Nå skjer det ting

Nå skjer det ting i kattelivet. Vi har nemlig vært på Nygård Hagebruk og Eilertsen på Kvaløya, og det er første steget mot sommer og hageliv. Jeg elsker å gå inni drivhusene og kjenne på den magiske stemniga. Lukte på blomsterlukta, og lytte til utelydene selv om man er inne under tak. Sånn kan jeg gå i timesvis mens jeg leter etter alt som står på ønskelista og oppdager nye skatter.

Men denne gangen fikk jeg ikke helt roen i meg, for kombinasjonen av mye folk som jeg prøvde å holde god avstand til, og mangel på de blomstene jeg var ute etter gjorde meg litt stresset. Jeg kunne ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk hadde handlet så mye blomster allerede. Vi som har hatt så mye snø og kaldt vær. Hvordan klarer egentlig Tromsøværingene å holde liv i blomstene sine når det er så kaldt?

Og nettopp på grunn av været var jeg helt sikker på at det ikke skulle være utsolgt av noe. Men neida. Jeg fant ikke den storblomstrede orange stemoren som jeg alltid bruker å ha. Ei heller den vinrødrosa fargen. Det var i det hele og det store ganske lite igjen av stemor. Hvit kosmos, hvite hagepoppelroser og hvit potterose fant jeg heller ikke. Og jeg skal innrømme at jeg ble litt lei meg og tenkte hva i all verden skal jeg gjøre nå når minst tre av mine favoritter ikke var å oppdrive. Joda, da må man tenke nytt. Og det ble selvfølgelig noen blomster med meg hjem, blant annet denne nydelige løvemunnen.

Dahlia Dreamer, lyserosa nemesia, hvit pelargonia, småblomstret orange stemor og to nye blomster som jeg har ønsker meg i noen år – alunrot og tagetes av varianten Stawberry Blonde. Litt av det samme, litt nytt. Fint allerede bare når det sto i posene.

Det føltes som det var jord over hele verandaen mens jeg plantet i pottene. Og lille Mira Rampepus var sammen med meg hele tiden. Hun var høyt og lavt, smakte på blomstene, og klatret oppå og til og med inni jordposene. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg måtte dra henne ut derfra å begynne å børste vekk fra pelsen. Men lang pels og blomsterjord er ingen god kombinasjon, så etterpå føltes det som vi hadde jord i hele leiligheta. Hehe, sånn er det å ha små «barn». Det skal vises. Men selv med mye gris var jeg så glad for at Mira ville være sammen med meg mens jeg plantet. Det gjorde nemlig alltid Bianco ♥

Og se så fint det ble! Det er enda en del som gjenstår, både av planting og plassering. Men som jeg har sagt tidligere, så er hagearbeid en growing process. Her står forresten Mirapus å spionerer på en våre naboer (en liten hundevalp som gikk forbi). Tenk, akkurat sånn brukte Bianco også å gjøre. Jeg må forresten benytte anledningen til å skryte litt siden jeg vasket verandagelenderet i går. Ser dere hvor blankt det ble? Ja, til og med havet var så blankt at man skulle tro jeg hadde pusset det også.

Når kvelden kom hadde vi vært ute i mange timer. Dette var helt nytt for en liten innepus, så Mira kollapset rett og slett på varmekablene på badegulvet. Jeg tror aldri jeg har sett henne sliten før. Hun som vanligvis begynner å våkne til liv når klokka nærmer seg tolv. Mira hadde forresten kamuflert seg med å legge sin svarte pels mot badegulvet og den hvite pelsen mot håndduken. Det var enda god hun hadde litt rosa på snuten og labbene, ellers hadde vi ikke sett henne 😉

Jeg var også helt utslitt og kald i kroppen, men klarte likevel ikke å legge meg. Så jeg ordnet meg en kopp solbærte som belønning og satt meg i to-seteren ved stuevinduet og nøt synet av alle de fine blomstene. Nå er det ikke lenge til sommeren er her.

