Natta, regnet og vi

De dagene det regner er det nesten som vi eier natta. Allerede tidlig på kvelden er det musestille, ingen fugler skriker, og ikke en sjel er ute og går. Tunge skyer tvinger fram mørket i lyset, og kl 10 føles det som langt på natt. Da trekker vi ut «i hagen». Vi tar opp leveggen og skrur på varmelampa. Tenner stearinlys, brygger en kanne te, og pakker oss ned i varme pledd.

Og det skal bare regne, for vi har tak over hodet og lunhet fra stearinlysene. Lyden av dryppende vann er dessuten som hjertemedisin.

Bianco er selvfølgelig med, min lille selskapsyke kosepus ♥ Han trives ekstra godt ute når stillheten råder og nabolaget har falt til ro. Ja, for det er stort sett bare vi som sitter ute de kveldene det regner (koselig rett-ned-regn vel og merke).

Han klatrer opp og ned, og undersøker og lukter. Før han til slutt legger seg under pleddet på stolen under varmelampa. Det er fast rutine. Nå om dagene liker han best når vi pakker pleddet rundt hele han. Til og med over ansiktet.

Og jeg sipper til den ene tekoppen etter den andre, mens jeg puster inn den friske regnlufta, lytter på stillheten, ser på at hurtigruta seiler forbi, og stikker hånda inn under pleddet til Bianco for å sjekke at han er varm nok. Da har vi det godt ♥

En midtsommerdrøm

I mange år har jeg hatt en drøm om å feire midtsommer sånn som svenskene gjør. Ute med sol og ordentlig sommer. Og barbeint med lang florlett, flagrende kjole og blomsterkrans i håret. Og det skal selvfølgelig være frodig og blomstrende uansett hvor jeg snur meg. Det er nesten som jeg kjenner gresset under føttene mine hver gang jeg tenker på dette.

Men så langt nord som vi bor er ofte scenarioet et helt annet. Det er ikke fritt for grønt og blomster, men ikke i nærheten sånn som jeg ser for meg i drømmen. Og ullgenser, støvler og bål er nok mer vanlig enn florlett kjole og blomsterkrans. Og det er selvfølgelig veldig fint det og, men det er også godt å ha den der lille drømmen.

I år var det tredje året på rad at det regnet på sankthansaften, så da ble bålet atter en gang lagt på is. Men vi hadde en veldig fin dag likevel. Jeg hentet fram drømmen min og gikk en tur for å plukke blomster til en krans. Vel og merke i støvler og skjørt.

Jeg fant en hel vegg av hundekjeks, og selv om det var overskyet og grått var det litt lys himmel mot sør.

Ved elva fant jeg disse fine gule blomstene, men det var ikke den typen gule blomster jeg var ute etter. Jeg er forresten glad i elva vår (som sikkert noen vil kalle for en bekk) som klukker og renner så behagelig bare ett minutts gange fra oss.

Når jeg kom hjem fra min lille oppdagelsesferd/rekreasjonstur gikk jeg straks i gang med å lage blomsterkransen ute på verandaen, mens Bianco sov så søtt under ett ullteppe i stolen ved siden av meg. Han liker å være med når jeg skal lage ting.

Og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet! Selv om jeg holdt på å fryse av meg fingrene mot slutten (ikke akkurat drømmetemperatur). Kransen er laget av noe grønt noe fra et tre (bjørk kanskje?), masse hundekjeks, litt smørblomst, grennellik, og hvite små roser fra «hagen».

Også passet blomsterkransen så godt til vintagekjolen min fra Oxford.

