink å vite både hva jeg trenger, og å gi meg et lite dytt i ryggen. Han er virkelig verdens beste ♥ Sånn for ordens skyld må jeg jo nevne at jeg har tvillingkort, sånn at jeg har den gamle mobilen i tillegg til den nye i en overgangsperiode. «Gamle» folk trenger tid til å lære seg nye ting 😉

På kvelden feiret vi med middag på Malangen Brygger sammen med svigerforeldrene mine. Jeg spiste smørdampet klippfisk med rødbetepuré, bacon og saltbakte poteter. Og til forrett, gin-gravet reinsdyr med tyttebærkrem. Det var så nydelig godt at jeg glemte å ta bilder. Men desserten spiste vi hjemme på hytta vår, og det var favorittkakene fra Spiseriet. Og som en siste gave, helt på tampen av dagen kunne vi nyte fyrverkeri fra Malangen brygger da de arrangerte bryllup. Det har jeg aldri fått på bursdagen min før.

God frokost spiste vi dagen etter bursdagen min også. Jeg elsker å sitte her å tygge på et surdeigsrundstykke mens jeg ser på den flotte utsikta vi har. Det var sånn vi oppdaget at vi har ekorn rett utenfor. To stykk som oppfører seg akkurat som Snipp og Snapp. Som jager hverandre lekent opp og ned i furutrærne. Og hopper fra gren til gren. Det er så koselig underholdning.

Her ser dere utsikta. Fin, ikke sant? Og nede i de furutrærne til høyre leker Snipp og Snapp ofte.

Veldig mange av høstdagene tilbrakte vi foran vedovnen. Mira syns det er fint å ligge på kanten av sofaen. Da får hun akkurat varmet «stjerten».

Og jeg oppdaget at vi har nokså mye tyttebær i den lille skogen rett ved tomta vår. Da var det som at et urinstinkt våknet i meg. Jeg måtte plukke. Jeg måtte sanke. Mest sannsynlig er det noe genetisk for jeg vet at bestemor også har det sånn. Hun plukke selv om hun ikke skal ha det selv. Da plukker hun og gir det bort. For det skal ikke gå til spille.

Midt i min trengsel til å gjøre det samme fant jeg ut at jeg har fått en ny hobby. Det var noe så ekstremt beroligende i å tre bare føtter ned i støvlene, traske rolig bort i den lille skogen med et krus i hånda, og sette seg på huk for å plukke. Og der satt jeg med støvler og skjørt, og et skjerf i halsen. Ikke strømpebukse engang. Men samtidig kjente jeg på en ro jeg nesten ikke hadde hatt før. Og jeg trengte ikke å plukke så mye hver gang. Det skulle jo holde til alle høstens finværsdager. Nå har vi fryseren full av tyttebær.

Det begynner å bli ganske så hjemmekoselig på hytta nå. En lun og varm stil med et hint av noe britisk er det vi har gått for. Jeg ser forresten at fargene på interiøret passer veldig fint til høsten.

Jeg er så utrolig fornøyd med denne fine mugga i serien brun fasan fra Egersund. Jeg kjøpte den fra Finn.no i sommer. Den var ikke akkurat billig, men se så fin den er!

Den grønne skåla er jeg også veldig glad i. Den hadde jeg kommet over på en blogg jeg dumpet innom via pinterest for noen år siden. Jeg elsket den ved første øyekast, men klarte ikke å finne ut av hvilket merke den kom fra. Jeg hadde tenkt å spørre hun som skriver bloggen, men så brukte jeg så lang tid at både fanen jeg hadde på pcen og navnet på bloggen forsvant for meg. Så gikk livet sin vante gang, og selv om jeg tenkte på skåla iblant, så var det fint lite jeg kunne gjøre. Men så ut av det blå, dukkert den opp i en nettbutikk jeg kom over. Jeg klikket hjem tre stykk umiddelbart. En grønn og en hvit til meg. Og en grønn en til mamma. Sånn må man gjøre når man har lengtet etter noe. Og det er virkelig en fin skål som veldig mange legger merke til. Her er produsenten om du lurer.