Litt hverdagsnytt

Egentlig var dette et innlegg jeg skulle poste i begynnelsen av mars. Men så kom corona, og da syntes jeg det føltes litt feil å fokusere på ting. Jeg har det litt sånn fortsatt, men kjenner samtidig at det kan være fint å glede seg over en gave, gode bruktfunn eller en bok man har ønsket seg lenge. De blir jo som små lyspunkt i en annerledes hverdag hvor man er begrenset og ikke har mulighet til å treffe sine kjære like mye som før. Og selv om det meste av dette allerede er tatt i bruk, er det jo fortsatt ganske nytt for oss. Her er litt hverdagsnytt.

Kyss Hverdagen hadde jeg ønsket meg lenge, så den var jeg veldig glad for å få i hus. Og det er en veldig fin bok. Stor og tung, og full av fine bilder og gode idéer. Ja, nesten som en blogg i bokformat. Og jeg liker så godt tankegangen gjennom hele boka. Det å leve i nuet, roe ned tempoet, og å nyte de små tingene. Helt perfekt for hverdagslykke-Ida og tida vi lever i nå.

Så fikk jeg disse hjemmestrikkede og supervarme lestene av mamma i februar. De har virkelig vært gode å ha for mine kalde føtter, og når sant skal sies er de fortsatt i bruk. Vi vet hvor vi bor, som alle bruker å si her oppe.

På vinteren bruker jeg alltid å spandere ekstra gode hårprodukter til håret mitt. Derfor investerte jeg i både MOMO og MELU balsam fra Davines for en tid tilbake. Det er fint å ha i tillegg til Nourishing Vegetarian Miracle Conditioner som jeg bruker til vanlig. MOMO har jeg ikke prøvd enda, men MELU er kjempegod. Om jeg skulle si noe negativt er det at lukta er litt stram. Men håret skinner etter bare én gangs bruk.

Så er jeg så glad for at jeg tok vare på en bukett med limonium fra desember. Den har selvfølgelig tørket for lenge siden, men tørkede blomster kan gjøre mye ut av seg de også. Og det vært veldig fint å ha en evigvarende bukett stående i Blue Fluted-mugga mi dersom tilgangen til blomster endrer seg.

En annen ny ting i kattelivet er denne hygge-journalen fra Søstrene Grene.

Den er nesten som en slags dagbok for hygge og kos. I den kan man planlegge fine stunder, skive ned drømmer, fine quotes, spillelister og god mat. Og jeg har jo alt foruten én av tingene på sjekklista. Friends/family må jeg nok vente enda en stund med. Men den som venter på noe godt…

Midt oppi alt hadde jeg glemt å ta i bruk denne «hyggelige notatboka». Men det skal jeg sannelig gjøre noe med nå. Alle vet jo som kjent at takknemligheten blir enda større når man skriver den ned ♥ Og å «hygge seg» kan man alltid gjøre. Selv om man er alene.

I bestikkskuffa er dette de nyeste tilskuddene. To gamle gafler med fine mønster som jeg kjøpte for fire små kroner, og denne fine smørkniven fra Bjørklund i eik. Den kjøpte jeg for tilgodelappen jeg hadde etter den jula jeg fikk så mange ostehøvler.

Og den siste tingen. Et aldeles nydelig putetrekk i blomstermønster fra Garbo & Friends. Jeg kjøpte det egentlig samtidig som en julegave til mamma, men av en aller annen uviss grunn skulle det ta litt tid før jeg tok det i bruk. Kanskje det rett og slett bare er sånn at enkelt ting bruker litt tid på å finne sin plass i hjemmet?

Fint er det iallefall! Og det passer godt inn hos oss med helt rett mønster og helt rette farger. Og sjekk hvor fint det var sammen med den tørkede buketten med limonium og det økologiske sengetøyet jeg fikk i julegave av mamma. Neste hverdagsnytt blir forhåpentlig det nye gamle nattbordet som står i kjelleren.

Maibuketten

Se så vakker maibuketten ble denne gangen! Som en lys, rufsete og frodig invitasjon til sommeren. Ja, for jeg fikk iallefall ordentlig sommerfølelse av denne.

Jeg sendte et inspirasjonsbilde til jentene på Sonja Blomster og skrev i tillegg en liten liste over blomster jeg ønsket meg. De hadde ikke alle typene, men jeg syns resultatet ble superfint likevel. I maibuketten finner du mange forskjellige typer eucalyptus, hvit levkøy, ferskenfargede grenroser, mørklilla stjerneskjerm, hvite peoner, brudeslør, og viburnum. I tillegg puttet jeg i et par stilker med tørket hvit limonium som jeg hadde stående. Man ser ikke så godt at de er tørket på avstand, også var det en fin måte å sette et ekstra «Ida-preg» på buketten.

