I bildearkivet del 3

Jeg har igjen dykket ned i det store bildearkivet mitt, og det bringer bestandig fram mange minner. Og minner er noe jeg tenker mye på for tiden. Spesielt minner fra ting som ikke er lenger, eller som er annerledes. Jeg tror det har noe med tida vi er i nå å gjøre. At det er så mye som ikke er som før. Og jeg vet at man må tåle at livet går framover og endrer seg, men for et så stort vanemenneske som meg er det hardt når det blir så mange forandringer som det har blitt de siste årene. Og spesielt når de er betydningsfulle og store. Jeg tar meg i å stadig lengte etter «sånn som det var før». Så her kommer et snev at det «gamle kattelivet».

Jeg savner fortsatt den tida når Edels Antikk og Vintage lå i det gamle lille huset på Storgatbakken. Jeg vet jeg ikke skal klage, for jeg kan fortsatt handle i den nye butikken. Men det var noe spesielt og koselig over å komme inn i dette huset. Nesten som å besøke en gammel dame hvor man fikk velge seg en gave eller to. Som man måtte betale for selv vel og merke 😉

Kjenner dere igjen putetrekket som henger på stolen? Jeg tenker stadig på hvor heldig jeg var som fant det, for dette er ifølge eieren av Edels ganske uvanlig. Det er både vevd og brodert.

En kattepus som alltid vurderte været fra dørkarmen før han gikk ut. Som dere ser ble det ikke luftetur på verandaen denne gangen. Mira derimot løper ut i full storm. Sist gang hun mjauet med verandadøra skulle jeg bare åpne den på gløtt for å vise henne hvor dårlig været var (det funket alltid med Bianco). Hun smatt ut på to sekunder og det så nesten ut som hele kattepusen skulle flyge av gårde. Men heldigvis gjorde hun ikke det.

Vinterferie i et snødekt og solfylt Henningsvær. Det kan man bare drømme om i disse koronatider.

En fin kjole med lang ullcardigan over på den gamle Noa Noa-butikken på Nerstranda. Jeg var glad i denne butikken, og handlet mye der fra den dagen den åpnet. Det er noe sorgfullt over når gamle butikker må gi seg.

En liten bloggassistent som alltid var med. Som enten satt i ro og så på eller som lå midt oppi det som skulle fotograferes ♥

Et bilde i gangen hos bestemor som jeg har sett på i over 30 år, og som betyr mye for meg. Det er så rart nå for bestemor bor ikke lenger hjemme på gården sin. Hun har flyttet i omsorgsbolig. Dette er noe jeg tenker mye på for i hjertet mitt hører liksom bestemor og gården hennes sammen ♥

En annen ting jeg også tenker mye på er Kroatia og de to favorittøyene vi bruker å feriere på. Alle bildene jeg har i hodet av opplevelser der dukker stadig opp for tida. Den herlige stemninga, de gamle pittoreske bygningene, fergeturen med Postira. Jeg lurer på hvordan de har det der nede. Blir de å overleve uten ferierende gjester? Jeg håper det!

Når blir neste gang jeg får nyte en kopp te ved denne franske balkongen?

Eller ta bussen eller sykle over til den andre siden av øya Šipan hvor et ekte Bestemor piletre står…? For dere er vel enig at dette ligner på Bestemor piletre fra Pocahontas? Sånn foruten at dette treet ikke har de lange hengende bladene.

Jeg husker så godt når vi var på dagstur til Dubrovnik og vandret ut og inn av små butikker som solgte håndverk sånn som disse søte stoff-teposene med lavendelduft. Allerede i 2019 var mange av disse borte, så jeg lurer veldig på hvordan det går med de som er igjen.

Jeg lenger sååå etter å nyte et glass iskaldt hvitvin rett ved kanten av havet. Å sitte under de vakre trærne som svaier forsiktig i vinden mens havet klukker mot båtene som ligger tre meter unna bordet på Mandrac. For dette er virkelig magi.

En liten sy-assistent som hadde ligget oppå både stoffet, målebåndet og saksa, men som absolutt ikke ville teste katte/hundesenga som jeg hadde laget til den lille hunden til venninna mi. Lille raringen ♥ Det er nesten litt sånn som når man kjøper en dyr leke til katter mens så vil de heller ha eska leken kom i.

Og nydelige lille Timmy som ble så glad for hundesenga og har brukt den så mye. I dag har han litt mer grå og hvite hår i pelsen og er blitt en eldre herremenn han også. Men han er like søt og artig fortsatt ♥

De fantastiske lyskuplene i art deco-stil i taket på hurtigruta Finnmarken. Jeg vet ikke om de eksisterer lenger, for planen var egentlig å restaurere dette skipet. Men så kom pandemien, og hurtigruta har ikke akkurat seilt rett igjennom den. Jeg lengter etter å kunne ta meg en hurtigrutetur. Det begynner å bli lenge siden forrige gang nå.

En søt liten nabo som brukte å gå tur sammen med meg. Haha, sjekk det blikket!

Hun (jeg tror det var en pusi) bruke å sitte nede på kaia vår og studere småfisken som svømte forbi. Jeg traff henne ofte, men plutselig en dag var hun borte. Jeg håper at hun bare flyttet og går tur med andre naboer og studerer fisk fra en annen kai nå.

En sukkertøysbukett med dufterose, hodenellik og de mest spesielle ranunklene. Det var fra en tid det føltes som man nesten kunne få tak i uansett blomst hjerte begjærte.

Bianco for nesten på dagen tre år siden når han fikk krakken sin. Han elsket den så høyt fra første stund og heldigvis er en liten lillesøster også veldig begeistret for den ♥

Andre potespor på verandaen vår ♥ Mira sine er mye mindre og har en helt annen fasong. Jeg brukte ikke å tenke så mye over det før, men katter er like forskjellige som oss tobeinte. Forskjellige poteavtrykk, snuter, stemme og personlighet.

Mack-gården en januar mens Lille Blomst og Taras i sentrum fortsatt eksisterte.

Og storgata i en tid da både butikker og folk sto i klynger. På denne tida fantes fortsatt Gautes Interiør og stoffbutikken Nye Arctic, og nesten ingen av lokalene var tomme. Jeg husker så godt denne dagen. Jeg og storebror var på bytur og stemninga var så god. Alle var så glade for litt sol i ansiktet. Jeg bar på minst tre handlenett, og det er derfor skyggen min er så rar. Hehe, men jeg husker selvfølgelig ikke hva jeg kjøpte. Det er så rart å tenke på at noe så normalt som dette er blitt helt fjernt nå.