På kveldene har vi tent masse levende lys som har skapt god stemning.

Sånn som i denne fine lyslykta som jeg fikk i bursdagsgave fra svigermor og svigerfar ♥

En søndag fant vi ut at vi skulle gå tur til Nikkavannet som ligger rett over hytta vår. Trærne var så gule og fine, også var det fint å se at det er framgang med denne nabohytta. De får god utsikt de også.

Turen rundt Nikkavannet er så fin. Og min kjekke kjæreste i superman-caps er ganske fin han også ♥

Vi gikk igjennom landskap med kongler, tyttebær, blåbær, mose og sopp.

Og enkelte plasser på stien føltes det som Narnia.

Dette var det jeg plukket med meg fra denne turen. Dagens skörd som svenskene sier. Konglene de står i den samme skåla på et lite sidebord ved sofaen og skaper høstlig stemning. Mens at reinlaven har jeg tenkt å buke i jula.

En dag vi var i den selvbetjente gårdsbutikken til Storhaugen Gård fant vi ekstra mye fint. I tillegg til focaccia og kanelboller som er fast takst, kjøpte jeg strikkede tøfler og kopptuer til kjøkkenet.

Fine tuer i fine farger.

Og tøflene, de passet perfekt! Varme er de også.

En dag vi hadde besøk bakte jeg gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den ble god! Og som dere kanskje skimter i bakgrunnen har jeg hatt store planer om å lese masse bøker på hytta. Men så langt har jeg sett mest på fin utsikt, ekorn og vakker natur i stedet.

En annen dag lagde jeg denne kransen av tyttebærlyng. Er den ikke fin? Jeg brukte aluminiumsfolie som base og ståltråd til binding. Nå har den mistet den fine glansen som tyttebærlyng har, og ser kanskje mer tørket ut. Men den holder seg godt likevel. Og planen er å feste et rødt fløyelsbånd på den til jul.

En helg dristet jeg meg til å kjøpe en bukett med solsikker i for å ha med til hytta. Jeg har aldri hatt solsikker før og har vært litt usikker på om jeg egentlig liker de. Men disse som var lysegul syntes jeg var fin. De fikk stå sammen med bergknapp og eucalyptus.

Og mens jeg fylte på med blomster inne, plukket jeg bort blomster ute. Nå var det begynt å bli for kaldt for petunia, pelargonia og kosmos. Dette er avtrykket av en petuniablomst på trappa vår. Høstlige spor etter sommerens gleder. Jeg håper vi finner en sånn mørkerød petunia neste sommer også. Den passet godt til hytta.

Hengelobelia ble byttet ut med lyng.

Og alunrota hadde fått noe slags mugg på seg, så den gikk i søpla. Buhuuu! Men blomstene på den ble plukket inn i en liten vase. Årets siste bukett fra hyttehagen.

Hver gang vi har vært ute i hagen har vi fyrt opp i bålpanna. Det er så koselig og stemningsfullt. Og den kommer nok til å bli enda mer brukt i tiden framover.

Men bålpanna hjelper ikke SÅ mye på varmen, så vi må alltid fyre i vedovnen når vi kommer inn igjen. Dette er en av favorittplassene mine på hytta.

Og skulle vi fryse mer har vi en hel kurv full av ullpledd og tepper stående klar.

Levende lys har vi hatt på dagtid også. Det gjør alt så mye lunere. Spesielt når det er grått og kaldt. Dette var forresten før vi fikk kjøkkenstolene og gulvteppet. Nå er det endelig kommet, og selv om jeg savner de mørkebrune stolene ble det veldig fint og lunt ved kjøkkenbordet. Dere skal få se bilde snart. Og de mørkebrune stolene er ikke langt unna heller. En står i gangen, en på gjesterommet, og en på kontoret.

