Påsken vår

Her kommer et aldri så lite bildedryss fra påsken i kattelivet. Det ble en veldig annerledes påske, på godt og vondt. Men viktigst av alt, det var en veldig fin påske. Selv om det var ting jeg gjerne hadde ønsket annerledes. Vi var som vanlig seint ute med å ta påskeferie fordi kjæresten alltid jobber mandag og tirsdag i påskeuka. I tillegg hadde jeg brukt så mye tid bak symaskinen og med huslige sysler at jeg ikke fikk pyntet og ordnet før onsdagen. Det ble nok litt mer hektisk med ærender på slutten enn hva kroppen min setter pris på. Og resultatet av det kom selvfølgelig på skjærtorsdagen. Men la oss ta alt i riktig rekkefølge og starte med onsdagen.

Denne dagen hentet vi en bunt med olivengreiner hos Sonja Blomster, og samtidig stakk vi innom Bønnabakeriet å kjøpte oss et ferskt fransk landbrød. Fra før av hadde vi handlet inn alle påskens nødvendigheter. Og viktigst av alt – økologiske sitroner og en hel haug med egg fra Widding Gård.

Denne påsken hadde jeg store planer om å dekke et påskebord med hvit duk, olivengreiner og sitroner. Dessverre så ble det ikke noe av det fordi jeg ble dårlig. Men blomstene kunne vi likevel nyte. Også får jeg prøve igjen med påskebordet til neste år.

Sitronmakronene fra Olivenlunden liker jeg også å ha i påsken.

Andre viktige ting er min sukkerfrie Lemon Curd, fikenmarmelade og hjemmesådd karse. Også hadde vi handlet nokså mye fra Reko-ringen denne gangen. Både solbærsild, røykalaks, varmrøkt laks, gomme, og lefser. Det var mye tradisjonsmat som kjæresten påpekte. Og det syns jeg er bra. Jeg liker den tradisjonelle maten, og jeg er glad for at vi har mulighet til å kjøpe kortreist mat.

Jeg måtte teste ut både det franske landbrødet og litt av pålegget til lunsj denne dagen. Og mmmm det var godt!

Etterpå hentet jeg fram påskepynten. Vi har ikke så mye av det, men det lille vi har er virkelig med på å sette stemningen. Jeg danderte de påskeeggene som bare er til pynt på samme måte som i fjor. Se det lille egget som jeg hadde når jeg var lita jente. Jeg er så glad i det ♥

På kjøkkenbenken sto det en hvit påskelilje i en terrakottapotte. Jeg skulle egentlig ha en Bridal Crown-narciss der, men det var dessverre ikke å oppdrive. Men den hvite var ikke så verst erstatning.

Mens jeg pyntet og ordnet tok Mira påskevasken i nyoppredd og «påskete» sengetøy.

Og da var i allefall Mira klar for påsken ♥

Så lagde jeg påskeris av noen gamle kirsebærgreiner. På de hang jeg papiregg fra Bungalow som jeg hadde bestilt fra Keiserensnye.no. Jeg har speidet etter disse eggene siden jeg så de for første gang hos Elsa Billgren for fire år siden. Men det er ikke så mange som selger produkter fra Bungalow på nett i Norge, så de selges fort. Så gjett om jeg var glad når jeg kom over disse før de ble utsolgt! Ble det ikke et fint påskeris?

Så ordnet jeg ferdig påskekurven som vi skulle gi til svigerforeldrene mine. En kurv full av gode ting som parmesanchips, marsipanegg, sitronmakroner, forskjellige marmelader, rødvin, Creamy White, økologisk kaffe, caramellpopkorn, gule kronelys og mye mer. Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi de noe de kunne kose seg med siden vi ikke hadde mulighet til å være sammen med de. Så pakket vi både oss og bilen full av varme klær og kjørte til Malangen for å levere kurven.

På hytta til svigermor og svigerfar ble vi møtt av en varm bålpanne og bålkaffe på kok. Bålkaffe – det er virkelig den beste kaffen. Er dere ikke enig? Og vi hadde det så koselig sammen, selv om det var ute og været ikke spilte helt på lag. Og at vi måtte holde to meters avstand. Med varme klær, bålpanne, varmelampe, ullpledd og både te og kaffe ble vi sittende i timesvis å prate og flire. Og svigermor hentet fram både quizbok, kake og kanelboller. Det var ordentlig påskestemning.

Så ble jeg dessverre dårlig både skjærtorsdag og langfredag. Sånn er det dessverre ofte når man vil mer enn kroppen klarer. Jeg ble liggende i senga nesten hele tida, og besøket av mamma og storebror måtte utsettes. Men når de da endelig kom var det så fint. Bedre sent enn aldri heter det jo. Også hadde de med seg påskeegg til oss. Et firkantig ett. Hehe.

Og inni pakken lå denne nydelig kobberkasserollen som vi både trengte og ønsket oss. Tenk så heldige vi er ♥

Påskeegg fikk jeg forresten fra kjæresten også. Jeg har ikke hatt energi til å ta bilde av det, men jeg må jo fortelle om det, for det var tidenes påskeegg. Det inneholdt flaxlodd, skumkanin, kinderhare, snittekniv (jeg får aldri nok av det), Lev Landlig og 101 Dalmatinere-puslespill. Snille kjæresten min ♥

Fordi formen min ikke var så bra valgte vi å ha fokus på kos og ro. Det ble helt lavterskel. Men en av dagene klarte jeg faktisk å bake gule påskesnurrer med safran, marsipan og appelsin (nesten sukkerfrie så klart). Dette må være de beste bollene i hele verden! Ser dere forresten den gråbrune og blomstrete puta? Den fikk jeg endelig sydd av det Libertystoffet som jeg kjøpte sist gang vi var i London. Og den passer godt i sofaen vår.

Takket være Synne hadde vi en nydelig portvin å kose oss med. Denne er så annerledes enn Grahams 10 years old Tawny som jeg har drukket mest av tidligere. Men likevel god! Denne er lettere, mindre søt og opplevdes nesten som en blanding av rødvin og portvin. Absolutt en portvin for lysere tider. Den andre føler jeg er litt mer jul. Takk for tipset Synne.

Og når det begynte å dale ned snø igjen (vi fikk jo mildvær før påsken) fant vi ut at vi måtte gå oss en tur i fjæra. Og det ble bare med denne ene turen i påsken. Men én tur er bedre enn ingenting. Ikke sant!

Neste dag når kjæresten hadde kjørt til Malangen for å stå på ski med familien sin, ordnet vi til en ordentlig påskefrokost med stuebordet.

Og her var det mye godt som dere ser. Plummesyltetøy, applesinmarmelade, eggesalat, surdeigsrundstykker, vellagret Norvegia, Lemon Curd, kokte egg, blodappelsin. Ja, det stoppet ikke der.

Overvekt av gule ting skal det være i påsken.

Storebror drakk Rooibos des Vahines med vanilje og mandel fra Palais des Thes. Den er så god!

Og Mira lot seg også friste av all den gode maten. Hun satt ved bordet og slekte seg rundt munnen mens hun tigget. Tenk så kjipt det må være å være katt og kjenne alle disse gode luktene uten å få smake. Men heldigvis hadde vi litt tunfisk.

Mens vi spiste den gode påskefrokosten så vi på Miss Marple. Ingen påske uten henne og Poirot!

Litt senere sjekket Mira ut nattens snøfall. Men det ble visst for kaldt og hustrig. Ja, vi var ikke akkurat heldig med været denne påsken. Det ble nokså surt med nordavind fra alle kanter som Ludwig i Flåklypa sier. Ordentlig innevær med andre ord.

Men da var det så fint å kunne bruke tida på påskequiz, brettspill og marsipanegg.

Og Mirakos ♥

Og vår aller viktigste påsketradisjon, nemlig Fjols til fjells, så vi denne gangen sammen med mamma og storebror.

Jeg blir alltid så glad av Poppe og Rudolf. Ja, selv når ikke formen spiller helt på lag.