En koselig kafétur med min gode venninne Anita ♥ Åååå, som jeg lengter etter det nå!

Bianco en gang han ble helt ruset av en te som mamma hadde med seg som inneholdt baldrianurt. Haha, han ga oss en god latter da. Etterpå sloknet han helt utmattet med teposen på øret.

Nydelige lille Emma en gang vi passet henne ♥ Dessverre fikk vi ikke kjenne henne så lenge fordi hun ble alvorlig syk. Men for en herlig liten sjel hun var!

En rosa dør og tørket hortensia i London. Sånn kunne jeg tenke meg å ha det også.

Jeg lurer sånn på hvor lenge det blir til neste gang jeg kan vandre rundt på Portobello Road Market og se på gamle tekopper.

Eller finne sånne her søte dørstoppere i butikker oppe i favorittområdet Marylebone. England og London har alltid vært en stor del av kattelivet, så nå lengter vi veldig dit.

Og sist men ikke minst den søteste lille røde kattepusen på sofaryggen til to-seteren ♥ Jeg skulle nesten ønske at jeg kunne spole tida tilbake for å få sitte her sammen med han igjen. Se på han, kose med han, klemme på han. For savnet er så stort. Heldigvis har vi alle de gode minnene! Og minnene de kan ingen ta ifra oss eller endre. Takk og pris for det!

Ingenting varer evig

En lørdag i januar 2018 hadde vi svigerfamilien min på middag, og praten rundt matbordet handlet om økonomi og antall økende butikker som bukket under. Jeg tenkte på flere butikker jeg savnet, blant annet Åhlens. Og Indiska var akkurat i ferd med å stenge. Også nevnte jeg at det var to blomsterbutikker som hadde måtte takke for seg i løpet av kort tid. Og i nesten samme setning sa jeg «men Sonja Blomster kommer aldri til å stenge. De er en så viktig del av byen, og folkene i byen». Og da svarte svigerfar meg «ingenting varer evig».

Disse ordene bet seg fast i tankene mine de neste dagene, og ga meg en ekkel følelse av forandringer jeg ikke kom til å like. Og jeg begynte å forstå at jeg en dag mest sannsynlig måtte si farvel til favorittbutikken min. Men samtidig tenkte jeg at det var langt fram i tid. Minst 10 år. Minst!

Men nå er vi der. Det er annonsert. Sonja Johnsen Blomster skal stenge. Og ikke på grunn av dårlig økonomi som rammer så mange nå, men manglende ansatte. Kunder har de nok av, og økonomisk går det greit, men de finner ikke fagfolk som vil bosette seg i byen. Det er så ergerlig! Så utrolig frustrerende! Og det er helt sikkert et I-landsproblem, men jeg er lei meg at jeg rett og slett har hjertesorg. De er en stor del av min hverdagslykke. Av hobbyen min. Av bloggen. Og jeg klarer nesten ikke å se for meg livet uten de. Eller byen uten de. Tromsø vil aldri bli det samme igjen.

For helt siden jeg var lita jente har jeg sett med store øyne inn gjennom de vakre butikkvinduene deres. Og den dag i dag, i en alder av 35 år går jeg aldri forbi uten å stikke innom. Til og med de gangene vi kjører forbi (som regel etter stengetid) ber jeg kjæresten å kjøre sakte sånn at jeg kan nyte synet. Se hva de har. Hvordan de har pyntet. For det er sant som en person kommenterte under artikkelen om at de skal stenge, at Sonja Johnsen Blomster ikke bare er Tromsøs beste og fineste blomsterbutikk, men også en av landets.

Jeg føler nå at jeg mister en kjær venn. Og det er kanskje ikke så langt fra sannheten. De vakre butikkvinduene har smilt vennlig mot meg i så mange år. Og alle de som jobber der føler jeg at jeg på en måte kjenner. Vi deler jo denne fantastiske gleden og lidenskapen for blomster. Og ikke minst så kjenner de meg. De vet hva jeg liker, de bestiller inn spesielle blomster jeg spør etter, og de tar seg alltid god tid til å hjelpe meg. Selv når de har det travelt. Og for ikke å snakke om de mange fine gavene og overraskelsene jeg har fått med bukettene. Jeg har rett og slett fått en helt formidabel service av de.

Jeg har bestemt meg for å bestille så mange buketter som mulig mens de enda er her, men det kommer til å bli skrekkelig tungt og tomt når dørene til slutt stenges. Jeg gruer meg veldig.

Fine ting fra i det siste

Det er alltid viktig å fokusere på fine ting. Ikke nødvendigvis noe ekstraordinært eller veldig stort. Men små ting i hverdagen som lyser opp. Som bidrar til litt ekstra hverdagslykke og glede. Og jeg tenker at det kanskje er ekstra viktig akkurat nå som vi er begrenset på så mange måter. Nå som skuldrene føles litt mer tynget enn normalt. Her er det som har lyst opp dagene for oss i kattelivet i det siste.

Den etterlengtede sola som kom tilbake og malte himmelen med magiske farger.

Se bare så fint! Lys og varme, det trengte vi virkelig nå.

Hjemmelaget solbolle og kakao. Og nesten uten sukker, men like godt likevel.

Å bestille blomster fra Sonja Johnsen Blomster og få med denne fine overraskelsen ♥ Jeg måtte skrive til Marit og si at å handle hos de var som en gave i seg selv.

Den nydelige januarbuketten med Bianco-rosa og cloony-ranunkler.

Å finne fram en plate som vi ikke har hørt på på lang tid, og som betyr veldig mye for oss. Olsen’s lot brukte vi å høre masse på de første årene vi var sammen. Så den bringer fram så mange fine minner. Den gang da var det CD og CD-spiller som gjaldt, men nå har LP’er tatt over.

En annen fin plate som også går på repeat i disse dager.

Disneyhimmel i januar.

Som så malt ut når man zoomet inn på den. Se så magisk og vakkert!

En hel bukett med clooney-ranunkler i den nydelige Royal Copenhagen-mugga mi.

Spennende pakke på døra fra Gutta på Haugen i Oslo. Her var det mye godt kan jeg fortelle. Både trøffelsalami, surdeigsknekkebrød, parmesan, Marconamandler, Kaltbach Creamy og trøffelchips. Mmmmm.

Men viktigst av alt – Mont d’Or. Åååå som jeg har lengtet etter den!

Og da ble det ekstra fin lørdagskveld den uka. Og herlighet så godt det var! Favorittvin, favorittost, favoritt-tilbehør, og feiring av årsdag sammen med favorittperson. Dog litt på forskudd.