Så det var vår aller første høst på den fine hytta vår. Men høsten er kanskje ikke helt over enda. Nå er vi i en overgangsperiode mellom to årstider, og både mørketida og jula begynner å snike seg innpå. Det blir noe annet, men det blir fint det og. Men først gleder jeg meg til vi skal til hytta i helga ♥

Oktoberbuketten

Oktoberbuketten er litt sen denne gangen, for den er faktisk kjøpt i Harstad nå i helga. Vi var på en aldri så liten weekendtur der, og siden vi har mistet den beste blomsterbutikken i Tromsø, fant jeg ut at jeg skulle benytte meg av den fineste de har i Harstad. Så denne buketten har vært på lang kjøretur og kom ikke hjem før sent i går kveld.

Som dere ser ble jeg ikke skuffet når jeg kom inn på Anemone og så utvalget av snittblomster. Valget falt på årets første amaryllis og farger akkurat i mine toner – rødt, rosa og fersken. Og jeg syns det ble en høstdrøm av en bukett. Med et lite snev av jul. I tillegg til den ferskenfargede amaryllisen valgte jeg mørkrosa limonium, nyper og to forskjellige typer eucalyptus, hvorav den ene heter poppy og har både røde og grønne frø/bær.

Stjernen i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Jeg elsker den duse ferskenfargen og at den gjør så mye ut seg ved å bre seg utover kanten på vasen.

Men eucalyptusen som heter poppy med røde bær er også ganske viktig for å få det litt rufsete utrykket som jeg er så glad i.

Denne mørkrosa limoniumen hadde nesten et preg av orange i seg når jeg kjøpte den. Men så ble den mer og mer rosa når den begynte å tørke. Limonium har veldig lett for å tørke, men det fine er at den ikke taper seg på utseende. Og helt nytt for meg var denne mørkerøde nypeblomsten. Er den ikke fin?! Jeg vil ha den i alle julebuketter framover.

Den avlange og tynne eucalyptusen er jo som dere vet en favoritt. Og jeg var så glad for å kunne kjøpe den igjen.

Seee denne fine Harstadbuketten! Den er så vakker at den kunne kommet rett ifra Sonja Blomster. Jeg er overlykkelig over å ha en så flott bukett stående på kjøkkenbordet igjen. Og blomsterpusen Mira syntes også det var stas. Hun har vist så mye interesse for oktoberbuketten at jeg har vært nødt å gå rundt og bære på henne for å holde henne borte fra den. Men jeg skjønner henne godt! Vi elsker jo blomster i kattelivet ♥

En nydelig dag

I dag har det vært en nydelig vakker dag. Vi våknet opp til den første ordentlige snødagen, det vil si den første dagen snøen legger seg på bakken. Og selv om det var nokså grått ute var alt så lyst og fint. Jeg tente lys i lyktene i hagen. Det er noe jeg har begynt å gjøre den siste uka. Å tenne levende lys selv om det ikke er helt mørkt enda. Både ute og inne. Jeg kjenner at jeg trenger den lunheten det bringer med seg nå.

Jeg bestemte meg for å kaste de to siste sommerblomstene og noen urter. For det hvite på bakken var et tydelig tegn på hvilken vei det går. Og mens jeg holdt på å fryse fingrene av meg der jeg sto, kom det plutselig et velkjent lys fra himmelen. Det var så fint å se sola. Dog hjalp det ikke noe særlig på temperaturen, så jeg rømte inn i varmen.

En annen som hadde rømt inn lenge før meg var Mira. Hun var ute i nøyaktig to minutter som hun tilbrakte oppi gressbøtta si, før hun fant ut at det var for kaldt. Men hun er en liten nysgjerrigper, så hun satt på stativet og fulgte med på hva jeg gjorde gjennom vinduet ♥

Jeg hadde plukket med meg siste rest av salvien før den gikk i søpla. Og etter en grundig skyll for å få bort all bladlusa (den har vært infernalsk i år), fikk den stå i en vase på stuebordet. Som en liten grønn bukett. Salvie passer ekstra godt til det. Som dere ser var det levende lys inne også.