Se så fint kjolen glitrer! Jeg elsker elsker elsker denne kjolen som har empireliv, vidt skjørt som når til rett over anklene, rynket overdel, og en gullunderkjole dekket av et tynt lag med krembeige myk tyll. Dessverre finnes det ikke nok anledninger i året til å bruke denne… snufs. Men det hjalp veldig både på humøret og drømmen min å bare hente den fram for å vise dere 😉

Så selv om midtsommeraften ikke ble som i drømmen min, var det likevel en veldig fin dag. Den inneholdt blomster, vakker natur, kreativitet og de jeg er glad i ♥ Og vi avsluttet dagen med å spise rømmegrøt med spekemat og flatbrød som seg hør og bør på sankthansaften. Bålet sparer vi til en annen dag når været er litt bedre.

Hadde du en fin sankthansaften?

Blomster blomster blomster

Blomster blomster blomster. Hele kattelivet har vært fyllt av blomster siden påsken. Ikke bare har det bugnet av frodige buketter med peoner både på kjøkkenbordet og stuebordet, men jeg har også tenkt masse på blomster. Både dag og natt. Jeg har planlagt og saumfart internett etter inspirasjon, og sett på både Hagen min på NRK og Tid for hage på TV2 Sumo. Også har jeg sådd. Man kan trygt si at vi har hatt mye fokus på blomster.

Jeg endte opp med å så både Cosmos Antiquity, rosa cosmos, sjokoladecosmos og en lyserosa solhatt som heter Magnus – det samme som min blomsterglade bestefar, og det syns jeg var så fint. Når jeg ringte å fortalte bestemor det klaget jeg på hvor sent jeg hadde sådd i år. Men bestemor minnet meg atter en gang på det er best å så litt senere enn hva frøpakningene sier når vi bor i nord og sommeren kommer litt senere. Så da senket jeg skuldrene.

Men jeg slo antakelig verdensrekord i hvor sent det går ann å prikle. Stakkars blomstene som stod å ventet på mer næringsrik jord og større groplass altfor lenge. Derfor er jeg ganske spent på resultatet.

Jeg må forresten rette en stor takk til kjæresten som tålmodig har lånt bort vinduskarmen i musikkstudioet sitt til dette prosjektet. Du er bare best!

Mens det spiret i vinduskarmen ble det stadig grønnere i pottene ute «i hagen» også. Og som dere ser blir det garantert bær på Tante Solbærbusk i år.

Så sådde jeg kattegress til Bianco.

Og han var selvfølgelig med og inspiserte. Hehe, lille søtingen ♥ Er det ikke fantastisk at han liksom vet at det er til han?!

Så hadde jeg og en av mine beste venninner tidenes blomstertur til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. Vi trasket rundt blant fargefulle og duftene blomster i timesvis mens sola skinte så fint inn i drivhusene. Det var så mye å velge i, og vi måtte selvfølgelig se på og vurdere alt vi kom over. Venninna mi kjøpte denne fine ceriserøde potterosa, mens jeg kjøpte en likens hvit.

Og vi endte faktisk opp med å fylle hele bilen full av blomster. Hele bagasjerommet, baksetet, og gulvet bak setene våre. Det var to lykkelige jenter som kjørte hjem. Dog hadde vi begge en liten bekymring liggende på lur om vi kanskje hadde tatt litt for hardt i. Hehe, sånn blir det når det er mye å velge i.

Men om jeg hadde nok potter måtte jeg vente med å finne ut. Fordi været skiftet og ble kaldt ble blomstene stående i papirposene slik at jeg kunne ta de inn om nødvendig. Samtidig var stuegulvet fylt med potter av pelargonia og roser som hadde overvintret i kjelleren. De var heller ikke helt klare for hagelivet.

Så fikk jeg disse to avleggerne fra en av våre blomsterglade naboer. Jeg er ikke sikker på hva de heter, men en av de er visstnok en type begonia.

Og når det endelig ble varmt nok til å begynne å plante var det som balsam for sjela. For en lykke det er å stikke fingrene ned i jord! Å vurdere hvilken blomst som skal stå hvor, og pakke jorda varsomt rundt blomstene for så å nyte synet av ferdigplantede potter. Se så fint da! Her er det potterose, mynte, stjerneskjerm, stemor og sjokoladecosmos (jeg valgte å kjøpe en fordi de jeg sådde var så sein å vokse seg stor).