Men gave og kort sparte vi til selve dagen ♥

Frostroser på verandagelenderet. En annen type roser som jeg også er veldig glad i.

Og at snøen endelig kom og la seg så fint over alt. Ser ikke det her ut som skum i håret på en parykk? Tenk å hatt callunahår!

Massevis av søte små potespor i snøen og ei lita frøken som sjekker gressbøtta si ♥

Mira som lå i vinduskarmen og ventet på sola.

Og heldigvis hindret ikke skyene sola i å finne frem til oss. Det var en helt magisk følelse å kjenne den i ansiktet igjen, og å se den lyse opp leiligheta vår. Alt ble så varmt og så lunt. Og jeg tror den nye pileaen vår satte pris på det også.

Min fantastiske hud-trio som hjelper huden min å overleve den tørre og kalde vinteren. Jeg er så glad for at jeg har funnet fram til disse tre, ja kanskje spesielt Klairs sin nattkrem og rensen fra Clarins. Etter at Ole Henriksen sluttet å produsere nesten alt jeg brukte fra før av har jeg brukt lang tid på å finne noe nytt. Jeg syntes selvfølgelig det var frustrerende, jeg som ikke liker forandringer og som har en ekstremt komplisert hud. Men the silver lining er at disse er enda bedre enn de fra Ole Henriksen.

Og til slutt en liten Mirapus som ligger med labbene i kryss og er så søt at hun smelter hjertet mitt helt ♥ Har du opplevd noen ekstra fine ting i det siste?

Januarbuketten

Åååå, jeg er  fornøyd med januarbuketten! Den ble akkurat så bustete, frodig og vinterlig som jeg ønsket. Og med et lite hint av farger, for det trenger vi i januar.

Jeg bestilte en bukett fra Sonja Blomster før helga og var bra spent på hvilke blomster som var i den. Jeg hadde selvfølgelig sendt de en ønskeliste sånn som jeg bruker, men man vet aldri hva man får før den dukker opp. Denne gangen begynte jeg nesten å gråte. For i buketten var det cloony-ranunkler, og det har jeg ikke hatt siden påskebuketten 2019. Det er en av de fineste blomstene jeg vet om, men de har bare ikke vært tilgjengelig på lang tid.

Og selv om buketten jeg fikk på døra var nydelig fin, så måtte jeg bare forandre litt på den. Plukke litt ut, legge litt til, ja gjøre den enda litt mer «Ida». Den kreative siden i meg måtte bare.

Blant annet så puttet jeg i denne spesielle proteaen som jeg hadde funnet på Mester Grønn. Den er både litt hårete og rar, men jeg syns likevel den er så fin. Og fargen er jo helt magisk.

Andre ting jeg puttet oppi var kirsbærgreiner og disse tørkede blomstene som jeg hadde funnet på Obs av alle plasser. Jeg aner ikke hva slags blomst det er for det sto ikke på pakken. Men etter at den hadde fanget interessen min flere ganger når jeg hadde vært å handlet der, måtte jeg bare kjøpe den. Og det er ingen sak å putte i tørkede blomster i buketter så lenge man passer på at stilken ikke kommer i kontakt med vannet.

En annen blomst som jeg var så glad for å se når buketten kom på døra var Bianco-rosa. Den er så vakker og allsidig. Passer i både sommer – og vinterbuketter. Pluss at den betyr så mye for meg ♥

I tillegg var det hvit lisianthus, hvit voksblomst, gåsunger, eucalyptus og olivenblad i buketten. Den sistnevnte syns jeg passer godt i vinterbuketter på grunn av sølvfargen på undersiden av bladene.

Og jeg fant til og med en liten kvist hvit hyperikum stikkende ut på den ene sida. Denne blomsten bruker jeg alt for sjelden i bukettene mine. Så det må jeg gjøre noe med.

Hvit voksblomst er heller aldri feil i en vinterbukett. De mørkegrønne «nålene» kan nesten gi litt julestemning fordi de ligner litt på barnåler. Og de lukter faktisk litt jul også. Nesten som en blanding av gran og eucalyptus.

Er du ikke enig i at det ble en fin januarbukett? Og perfekt oppi Jasper Conran-mugga mi. Ja jeg syns faktisk den er så fin at jeg sitter å smugtitter bort på den akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget.

Blomsteråret 2020

Vi kan si mye om 2020, men én ting er sikkert, og det er at det på lik linje med 2019 var et veldig bra blomsterår. En stund sto det litt stille, ja samfunnet var jo nesten lammet av situasjonen som rammet oss så brått og uventet. Og da var kanskje blomster noe av det siste folk tenkte på. Men for meg var det faktisk noe av det første jeg tenkte på. Ja, jeg vet jeg er litt rar. Men sånn er det med lidenskap. Behovet for den ligger der selv i vanskelig stunder. Og kanskje man til og med trenger sånne ting litt ekstra da…?

Vi får starte med begynnelsen – januarbuketten. Det var en stund før alt ble så vanskelig. Men det var likevel tunge tider for oss i kattelivet, for sorgen og savnet etter Bianco var så stor. Men jeg tror nok at blomstene på en måte hjalp til med å holde meg i livet, holde meg i gang. Og det ble en pangstart på blomsteråret for se for en fin bukett! Rufsete, frodig, vinterlig og romantisk. Her var det stjerneskjerm, brudeslør, olivengrener, eucalyptus, voksblomst, kirsebærgrener, valmuer og grenroser.

Jeg hadde kommet over en hvit grenrose på Mester Grønn som var så hvit at den nesten så ut som marsinpan. Og jeg var selvfølgelig i ekstase over det. Men viktigst av alt var nok Bianco-rosa, som et slags symbol på at han fortsatt er med meg. I hjertet og i tankene.

Og så kom februar og jeg husker så godt at det var tunge dager. Jeg kom meg ikke ut og klarte så lite. Jeg hadde nappet til meg noen blomster når jeg gikk forbi Mester Grønn, en protea og hvit voksblomst, men ikke nok til en fullverdig månedsbukett. Så en fredag ringte jeg Sonja Johnsen Blomster å spurte hva de hadde inne da. Snill og god som de er ramset de tålmodig opp og pakket inn noen blomster som kjæresten hentet på tur hjem fra jobb. For selv om sorgen hang over meg som murstein og fatigue kunne det ikke skje at det ikke skulle være en månedsbukett på bloggen.