Himmelen var blitt så fin nå, så selv om jeg var iskald måtte jeg snike meg ut for å ta dette bildet. Se for en fantastisk oktoberhimmel!

Jeg lagde meg en kopp varmende te og satte meg i stuevinduet for å nyte det vakre lyset. For sånt må virkelig nytes.

Ikke så ille utsikt det her. Litt høst, litt vinter. Litt lys, litt mørke. Litt farger, litt hvitt.

Men det tok egentlig ikke så lang tid før mørket tok større og større plass. Og det er jo akkurat sånn det skal være på denne tida. Det skal bli mørkere. Derfor er jeg så glad for sånne lysglimt som vi fikk i dag. Det gjorde denne dagen nydelig. Framover får vi legge vår lit til stearinlysene. Men jeg tror det blir koselig ♥

Is i september

På den aller siste dagen i september var det så sommerlig og fint at kjæresten bestemte at vi måtte ha is. Etter at han hadde ransaket fryseren oppe i leiligheta kom jeg på at vi hadde en boks med Mövenpick Maple Walnut i fryseren i kjelleren. Han sprang ned og hentet den mens jeg fant fram skåler. Og isen den skulle nytes ute i «hagen», for seee bare hvor nydelig det var!

Et lite snev av sommer blant blomster som enda sto så fint. Dronning Ingrid (pelargoniaen) er bestandig på sitt aller fineste nå rett før hun skal gå i vinterdvale.

Den orange minipetuniaen nøt nok varmen den også. Nå er den dessverre historie.

Dahlia Dreamer hadde fått så hard medfart av den intenst sterke vinden vi hadde hatt noen uker tidligere. Den hadde bare noen stilker igjen, og nå blomstret den aller siste blomsten. Se så vakker! Dette er nok min aller største favoritt i hagen.

Den hvite cosmosen var litt sliten den også, men både fluer og humler (og jeg) satte pris på de blomstene som var igjen.

Men nå vi må ikke glemme isen da. Den er jo tross alt «hovedpersonen» i denne lille beretningen. Og for en luksuriøs «hovedperson»! Mövenpick er den beste isen! Jeg måtte dessverre nyte den alene, for kjæresten fikk plutselig masse ekstra jobb (sånn er det med hjemmekontor). Jeg hadde jo håpet på en isdate ute i hagen, men syntes mest synd på han som gikk glipp av den fine sola. Jaja, han fikk nå is i allefall. På den aller siste dagen i september.

Septemberbuketten

Årets septemberbukett har både noe kjent og ukjent over seg. Den er stor, frodig og har samme fasong som jeg ofte velger. Blomstertypene er de samme som jeg har hatt maaange ganger før. Både grenroser, hodenellik, bergknapp og eucalyptus. Men fargene, og kanskje spesielt fargekombinasjonen er litt uvanlig for meg. Det var faktisk det første kjæresten sa når han så buketten.

Jeg hadde sett på de nye, litt skitne gule hodenellikene på Mester Grønn i lang tid før jeg fant ut at jeg måtte prøve de i en bukett (selv om det er en farge jeg sjelden velger). Og jeg så for meg at ferskenfarget og noe litt brunlig kunne passe sammen med de. Når jeg da kom over en miksbukett med Bianco-rosa i var jeg solgt. For den er nok noe av det fineste jeg kan ha i vasen ♥

Med i miksbuketten fulgte det med to andre grenroser. Den ene så dus rosa at den nesten er kremfarget. Absolutt et godt tilskudd i septemberbuketten sånn som jeg så den for meg. Men den andre, den som er nokså skarp rosa syntes jeg egentlig ikke passet inn. Selv ikke med det rosa fra bergknappen. Det funket liksom ikke med det gule. Men fordi de ikke hadde noe annet som passet på Mester Grønn denne tirsdagen, så kom de rosa grenrosene med i buketten likevel. Og selv om jeg på en måte måtte venne meg til denne fargekombinasjonen ved å gå noen runder forbi kjøkkenbordet hvor buketten sto, så syns jeg resultatet ble ganske bra. Det var uvanlig, men fint.