Så avsluttet vi en litt kortere og annerledes påske enn planlagt med en skikkelig påskefika. Vi spiste påskesnurrer, lefser, kokosboller og en delvis mislykket sitronfromasj til vi var helt stappet. Heihei lille linselus oppe i hjørnet til venstre.

Men viktigst av alt – vi koste oss sammen ♥ Så det var en fin påske selv om den ikke ble helt som vi planla. Og sant å si var den jo veldig i tråd med tiden vi lever i nå. En tid som hele tiden minner oss på å fokusere på det vi har, både av privilegier, ting og muligheter.

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen et lite kunstverk i seg selv. Eller lite og lite, det er nok egentlig ikke riktig ord, for dette er nok den største buketten jeg noen gang har hatt. Og ikke bare i høyden, men også i bredden. Haha, se så lita den store Jasper Conran-mugga mi ser ut med marsbuketten oppi. Vanligvis krever det litt for å fylle den. Men denne gangen måtte jeg snitte ned blomstene nokså mye, for jeg har ikke større vase. Dere kan tro jeg hadde store øyne når blomsterbudet kom på døra og pakken nådde meg opp til brystet. Men det var de lange greinene som gjorde det sånn. Ja, i tillegg til at det var en stor og frodig bukett.

I marsbuketten var det to forskjellige typer eucalyptus, brudeslør, viburnum, ferskenrosa lisianthus, lilla klematis, salix (greinene) og dronningen i buketten – lilla frittilaria persica. Og syns dere ikke det var en vakker bukett? I lilla nyanser og ferskenrosa og hvitt. Jeg og mamma som var på besøk gikk bare rundt og oooet og aaaet hver gang vi så på den. Den var virkelig et skue for øyet.

Denne gangen ringte jeg Sonja Blomster og spurte hva de hadde inne fordi jeg var litt usikker på hva jeg hadde lyst på. Dere kan tro jeg ble glad når jeg hørte at de hadde lilla frittilaria, eller persiakrone som den også heter. Den har jeg bare hatt én gang tidligere, og det er ikke en blomst man kommer ofte over. Og det gjør den på en måte enda mer spesiell. Enda mer luksus. Seee så nydelig den er!

Denne ferskenfargede lisianthusen har jeg heller ikke hatt på en stund nå. Jeg elsker den sarte fargen, også passet den jo så godt sammen med frittilariaen.

Den lilla klematisen spilte også sin rolle i buketten. Både med fargen og sin vakre klokkeform. Også ga den meg et snev av sommerfølelse. Dette er forresten en blomst jeg ønsker meg i hagen. Men da helst i en lys rosa variant.

Brudesløret hadde de største knoppene jeg noen gang har hatt på brudeslør. Og det passet jo ekstra godt med resten av dimensjonen på buketten.

Også har jeg nok heller aldri hatt så fersk og fin eucalyptus som dette før. Eucalyptus tørker nemlig ganske fort i vårt tørre klima. Men denne bare varte og varte.

Er ikke knoppene på klematisen fin før de slår ut i blomst? Som et lite kunstverk som endrer form. Og som jeg sa lenger opp var jo egentlig hele buketten som et kunstverk. Et fantastisk fint et. Er du ikke enig?

Det e jo hælg så..

Forrige fredag kom det et blomsterbud på døra med en stor pose som inneholdt den vakre februarbuketten. Og utenpå den posen hang denne fine gaven med en hilsen fra blomstervennene mine på Sonja Blomster. Jeg ble så glad og varm i hjertet med en gang jeg så den ♥ Og overentusiastisk over fine innpakninger som jeg er, tenkte jeg at bare olivenkvasten og det fine kortet som hang i det sorte hampebåndet var som en gave i seg selv. Også fikk jeg ytterligere en bukett med anemoner og hvite perleblomster. Anemoner med fløyelssvart knopp og perleblomster som duftet helt fantastisk godt! Dette var ren lykke og en sånn opptur for meg i en ellers så kjip uke. Og mens jeg sto ved kjøkkenbenken og snittet og puttet alle blomstene i vaser sa jeg høyt til meg selv – «det e jo hælg så..» Og da er det ekstra viktig med noe fint og koselig.

Denne fredagen har jeg ikke hatt noe blomsterbud på døra, men jeg nyter fortsatt de fine blomstene fra forrige helg. Olivenkvasten står i denne lille vasen på stuebordet.

De franske tulipanene fikk komme i en egen vase når de begynte å henge veldig med hodet. De er så store og tunge derfor blir de alltid sånn her. Men jeg syns det er fint. Nå synger de på siste verset derfor står de borte på kjøkkenbenken.

Og februarbuketten ble en helt annen etter at magnoliaen var ferdigblomstret og jeg plukket ut de franske tulipanene. Den ble så sart og delikat. Og den byr fortsatt på helgefølelse, og massevis av lykke.

Nå gjenstår det bare å støvsuge, tenne masse levende lys og lage lasagne, så er det helg igjen i kattelivet. Utenfor vinduet er det snøstorm og så hvitt i lufta at jeg kjenner meg ekstra takknemlig for å være inne nå. I kveld tror jeg også vi skal åpne en flaske rødvin mens vi ser på en god film. Det e jo hælg så..

God helg alle sammen! Håper dere unner dere noe ekstra fint, godt eller koselig ♥

Året som gikk

I år som i fjor kjente jeg at det satt langt inne å skrive om året som gikk. Derfor kommer dette innlegget nå i stedet for i januar. Men selv om 2020, koronaens år, var et utfordrende og til tider tungt år, så var det også mange gode stunder. Når jeg nå ser gjennom bloggen som på en måte er min dagbok/minnebok/huskeliste så ser jeg at jeg tok overraskende mange koselige og fine bilder til å ha sittet så mye inne. Til å ha vært så isolert som vi har vært. Og til å ha savnet så mye. Jeg ser at vi var flinke til å kose oss med det vi hadde. Og det er jeg veldig glad for. Her kommer det beste og det litt mindre bra fra 2020.

Hvilke mål jeg klarte: Som i 2019 hadde jeg ingen mål for 2020. Vi møtte det nye året og tiåret med sorg og savn etter tapet av vår kjære Bianco. Derfor var det aller viktigste for meg å fokusere på å stå opp, puste, og prøve å smile litt inni mellom. Og samtidig skulle jeg bearbeide sorgen. Jeg følte at jeg hadde mistet en så stor del av meg selv når vi mistet Bianco, at det å finne tilbake til Ida som var så flink til å glede seg over de små tingene ble viktig. Men jeg lot alt ta sin tid, for som jeg har nevnt tidligere så føles det som sorgen har gjort meg minst 7 år eldre over natta. Og jeg er fortsatt mye sliten, så jeg har nok enda et stykke å gå.

Når koronaen kom fikk vi et nytt og ukjent perspektiv på livet. Det meste ble snudd på hodet, og mye av det man kjente til før var ikke der lenger. Og da ble det på en måte et mål å overleve og holde ut. Og samtidig gjøre det beste ut av situasjonen. Vi skulle ikke bli syk av korona, og vi skulle følge alle retningslinjer. Gjøre vår del av dugnaden, selv om det var hardt. Og midt oppi det skulle man jo leve også. Kjenne på glede, gjøre fine ting. Og skal jeg være ærlig syns jeg vi har klart det godt.

I kattelivet lever vi nok «strengere» enn de fleste. Vi møter svært få personer, holder alltid god avstand, bruker både munnbind og store mengder antibac når vi er ute, og samtlige ting som kommer inn i huset skal enten vaskes eller stå i karantene. Dette har vi valgt å gjøre på grunn av min dårlige helse, og at vi ikke syns det er verdt å skulle bli syk når man gjør så store offer som vi gjør i denne tida. Jeg skal selvfølgelig innrømme at jeg har vært lei mang en gang når jeg har stått og vasket av matvarer som skal inn i kjøleskapet. Men etterpå var det så godt å vite at hjemmet vårt var så trygt. En frisone.