Det blir selvfølgelig aldri feil når man har den ferskenfargede «Biancorosa» i en bukett ♥ Ikke bare er den ekstra fin, men den betyr så mye for meg også.

Og levkøyen var etterlengtet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde spurt etter den i samtlige blomsterbutikker i byen. Med coronaen kom også begrenset tilgang på de spesielle blomstertypene. Så da skjønner dere nok at jeg var ekstra glad når maibuketten kom på døra 😉 Har dere forresten kjent hvor nydelig levkøyer lukter?

Se de vakre hvite peonene. Tenk at noe så lite kan bli 10 ganger så stort på bare en dag eller to. Jeg er så fascinert av hvordan de bare brer seg utover. Og skjønner godt at de blir kaldt for dronningen av blomster. Også var det så fint med den mørklilla stjerneskjermen og viburnumen som bidro til litt andre farger enn jeg vanligvis bruker å velge. Det var en frisk forandring.

En sånn staselig bukett som dette fortjente å bli tatt bilder av i alle mulige vinkler. Her ser man virkelig hvor mye maibuketten brer seg utover stuebordet.

Og se så fint den passet inn i stua vår. Dog var det ikke så lenge den ble stående midt på stuebordet, for selv om det er fint er det ikke så praktisk. Men en liten stund for bloggen sin skyld var absolutt nødvendig. Hilsen en blomsterelskende blogger.

Et lite hei, andre tider og hotellfølelse på soverommet

Her kommer et lite hei fra oss i det vakre lyset som vi nå har begynt å få på kjøkkenet. Det har ikke vært så mye blogging de siste dagene fordi tida har gått utelukkende til å nyte besøket av mamma og det gode været som plutselig kom over oss. Det var nesten for godt til å være sant og egentlig et lite sjokk for kroppen. Det koker i kinnene etter bare noen minutter i sola (og ja jeg bruker solkrem). Så jeg må nok venne meg til den skarpe sola gradvis etter alle disse månedene «i hi». Men det er likevel så oppløftende, spesielt for sjela og sinnet.

Det er virkelig andre tider nå, og det merkes i så mye. Den vakre midnattsola er tilbake og maler fjellene rosa på kveldene. Se så vakkert!

Halvors Silver-spireaen min har fått mange små knopper. Hvis det gode været fortsetter vil den være helt grønn på en liten uke. Ja, det er jo lov å håpe.

Jordbær og kremost på knekkebrødet er alltid et sikkert tegn på at vi nærmer oss sommeren.

Ja, egentlig lette frokoster også.

Og magisk sol i stua klokka 12 på natta.

Også er det ikke bare andre tider i form av vær og temperatur. Jeg og Mira sådde kattegress i Bianco sin gressbøtte på torsdag. Det gikk egentlig lettere enn jeg hadde trodd, og føltes som en ting jeg bare måtte gjøre. Men sorgen traff meg selvfølelig noen timer senere. Det nytter nemlig ikke å rømme fra den.

Og det var selvfølgelig en helt annen opplevelse enn med Bianco. Jeg måtte bruke litt tid på å få henne interessert i bøtta, og  det var ikke like lett å ta bilder av denne superraske frøkna som er så oppmerksom på det meste rundt oss og snur seg etter fugler som flyr forbi. Ny tid, ny pus. Det har ingen hensikt å sammenligne de.

Så må jeg viser dere det kjempefine kappelakenet i lin som jeg kjøpte for en tid tilbake. Kappelaken er egentlig veldig 90-talls for meg, spesielt når jeg tenker på det vinrøde jeg hadde på senga mi. Men når det er rett (altså ikke med rysjer), i lys farge, og i lin føles det litt mer passende for denne tida.

Og sannelig fikk det meg til å re opp senga på en litt annen måte som igjen ga litt hotellfølelse. Nå gleder jeg meg bare til vi får pusset opp det nye gamle nattbordet som står i kjelleren. For når vi er inne på 90-tallet… Ja, dere husker vel at alle skulle ha furumøbler. Og gjerne lutet.