Det aller viktigste i buketten var selvfølgelig Bianco-rosa ♥ Ikke bare er den utrolig vakker å se på, men den gjør meg også glad og varm i hjertet.

Men denne eucalyptusen som heter poppy gjør også veldig mye for utrykket til buketten. Jeg elsker at den strekker seg utover kanten på vasen, nesten som at den henger med hodet. Og de mørke brunsvarte bærene er så fine og høstlige i stilen. Dette er også en stor blomsterfavoritt hos meg.

Og man kan ikke la sjansen til å ha bergknapp i buketten gå fra seg. Det er bare nå på høsten de blomstrer.

Ble det ikke en fin septemberbukett? Og med ekstra mye kjærlighet og minner i. Det passer fint nå når vi er i den tida når savnet til Bianco kanskje er størst ♥

Litt mer av juli

Her kommer litt mer av juli og nå er vi kommet til kjærestens bursdag. Han fikk som alltid pakkene på senga og jeg hadde gjort meg flid med å få akkurat den rette stemninga med småblomstret og sommerlig papir og bånd. Kjæresten hadde ønsket seg ting han kunne bruke på hytta, så inni gavene lå det brune lammeskinnstøfler fra Shepherd, en ordentlig lun og varm ullgenser og en rutet skjorte. Pluss den tradisjonelle klesrullen fra den som bidrar med mest hår i huset ♥

Selve hovedfeiringa hadde vi sammen med hele svigerfamilien på hjemstedet til kjæresten. Det ble dobbel bursdagsfeiring da nevøen vår også fyller år denne dagen. Det var så utrolig koselig! Med gode samtaler, fliring og masse kaker til langt utover kvelden. Så å ta bilder det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Men jeg tok med meg hjem igjen resten av jordbær- og bringebærmoussekaka som jeg alltid baker. Så den ble dokumentert dagen etterpå når vi gjorde en innsats for å spise den opp. Nam, den er så god!

Været var dessverre fortsatt dårlig og litt mer høstlig enn man foretrekker midt i sommerferien sin. Så vi prøvde å finne på koselige ting og endte opp med å kjøre til Nygård Hagebruk. Så sent i sesongen er det ikke like velfylt i drivhusene, men det er alltid noen sommerblomster igjen som man kan redde. Jeg var ute etter noe rødt til hytta og økologisk gjødsel. Jeg fant begge delene men kom meg ikke videre etter at jeg oppdaget denne store blomsterpotta. Er den ikke fin? Men selvfølgelig alt for stor for både leiligheta og hytta vår.

Den her fontenen syns jeg også var litt artig.

Jeg så på terrakottapottene og måtte beundre denne vakre hortensiaen.

Også fant jeg endelig salat til verandahagen vår. Jeg kjøpte med meg den største med litt rødfarge i som dere ser nederst til venstre. Den har blitt ordentlig stor nå.

Og selv om det var grått og vått satt vi ute i hagen på kveldene. Vi tente levende lys, skrudde på varmelampa, pakket oss inn i pledd, og så på at Tromsøbrua sakte forsvant i tåka. Det kan være stemningsfullt det også.

Lille frøken prinsessen på erten var selvfølgelig sammen med oss ute ♥

Og selv om vi lengtet til det fantastiske lyset som de nord-norske nettene egentlig gir, var det veldig koselig.

Det var jo fortsatt sommerlig med alle blomstene rundt oss.

Men av gråvær blir man trøtt. Det kom vi ikke unna. Og kanskje spesielt når det varte så mange uker.

Hehe, sjekk den stilen. Med labber alle veier ♥

Men så snudde været, og akkurat i tide til vi skulle dra på hytta. Første dagen der ordnet jeg meg en sommerlig frokost med melon og knekkebrød med fennikelsalami med økologisk salat fra Reko-ringen. Det har vært favorittpålegget gjennom hele sommeren.

Dette var første gangen vi hadde Mira med oss på hytta, derfor hadde jeg også ordnet meg knekkebrød med leverpostei.