Forventningene mine til hvordan februarbuketten skulle bli var så lave som de aldri har vært før (dere vet jo hvordan det er når man ikke får sett med egne øyne hvordan ting egentlig passer sammen). Det eneste jeg visste var at den skulle være romantisk. Men så fikk saken en helt annen vending. For de grenrosene som de på Sonja hadde sendt meg som jeg trodde var kremfarget, var ferskenfarget. Nå kan det jo hende de heter kremhvite på bestillingslista hos blomsterleverandøren, men i mine øyne er de ferskenfargede. Så de hadde sendte meg Bianco-rosa, og det endret hele buketten. Men på en god måte. Og det ble virkelig en kjærlighetsfull bukett. Med Biancofarger, hvitt, brunt og rosa. Som en blanding av oktoberbuketten fra 2019 (som var inspirert av Bianco) og en valentinesbukett. Så februarbuketten ble veldig spesiell for meg ♥ Pluss at det ble jo en veldig fin bukett. Er dere ikke enig?

Den vakre marsbuketten ble kjøpt på en av de siste dagene i februar. Da hadde allerede koronaen begynt å spre seg godt, så kjæresten som var på jobb rett ved siden av Sonja Blomster kjørte ekstratur hjem for å hente meg sånn at jeg skulle slippe å ta bussen. Og marsbuketten i 2020 var siste gang jeg sto nede på Sonja og bare nøt synet av vakre blomster, leeenge, og uten munnbind. Flaks at de hadde så mange spesielle blomster da. Både franske tulipaner, anemoner og ranunkler var rene lykken å finne.

Når landet stengte ned og vi skulle holde oss hjemme, bestemte jeg meg for at å bestille en bukett på døra var på sin plass. Vi måtte fylle på med den gleden som var. Men koronaen rammet hardt i mange ledd – både hos de som produserer, pakker, transporterer og leverer. Jeg husker så godt at Marit svarte meg «jeg vet ikke om vi har sånne blomster som du liker». Men da hadde jeg gått inn i en sånn innstilling «at man tar det man får tak i», også fikk jeg være takknemlig for alle de årene med godt utvalg som hadde vært. Jeg ønsket meg det de hadde i «rolige» farger, og kjente på en sånn glede når denne fine buketten kom på døra. Det ble det første av mange blomsterbud i 2020.

Aprilbuketten ble årets påskebukett. Det var de flinke blomstervennene mine på Sonja Johnsen Blomster som lagde og leverte den. Også puttet jeg selv i tørkede strå og greiner fra januar -og marsbuketten for å gi den et lite «Idapreg». Og det var en ordentlig rufsete og frodig bukett, i hvitt, krem og orange. Og som alle i kattelivet likte godt som dere ser ♥

Til påsken fikk jeg også disse nydelige påskeliljene på døra fra min gode Disneyvenninne.

Og tidligere enn noen sinne, allerede i midten av april fikk vi coral charm-peoner i hus. Disse vakre blomstene er en stor lykke ved normale tider, så da kan dere kanskje tenke dere hvor takknemlig jeg var når de bredte seg utover og fikk denne nydelige lyse ferskenfargen. Nå begynte heldigvis tilgangen til blomster å normalisere seg litt.

Maibuketten var kanskje årets vakreste bukett med hvite peoner, Bianco-rosa, hvite levkøyer, mørklilla stjerneskjerm, brudeslør, eucalyptus og viburnum. Det var Marit på Sonja Johnsen Blomster som lagde den, men jeg hadde sendt både inspirasjonsbilde og ønskeliste over blomster og farger. I tillegg valgte jeg å putte litt tørket hvit limonium oppi som jeg hadde stående. Det beste av det beste samarbeid tenker jeg ♥

Til 17. mai brukte jeg deler av maibuketten videre, men puttet i nye peoner, grenroser og matricaria.

Når kjæresten fikk ny jobb kom denne vakre kreasjonen på døra. Og selv om den egentlig var til han, så er det sånn at samtlige blomster som kommer inn i dette huset blir litt mine også. Det er jo jeg som steller og passe på de. Og mest sannsynlig jeg som har mest glede av de også 😉 Hehe, sånn er det å være så blomsterglad som meg.

Denne buketten var også slitt spesiell, for Marit hadde selvfølgelig kjent igjen navn og adresse til mottaker. Så hun sørget for at det ble puttet lammeøre i den som jeg hadde spurt etter så mange ganger. Det kaller jeg omsorg og kjærlighet for kundene sine ♥ I tillegg var det nigella, skabiosa og peoner i buketten.

Så ble det tid for uteblomster og det ble kanskje den fineste og frodigste «hagen» vi har hatt. Jeg var spesielt fornøyd med den røde alunrota dere ser bak Mira. Etter dette bildet var det forresten ingen tvil om at Mira er en like stor blomsterpike som meg ♥

Blomsterbudene fortsatte å komme på døra. Og nå også med uteblomster sånn som denne sjokoladekosmosen.

Og disse helt fantastisk vakre peonene!

Junibuketten ble den første buketten på mange måneder som jeg satt sammen selv. Da var smitten under såpass kontroll at jeg turte å stoppe opp for å se på blomstene når jeg gikk forbi Mester Grønn. Det ble en ordentlig sommerlig og rufsete bukett med asters, thlaspi green bell og en av de vakreste lyserosa grenrosene jeg har sett. Den var så enkel med «bare» tre typer blomster, men samtidig en bukett som gjorde mye ut av seg.

I juni fikk vi også en nydelig bukett fra en av våre blomsterglade naboer.

I juli ble det mest fokus på uteblomster. Men når sommerværet lot vente på seg og regnet tok helt over, bestilte jeg denne store sommerbuketten av en drøm.

Litt senere i juli hadde jeg også denne rufsete buketten stående. Jeg har glemt å vise den til dere av en eller annen grunn, men den er jo alt for fin til å bare ligge i en mappe. I denne var det eucalyptus, pistasj, veronica, løvemunn, matricaria, grennellik, brudeslør, limonium og en rund ballaktig sak (ved siden av matricariaen) som jeg rett og slett ikke vet navnet på.

Julibuketten ble en grøftekantbukett i en ny gammel vase på stett.

Augustbuketten var det også jeg som lagde. Den ble en miks av ammi majus, bergknapp og ferskenfarget hodenellik fra Mester Grønn, og en hvit rose og alunrot fra vår egen lille «hage».

Blomster fra hagen hadde vi for øvrig på kaka også.