Og selv med hjemmekontor og litt rastløse sjeler har vi kost oss mye. Hatt ekstra gode og romantiske middager, filmkvelder, seriemaraton, brettspillkvelder og spennende samtaler. Vi har tent masse levende lys, bakt kaneboller, gått turer, lest gode bøker, sett på Poirot, kjørt bilturer og trent masse styrke på stuegulvet. Vi har hatt mer tid sammen en noen sinne, og for oss har det vært styrkende. Nå må vi bare fortsette å overleve og holde ut. Og selvfølgelig samtidig gjøre det beste ut av det.

Hva jeg ikke fikk gjort: Alt som var normalt. Hehe, neida jeg tar nok litt hardt i, men det var mye av det gode, gamle, kjente som ble revet fra oss. Samvær, klemmer, nærhet, og noe så normalt som å ta bussen har vært et stort savn. Men dette er nok likt for mange i dette landet. Hvis jeg skal peke på ting som utmerket seg hos meg var det nok at jeg ikke klarte å skrive i dagboka som jeg hadde kjøpt. Jeg tenkte flere ganger at det var viktig å skrive i den på grunn av det spesielle året, men så strakk dessverre ikke energien til. Ellers var det litt synd at august og september regnet bort for da ble det ingen blåbærtur på oss. Og å prøve å spise sunt var for øvrig også en hit and miss midt i en pandemi. Og det siste og veldig vanskelige jeg ikke klarte var å oppdatere beskrivelsen av bloggen og Bianco. Jeg vet at jeg burde gjøre det snart, men jeg finner bare ikke ordene. Så enn så lenge får det bare være sånn.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er så uendelig glad for at vi fant Mira ♥ Og spesielt før pandemien begynte. Jeg hadde noen stunder hvor jeg følte at det kanskje ble litt for tidlig etter tapet av Bianco, men så var det ingen tvil når vi plutselig skulle være hjemme hele tiden. Jeg og kjæresten har snakket om det mange ganger i løpet av 2020, hvor heldige vi var som fant henne før det braket løs. Uten henne ville hjemmet vårt vært mye mer livløst og stille, dagene tristere, og jeg tror til og med vi kunne ha blitt litt lei av hverandre hvis det bare hadde vært oss.

Det har selvfølgelig vært utfordrende å få en ny katt med helt ny personlighet inn i livet. Vi var jo vant med verdens snilleste lille pus som omtrent aldri gjorde noe galt. Og som var så tilpasset oss som noen bare kan bli. Så plutselig ble jeg en «småbarnsmor» som ble vekket ofte på nettene. Som gikk å bar på en liten pelsklump mens jeg gjorde andre ting. Og som hele tiden måtte følge med for at en rampete liten frøken ikke skulle hoppe på kjøkkenbenk og bord, spise på blomster, eller klore opp møbler og klær. Nå måtte vi passe på at dolokket alltid lå nede, at det ikke lå noe hun kunne ødelegge på badevasken som hun samtidig kunne få i halsen (hårkliper, strikk ol.), og hang det en jakke med en glidelås på kjøkkenstolen var det stor sannsynlighet at hun kom til å tygge av glidelåshempen på den. Det har tidvis vært så utmattende at jeg har grått.

Men likevel har det vært mest gleder. Det er ingen tvil! Alle de dagene jeg har våknet opp med at hun ligger oppå dyna på føttene mine blir jeg glad. Også er hun en ordentlig mammapus, som har lyst å være nært meg og følger mye etter meg. Hun prater til oss hele tiden, og spesielt når vi skal leke. Når jeg holder henne bruker hun å legge en labb på hver side av halsen min, nesten som at hun klemmer meg. Hun er også en veldig artig pus med mange fakter og ferder. Som når hun kommer springende med en q-tips stikkende ut av munnvika for at vi skal kaste den til henne. Eller når hun utbryter et lite klage-mjau når hun får beskjed om å slutte med noe hun ikke får lov til. Vi leker og koser oss SÅ mye sammen, og heldigvis viser hun tegn til å sakte men sikkert å bli en litt roligere pus som kan ligge i sofaen sammen med oss. Det blir mer og mer av det også. Men akkurat nå er hun tilbake i en litt rampete periode. Så der må vi også bare holde ut 😉

Hvor jeg reiste: Å reise i 2020 var nesten utenkelig. Ut av det trygge Norge hvor smitten var så mye høyere var uaktuelt. Og innad i landet skulle vi jo holde avstand til folk, være forsiktig og passe på. Men vi kom oss likevel på rorbuferie til Lofoten og det var rett og slett fantastisk! På grunn av gode vaskerutiner, at vi gjorde mest uteaktiviteter, og at vi holdt oss langt unna store mengder folk ble det gjennomførbart. Vi hadde to netter i fantastiske Nusfjor, tre netter på Villa Lofoten, og to netter på Ørsvågvær Camping. Vi var på ridning på Hov Gård, på koselig båltur, traff flere venner som også var der (med god avstand og utendørs), var på gårdsbesøk, og vi spiste ute på restaurant for første gang siden landet stengte ned. Det var virkelig en opptur! Været var ikke helt på godsiden, men hei vi er da nordnorsk. Og dessuten bodde vi så fint, spesielt i Nusfjor og på Villa Lofoten. Derfor var det ikke så ille å sitte inne med en god bok og en kopp te.

Hva jeg likte best å gjøre: Igjen må jeg svare det samme som i fjor – koselig ting sammen med de jeg er glad i. Kanskje spesielt å sitte i hagen sammen kjæresten og Mira. Men brettspillkvelder med mamma og storebror betydde også veldig mye. Og alle de mange telefonsamtalene med gode venninner. Hva skulle vi gjort uten telefonen! Men den absolutte favoritten var pikniker med en god bok og noe godt å kose seg med. Dette ble litt som en erstatning for kaféturer for meg. Synd det ikke er like lett med piknik på vinteren.

Mitt beste blogginnlegg: Jeg syns det er vanskelig å velge, men dette innlegget om Bianco sin siste tid betyr veldig mye for meg. Ellers er jeg veldig glad i alle hverdagsinnleggene hvor vi sitter i hagen, nyter en kopp te og bare har det fint sammen. Små ting som en enkel søndagsfrokost.

Det beste kjøpet: Uten tvil Mira. Selv om jeg syns det føles litt rart å ha kjøpt henne, for hun er jo et levende vesen. Men i tillegg til henne var gode kjøp strandbagen fra Tine K, det stripete piknikkteppet og den nye gamle glassvasen på stett. Dette var for øvrig et år jeg brukte en god del penger for å støtte små frittstående butikker i en vanskelig tid. Jeg ble mer opptatt av å legge igjen pengene på «den rette plassen» framfor hvor mye jeg fikk for de. Og det kommer jeg definitivt til å fortsette med.

Årets overraskelse: At jeg skulle klare å få tak i ynglingsskjørtet mitt fra Noa Noa som jeg har brukt helt opp, gjennom Elsa Billgren sin blogg. Tenk at hun etterlyste det for meg, og at en av hennes andre lesere så det og hadde et liggende i skapet, for så å sende det til meg helt fra Sverige. Tenk så snilt, både av Elsa og Sonja.

Den beste opplevelsen: Å bo på Villa Lofoten som nesten var som å bo i et museum, og den fantastiske rideturen på islandshest på Hov Gård på Gimsøya. Begge de to tingene var helt magiske. I tillegg var det også veldig fint å oppdage at Mira er en ordentlig blomsterpus som vil være sammen med meg når jeg styrer og steller i hagen.