Men når noen ikke tørr å komme fram fra under senga får de ikke smake leverpostei 😉 Hehe, det var nok litt skummelt å være på en ny plass. Forståelig nok. Og det gikk heldigvis ikke så veldig lang tid før hun turte å bevege seg ut i stua. Der hadde vi fått nok møbler til at det ikke skulle være skremmende tomt for henne. Også hadde vi tatt flere ting fra leiligheta vår som forhåpentlig hadde litt «hjemmelukt» i seg. Men jeg ser at vi som personer kanskje er enda viktigere for henne. Hun søker enormt mye trygghet hos oss. Og kanskje spesielt meg. Ja, hun er nok litt mammadalt ♥

Og over til noen andre føtter som ville ha sol på seg. Det var slettes ikke feil å nyte denne fantastiske utsikten i godværet.

Dog var jeg glad for at parasollen vi hadde bestilt var kommet fram, for det ble fort varmt. Men se så fint da! Ordentlig sommerstemning. Noe vi alle var lykkelige over.

Til og med blomstene. Men plenen den var fortsatt i klippeprosessen fra rockesveis til dannet kontormedarbeider. Dette var vel rett før selve kortklippen.

Innendørs hadde vi også fått oss blomster. En fiolfikus som jeg håper, håper, håper overlever vinteren (mørketida), og en liten hvit pelargonia som jeg hadde lånt med meg fra verandahagen. De gjorde hytta umiddelbart litt mer hjemlig og lun.

Så startet vi en ny tradisjon med å nyte noe godt på trappa i kveldssola. Denne gangen ble det jordbær med fløte.

Neste dag når det gode været fortsatte hang vi opp hengekøya som jeg kjøpte for 15 år siden. Det var så fint å endelig ha en plass å henge den igjen. Fin hengekøye. Og fin kjæreste ♥

I godværet bestemte vi oss for å prøvesmake rosévinen vi hadde fått i innflytningsgave fra svigersøster og familien hennes. Her tror jeg ikke navnet på vinen var tilfeldig ♥

Og nydelig god var den også. Jeg klarte å drikke over at halvt glass uten å bli dårlig, og det gjorde meg SÅ glad. Jeg som hadde lengtet etter noe leskende kaldt hele sommeren.

Inne på hytta hadde vi det også sommerlig. Med grennelliker og hvit fersken på bordet. Denne sommeren var første gang jeg smakte hvit fersken, og jeg har bare én ting å si – jeg elsker det!

Mira var begynt å komme mer og mer fram fra under senga, selv om det ble en trygg base å kunne springe tilbake til når det var skummelt. Her prøvesitter hun en kurv jeg hadde kjøpt, men som viste seg å være for liten til å oppbevare alle pleddene våre. Men kurven var jo perfekt til henne der hun satt så fint og så så bedårende søt ut. Så den måtte vi selvfølgelig beholde.

Denne kvelden hadde vi også kaffe- og tekos på trappa i kveldssola. Det ble sukkerfrie lefser og et pledd attåt. Jeg elsker den tradisjonen allerede ♥

En dag dro vi til interiørbutikken til kona til en av kjærestens beste kompiser og gjorde en innvestering. Velkommen til oss kjære Røros Tweed.

Der kjøpte jeg også en ny Aleppo-såpe og jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er for at min gode julevenninne gjorde meg oppmerksom på den da hun ga meg den i julegave. Den har gjort underverker for huden min.

Denne dagen hadde vi også vært på gårdsbutikken i Fjellbygda og kjøpt noen fantastisk gode kanelboller med vaniljekrem. Og siden da har vi blitt hekta. Nå lever vi stort sett bare på kanelboller for tiden. Hehe, nei jeg spøker bare. Men disse er farlig gode.

Resten av tiden på hytta tilbrakte jeg sammen med Elsa i hengekøya. Der lå jeg og leste om hennes feriehusdrøm, sorg over sykdom, blomster, frokost og loppisar. Jeg løftet blikket, kjente på hvor nært alt føltes og så på min egen hyttedrøm som vi hadde skaffet oss midt oppi min egen sykdom. Det er en nydelig bok som jeg virkelig anbefaler.