Jeg blir nok å fortsette å re opp senga på denne måten. Og med et lite pledd på tvers over fotenden. Den gamle hvite puta med broderier gir meg forresten veldig sommerfølelse. Perfekt for det gode været vi har nå.

En annen ting som også gir meg sommerfølelse er små vaser med blomster i. På nattbordet, på vasken på badet, på kjøkkenbenken. Ja, nå kjenner jeg meg klar for mye av det framover. Gjør du?

Ikke akkurat det jeg ønsket meg nå

I dag har vi bare vært nødt å ha gardinene lukket igjen. De få gangene jeg hadde mot nok til å se ut av vinduet snødde det vannrett, på skrå og til og med oppover. Det var mørkt nok til å tenne stearinlys midt på ettermiddagen, i mai. Dette var ikke akkurat det jeg ønsket meg nå, selv om jeg egentlig er ganske glad i snøen. For på tross av en verden på hodet og supersein vår var jeg motivert for lysere og varmere tider. For at hagesesongen for alvor skulle begynne.

Nesten alle jordbærplantene mine har overlevd vinteren og hadde allerede begynt å bli grønn og fin. Og for snart to uker siden fant jeg fem små spirer i stjerneskjermpotta. Jeg var så overlykkelig, for alle stjerneskjermene jeg har hatt tidligere har ikke taklet den nordnorske våren som fort kan drukne plantene. Men denne gangen hadde den fått større potte, og i år har jeg sprunget skytteltrafikk ut og inn av verandaen for å sette potten på siden når det har blitt for vått ute, og opp igjen når det har begynt å tørke. Og det har klødd i fingrene etter å renske ut alle de gamle og visne bladene fra i fjor. Men jeg har vært nødt å beherske meg for hvis jeg rensker for tidlig kan det i verste fall bety slutten for plantene.

Potterosa og pelargoniaene mine står fortsatt i kjelleren. Jeg har vurdert i over tre uker om jeg skulle hente de opp, men jeg er litt redd for at de blir stående på stuegulvet litt for lenge dersom vinteren ikke snart slipper taket. Jeg har også vært nødt å vente med å se på «Hagen min» på nrk.no. For hvis jeg starter for tidlig blir jeg så inspirert at ventetiden blir ulidelig lang til jeg kan begynne med min egen hage. Men i dag måtte jeg ha litt motgift til alle denne snøen. Så nå drømmer jeg meg bort i sørlandsidyll, terapihager og de vakreste blomster.

I hodet mitt er planlegginga av hagen allerede i full gang. Jeg er så spent på hva jeg får tak i i år. Jeg ønsker meg mer sjokoladekosmos, hvite hagepoppelroser, hvit kosmos, mørkerød kosmos, orange stemor, mynte, Dahlia Dreamer, orange Carillion og så mye mer. Jeg har til og med kjøpt en potte med sorte fioler fra Sonja Blomster, men de stakkars har blitt stående inne på grunn av denne vinglete vinteren som ikke klarer å bestemme seg. Og det er ikke optimalt for fioler å stå inne heller. Ofte er det for varmt. Men jeg krysser fingrene for at de klarer seg, også skal jeg klippe de helt ned i juni når det blir varmt nok ute. Da får jeg forhåpentlig en frodig og flott fiol.

Så the silver lining midt i all denne snøen er vårens fineste program og et hode som lar seg inspirere slik at drømmene bare flommer over. For jeg vet jo at det blir sommer i år også. Selv om det kan ta litt tid.

En søndag med frihet og kontraster

På søndag hadde vi et helt formidabelt vær. Eller det vil si, vi hadde en helt formidabel sol. Temperaturen lå på 4 kalde grader, men etter alt det uværet vi har hatt i år skal det ikke mer til for å lokke en nordlending ut av hiet sitt. Så vi kjørte til byen for å kjøpe oss en is. Årets første i sola. Men det var nokså kontrastfylt å spise is og samtidig være omringet av så mye snø. Og det er litt greia med å bo så langt nord – kontrastene blir enda større. Dog er de nok ekstra store i år.

Etter at vi hadde spist opp isen tok ferden oss videre til Telegrafbukta. Der var parkeringsplassen full av biler, så vi kravlet ned en liten skråning for å unngå de største folkemengdene og havnet rett i en liten skog av solgul hestehov. Jeg var helt over meg av begeistring, og det var deilig å bli møtt av naturen på den måten.