Hva jeg leste: Med nedstengning og isolasjon hadde jeg forventet at jeg skulle lese mange flere bøker enn jeg endte opp med. For det ble bare totalt 6 bøker. Illvilje av Jørn Lier Horst, Anne Franks Dagbok, Kyss hverdagen av Marthe Holien Bø, Sommerlys, og så kommer natten av Jón Kalman Stefánsson, Dronen av Unni Lindell, og Sent i november av Tove Jansson. I tillegg begynte jeg også å lese på How To Live Like Your Cat av Stephane Garnier mot slutten av året, men denne ble erstattet av sying av julegaver. I jula hadde jeg egentlig planlagt å lese Hercule Poirots Christmas eller Little Women, men jeg har funnet ut at selve jula ikke er en god lesetid for meg. Da har jeg behov for mer søvn og har så mye annet jeg skal rekke over. Og selv om det ikke ble så mange bøker leste jeg ganske mye annet. Både interiørmagasin og blogger. Elsa Billgren, Underbara Clara, Johanna Bradford og Sebastian, Silje stort og smått i Stavanger, Et dryss kanel og Hjartesmil er fortsatt favorittene.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Hehe, her må jeg flire litt, for det ble nokså mye skjermtid dette året. Faktisk så mye at jeg ikke husker alt jeg så. Men de store favorittene var Anne with an E, Äkta Billgrens, Neste Sommer, Masterchef Australia, Shetland, Marcella, Killing Eve, The Crown, Virgin River, Outlander, Den nye dyrlegen, Med kjærlighet for kanaler, Livet med Larkins, Friends, Himmelblå, Poirot, Miss Marple og Foyles War. De beste filmene jeg så var nok favorittene mine som jeg ser om igjen og om igjen hele tiden. Sånn som Little Women (fra 90-tallet), Julie & Julia, Sleepless in Seattle, You’ve Got Mail, Kamilla og tyven, Sabrina, Mens du sov, Under the Tuscan Sun, The Wedding Date, The Firm, What Women Wants, Madame, The Secret of My Success, Baby Boom og En hundremeters reise. Ja, så hadde jeg Harry Potter-maraton som jeg spredte utover noen måneder på høsten. Som jeg sa, det ble mye skjermtid i 2020. Skal jeg være ærlig tror jeg 2021 kan bli nokså lik.

Hvilken musikk jeg hørte på: Det var mye musikk i kattelivet dette året. Det var vel kanskje en uventet positiv ting ved å ikke kunne gjøre så mye annet enn å være hjemme. Plutselig husket vi mye oftere på å sette på platespilleren. Og de vi har hørt mest på er Jason Isbell, Sigrid Brennhaug, Malin Pettersen, Vince Gill, Northern Bell, Lars Bremnes, Marillion, Allison Krauss & Union Station, Trygve Skaug, Unni Wilhelmsen, Nat King Cole, Odd Nordstoga, Chris De Burgh, ja mange flere. Vi har et nokså stort musikkbibliotek her hjemme.

Hva jeg lagde: 2020 ble faktisk et overraskende kreativt år. Både med musikk, blomster, sying og diverse andre ting. Siden jeg og kjæresten fikk mer tid sammen hjemme var det ikke rent sjelden gitaren kom fram og bidro til begynnelsen på noe spennende nytt. I tillegg til alle de småsnuttene vi hele tiden lager og ofte ikke gjør så mye mer med, lagde vi en hel låt. Ferdig og alt. Nå håper jeg vi bare får tid og energi til å gjøre noe med den.

Symaskinen hadde seg også en opptur, og jeg endte faktisk opp med å sy masse munnbind, scrunchies, to sengslanger, en kattepute og en blekksprutbamse. Alt foruten munnbindene var julegaver. I tillegg broderte jeg blomster på et ullsitteunderlag til bestemor. Og det hadde jeg aldri gjort før, så det var artig. Dette minner meg forresten på at jeg har glemt å vise dere disse julegavene. Det må jeg få gjort noe med.

Egenproduksjon av julegaver var ganske stor i fjor. Det var mange som fikk både chutney og pikekyss med polkastokksmak. Og når vi er inne på jula, så lagde jeg også flere julekranser av mimosa og eucalyptus. Og blomsteråret 2020 kan dere se her.

Hva jeg gledet meg over: Det høres kanskje litt klisjéaktig ut, men etter at jeg ble syk, så har de små tingene i hverdagene fått større betydning. De har blitt en enda større kilde til glede. Jeg har egentlig alltid vært flink til å glede meg lett over selv de minste ting, men så ble det sterkere når jeg ble begrenset i livet. På samme måte satte pandemien dette i enda et nytt perspektiv. Det å kunne ha et trygt hjem hvor man kunne isolere seg fra smitte, med alle de goder vi faktisk har, betydde så mye midt oppi frustrasjonen over å miste så mye av det kjente. Muligheten til å se utallige filmer, surfe på nett, lese bøker, høre på musikk, spise god mat, bestille blomsterbuketter hjem på døra, ha La:Bruket-såpe på badevasken, bestille Blue of London fra Palais des Thes, og å få en pakke Pärlans karameller i posten var store kilder til gleder. Bare det å kunne gå en liten tur i fjæra i midnattsola, med visshet om at andre land hadde portforbud, gjorde at jeg følte meg så fri og takknemlig.

Hva var vanskelig: Å være uten Bianco, å sove dårlig og lite på grunn av en liten pusefrøken, å ikke kunne møte andre, å ikke kunne klemme andre, å ikke besøke pappa, eller bestemor. Egentlig alt som var annerledes enn før. Hilsen vanemenneske #1. Også syns jeg også det er viktig å nevne at det var veldig vanskelig å se, høre og lese om folk som ikke bidro til den store dugnaden. Men som tvert imot bidro til mer smitte. Når man ofrer så mye som man gjør er det både sårt og vanskelig. Og jeg skal innrømme at jeg har vært mye sint og frustrert over andre folks egoisme.

 Hva jeg drømte om: Å klemme de jeg er glad i ♥

Hva jeg spiste: Det var et stort fokus på mat dette året. For mens man før gikk ut å spiste, var det nå hjemme man skulle diske opp. Nå var det om å gjøre hverdagsmaten litt mer spennende og fristende. Liksom ikke bare frokoster og middager, men gjøre det til opplevelser også. Og mens mange bakte så mye at matbutikkene ble fri for gjær og speltmel, oppdaget vi Reko-ringen. Og det er jeg SÅ glad for. Nå har vi enda mer tilgang til lokal og mer miljøvennlig mat. Og ikke minst bedre mat. Jeg kommer aldri til å handle røykalaks i en butikk igjen. Fra nå av kjøper jeg kun hos Arild. Og Toves solbærsild slår all sild jeg har smakt før. Egg kjøper vi også nesten utelukkende fra Widding gård.

Også ble det etter hvert litt baking på oss også. Noen kanelboller, og noen kaker. Men vi satt nesten enda større pris på catringen fra Mathallen. Derfra kjøpte vi nokså mye bacalao og fiskegrateng. Og vi koste oss veldig med det. Ellers var gjengangere pasta al limone og tapas til middag. Også må jeg selvfølgelig innrømme at vi har spist litt mer Yonaspizza enn vi kanskje burde. Hehe, det er nesten for enkelt når man ikke orker å lage maten selv.

Hva jeg drakk: Gjengangere var Blue of London og The des Lords fra Palais des Thes, solbærte fra Twinings, Mango & Bergamott-te fra Whittard, Sparkling Tea Blå (en nydelig alkoholfri musserende laget av te), Ackerman rosévin, San Vincenzo hvitvin, San Pellegrino Limonata, Grahams Tawny Port, og kamomille chai latte. I tillegg testet jeg ut en del alkoholfrie drikker/viner som Luscombe Rose Bubbly, Vinosse Sparkling Rosé, og Richard Juhlin Blanc des Blancs. De to siste ble for øvrig anbefalt av fine Synne, og alle tre falt i smak hos meg.

Mitt beste bruktfunn: Det lyseblå og stripete Noa Noa-skjørtet som Elsa Billgren hjalp meg å finne via bloggen hennes. Strikket på mitt gamle skjørt var nesten gått i oppløsning, så jeg er så takknemlig for at jeg fant dette!

Favorittplagg: Alle de blomstrete kimonoene mine fra Pink Blush. Fint og komfortabel på samme tid. Og perfekt for «hjemmekontor».