Så avsluttet vi juli med masse godt fra Reko-ringen og en følelse av en alt for kort sommer. Og lengsel etter mer sol. Mer varme. Men bak oss lå det så mange hjertevarme og fine stunder sammen med mennesker vi er glade i. Mennesker vi hadde savnet. Og ikke minst – begynnelsen på et helt nytt liv. For hytta den har ført oss nærmere både familie, venner og naturen. Det føles bare så riktig ♥

Helg med nordnorske jordbær, croissant, høstfølelse og nye tøfler

På fredag sov jeg lenge. Jeg trengte det etter noen dager med dårlig form. Men jeg begynte endelig å føle meg bedre og våknet med en sånn herlig følelse av helg. På stuebordet sto det en bukett med høstlig bergknapp i den gamle Porsgun Porselenmugga. De med rødlig stilk og hvite blomster. En av mine høstfavoritter.

Og ved siden av mugga med bergknapp sto det dypt etterlengtede nordnorske jordbær fra Nordgård. Kjæresten hadde hentet de dagen før på Reko-ringen. I øsepøsende striregn, mens jeg lå hjemme i senga. «Nå får du en stjerne i margen for å hente jordbær i dette været» sa mannen som overleverte de. Og gjett om han hadde rett. For aldri hadde jordbær smakt godt før! Og siden vi hadde prøvd å komme oss til Rotvoldkiosken i allefall 5 ganger i tillegg til at de ble utsolgt på Reko-ringen uka før, var dette noe jeg hadde lengtet etter. Da må man jo bare elske kjæresten sin ekstra mye for å ordne det ♥

Mira hadde inntatt en passende avslappet fredagsposisjon i sofaen. Men hun måtte se på meg med store øyne idét jeg skulle ta bilde av henne. Nesten som at hun ba om helgefri fra å få et kamera trykket opp i ansiktet. Hehe!

Ute var det solglimt etter 14 dager med skyer og regn. Det var som en slags mental pause fra mørket. For dette gråværet har gjort det ubeskrivelig mørkt for årstiden å være. Det er ingen tvil om at høsten er her nå, selv om flere av blomstene i hagen fortsatt blomstrer. Men som dere ser har Tante Solbærbusk begynt å slippe bladene og gå mot vinterdvale.

Jeg bestemte meg for å lage en sen frokost som jeg skulle nyte i senga. Det var jo tross alt helg.

Det syntes Mira også var en god idé. Men jeg tror nok hun ble litt skuffet over å ikke finne noe leverpostei. Hehe!

Enkelt og eksklusivt var stikkordene for dette frokostbrettet. En kopp Mango og bergamott-te, en skål med yoghurt, banan og valnøtter, og en nystekt croissant med plommesyltetøy. For croissant må man ha når det er helg. Er dere ikke enig?

En liten blomsterkvast er også viktig.

For blomster blir vi bestandig så glad av ♥

Jeg så på Downton Abbey mens jeg nøt det deilige frokostbrettet. Jeg har jo i lang tid hatt planer om å se hele serien på nytt igjen, og kom endelig i gang når kjæresten dro på jobbreise. Det har vært et gledelig gjensyn med Lady Mary, Anna, Mr Carson og alle de andre. Og jeg elsker Highclere Castle. Dit skal jeg absolutt tilbake til en dag.

Jeg har forresten tatt i bruk de nye tøflene som jeg fikk i bursdagsgave fra kjæresten i fjor. Det er akkurat samme modell som de gamle, som nå har fått sin plass på hytta. Bare at disse er fluffy og velfylt med deilig mykt lammeskinn. Følelsen av helt nye og myke tøfler gjør at man må krølle tærne litt ekstra for å kjenne på hvor gode de er å ha på. Omtrent sånn som Mira når hun står og tramper opp og ned med labbene på lammeskinnet ♥ Ja det gjorde hun faktisk akkurat mens jeg tok dette bildet. Søte lille pusen vår!