Og nå begynner verandaen virkelig å fylles opp. Jeg lover at dere skal få se så snart jeg er ferdig.

Hello beautiful! Og denne lukter faktisk sjokolade også.

Så da skjønner dere at vi har hatt blomster i hver krik og krok av kattelivet i lang tid nå. Og det blir selvfølgelig mer av det, så jeg håper dere ikke er lei 😉

Ja selv på stuebordet står det en liten bukett forglemmegei og minner om at jeg må huske på den. Men jeg glemmer nok ikke blomster jeg, selv om jeg kan være aldri så sen med priklingen.

Sommerens ønskeliste

Tenk dere, nå er sommeren rett rundt hjørnet. Vi har jo fått en liten forsmak allerede, noen varme dager med sol. Men hos oss her nord kan det variere så mye at det like gjerne kan føles høstlig, ja omså vinterlig nå i juni. Men lengselen er likevel stor. Og tanker og drømmer om hva som skal komme. Jeg er som vanlig fokusert på mengder med blomster, rosévin og striper. I tillegg har jeg lyst på en stråveske som skal være stor nok til å romme ingrediensene til en piknik. Og en terrakottafarget linkjole hadde heller ikke vært å forakte. Her er sommerens ønskeliste:

♦ Jeg vurderer å kjøpe stripete stolputer til hagen, disse fra Nille var jo veldig fine
♦ Julia Child sin Mastering the Art of French Cooking, jeg lengter etter fransk mat nå
♦ Ny vekkerklokke i gammeldags stil fra IKEA
Terrakottafarget sommerkjole, men aller helst en i 100 % lin
♦ Rose Hibiscus Hydrating Face Mist, en dusj av sommer i ansiktet
♦ Mengder av blomster og spesielt Dronning Ingrid pelargonia
♦ Ny og spennende rosévin
♦ Blue Elements krus fra Royal Copenhagen, egentlig litt dyr men sååå fin
♦ Stråveske til både byturer og piknik
♦ En god balsamico til sommerens mange grillmåltider
♦ Hammershøi kakefat på stett, perfekt for sommerlige fromasjkaker

Pyntekorg

For noen somre siden slet jeg veldig for å finne navnet på en sånn fin blomst som jeg hadde sett på Nygård Hagebruk året før. Jeg lette høyt og lavt på nett, googlet som en gal, og spurte blomsterkyndige bekjente. Men det skulle ikke vise seg å være lett.

Så en kveld, mens jeg lå i senga ved siden av kjæresten som sov så søtt, så fant jeg det endelig. Jeg hadde beskrevet blomsten ned i minste detalj på google og det ga resultater. «Pyntekorg» hvisket jeg lavt til meg selv for ikke å vekke kjæresten. Plutselig hørte jeg en stram og grov stemme ved siden av meg – «vi skal ikke ha noe pyntekorg, vi har nok nips!». Hahaha som jeg måtte flire, jeg som trodde han sov.

Han hadde helt rett i at vi har nok nips, men sannelig har det blitt en del pyntekorg siden den gang. Både hvit og rosa og den varianten som heter Cosmos Antiquity. Og i år er inget unntak. Jeg har sådd to rosa varianter av frø som jeg hadde liggende fra før. Og selv om jeg ikke har klart å oppdrive hvit som er favoritten, blir det nok fint likevel. Til og med kjæresten syns det 😉 Pyntekorg er jo en av de fineste sommerblomstene.

Glassvase med stett

Jeg har begynt å få sansen for noe jeg trodde jeg aldri kom til å like. Nemlig glassvaser med stett. Jeg har jo sett de nå og da opp igjennom årene, og ofte i sammenheng med noe gammeldags. Som når jeg var lita og var på besøk hos eldre folk som hadde sånne vaser stående i vitrineskap og mørkebrune veggseksjoner. Men jeg har aldri helt klart å like de. Før nå.