Hva jeg ønsker meg for 2021: Litt mer «normale» tilstander med flere sammenkomster, klemmer, latter og glede. Jeg ønsker å kunne spise middag på Fiskekompaniet, invitere venner og familie hjem, og ikke minst leke med alle de søte små jeg er så heldig å ha i livet. I tillegg ønsker jeg meg en fin sommer med frodig hage, bålkos, kubb med venner og brettspillkvelder.

Men samtidig vet jeg at vi må være tålmodig. Det kommer nok til å være mange strenge restriksjoner dette året også, så vi får ta det vi får. Og selvfølgelig gjøre det beste ut av det ♥

Februarbuketten

Se så nydelig februarbuketten ble! Både frodig og vårlig, og full av mange favorittblomster. Jeg ringte til Sonja Johnsen Blomster og sa at jeg ønsket meg en bukett, bare at jeg denne gangen ikke hadde peiling på hva jeg hadde lyst på. Derfor spurte jeg heller hva de hadde inne, og hva de trodde kom til å passe sammen. Og se for et fantastisk resultat! Med orange franske tulipaner, magnolia, ferskenfargede hodenelliker, hvite og kremfargede anemoner, Bianco-rosa, hvit stjerneskjerm, olivengreiner, strå og masse forskjellige eucalyptus.

Noe som var helt nytt for meg var magnolia, og nå angrer jeg på at jeg ikke har kjøpt den før. For den er bare vakker!  Jeg har stått og sett på disse kvistene mang en gang, men av en eller annen grunn aldri tatt de med meg hjem. Selve blomstringen varer ikke så lenge, men jeg syns også blomsterknoppene er så fine før de slår ut.

Se bare!!! Og tenk! Endelig ble det orange franske tulipaner på meg. Tusen takk Marit for at du bestiller inn ting som jeg ønsker meg ♥

Sara, som jeg pratet med på telefonen var snar å anbefale Bianco-rosa til meg. Og det er aldri feil med Bianco-rosa i en bukett! Da er den kjære lille pusen vår enda mer med oss i hjertet ♥

Hun anbefalte også anemoner fordi de vet at jeg er så glad i de. Men de ble vi enige om at de skulle legge ved siden av slik at jeg kunne velge selv om jeg skulle ha de i februarbuketten eller bare i en egen vase. Jeg valgte å putte noen få i buketten, for jeg syns det er så fint med svart i blomsterbuketter. Dog var disse blåsvarte, og det var derfor jeg bare valgt å bruke noen få. Men se så vakker de er!

Den eucalyptusen som heter Poppy med frø er en stor favoritt. Og spesielt de som er røde. Men jeg liker de grønne frøene også.

Tenk å være så heldig å få noe så fint som dette på døra en fredags ettermiddag! Det er virkelig lykke det kan jeg fortelle!

I bildearkivet del 3

Jeg har igjen dykket ned i det store bildearkivet mitt, og det bringer bestandig fram mange minner. Og minner er noe jeg tenker mye på for tiden. Spesielt minner fra ting som ikke er lenger, eller som er annerledes. Jeg tror det har noe med tida vi er i nå å gjøre. At det er så mye som ikke er som før. Og jeg vet at man må tåle at livet går framover og endrer seg, men for et så stort vanemenneske som meg er det hardt når det blir så mange forandringer som det har blitt de siste årene. Og spesielt når de er betydningsfulle og store. Jeg tar meg i å stadig lengte etter «sånn som det var før». Så her kommer et snev at det «gamle kattelivet».

Jeg savner fortsatt den tida når Edels Antikk og Vintage lå i det gamle lille huset på Storgatbakken. Jeg vet jeg ikke skal klage, for jeg kan fortsatt handle i den nye butikken. Men det var noe spesielt og koselig over å komme inn i dette huset. Nesten som å besøke en gammel dame hvor man fikk velge seg en gave eller to. Som man måtte betale for selv vel og merke 😉

Kjenner dere igjen putetrekket som henger på stolen? Jeg tenker stadig på hvor heldig jeg var som fant det, for dette er ifølge eieren av Edels ganske uvanlig. Det er både vevd og brodert.

En kattepus som alltid vurderte været fra dørkarmen før han gikk ut. Som dere ser ble det ikke luftetur på verandaen denne gangen. Mira derimot løper ut i full storm. Sist gang hun mjauet med verandadøra skulle jeg bare åpne den på gløtt for å vise henne hvor dårlig været var (det funket alltid med Bianco). Hun smatt ut på to sekunder og det så nesten ut som hele kattepusen skulle flyge av gårde. Men heldigvis gjorde hun ikke det.

Vinterferie i et snødekt og solfylt Henningsvær. Det kan man bare drømme om i disse koronatider.

En fin kjole med lang ullcardigan over på den gamle Noa Noa-butikken på Nerstranda. Jeg var glad i denne butikken, og handlet mye der fra den dagen den åpnet. Det er noe sorgfullt over når gamle butikker må gi seg.

En liten bloggassistent som alltid var med. Som enten satt i ro og så på eller som lå midt oppi det som skulle fotograferes ♥

Et bilde i gangen hos bestemor som jeg har sett på i over 30 år, og som betyr mye for meg. Det er så rart nå for bestemor bor ikke lenger hjemme på gården sin. Hun har flyttet i omsorgsbolig. Dette er noe jeg tenker mye på for i hjertet mitt hører liksom bestemor og gården hennes sammen ♥

En annen ting jeg også tenker mye på er Kroatia og de to favorittøyene vi bruker å feriere på. Alle bildene jeg har i hodet av opplevelser der dukker stadig opp for tida. Den herlige stemninga, de gamle pittoreske bygningene, fergeturen med Postira. Jeg lurer på hvordan de har det der nede. Blir de å overleve uten ferierende gjester? Jeg håper det!

Når blir neste gang jeg får nyte en kopp te ved denne franske balkongen?

Eller ta bussen eller sykle over til den andre siden av øya Šipan hvor et ekte Bestemor piletre står…? For dere er vel enig at dette ligner på Bestemor piletre fra Pocahontas? Sånn foruten at dette treet ikke har de lange hengende bladene.

Jeg husker så godt når vi var på dagstur til Dubrovnik og vandret ut og inn av små butikker som solgte håndverk sånn som disse søte stoff-teposene med lavendelduft. Allerede i 2019 var mange av disse borte, så jeg lurer veldig på hvordan det går med de som er igjen.

Jeg lenger sååå etter å nyte et glass iskaldt hvitvin rett ved kanten av havet. Å sitte under de vakre trærne som svaier forsiktig i vinden mens havet klukker mot båtene som ligger tre meter unna bordet på Mandrac. For dette er virkelig magi.

En liten sy-assistent som hadde ligget oppå både stoffet, målebåndet og saksa, men som absolutt ikke ville teste katte/hundesenga som jeg hadde laget til den lille hunden til venninna mi. Lille raringen ♥ Det er nesten litt sånn som når man kjøper en dyr leke til katter mens så vil de heller ha eska leken kom i.

Og nydelige lille Timmy som ble så glad for hundesenga og har brukt den så mye. I dag har han litt mer grå og hvite hår i pelsen og er blitt en eldre herremenn han også. Men han er like søt og artig fortsatt ♥

De fantastiske lyskuplene i art deco-stil i taket på hurtigruta Finnmarken. Jeg vet ikke om de eksisterer lenger, for planen var egentlig å restaurere dette skipet. Men så kom pandemien, og hurtigruta har ikke akkurat seilt rett igjennom den. Jeg lengter etter å kunne ta meg en hurtigrutetur. Det begynner å bli lenge siden forrige gang nå.

En søt liten nabo som brukte å gå tur sammen med meg. Haha, sjekk det blikket!

Hun (jeg tror det var en pusi) bruke å sitte nede på kaia vår og studere småfisken som svømte forbi. Jeg traff henne ofte, men plutselig en dag var hun borte. Jeg håper at hun bare flyttet og går tur med andre naboer og studerer fisk fra en annen kai nå.