På lørdag våknet vi til en nesten skyfri himmel og et gledelig gjensyn med sola. Det var så herlig, og det måtte selvfølgelig nytes fra den fine hagen vår. Jeg er litt skuffet over at jeg har fått så lite tid i den i år. Alt for mye regn og vind har kommet i veien for det. Så nå er det bare å nyte de fine soldagene som er igjen. Dog skal det sies at høst i hagen ikke byr på like florlett bekledning som på sommeren. Men hei vi har da både pledd, lester og ullgenser vi som er nordnorsk 😉

Så ringte 90-tallet på døra når kjæresten hadde vært og kjøpt frøhorn som vi smurte med ost og skinke og varmet i mikroen. Dette sammen med Cola var den store kaféfavoritten for kattelivfrøkna i barndommen. Det var alltid det jeg valgte når jeg var på kafé sammen med besteforeldre og gammeltanter. Og svele med brunost til dessert hvis vi fikk det også. Hehe, så dette var smaken av barndom. Bare at det ble uten brus denne gangen. For jeg tåler fortsatt ikke syrlig mat og drikke. Og for dere med skarpe øyne så varmet jeg hornet i mikroen etter at jeg hadde tatt bildet. Hornet skal nytes rykende varmt.

På søndagen fikk kameraet hvile, både når vi spiste søndagsfrokost, så film på sofaen og puslet med litt småting. Det var ikke før vi tok beina fatt på tur til Krokvannet at jeg fant ut at jeg måtte ta et bilde av de vakre høstfargene. Vi hadde en del regn på denne turen, men det stoppet ikke oss. Regnet gjorde lufta så rein og alle duftene fra lyng og skog ble så tydelig. Vi var som to delvis druknede katter når vi kom hjem. Litt kald, og litt støl. Men lykkelige over en fin opplevelse og med akkurat nok blåbær til fire pannekaker. Det var en kjempefin måte å avslutte helga på ♥

Augustbuketten

Det var egentlig ikke planlagt, men det var likevel bare  rett at augustbuketten skulle bli en grøftekantbukett. Og en ordentlig rufsete en. Det var den gåturen som bare varte og varte sammen med min gode venninne Anita som gjorde meg oppmerksom på en blomst jeg ikke har lagt merke til før, og som det plutselig var ganske mye av i området. Da begynte det å klø i plukkefingrene og jeg begynte å ane et lys i tunellen for en bukett til tross for at så mange av markblomstene var begynt å visne. Og tenk at jeg skulle få til en bukett i en bestemt fargeskala. Det syns jeg var litt av en bragd med tanke på utvalget.

Grønn, hvit, krem, beige og brun var fargene jeg gikk for. Og jeg syns det ble en stilfull sammensetning.

Ganske mange av blomstene i buketten vet jeg faktisk ikke navnet på. Men det var i allefall to forskjellige typer strå. Og dette lykketrollet av en blomst vet jeg, det er Enghumleblom. En av mine markblomstfavoritter.

Hvit bakkeryllik har jeg også god kjennskap til.

Men denne fine småblomstrende saken med hvite kronblad og beige knop visste jeg ikke navnet på. Men etter å ha googlet litt fant jeg ut at den heter nyseryllik. En slags større variant av bakkeryllik. Er den ikke fin?

Så tillot jeg meg å plukke noen blomster fra en gavmild hekk som sto ut mot en liten sti. Den var så frodig at jeg tenkte at den sikkert kunne avse et par stilker til meg. Den er hvit og småblomstrende den også, men jeg aner ikke hva den heter. Her ser dere den både i knopp og utsprungen. Den ligner litt på mjødurt syns jeg. Bare at mjødurt er gulere i kronbladene og har en annen fasong.

Mira var veldig fornøyd med augustbuketten ♥ Og jeg også. Hva syns dere? Og passet den ikke godt til august i og med at den var både litt sommerlig og litt høstlig?