Og når jeg endelig klarte å løsrive meg fra hestehovene gikk jeg fire meter for så å plutselig stå på en grønn gressmatte. Eller iallefall en begynnende grønn gressmatte. Og med vintersko på beina!

Noen meter bortenfor der igjen fant jeg krokus i et blomsterbed. Og jeg må bare innrømme at å se grønt og farger og liv er så luksus etter all denne tida. Snøen kom jo så tidlig i fjor. Så når jeg nå sitter her og teller på fingrene innser jeg at det er snakk om iallefall syv måneder med vintervær. Ikke rart vi er utsultet på sol, grønt og varme.

Foran blomsterbedet sto en helt grå rosebusk som en paraply over noen små og nydelige blå blomster. Sjekk snøhaugen på siden. Ordentlig kontrastfylt.

Jeg er usikker på hvilken blomst dette er. Kan dette også være krokus? Fine var de iallefall!

Tenk at om en måneds tid vil alt rundt denne trappa være grønt og fullt av liv. Det er så mye håp i den tanken ♥

Det er så mye håp i disse små blomstene.

Vi måtte selvfølgelig sette oss ned på en benk for å nyte sola og denne vakre utsikta. Og det var så deilig, selv om jeg måtte finne fram vottene til mine kalde hender.

Heldigvis hadde de fleste rundt oss pakket seg godt inn i varme klær. Dog var det et par stykker i shorts og bare ankler som mest sannsynlig ønsket seg en liten forkjølelse. Jada, jeg vet jeg begynner å høres gammel ut 😉

Og mens vi ruslet rundt i Bukta mellom glade bursdagsfeirende folk, sol, herlig fuglekvitter og lukta av grønt som jobbet intenst mot det kalde, kjente både jeg og kjæresten på en følelse av frihet. Jeg måtte stoppe opp å bare puste litt ekstra og kjenne hvor godt det var. Etter denne tunge vinteren var det virkelig det vi trengte.

Jeg kjente at vi godt kan få flere dager som denne, men dessverre laver det ned med snø i dag igjen. Det var det der ordet igjen… tålmodighet.

Vår

Vårlyset som er så vakkert.

Belønning i vinduskarmen etter vårlig vinduspuss.

Vårsol i taket og på muggene på kjøkkenet.

Vårmagasin og en kopp te på stuegulvet i sola.

Vårsola som smelter snøen.

Mira som tar vårrengjøringen ♥

Og vårlige blomster. Inneblomster vel og merke. De ute trenger nok enda litt mer sol og varme før de kommer fram. Men vi fikk en liten smak av våren i forrige uke, og det var deilig! Nå sier værmeldinga at våren har tatt seg en pause for en stund. Iallefall her nord. Jeg skal innrømme at jeg lengter noe voldsomt etter varmere tider. Og det klør i fingrene etter å begynne å renske opp «i hagen». Men tålmodighet er nok stikkordet for 2020. På alle måter.

Aprilbuketten

Aprilbuketten ble denne gangen årets påskebukett. Det var jentene på Sonja Johnsen Blomster som lagde den til meg etter et inspirasjonsbilde jeg sendte de. Og den ble akkurat sånn som jeg ønsket meg. Rufsete og fyldig. Men siden det vanligvis er jeg som konstruerer månedsbukettene måtte jeg selvfølgelig legge til et «touch av Ida». Derfor puttet jeg i noen avblomstrede kirsebærgreiner fra januarbuketten, noen tørkede strå fra marsbuketten, og to lyserosa hodenelliker fra den forrige buketten de på Sonja Blomster hadde laget til meg. På den måten ble aprilbuketten enda litt mer «meg».

Ellers i buketten var det eucalyptus, olivengrener, orange hodenellik, gulorange grenroser, hvit hodenellik, hvit lisianthus, hvit grennellik, Green Bell, og en annen type strå som er litt hengende. Fin, ikke sant?

Green Bell som er denne grønne blomsten med de små bladene på var virkelig med på å bidra til den rufsete stilen. Og jeg var overlykkelig over å endelig ha grennelliker i huset igjen. De er en større favoritt en hodenellik, men de har ikke vært like tilgjengelig det siste året.