En sukkertøysbukett med dufterose, hodenellik og de mest spesielle ranunklene. Det var fra en tid det føltes som man nesten kunne få tak i uansett blomst hjerte begjærte.

Bianco for nesten på dagen tre år siden når han fikk krakken sin. Han elsket den så høyt fra første stund og heldigvis er en liten lillesøster også veldig begeistret for den ♥

Andre potespor på verandaen vår ♥ Mira sine er mye mindre og har en helt annen fasong. Jeg brukte ikke å tenke så mye over det før, men katter er like forskjellige som oss tobeinte. Forskjellige poteavtrykk, snuter, stemme og personlighet.

Mack-gården en januar mens Lille Blomst og Taras i sentrum fortsatt eksisterte.

Og storgata i en tid da både butikker og folk sto i klynger. På denne tida fantes fortsatt Gautes Interiør og stoffbutikken Nye Arctic, og nesten ingen av lokalene var tomme. Jeg husker så godt denne dagen. Jeg og storebror var på bytur og stemninga var så god. Alle var så glade for litt sol i ansiktet. Jeg bar på minst tre handlenett, og det er derfor skyggen min er så rar. Hehe, men jeg husker selvfølgelig ikke hva jeg kjøpte. Det er så rart å tenke på at noe så normalt som dette er blitt helt fjernt nå.

En koselig kafétur med min gode venninne Anita ♥ Åååå, som jeg lengter etter det nå!

Bianco en gang han ble helt ruset av en te som mamma hadde med seg som inneholdt baldrianurt. Haha, han ga oss en god latter da. Etterpå sloknet han helt utmattet med teposen på øret.

Nydelige lille Emma en gang vi passet henne ♥ Dessverre fikk vi ikke kjenne henne så lenge fordi hun ble alvorlig syk. Men for en herlig liten sjel hun var!

En rosa dør og tørket hortensia i London. Sånn kunne jeg tenke meg å ha det også.

Jeg lurer sånn på hvor lenge det blir til neste gang jeg kan vandre rundt på Portobello Road Market og se på gamle tekopper.

Eller finne sånne her søte dørstoppere i butikker oppe i favorittområdet Marylebone. England og London har alltid vært en stor del av kattelivet, så nå lengter vi veldig dit.

Og sist men ikke minst den søteste lille røde kattepusen på sofaryggen til to-seteren ♥ Jeg skulle nesten ønske at jeg kunne spole tida tilbake for å få sitte her sammen med han igjen. Se på han, kose med han, klemme på han. For savnet er så stort. Heldigvis har vi alle de gode minnene! Og minnene de kan ingen ta ifra oss eller endre. Takk og pris for det!

Ingenting varer evig

En lørdag i januar 2018 hadde vi svigerfamilien min på middag, og praten rundt matbordet handlet om økonomi og antall økende butikker som bukket under. Jeg tenkte på flere butikker jeg savnet, blant annet Åhlens. Og Indiska var akkurat i ferd med å stenge. Også nevnte jeg at det var to blomsterbutikker som hadde måtte takke for seg i løpet av kort tid. Og i nesten samme setning sa jeg «men Sonja Blomster kommer aldri til å stenge. De er en så viktig del av byen, og folkene i byen». Og da svarte svigerfar meg «ingenting varer evig».

Disse ordene bet seg fast i tankene mine de neste dagene, og ga meg en ekkel følelse av forandringer jeg ikke kom til å like. Og jeg begynte å forstå at jeg en dag mest sannsynlig måtte si farvel til favorittbutikken min. Men samtidig tenkte jeg at det var langt fram i tid. Minst 10 år. Minst!

Men nå er vi der. Det er annonsert. Sonja Johnsen Blomster skal stenge. Og ikke på grunn av dårlig økonomi som rammer så mange nå, men manglende ansatte. Kunder har de nok av, og økonomisk går det greit, men de finner ikke fagfolk som vil bosette seg i byen. Det er så ergerlig! Så utrolig frustrerende! Og det er helt sikkert et I-landsproblem, men jeg er lei meg at jeg rett og slett har hjertesorg. De er en stor del av min hverdagslykke. Av hobbyen min. Av bloggen. Og jeg klarer nesten ikke å se for meg livet uten de. Eller byen uten de. Tromsø vil aldri bli det samme igjen.

For helt siden jeg var lita jente har jeg sett med store øyne inn gjennom de vakre butikkvinduene deres. Og den dag i dag, i en alder av 35 år går jeg aldri forbi uten å stikke innom. Til og med de gangene vi kjører forbi (som regel etter stengetid) ber jeg kjæresten å kjøre sakte sånn at jeg kan nyte synet. Se hva de har. Hvordan de har pyntet. For det er sant som en person kommenterte under artikkelen om at de skal stenge, at Sonja Johnsen Blomster ikke bare er Tromsøs beste og fineste blomsterbutikk, men også en av landets.

Jeg føler nå at jeg mister en kjær venn. Og det er kanskje ikke så langt fra sannheten. De vakre butikkvinduene har smilt vennlig mot meg i så mange år. Og alle de som jobber der føler jeg at jeg på en måte kjenner. Vi deler jo denne fantastiske gleden og lidenskapen for blomster. Og ikke minst så kjenner de meg. De vet hva jeg liker, de bestiller inn spesielle blomster jeg spør etter, og de tar seg alltid god tid til å hjelpe meg. Selv når de har det travelt. Og for ikke å snakke om de mange fine gavene og overraskelsene jeg har fått med bukettene. Jeg har rett og slett fått en helt formidabel service av de.

Jeg har bestemt meg for å bestille så mange buketter som mulig mens de enda er her, men det kommer til å bli skrekkelig tungt og tomt når dørene til slutt stenges. Jeg gruer meg veldig.

Fine ting fra i det siste

Det er alltid viktig å fokusere på fine ting. Ikke nødvendigvis noe ekstraordinært eller veldig stort. Men små ting i hverdagen som lyser opp. Som bidrar til litt ekstra hverdagslykke og glede. Og jeg tenker at det kanskje er ekstra viktig akkurat nå som vi er begrenset på så mange måter. Nå som skuldrene føles litt mer tynget enn normalt. Her er det som har lyst opp dagene for oss i kattelivet i det siste.

Den etterlengtede sola som kom tilbake og malte himmelen med magiske farger.

Se bare så fint! Lys og varme, det trengte vi virkelig nå.

Hjemmelaget solbolle og kakao. Og nesten uten sukker, men like godt likevel.

Å bestille blomster fra Sonja Johnsen Blomster og få med denne fine overraskelsen ♥ Jeg måtte skrive til Marit og si at å handle hos de var som en gave i seg selv.

Den nydelige januarbuketten med Bianco-rosa og cloony-ranunkler.

Å finne fram en plate som vi ikke har hørt på på lang tid, og som betyr veldig mye for oss. Olsen’s lot brukte vi å høre masse på de første årene vi var sammen. Så den bringer fram så mange fine minner. Den gang da var det CD og CD-spiller som gjaldt, men nå har LP’er tatt over.

En annen fin plate som også går på repeat i disse dager.

Disneyhimmel i januar.

Som så malt ut når man zoomet inn på den. Se så magisk og vakkert!

En hel bukett med clooney-ranunkler i den nydelige Royal Copenhagen-mugga mi.

Spennende pakke på døra fra Gutta på Haugen i Oslo. Her var det mye godt kan jeg fortelle. Både trøffelsalami, surdeigsknekkebrød, parmesan, Marconamandler, Kaltbach Creamy og trøffelchips. Mmmmm.

Men viktigst av alt – Mont d’Or. Åååå som jeg har lengtet etter den!

Og da ble det ekstra fin lørdagskveld den uka. Og herlighet så godt det var! Favorittvin, favorittost, favoritt-tilbehør, og feiring av årsdag sammen med favorittperson. Dog litt på forskudd.

Men gave og kort sparte vi til selve dagen ♥

Frostroser på verandagelenderet. En annen type roser som jeg også er veldig glad i.