En fredag tidlig i september kom kjæresten hjem med denne fine overraskelsen. Han hadde vært innom Sonja Blomster for å kjøpe blomster til en kollega og sa at han ikke kunne dra derfra uten noe til meg. Igjen kom det opp et spørsmål om de hadde noe jeg kom til å like, før Sara hadde sprunget inn på kjøla for å lete. Haha, jeg er nok en av de mest krevende kundene de har der, men jeg tror de setter pris på meg likevel ♥ Resultatet ble i allefall hagesnøbær, gammelrosa hodenellik, hvit alstromeria, lyserosa grennellik og brune strå. Jeg elsket den buketten! Og det gjorde Mira også.

Septemberbuketten ble en miks av restene fra buketten fra kjæresten, blomster fra hagen, og en tur forbi Mester Grønn. Det var en stor bukett i rosa og hvite nyanser som inneholdt hortensia, hodenellik, grennellik, protea, eucalyptus, alstromeria, hagesnøbær, georginer, bergknapp og solhatt. Jeg fikk mange kommentarer på denne buketten.

Oktoberbuketten var det Marit som lagde. Og det var en ordentlig høstlig bukett med cotinus, hortensia, krysantemum og strå. En stor og vakker bukett som bredte seg langt utover vasen/mugga.

Og nederst under eucalyptusen lå denne fine overraskelsen ♥

I oktober hadde vi også tørkede hortensia stående på kjøkkenbordet.

Så kom november med et snev av jul, og jeg gikk bananas på buntetorget til Mester Grønn. Der fant jeg både brunia, gul ilex og ferskenfarget amaryllis som jeg hadde savnet så mye. Og tre nye blomster som jeg aldri hadde hatt før – Leucadendron Rubrum som nesten ligner på en kongle og hele to forskjellige mimosa. Det ble en veldig fin novemberbukett.

Mimosa (den grønne med sølvaktige perlerader) er så nydelig vakker. Bare så synd at de tørker så fort. Men de er fine som tørkede blomster også.

Når vi entret selveste julemåneden desember sto det en bukett skimmia i den gamle Porsgrund Porselenmugga mi.

Desemberbuketten ble også en helt nydelig bukett. Den bar preg litt engelsk stil, og gjorde mye ut av seg men på en enkel måte. Den inneholdt egentlig mest grønt, men det var for å få den vakre hvite amaryllisen med røde kanter til å skinne. Og selv om den var nedtonet i fargene, så fikk i allefall jeg masse julestemning av den.

Så selv om 2020 har vært utfordrende, har det også bydd på maaaange fine blomster. Og det er jo i slike stunder man skal fokusere på de små tingene, derfor kjenner jeg meg veldig takknemlig. Jeg hadde vel egentlig før koronaen kom begynt å forberede meg på litt andre tider når det kommer til det eksepsjonelt gode utvalget vi har hatt de siste årene. Jeg hadde lagt merke til at enkelt produkter var blitt dyrere og vanskeligere å få tak. Ja, faktisk ikke bare i blomsterbransjen. Og sånn kommer det nok til å være framover også. Både på grunn av økonomi, klimakrise og virus. Vi har nok godt av å ikke forvente for mye, men heller være takknemlig for det som er og det man får. Men samtidig håper jeg at 2021 blir et bra blomsterår. For blomster det er virkelig lykke for meg.

Litt mer normalt

Nå føles det som at ting begynner å bli litt mer normalt igjen. Litt mer januar sånn som vi kjenner den. Vi har fått et tynt lag med snø, så nå er bakken hvit. Og det er kaldt ute. Vinterkaldt. Lyset blir sterkere for hver dag som går, selv om det bare er noen timer om dagen. Men ettermiddagene og kveldene er fortsatt så mørke at vi lar julestjerna få henge i vinduet litt til. Den har konvertert til vinterstjerne nå.

Vi er fortsatt mest hjemme, mest inne. Ingenting sosialt og hjemmekontor og alt det der. Men med snøen og lyset er det på en måte lettere å se for seg at vi skal komme oss mer ut. Kanskje til og med møte andre. Jeg oppdaget to små spirer i en grønn Oxalis som hadde gått helt i dvale i mørketida, og det ga meg sånn håp. Håp om liv. Håp om lys. Håp om bedre tider. Er ikke det rart at noe så lite kan bringe fram sånne følelser?

Søvnen er det fortsatt så som så med. Fortsatt ujevn og urolig. Men jeg føler meg likevel på en måte mer avslappet. Nesten som at det hjalp på å si høyt at det var litt mye på en og samme gang. Og nå slapper vi av på en annen måte. Mer sånn som vi gjorde før i januar, sammen med Bianco. Mira blir stadig bedre på dette hun også som dere ser.

Se bare! Tenk her ligger hun, nesten på samme plass som Bianco brukte å ligge. Bare noen cm unna. Han lå på armlenet, og hun ligger mest på putene. Det er både fint og sårt ♥

Vår lille putepus ♥ Jeg er så glad i henne!

I helga sjekket jeg bildene i januarmappa på kameraet og der var det til min store overraskelse bare bilder av Mira. Ja, foruten portvinsglasset. Og det er jo ikke unormalt at det er mange eller mest kattebilder på mitt kamera. Men det bruker alltid å være andre ting også. Blomster, tekopper, mat, himmelen, levende lys og koselige stunder. Mangelen på andre ting vitner om en dårlig periode, for kameraet er som regel sjelden langt unna når det dukker opp fine motiv. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte ta noen bilder nå.

Blant annet av denne fine grennellikbuketten som jeg kjøpte på Kiwi for en stund siden. Jeg bruker egentlig ikke å handle så mye blomster på matbutikker, for jeg ønsker å støtte blomsterbutikkene. Men grennellik har det vært lite av i over ett år nå, så det kjøper jeg med én gang jeg kommer over det. Det er jo en av favorittene mine. Denne buketten var for øvrig knalloransje når jeg kjøpte den. Egentlig for sterk farge for min smak. Men jeg visste at fargen kom til å bli mer ferskenaktig etter en ukes tid. Og se så fin den er. Tenk at disse blomstene forbindes mest med begravelse. For meg er nelliker mest glede.

Jula er på tur ut av dette hjemmet nå (senere enn hos de fleste vil jeg tro). Og etter at kjæresten kom ut av hjemmekontoret en dag jeg hadde tent ekstra mange levende lys, erter han meg med at jeg har erstattet jula med lysene. Liksom for å fylle tomrommet. Ja, det er kanskje ikke helt feil det, det blir jo alltid litt tomt etter jula. Men nå er i allefall de vinrøde kubbelysene byttet ut med kremhvite, og svibler og røde julestjerner er byttet ut med blomsterbuketter. Men noen få ting har jeg ikke lyst å slippe taket i enda. Og det er nøtteskåla og klementinene. De skal få stå litt til.