Var det ikke fint når jeg puttet i kirsebærgreinene og strået fra marsbuketten? Det gjorde liksom buketten litt mer rustikk. Og er det flere enn meg som syns at de gulorange grenrosene ligner på marsipanroser?

Mira syns det var så spennende å lukte (og prøve å smake på buketten). Og det er jo passende at hun presenterer aprilbuketten i år, fordi Bianco presenterte den i fjor ♥

Lately i kattelivet

Har vi funnet roen i å sitte i mørket med stearinlys.

Har søte, lille, artige Mira lagt lekemusa si i bløtt (i vannglasset sitt som står på nattbordet). At pusene har flere vannkilder rundt om i huset er et godt tips for å få de til å drikke mer. Bianco brukte også å ha sitt eget vannglass på nattbordet ♥

Har vi hatt all slags type vær. Til og med julesnø.

Men også solfylte frokoster.

Lately har Mira ligget ekstra mye i vasken på badet. Haha, se det artige og overraskende ansiktsuttrykket.

Har vi fått så mange fine pakker i posten. Med masse godt og hyggelige lapper.

Og blomsterbud på døra med en hyggelig overraskelse. Jeg ble så varm i hjertet av dette ♥ Ikke nok med at jeg har muligheten til handle alle disse vakre blomstene, men i tillegg får jeg handle de hos så fine folk.

Så har Mira benyttet seg av bare flekker på verandaen når hun skulle sole seg.

 Og jeg har sådd karse som har stått i vinduskarmen.

Lately har vi hentet nydelig mat fra Reko-ringen. Denne gangen ble det brød fra Unseld Bakeri, egg fra Widding, røykalaks fra Arild, og solbærsild og sukkerfrie lefser fra Toves Tradisjonsmat.

Alt var godt, men denne silda altså… Herlighet så god den var!

Etter at vi hadde kjørt den korte turen gjennom tunnelen for å hente maten i Breivika, måtte den stakkars kjæresten jobbe videre. Men heldig som jeg var kunne jeg nyte en forsmak på påsken. Helt ferskt brød med røykalaks og eggesalat, og den beste silda jeg noen gang har smakt. Nam!

Hverdagslykke ♥ Tenk så heldige vi er som har en sånn rikdom av så mye godt!

Lately har vi også hatt lysegule grennelliker i den fine gamle mugga fra Porsgrun Porselen.

Og fint mønster på vinduene.

Og to dager etter påsken hadde mamma bursdag. Jeg var selvfølgelig helt i ekstase over å få pakke pakker i det fineste gavepapiret.

Disse pakkene og en aldeles nydelig bukett fra Sonja Blomster fikk hun levert på døra. Hun ble så glad, men jeg skulle så inderlig ha gitt henne en klem også.

Sitron og valmuekake hadde jeg også laget. Så da ble det levert noen stykker til både mamma og storebror. Og kaka var god, men den hadde nok smak enda bedre hvis vi kunne ha spist den sammen.

Lately har vi sittet i stuevinduet og ventet på våren. Men nå tror jeg den er på tur, for det begynner å bli litt grønt i pottene i «hagen».

Og vi har hatt ekstra fine blomster som kom overraskende tidlig med tanke på når peonsesongen vanligvis begynner. Se så vakker!

Sola har for alvor begynt å danse i naboenes vinduer og glassgelender. Og det tyder på at sommeren er på vei.

Jeg har også oppdaget hvor godt det er med gresk yoghurt med blodappelsin, valnøtter og honning.

Så har vi vært så trøtt.

Ja, egentlig helt utmattet. Derav så lite blogging den siste uka. Men nå håper vi sola kan gi oss litt energi framover. Og det er det vi har gjort, lately.

Peonsesongen er i gang

Aldri før har peonsesongen staret så tidlig for meg. For som regel bruker de første peonene å komme i hus i begynnelsen av mai. Men nå står de altså her på sidebordet ved sofaen, og beriker livet mitt enormt masse. En hel bukett med Coral Charm som sikkert allerede i morgen begynner sin ferd mot ferskenfargen som jeg er så glad i. Jeg visste at 2020 måtte kunne by på noe godt også (ja, sånn i tillegg til at vi fikk Mira).