Og at snøen endelig kom og la seg så fint over alt. Ser ikke det her ut som skum i håret på en parykk? Tenk å hatt callunahår!

Massevis av søte små potespor i snøen og ei lita frøken som sjekker gressbøtta si ♥

Mira som lå i vinduskarmen og ventet på sola.

Og heldigvis hindret ikke skyene sola i å finne frem til oss. Det var en helt magisk følelse å kjenne den i ansiktet igjen, og å se den lyse opp leiligheta vår. Alt ble så varmt og så lunt. Og jeg tror den nye pileaen vår satte pris på det også.

Min fantastiske hud-trio som hjelper huden min å overleve den tørre og kalde vinteren. Jeg er så glad for at jeg har funnet fram til disse tre, ja kanskje spesielt Klairs sin nattkrem og rensen fra Clarins. Etter at Ole Henriksen sluttet å produsere nesten alt jeg brukte fra før av har jeg brukt lang tid på å finne noe nytt. Jeg syntes selvfølgelig det var frustrerende, jeg som ikke liker forandringer og som har en ekstremt komplisert hud. Men the silver lining er at disse er enda bedre enn de fra Ole Henriksen.

Og til slutt en liten Mirapus som ligger med labbene i kryss og er så søt at hun smelter hjertet mitt helt ♥ Har du opplevd noen ekstra fine ting i det siste?

Januarbuketten

Åååå, jeg er  fornøyd med januarbuketten! Den ble akkurat så bustete, frodig og vinterlig som jeg ønsket. Og med et lite hint av farger, for det trenger vi i januar.

Jeg bestilte en bukett fra Sonja Blomster før helga og var bra spent på hvilke blomster som var i den. Jeg hadde selvfølgelig sendt de en ønskeliste sånn som jeg bruker, men man vet aldri hva man får før den dukker opp. Denne gangen begynte jeg nesten å gråte. For i buketten var det cloony-ranunkler, og det har jeg ikke hatt siden påskebuketten 2019. Det er en av de fineste blomstene jeg vet om, men de har bare ikke vært tilgjengelig på lang tid.

Og selv om buketten jeg fikk på døra var nydelig fin, så måtte jeg bare forandre litt på den. Plukke litt ut, legge litt til, ja gjøre den enda litt mer «Ida». Den kreative siden i meg måtte bare.

Blant annet så puttet jeg i denne spesielle proteaen som jeg hadde funnet på Mester Grønn. Den er både litt hårete og rar, men jeg syns likevel den er så fin. Og fargen er jo helt magisk.

Andre ting jeg puttet oppi var kirsbærgreiner og disse tørkede blomstene som jeg hadde funnet på Obs av alle plasser. Jeg aner ikke hva slags blomst det er for det sto ikke på pakken. Men etter at den hadde fanget interessen min flere ganger når jeg hadde vært å handlet der, måtte jeg bare kjøpe den. Og det er ingen sak å putte i tørkede blomster i buketter så lenge man passer på at stilken ikke kommer i kontakt med vannet.

En annen blomst som jeg var så glad for å se når buketten kom på døra var Bianco-rosa. Den er så vakker og allsidig. Passer i både sommer – og vinterbuketter. Pluss at den betyr så mye for meg ♥

I tillegg var det hvit lisianthus, hvit voksblomst, gåsunger, eucalyptus og olivenblad i buketten. Den sistnevnte syns jeg passer godt i vinterbuketter på grunn av sølvfargen på undersiden av bladene.

Og jeg fant til og med en liten kvist hvit hyperikum stikkende ut på den ene sida. Denne blomsten bruker jeg alt for sjelden i bukettene mine. Så det må jeg gjøre noe med.

Hvit voksblomst er heller aldri feil i en vinterbukett. De mørkegrønne «nålene» kan nesten gi litt julestemning fordi de ligner litt på barnåler. Og de lukter faktisk litt jul også. Nesten som en blanding av gran og eucalyptus.

Er du ikke enig i at det ble en fin januarbukett? Og perfekt oppi Jasper Conran-mugga mi. Ja jeg syns faktisk den er så fin at jeg sitter å smugtitter bort på den akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget.

Blomsteråret 2020

Vi kan si mye om 2020, men én ting er sikkert, og det er at det på lik linje med 2019 var et veldig bra blomsterår. En stund sto det litt stille, ja samfunnet var jo nesten lammet av situasjonen som rammet oss så brått og uventet. Og da var kanskje blomster noe av det siste folk tenkte på. Men for meg var det faktisk noe av det første jeg tenkte på. Ja, jeg vet jeg er litt rar. Men sånn er det med lidenskap. Behovet for den ligger der selv i vanskelig stunder. Og kanskje man til og med trenger sånne ting litt ekstra da…?

Vi får starte med begynnelsen – januarbuketten. Det var en stund før alt ble så vanskelig. Men det var likevel tunge tider for oss i kattelivet, for sorgen og savnet etter Bianco var så stor. Men jeg tror nok at blomstene på en måte hjalp til med å holde meg i livet, holde meg i gang. Og det ble en pangstart på blomsteråret for se for en fin bukett! Rufsete, frodig, vinterlig og romantisk. Her var det stjerneskjerm, brudeslør, olivengrener, eucalyptus, voksblomst, kirsebærgrener, valmuer og grenroser.

Jeg hadde kommet over en hvit grenrose på Mester Grønn som var så hvit at den nesten så ut som marsinpan. Og jeg var selvfølgelig i ekstase over det. Men viktigst av alt var nok Bianco-rosa, som et slags symbol på at han fortsatt er med meg. I hjertet og i tankene.

Og så kom februar og jeg husker så godt at det var tunge dager. Jeg kom meg ikke ut og klarte så lite. Jeg hadde nappet til meg noen blomster når jeg gikk forbi Mester Grønn, en protea og hvit voksblomst, men ikke nok til en fullverdig månedsbukett. Så en fredag ringte jeg Sonja Johnsen Blomster å spurte hva de hadde inne da. Snill og god som de er ramset de tålmodig opp og pakket inn noen blomster som kjæresten hentet på tur hjem fra jobb. For selv om sorgen hang over meg som murstein og fatigue kunne det ikke skje at det ikke skulle være en månedsbukett på bloggen.

Forventningene mine til hvordan februarbuketten skulle bli var så lave som de aldri har vært før (dere vet jo hvordan det er når man ikke får sett med egne øyne hvordan ting egentlig passer sammen). Det eneste jeg visste var at den skulle være romantisk. Men så fikk saken en helt annen vending. For de grenrosene som de på Sonja hadde sendt meg som jeg trodde var kremfarget, var ferskenfarget. Nå kan det jo hende de heter kremhvite på bestillingslista hos blomsterleverandøren, men i mine øyne er de ferskenfargede. Så de hadde sendte meg Bianco-rosa, og det endret hele buketten. Men på en god måte. Og det ble virkelig en kjærlighetsfull bukett. Med Biancofarger, hvitt, brunt og rosa. Som en blanding av oktoberbuketten fra 2019 (som var inspirert av Bianco) og en valentinesbukett. Så februarbuketten ble veldig spesiell for meg ♥ Pluss at det ble jo en veldig fin bukett. Er dere ikke enig?

Den vakre marsbuketten ble kjøpt på en av de siste dagene i februar. Da hadde allerede koronaen begynt å spre seg godt, så kjæresten som var på jobb rett ved siden av Sonja Blomster kjørte ekstratur hjem for å hente meg sånn at jeg skulle slippe å ta bussen. Og marsbuketten i 2020 var siste gang jeg sto nede på Sonja og bare nøt synet av vakre blomster, leeenge, og uten munnbind. Flaks at de hadde så mange spesielle blomster da. Både franske tulipaner, anemoner og ranunkler var rene lykken å finne.