Et annet tegn på en litt mer «normal» januar er når putene og pleddene ligger litt slengt rundt i sofaen. Det er sånn behagelig rot. I januar vel og merke 😉 I morgen er det soldag i Tromsø, og da står det solboller og kakao på menyen. Kanskje vi i tillegg får et glimt av sola. Værmeldinga er optimistisk. Og jeg kjenner litt mer av den optimismen jeg også nå.

Håper dere alle har en fin dag!

Annerledes men likevel fint

I annerledesåret 2020 var vi på en måte forberedt på at jula også skulle bli annerledes. Ja, faktisk hele desember. Men jeg var tidvis ganske overrasket over hvor mye som var annerledes. Én ting var det at det meste av det sosiale utgikk, og det er jo en viktig del av jula. Men jeg skal innrømme at fraværet av vinter og snø, varme temperaturer, øsepøsende regn, følelsen av at tida raste avgårde, og at kombinasjon av stor etterspørsel og liten tilgang gjorde det vanskelig å få tak i ting, satte meg litt ut. Det var liksom ikke måte på hvor annerledes desember 2020 skulle bli.

Jeg vet ikke om det var min dårlige form som gjorde at jeg følte at tida stadig gikk fra meg. Jeg hadde jo ingen adventstreff, juleavslutninger, julete-dater eller lignende. Likevel gikk tida så fort, og vi rakk så vidt å gjøre de juletingene vi hadde planlagt.

Vi hadde fått et melisdryss av snø. Et tynt lag som gjorde bakken nesten gjennomsiktig hvit. Men så, bare fem dager før julaften kom mildværet og tok det fra oss. Jeg lå i senga og hørte regndråper på vinduet, en lyd jeg ikke er vant til å høre i desember. Ute var det kullsvart, og ikke hvitt og stemningsfullt. Det bidro ikke akkurat til julefølelse.

Mandagen før julaften prøvde jeg å bestille en blomsterbukett til svigerforeldrene mine, men pågangen var så stor at det ikke lot seg gjøre. Det var mange som skulle ha blomster. Jeg var innom Mester Grønn og plukket med meg «rester» fra buntetorget. Det ble mørkerøde og røde hodenelliker, eucaluptus og hvit voksblomst. Ikke helt det jeg hadde sett for meg. Men så fant jeg heldigvis noen fine amaryllis på Rema 1000, så buketten ble veldig fin til slutt.

Og sant å si skal man jo være takknemlig for blomster uansett. Men det er noe med det at man er vant til ha et godt utvalg. Tidligere juler har jeg hatt tilgang til så mange forskjellige blomster. Både skimmia og de vakreste amarylliser. Mens at denne jula hadde det vært snakk om at det kom til å bli fritt for både ribbe, julegaver og julestjerner (blomsten). Det var vel ingen tvil om at folk kompenserte for det som manglet. Det normale.

Men selv om det er det «normale» man helst vil ha, er det overraskende hvor fint man kan ha det når det er annerledes også. Vi lukket bare persiennene slik at vi ikke kunne se at snøen manglet. Og som dere kan se på bildet ovenfor var det julepyntet og fint hos oss inne gjennom hele desember. Med kongler, røde epler og pepperkakehjerter i fløyelsbånd.

I flere år har vi hatt som tradisjon at vi spiser den fantastiske lutefisken på Mathallen sammen min gode julevenninne og mannen hennes. Men koronaen satte en stopper for det denne jula. Derfor var vi helt i ekstase når Mathallen kunne vakuumpakke lutefisken og tilbehøret til oss slik at vi kunne varme det opp og nyte det hjemme. De hadde til og med tatt seg bryet med å skrive ut framgangsmåten i detaljer. Mira syntes det var så fint, for da kunne hun også være med på lutefisklag. Men posen var nok mer interessant enn selve lutefisken.

Og det var akkurat like godt som når vi spiser det på Mathallen, bare at der føles det litt mer luksus når man får alt servert. Men situasjonen tatt i betraktning var dette bra mye luksus for oss likevel. Tusen takk dere fantastiske folk på Mathallen! For at dere ga oss denne opplevelsen. Vi er så takknemlige ♥

På bittelillejulaften hadde vi julegaverunde, ikke bare i byen, men også et stykke ut på landet. Det var så fint å se alle, selv om det var på avstand. Og spesielt bestemor som jeg ikke har sett på aldri så lenge. Det føltes unaturlig å stå så nært henne, men samtidig så langt unna. Og ingen klemming. Bestemor hadde så lyst at vi skulle komme inn en tur på besøk men jeg turte ikke å ta sjansen. Både jeg og kjæresten hadde klump i halsen og tårer i øynene når vi kjørte videre. Men når det blir varmere tider kan vi være sammen med henne ute.

Julegaverunden avsluttet vi hos svigerforeldrene mine som hadde stelt i stand et ordentlig gourmetmåltid med porsjonspavlova til dessert. Mmmm det var så godt! Og ikke minst koselig. Både selskapet, det fine julepyntede huset, maten, samtalene, reinsdyrene og sleden som svigerfar hadde satt på taket, og snøen (ja, for der var det litt snø) ga meg mer julestemning enn jeg hadde hatt denne jula.

Så kom julaften, og vi våknet opp i ordentlig julete sengetøy. Snøen var fortsatt borte, men julestrømpen og Tre nøtter til Askepott var akkurat sånn som før. Eller kanskje til og med litt bedre. Jeg følte meg så takknemlig for at jeg kunne nyte denne fine stunda sammen med de jeg er glad i. Og at ingen av oss var syke.

I stua var det så koselig julestemning. Årets julebukett ble masse tørket eucaluptus med hvit voksblomst i glassvasen med stett. Det minnet nesten litt om misteltein, bare feil vei fordi misteltein skal henge. Jeg tenkte en stund på om jeg skulle ha en amaryllisbukett i stedet. Men da måtte jeg ha hatt en annen vase som hadde gjort at det hadde blitt for dårlig plass til Bianco og bildet. Og det gikk jo ikke. Bianco vil jeg ha så nært som mulig ♥ Spesielt i jula.

Over sofaen hang en liten krans av mimosa i rødbrunt fløyelsbånd. Og noen av putene hadde også litt julete preg. Jeg er så fornøyd med den beige med røde striper.