Nå er de nemlig blitt veldig populære. Jeg ser de oftere og oftere, og nå brukes de sammen med både moderne og gammelt interiør. Jeg er jo ikke en som bruker å «henge meg på» trender og slike ting, men nå har jeg altså klart å bli påvirket. Sikkert fordi andre er så flinke til å vise fram potensialet til disse gamle vasene.

Elsa Billgren har for eksempel flere. Sånn som denne store som hun har funnet på loppis. Og var det ikke fint med bare hvit limonium i vasen? Jeg føler meg inspirert!

Denne søte med grønn stett er også et loppisfunn som hun har gjort ganske nylig. Elsa er jo en racer på loppis.

Men den aller fineste hun har er denne pressglassvasen som mannen hennes Pontus har arvet fra sin britiske farmor. Og det at den er arvet gjør den jo enda finere.

Underbara Clara har også en veldig fin glassvase med stett. Dette er nok den ultimate størrelsen for en slik vase. Ikke for stor og ikke for liten. Og perfekt for hengende tulipaner sånn som på bildet.

Sebastian har også flere slike vaser. Både store og små, og i forskjellige fasonger. Og mange er nok loppisfunn. Se så fint det er når man setter dem sammen.

Denne var ikke så ulik Elsa sin store glassvase.

Men av Sebastians vaser er det nok denne jeg liker best. Jeg liker at den har litt «mønster» og ser mer gammeldags ut.

Interiørguruen Johanna Bradford har også et par glassvaser med stett. Denne smale som ser ut som en gammel krystallvase.

Og denne, som er fin at det er akkurat en slik en jeg leter etter på loppiser og i bruktbutikker nå. En mer perfekt glassvase med stett tror jeg ikke finnes. Jeg elsker alt ved den! Både fasongen, høyden, vidden og «mønsteret». Hvor i all verden har du funnet denne Johanna?

Johanna har forøvrig skrevet litt om glassvaser med stett hun også, og det kan du lese her.

Tusen takk mai

Altså at en måned kan være fin som denne har vært. Det er nesten for godt til å være sant! Den har ikke vært problemfri og perfekt, for livet er som kjent ikke det. Men mai har bydd på så uendelig mange fine stunder. Og ikke bare har det vært mange av de, men de har liksom vært så ekstra gode også. Tider og stunder som har betydd mye. Så mye varme, så mye kjærlighet. Ja man vet at det har vært en god måned når kameraet er fullt at man bare ikke kan velge bort noen av bildene. Alt fint må med, så forbered deg på et langt innlegg nå.

Mai startet med en ufrivillig pc-pause og en ordentlig pangfrokost. Her møttes slutten på våren (blodappelsinen) og begynnelsen på sommeren (jordbæra) i ett og samme måltid. Og jeg elsker når jordbær og kremost blir «fast takst» på brødskiva. Det er virkelig en lovnad om sommer.

Gresk kokosyoghurt er også litt sommerlig. Men jeg spiser det hele året 😉

Og en stor kopp med rykende Blue of London attåt. Det er lykke det!

Det var ikke så varmt til å begynne med, men så lenge man har et ullpledd så har man det godt!

Men kveldshimmelen ble stadig mer magisk og fin.

Og da måtte vi ut å kjøre kveldstur. Det har vi gjort mange ganger i mai, og det er så koselig og «gammeldags». Nesten som en liten minidate i en ellers så travel hverdag. På en av kjøreturene våre var himmelen både rosa, lilla og orange, og det var altså vakkert!

Jeg kjøpte selvfølgelig mer ost hos ostefolkene på Nerstranda før de dro. Hele 1, 4 kilo faktisk. Så nå ligger det mye vakumpakket ost i kjøleskapet vårt.

Så startet peonsesongen, og det er så utrolig hyggelig å kunne ringe til de flotte folkene på Sonja Blomster og be de ordne klar en bukett som kjæresten kan ta med seg hjem etter jobb. Og ekstra fint er det når det henger litt pynt utenpå pakken. Sånt blir man glad av!