Når landet stengte ned og vi skulle holde oss hjemme, bestemte jeg meg for at å bestille en bukett på døra var på sin plass. Vi måtte fylle på med den gleden som var. Men koronaen rammet hardt i mange ledd – både hos de som produserer, pakker, transporterer og leverer. Jeg husker så godt at Marit svarte meg «jeg vet ikke om vi har sånne blomster som du liker». Men da hadde jeg gått inn i en sånn innstilling «at man tar det man får tak i», også fikk jeg være takknemlig for alle de årene med godt utvalg som hadde vært. Jeg ønsket meg det de hadde i «rolige» farger, og kjente på en sånn glede når denne fine buketten kom på døra. Det ble det første av mange blomsterbud i 2020.

Aprilbuketten ble årets påskebukett. Det var de flinke blomstervennene mine på Sonja Johnsen Blomster som lagde og leverte den. Også puttet jeg selv i tørkede strå og greiner fra januar -og marsbuketten for å gi den et lite «Idapreg». Og det var en ordentlig rufsete og frodig bukett, i hvitt, krem og orange. Og som alle i kattelivet likte godt som dere ser ♥

Til påsken fikk jeg også disse nydelige påskeliljene på døra fra min gode Disneyvenninne.

Og tidligere enn noen sinne, allerede i midten av april fikk vi coral charm-peoner i hus. Disse vakre blomstene er en stor lykke ved normale tider, så da kan dere kanskje tenke dere hvor takknemlig jeg var når de bredte seg utover og fikk denne nydelige lyse ferskenfargen. Nå begynte heldigvis tilgangen til blomster å normalisere seg litt.

Maibuketten var kanskje årets vakreste bukett med hvite peoner, Bianco-rosa, hvite levkøyer, mørklilla stjerneskjerm, brudeslør, eucalyptus og viburnum. Det var Marit på Sonja Johnsen Blomster som lagde den, men jeg hadde sendt både inspirasjonsbilde og ønskeliste over blomster og farger. I tillegg valgte jeg å putte litt tørket hvit limonium oppi som jeg hadde stående. Det beste av det beste samarbeid tenker jeg ♥

Til 17. mai brukte jeg deler av maibuketten videre, men puttet i nye peoner, grenroser og matricaria.

Når kjæresten fikk ny jobb kom denne vakre kreasjonen på døra. Og selv om den egentlig var til han, så er det sånn at samtlige blomster som kommer inn i dette huset blir litt mine også. Det er jo jeg som steller og passe på de. Og mest sannsynlig jeg som har mest glede av de også 😉 Hehe, sånn er det å være så blomsterglad som meg.

Denne buketten var også slitt spesiell, for Marit hadde selvfølgelig kjent igjen navn og adresse til mottaker. Så hun sørget for at det ble puttet lammeøre i den som jeg hadde spurt etter så mange ganger. Det kaller jeg omsorg og kjærlighet for kundene sine ♥ I tillegg var det nigella, skabiosa og peoner i buketten.

Så ble det tid for uteblomster og det ble kanskje den fineste og frodigste «hagen» vi har hatt. Jeg var spesielt fornøyd med den røde alunrota dere ser bak Mira. Etter dette bildet var det forresten ingen tvil om at Mira er en like stor blomsterpike som meg ♥

Blomsterbudene fortsatte å komme på døra. Og nå også med uteblomster sånn som denne sjokoladekosmosen.

Og disse helt fantastisk vakre peonene!

Junibuketten ble den første buketten på mange måneder som jeg satt sammen selv. Da var smitten under såpass kontroll at jeg turte å stoppe opp for å se på blomstene når jeg gikk forbi Mester Grønn. Det ble en ordentlig sommerlig og rufsete bukett med asters, thlaspi green bell og en av de vakreste lyserosa grenrosene jeg har sett. Den var så enkel med «bare» tre typer blomster, men samtidig en bukett som gjorde mye ut av seg.

I juni fikk vi også en nydelig bukett fra en av våre blomsterglade naboer.

I juli ble det mest fokus på uteblomster. Men når sommerværet lot vente på seg og regnet tok helt over, bestilte jeg denne store sommerbuketten av en drøm.

Litt senere i juli hadde jeg også denne rufsete buketten stående. Jeg har glemt å vise den til dere av en eller annen grunn, men den er jo alt for fin til å bare ligge i en mappe. I denne var det eucalyptus, pistasj, veronica, løvemunn, matricaria, grennellik, brudeslør, limonium og en rund ballaktig sak (ved siden av matricariaen) som jeg rett og slett ikke vet navnet på.

Julibuketten ble en grøftekantbukett i en ny gammel vase på stett.

Augustbuketten var det også jeg som lagde. Den ble en miks av ammi majus, bergknapp og ferskenfarget hodenellik fra Mester Grønn, og en hvit rose og alunrot fra vår egen lille «hage».

Blomster fra hagen hadde vi for øvrig på kaka også.

En fredag tidlig i september kom kjæresten hjem med denne fine overraskelsen. Han hadde vært innom Sonja Blomster for å kjøpe blomster til en kollega og sa at han ikke kunne dra derfra uten noe til meg. Igjen kom det opp et spørsmål om de hadde noe jeg kom til å like, før Sara hadde sprunget inn på kjøla for å lete. Haha, jeg er nok en av de mest krevende kundene de har der, men jeg tror de setter pris på meg likevel ♥ Resultatet ble i allefall hagesnøbær, gammelrosa hodenellik, hvit alstromeria, lyserosa grennellik og brune strå. Jeg elsket den buketten! Og det gjorde Mira også.

Septemberbuketten ble en miks av restene fra buketten fra kjæresten, blomster fra hagen, og en tur forbi Mester Grønn. Det var en stor bukett i rosa og hvite nyanser som inneholdt hortensia, hodenellik, grennellik, protea, eucalyptus, alstromeria, hagesnøbær, georginer, bergknapp og solhatt. Jeg fikk mange kommentarer på denne buketten.

Oktoberbuketten var det Marit som lagde. Og det var en ordentlig høstlig bukett med cotinus, hortensia, krysantemum og strå. En stor og vakker bukett som bredte seg langt utover vasen/mugga.

Og nederst under eucalyptusen lå denne fine overraskelsen ♥

I oktober hadde vi også tørkede hortensia stående på kjøkkenbordet.

Så kom november med et snev av jul, og jeg gikk bananas på buntetorget til Mester Grønn. Der fant jeg både brunia, gul ilex og ferskenfarget amaryllis som jeg hadde savnet så mye. Og tre nye blomster som jeg aldri hadde hatt før – Leucadendron Rubrum som nesten ligner på en kongle og hele to forskjellige mimosa. Det ble en veldig fin novemberbukett.

Mimosa (den grønne med sølvaktige perlerader) er så nydelig vakker. Bare så synd at de tørker så fort. Men de er fine som tørkede blomster også.

Når vi entret selveste julemåneden desember sto det en bukett skimmia i den gamle Porsgrund Porselenmugga mi.

Desemberbuketten ble også en helt nydelig bukett. Den bar preg litt engelsk stil, og gjorde mye ut av seg men på en enkel måte. Den inneholdt egentlig mest grønt, men det var for å få den vakre hvite amaryllisen med røde kanter til å skinne. Og selv om den var nedtonet i fargene, så fikk i allefall jeg masse julestemning av den.

Så selv om 2020 har vært utfordrende, har det også bydd på maaaange fine blomster. Og det er jo i slike stunder man skal fokusere på de små tingene, derfor kjenner jeg meg veldig takknemlig. Jeg hadde vel egentlig før koronaen kom begynt å forberede meg på litt andre tider når det kommer til det eksepsjonelt gode utvalget vi har hatt de siste årene. Jeg hadde lagt merke til at enkelt produkter var blitt dyrere og vanskeligere å få tak. Ja, faktisk ikke bare i blomsterbransjen. Og sånn kommer det nok til å være framover også. Både på grunn av økonomi, klimakrise og virus. Vi har nok godt av å ikke forvente for mye, men heller være takknemlig for det som er og det man får. Men samtidig håper jeg at 2021 blir et bra blomsterår. For blomster det er virkelig lykke for meg.