Julaftens antrekk fant jeg i klesskapet, for det eneste som var nytt i år var den sorte fløyelssløyfa til håret som jeg kjøpte fra Mariell sin fine butikk Fredag i høst. Er ikke penskoene fine? De er kjøpt i London for mange år siden.

Julebordet var ekstra fint i år. Jeg hadde hentet inspirasjon fra det britiske og fylte på med naturlige ting som epler, granatepler, klementiner, grangreiner og eucalyptus. Og kjenner dere igjen serviettene? Jeg måtte bare ha de.

Og selv om jeg ikke har britisk servise, fikk vi likevel med et snev av det når jeg puttet på to tefat fra Royal Mail til potetskrellet. Dette er nok det fineste julebordet jeg har pyntet.

Ekstra god vin med fint navn hadde vi også. Også måtte jeg gjøre som Elsa Billgren å sette vinflaska på et lite fat. Sånne små detaljer skaper umiddelbart følelsen av det lille ekstra.

Mens vi tobeinte spiste julemiddagen tok Mira seg en liten lur for å være opplagt til gave-oppakkingen. Tenk, Mira sin første jul hos oss ♥

Her er noen av årets fineste julegaver, med blomstermønster, prikker, og fløyelsbånd. Og mange av de med fra-til-lapp med katter på. Som seg hør og bør i et katteliv.

Og Mira var heeeelt med på oppakkingen som dere ser. Gjett om hun koste seg midt i alt gavepapiret ♥

En av årets fineste julegaver var denne boksen fra døtrene til en kjær venninne. De hadde bakt pepperkaker og kransekaker til oss ♥ Normalt hadde vi feiret bursdag sammen med de et par dager før jul. Det er en av våre viktigste juletradisjoner, og det var virkelig en sorg å ikke kunne gjøre det i år. Jeg er så glad i disse søte jentene, og føler at de vokser fra meg mens vi holder avstand. Men gjett om jeg skal klemme og kose med de når den tid kommer.

Så ble det romjul med rolig tempo, masse hvile, filmmaraton og bugnende frokoster. Og fikenmarmeladen med cognac var selvskreven til samtlige av dem.

Kosestunder var selvfølgelig aller viktigst. Her demonstrert av Mira og onkel på det varme badegulvet ♥

Å spille brettspill er også viktig. Denne jula ble det Scrabble og Cluedo. Perfekt inneaktivitet når været stormet ute.

Og den tradisjonelle romjulstapasen hadde vi også. Med dadler i bacon, julekjøttboller, lefseruller, bakt camembert med hvitløk og rosmarin, pepperkaker med blåmuggost, julepølser av kalkun, rødkål og hvit gløgg.

Og hasselbackgresskar med brent smør, hvitløk og rosmarin. Ja, dere skjønner nok at alt var veeeldig godt 😉

Hver dag i romjula tente jeg lys i englespillet. Det var så stemningsfullt og beroligende å høre på.

Også ble det en del kyssing i og med at vi hadde misteltein hengende fra kjøkkenhylla med alle muggene. Hehe, «Olav æ står under misteltein». Heldigvis svarte ikke kjæreste med «ja der står du godt». Men det var vel kanskje Benny som sa det?

Som i fjor hadde vi også godtebord, og favorittene After Eight, Plomme i madeira, skumnisser og karamellpopkorn var på plass. I tillegg hadde jeg kjøpt egggnog truffles, karamell fra Pärlans og lakris fra Johan Bulow. Litt luksus må man unne seg. Polkagrisene hadde vi fått i julegave.

Trøflene fra Charbonnel et Walker gir meg alltid Londonstemning. Og disse med eggelikør var kjempegode.

Og sånn fortsatte romjula med julestemning i hver krik og krok helt til nyttårsaften som ble like rolig og koselig. Så selv om en del ting var annerledes, at vi ikke hadde snø, og ikke kunne møte andre, var det likevel ei veldig fin jul. Og vi trengte nok den roen. Jeg tror egentlig alle har godt av litt rolige tider. Dog skulle jeg ønske det kom uten avstanden og savnet.

Desemberbuketten

Åååå, jeg er sååå fornøyd med årets desemberbukett. Den ble akkurat så grønn, frodig, julete og britisk i stilen som jeg ønsket meg. Målet var hele tiden å få til en frodig bukett i den nye gamle glassvasen med stett, og det er ikke det enkleste fordi den er så trang og smal på innsiden. Og spesielt utfordrende er det når man ønsker å bruke amaryllis som har så tykk stilk som ikke skal klemmes. Men jeg klarte det med litt finesse og lirking. Og ble den ikke fin? Selv om jeg nok hadde hatt en ekstra amaryllis oppi dersom det hadde vært plass.

Som sagt så ønsket jeg at desemberbuketten skulle ha litt britisk preg fordi jeg er inne i en periode hvor jeg finner ekstra mye inspirasjon derfra. Er ikke dere også litt enig i at den ser litt engelsk ut i stilen? Det som kjennetegner det britiske er at det er litt overdådig og nedtonet på samme gang. Så da gjelder det å passe på fargene, det vil si ikke velge de skarpeste av de skarpe, men samtidig fylle godt på med rufs og små detaljer. Det skal gjerne føles som det er «mye».

Derfor ble dette en bukett som bugner av grønt som bare velter seg utover. Det er tre forskjellige eucalyptus i den, en med lange tynne blad, en småbladet, og en med røde og grønne frø. Jeg elsker den sistnevnte, og spesielt i julebuketter for frøene gjør så mye ut av seg. De er både julete og bidrar til masse detaljer.

Men dronninga i buketten er selvfølgelig amaryllisen. Og se så vakker akkurat denne er! Kritthvit med mørkerøde kanter og lett spraglete ytterst på bladene. Og mye mindre i størrelse enn de vi vanligvis finner i blomsterbutikkene. Og det hadde mye og si for hele inntrykket, for de ble på en måte hakket mer delikat og elegant enn de større variantene. Jeg tror kanskje dette er de fineste amaryllisene jeg har hatt.

Se så vakker!

I år så tilføyde jeg også litt ekstra julestemning til desemberbuketten ved å legge noen gamle og «julete» bøker ved siden av vasen. Buketten i seg selv er jo moderat «julete» og egentlig ganske nedtonet, så da syns jeg dette ble en fin måte å gjøre det på. Med julerød kant på den ene boka og Hercule Poirots Christmas i bunnen av bunken. Det ga i allefall meg stemning.