Jeg har nærmest fråtset i peoner. Her ser dere Coral Charm og det er kanskje den aller fineste.

Bianco var så supersøt når han la seg inni dynetrekket ♥ Det fikk meg til å tenke på meg og storebror når vi var små og laget borg av dynene i senga til mamma. Herlighet for en magisk følelse det var å være liten og kunne krype inn i lune huler og hytter.

Så kom 17. mai, og kvelden før festdagen bakte jeg kaker og strøk hvite duker til langt utpå natten. Hehe, da følte jeg meg veldig voksen.

I tillegg så jeg ut som en ordentlig husmor eller budeie der jeg svinset rundt barføtt og i rutet forkle. Jeg manglet bare ett hvitt tørkle på hodet.

Nasjonalpusen var som vanlig kjempesøt i finstasen og med bølge på halen.

Og sånn her så kakebordet ut. Kakene var gode! Og selvfølgelig uten sukker.

Rett etter 17. mai ble været litt mer sommerlig. Kjæresten hentet fram utemøblene, og Bianco ble så glad når han så uteputa med oliventreknappene på.

Men selv i sola må man passe på at man ikke får trekk på seg. Spesielt når man har astma og har vært litt forkjølet.

Denne dagen hadde vi også vår første grilling. Spareribs med hjemmelaget cole slaw og fløtebakt sellerirot. Og masse annet godt. Åhh som jeg ser fram til en hel sommer med dette!

Og den magiske midnattsola ble bare finere og finere. Og vi fortsatte å kjøre kveldsturer. Vi burde sikkert ha gått noen turer også, men mai har bydd på sin del av sure vinder, og da er det best  sitte inne i en varm bil.

En dag jeg tok bilder til et blogginnlegg dukket denne fine kosepusen opp for litt oppmerksomhet. Beste plassen for det er selvfølgelig rett foran kameraet, midt i fokus. Men se nå så søt! Den som ikke smelter av dette må omprogrammeres umiddelbart. Bianco mangler forresten litt pels under haka på venstresiden fordi vi har vært hos dyrelegen og tatt blodprøver. Men han er like fin likevel. Og prøvene var heldigvis fine de også.

Jeg smakte på granateple for første gang. Jeg hadde lest tips om hvordan jeg skulle åpne skallet for minst mulig søl, men jeg syns likevel det ble en aldri så liten massakre. Men smaken var alldeles nydelig.

Siste lørdagen i mai var vi ute på kjøretur igjen og stoppet ved disse fine naustene. Det føltes så landlig og fint midt i en stor by, og se så grønt gresset var blitt!

Rett utenfor fjæra lå denne seilbåten, og det var ikke før etter jag hadde tatt dette bildet at jeg innså hvor kontrastfylt disse to bildene er. Det første ser så sommerlig ut med blå himmel og grønt gress. Og dette med snø på fjellene, gule enger og brun skog gir nesten følelsen av vinter. Men det er jo sånn det er her oppe i nord. Kontrastene er store. Og det grønne kommer liksom bare plutselig.

Vi skulle egentlig ha enkel middag (chicken tandoori) denne kvelden, men så kjørte vi forbi et skilt hvor det sto «ferske reker» på tur hjem. Og det er historien om hvordan chicken tandoori ble til reker, som igjen ble til tapas. Haha, ja sånn kan det gå. Ikke akkurat enkel middag det her nei…

Jeg måtte forevige denne småskitne blomsterenga av hestehov, for aldri har jeg sett så mange hestehov på en og samme plass. Og rett etter jeg tok dette bildet kom regnet vi har ventet på. Da ble det plutselig så rent overalt, og alle knoppene på trærne poppet ut. Så nå er det sommer i horisonten.

Og selv om vi er litt trett på grunn av regn og mørke skyer om dagene ser vi virkelig fram til alt fint vi skal nyte i juni. Blomster, kattegress, sol og forhåpentlig masse varme.

Tusen takk mai! Du var så god og bød på så mye fint. Sånn som lammeøre på stuebordet.

Maibuketten

Mesteparten av maibuketten ble som vanlig kjøpt på Sonja Blomster. Det ble mest hvitt og grønt denne gangen. Med en dæsj av gult. Men jeg følte at den manglet det lille ekstra så jeg stoppet på Mester Grønn på tur hjem fra byen og plukket med meg litt ozothamnus.

Buketten ble pakket opp på stuegulvet og da var det selvfølgelig en liten venn som kom springende. «Har du silkepapir gå gulvet? Jeg kommer med en gang!»

Marit på Sonja Blomster hadde lagt med en liten gave i buketten. Se så nydelig! Denne blomsten heter lammeøre og er så myk og fluffy at den er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å «kose» med den. Så jeg skjønner hvorfor den heter akkurat lammeøre.

Bianco likte den også. Og det er viktig å lukke øynene når man skal lukte for da nyter man enda mer. Lille søtingen ♥

Og sånn her ble maibuketten seende ut – rufsete, sommerlig og asymmetrisk. Også fikk den stå i den emaljerte IKEA-mugga, som understreker sommerfølelsen ytterligere.

Og i maibuketten finner du eucalyptus, olivengrener, ozothamnus, hvit levkøy, matricaria tanacetum og både hvit hodenellik og grennellik.

Ozothamnusen ga buketten et litt rustikt preg med sine sjatteringer av rosa. Det er virkelig en fin blomst men den har dessverre ofte mye småkryp på seg. Og selv om jeg skylte den godt før jeg satt den i buketten, klarte jeg ikke å bli kvitt disse. Så siden jeg ikke er noe glad i bugs og miniedderkopper blir jeg neppe å kjøpe ozothamnus igjen. Det er synd, for jeg liker den egentlig veldig godt. Det får bli brudeslør neste gang.

Helt nytt for meg er denne «miniprestekragen» Matricaria Tanacetum. Jeg har googlet litt om den og visstnok heter den Matrem på norsk, og Feverfew på engelsk. Det engelske navnet kommer av at de i gamle dager brukte den til å behandle feber. Er det flere der ute som syns det er artig å lære om blomster og historie? Og er ikke Matricaria en vakker blomst?

To hvite levkøyer ble det også i maibuketten, og selv om jeg klarte å knekke toppen av den ene gjorde den fortsatt mye ut av seg. Jeg har innsett at jeg er veldig glad i levkøy, for i år har jeg faktisk hatt de i både mars, april og nå i maibuketten. Dere vil sikker se mer av de fremover også 😉

Ble ikke maibuketten fin? Og ganske passende til denne nesten-sommermåneden?

Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

En Gustav Klimt-bukett

I begynnelsen av april hadde vi denne fine buketten stående på stuebordet. Det var en bukett som hadde vokst seg til i tre etapper, og som startet med flere Clooneyranunkler, de røde ranunklene og noen rosaorange hodenelliker. Andre runde med påfyll ble de rosalilla ranunklene, og det var etter jeg hadde puttet inn de gammelrosa nellikene at det slo meg at denne buketten så litt kjent ut. Jeg snudde meg mot veggen over sofaen og da fikk jeg svaret.

Der henger nemlig Gustav Klimt sitt bilde Water Serpents. Og syns dere ikke blomstene ligner? Det syns iallefall jeg! Nå er jeg ganske sikker på at Gustav Klimt ikke malte nelliker i dette bildet, men jeg kan ikke tro annet enn at flere av disse blomstene er ranunkler. Og mest sannsynlig også anemoner. Iallefall de røde og de blålige. For det finnes ikke blåe ranunkler og de rødlige blir aldri hvit mot midten. Dere kan jo sammenligne med denne anemonebuketten.

Så det var en ordentlig Gustav Klimt-bukett vi hadde stående på stuebordet. Ikke så verst å ha kunst både der og på veggen.