Ost fra Helmersen, Tove Janssons verden og nye kopptuer

Sent i november (passende nok) var jeg og kjæresten på en liten bytur for å gjøre noen små ærender. Med munnbind vel og merke. Det var så koselig å komme seg litt ut, og byen var så stemningsfull med julelys og snøen som dalte ned i store flak. Jeg var innom flere butikker, blant annet Sonja Johnsen Blomster, Helmersen Delikatesser, Ark og Husfliden. Og her er resultatet – en hel haug av fine ting. La oss se litt nærmere på det.

På Helmersen kjøpte jeg Brillat Savarin med trøffel. Jeg hadde sett på Facebook at de hadde fått det inn allerede i oktober, så denne osten hadde jeg lengtet etter. Som jeg har nevnt tidligere er Brillat Savarin en ordentlig feinschmecker-ost, og i kombinasjon med trøffel som jeg er så glad i, visste jeg at denne kom til å falle i smak. Dog ble jeg advart om at den var modnet såpass mye at smaken var ganske skarp. Og skarp var den, ja nesten som chili på tunga på ettersmaken. Men jeg elsket den likevel. Også kjøpte jeg med meg den beste surdeigskjeksen jeg noen sinne har smakt. Fra Olof Viktors.

På Sonja Blomster fant jeg de nydeligste hvite amaryllisene med rød delikat kant. Dessverre syns jeg ikke bildet får fram hvor fine de er. Men bedre med et mørkt bilde enn ingenting, ikke sant? En av disse fikk stå i den fine glassflaska som jeg kjøpte på Fretex for flere år siden. Resten får dere se senere i desemberbuketten.

På Husfliden kjøpte jeg meg to nye kopptuer. En til lintue fra Växbo Lin i vinrødt, og en strikket bomullstue i rustfarge fra UND. Fint å støtte nordisk design.

På Husfliden fikk jeg også kjøpt en julegave. Ble den ikke fin med gråpapir og vinrødt silkebånd?

Og på Ark hadde jeg reservert denne herlige boka fra Tove Janssons verden.

Var det ikke mye fint jeg hadde med meg hjem? Det syns i allefall jeg! Og etter at jeg hadde lagt kopptuene i skittentøyskurven og julegaven i skapet, lagde jeg meg en kopp te og smurte meg et par surdeigskjeks med den nydelige osten. Der ble jeg sittende å nyte mens jeg vekslet på å bla i den nye fine boka og se på de vakre amaryllisene.

Mmmm det var godt! Og jeg var så glad og takknemlig for både byturen og alt det fine jeg kunne kose meg med ♥ Jeg er heldig som kan få tak i alt dette lokalt. Det er ingen tvil om at det er en luksus.

Fint i november

Vi opplevde mange fine ting i november. Blant annet å ha restene av oktoberbuketten stående i den nye gamle stettvasen min som jeg bare blir mer og mer glad i. Jeg får en litt sånn britisk følelse av buketter i sånne vaser. Er dere ikke enig? Og eucalyptusen er like fin selv om den er tørket. Også kom klementinkurven fram. Da ble det nesten en klementin om dagen.

Andre fine ting var å spille denne plata med Jason Isbell om igjen og om igjen.

Og det fine katte-bokmerket mitt.

Og masse levende lys.

Og Mira putepus ♥ Se bare så søt og fin hun er!

Fint var det også når Mira fulgte tradisjonen videre og ordnet farsdagsgave og kort. Kortet er viktigst.

Også var det fint å kunne sy sine egne munnbind. Med åpning for filter og klemme på nesa. Jeg er veldig fornøyd med disse, og fikk til og med litt skryt for at de hadde god passform og så veldig tett ut når jeg var innom Husfliden. Det er ikke værst med en skrantende symaskin.

Og ekstra fint og spesielt var det når Mira hjalp meg å fullføre et syprosjekt som jeg og Bianco begynte på i fjor ♥

Hagen var ekstra fin med gresskar, lyng og lyslykt.

Enda en gresskarpus ♥ Bare at denne er så aktiv at det er litt vanskeligere å ta bilder av henne. Hehe.

Også var det så fint å la seg inspirere av fine Silje og starte dagene med en god bok under pleddet. Jeg har alltid så lett for å skru på tven, men dette var så behagelig og rolig at jeg skal bli flinkere til å heller lese til frokosten. Denne boka burde forresten alle lese.

Og inni den boka fant jeg enda et fint bokmerke. Sukk, Daunt Books og London. Lurer på når vi kan reise dit igjen…

Novemberbuketten var veldig fin.

Og det var fint å spise ekstra god mat sammen med kjæresten en søndag.

Også var det magisk fint når snøen kom og det plutselig ble full vinter. Nå er den dessverre smeltet bort igjen (hele to ganger) her hos oss som bor nede ved havet. Men man må jo bare håpe at det snart kommer mer.

Orange ilex på et lite tefat med gullkant var fin pynt å ha på stuebordet.

Så klarte jeg å lage den beste beouf bourguignonen jeg noen sinne har laget. Herlighet så godt det var! Det var restaurantkvalitet dette, og det var fint for nå er det lenge siden vi har vært ute å spist.

Fint var det også å se sesong 4 av The Crown, med en helt formidabel Diana. Emma Corrin spiller godt, og er nok den jeg syns har fanget prinsesse Dianas offentlige personlighet best av alle som har spilt henne. Jeg ble så hekta at jeg så hele sesongen på tre dager. En annen fin ting på Netflix nå er sesong 2 av Virgin River. Bare et lite serie-tips fra meg.

En dag fikk vi ferskt hjemmebakt brød og godt pålegg i gave, når kjæresten hentet regnskapet til foreningen som bestemoren hans var med i mens hun levde. Ett av hennes siste ønsker var at kjæresten skulle fortsette å hjelpe de, og det bidrar til at vi nyter godt av både vinflasker, hyggelige julebordsinvitasjoner, og denne gangen dette nydelige brødet. Tusen takk Gerd! Det var virkelig snilt og fint gjort av deg.

Når vi nærmet oss slutten av november var det fint å skifte til sengetøy med et snev av jul. Mira er like glad i rent sengetøy som Bianco var ♥

Og se disse to fine adventskalendrene. En for en kaffeelsker (mamma), og en for en teelsker (meg). De blir nok å gjøre adventen vår ekstra fin.

Og nå er jeg godt i gang med en tekopp om dagen, og nyter de så til de grader. Jeg har hatt lyst på denne te-adventskalenderen i så mange år, og er så glad for at jeg endelig unnet meg den. Fint nå når det er mer hjemmetid og mindre mulighet for kaféturer.