Augustbuketten ble denne gangen en salig miks av selvplukk fra hagen og litt butikkjøpt. Og jeg må si at jeg syns den ble kjempefin. Både romantisk og litt moderne på samme tid.
Den består av eucalyptus, ferskenfarget grennellik, rosa cosmos, rosa dahlia, hvite og rødlige stjerneskjerm og rosa margeritter. For en fryd det er å ha muligheten til å plukke så fine blomster fra egen hage ♥ En enkel men SÅ fin hverdagslykke.
Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.
Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.
Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).
I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.
I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.
Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.
Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.
Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.
I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.
Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!
Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!
Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.
Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!
På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!
På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.
Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.
Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!
Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.
Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.
Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…
Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥
Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!
Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.
En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.
Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.
Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?
Verandapus anno 2014.
Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.
Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.
Smilende liten tøffelhelt ♥
Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».
En kveld vi kjørte tur i Lofoten bestemte vi oss for å dra til Nusfjord. Der hadde vi hørt at det skulle være fint. Og gjett om det stemte! Nusfjord som er Lofotens eldste og best bevarte fiskevær, er nesten litt som Kardemommeby. Med gamle små hus tett i tett. Med fine farger og nydelige små hager. Bare at «fiskefaktoren» er litt større i Nusfjord.
Og selv om det er knøttlite, har de både landhandel, kafé, restaurant, kro, og som alle andre plasser i Lofoten – masse rorbuer. Og med fine hjemmelagede skilt var det ikke vanskelig å finne frem.
Veldig turistvennlig med eget toaletthus.
Landhandelen var superfin både utenpå og inni. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde veldig lyst på alle de gamle tingene som stod i hyllene bak disken. Men de var dessverre ikke til salgs. Så da ble det turistshopping på meg istedenfor. Jeg kjøpte Nusfjordte, sjokolade og multebærsåpe. Men de solgte også urnorske ting som fiskesuppe i pose, kaviar og andre ting som vi nordmenn kjøper i vanlig matbutikk. Sikkert gøy for turistene.
Måsene hadde reir over dørkarmer og vinduskarmer. Hvordan får de egentlig plass til det?
Og på smale berghyller. Igjen, faller de ikke ned?
Vi bestemte oss for å teste ut restauranten – et gammelt fiskebruk med en enorm sjarm. Vi hadde ikke forhåndsbestilt bord, men var veldig heldig. Faktisk så heldig at servitøren var så snill at han dekket på et helt nytt bord for oss ved vinduet. Se den magiske utsikten!
Jeg spiste grillet tørrfisk med ertepuré, nøttesmør og saltbakte poteter. Og kjæresten spiste boknafisk med gulrotstuing, bacon og mandelpotet. Begge rettene var fantastisk gode. Kanskje den beste fiskemiddagen vi har spist på restaurant i Lofoten.
Etter middagen ruslet vi en liten tur i det gamle fiskeværet. Her forbi Oriana Kro.
Og tittet inn i alle de fine små hagene.
Både jeg og kjæresten likte Nusfjord så godt at vi enstemmig konkluderte i at det (utenom Henningsvær) er Lofotens fineste plass. Hit skal vi garantert tilbake. Gjerne for å bo på en rorbu en gang. Og kanskje midt i den stormende vinteren…
Se den høye pipa på den gamle smia. Så utrolig sjarmerende.
Jeg må si jeg ble imponert over hvor stelt og pyntet det er i Nusfjord. Selv om turismen er stor her også. Vi unngikk heldigvis kø og bråk og ståk, siden vi var der på kvelden. Så der har dere et godt tips dersom dere blir bergtatt av bildene og begynner å planlegge et besøk.
Om de solgte iskald Cola sjekket jeg aldri, men det fine gamle skiltet måtte foreviges.
Natt til tirsdag, i de aller første timene av august, kom et helt fantastisk lys gjennom stuevinduet. Jeg satt i sofaen og pusset tennene, og måtte omtrent kaste fra meg tannbørsten i samme bevegelse som jeg plukket opp kameraet og sprang ut på verandaen. Det var det mest magiske lyset jeg noen gang har opplevd. Rosa og mykt. Som i en Disneyfilm. Ja det var ordentlige Disneyskyer. Se bare her!
Skyer i rosa, fersken, lilla og blått. Så magiske at jeg hadde lyst å bryte ut i sang med armene strekt ut til vær side. Jeg skulle danset, sunget og snurret rundt i min rosablomstrede morgenkåpe (som i hodet mitt nå var en nydelig kjole). Jeg skulle plukket opp en rosa stemorsblomst, sett håpefullt opp mot skyene, mens Bianco og masse småfugler fløy og danset rundt meg. Vel… jeg gjorde ikke det. Naboene hadde soveromsvinduet helt åpent bare 4 meter unna. Og fuglene sov sikkert de også. Jeg fikk nøye meg med å ta disse bildene og kjenne på lunheten som kom med skyene. Men i hodet og i hjertet mitt skjedde det. Helt sant… For ens indre Disneyprinsesse forsvinner aldri, uansett hvor gammel man blir ♥
Disneyskyene stod også helt perfekt i stil med blomstene på verandaen. Rosa all the way! Og siden havet var blikkstille, speilet skyene seg slik at fargene og lyset ble enda sterkere. Det var helt magisk! Akkurat sånn som Disney er. Jeg er så glad jeg sprang ut så fort, og fikk muligheten til å nyte dette øyeblikket. For ikke lenge etterpå var både skyene og fargene borte. Og for dere som lurer: Ja jeg har sett ganske mange Disneyfilmer de siste ukene.
Juli startet med heller dårlig sommervær. Det var regn, det var tåke, og det var grått. Men som den hverdagslykke-entusiasten som jeg er, benyttet jeg anledningen til å skape stemning ute i hagen vår. Normalt er det jo helt lyst på natta her på sommeren, men tåka gjorde det ganske mørkt på kveldene. Så jeg tente stearinlys, ordnet meg te, skrudde på varmelampa, og satt meg til rette under myke pledd. Ordentlig koselig!
Når ferien kom rettet vi nesa mot vakre Lofoten. Til Henningsvær for å besøke pappa og den snille stemora. Fantastiske Lofoten – som aldri skuffer. Dog var ikke været helt på vår side denne gangen. Men her hadde vi flaks, og møtte sola på en kjøretur på vakre Gimsøya.
Men selv om det regnet og var kaldt nesten alle dagene, koste vi oss ordentlig inne. Vi skravlet og flirte, lage god mat sammen, sang og spilte gitar, sov lenge og slappet av. Jeg plukket blomster i grøftekantene, og tilbrakte mye tid på favorittplassen min i Henningsvær – ved kjøkkenvinduet til pappa og den snille stemora. Jeg elsker denne utsikten, med skjærgården bare syv meter fra husveggen. Her har jeg sett både rever som lusker forbi og katter som klatrer på fiskehjellene.
Vi dro på Lysstyperiet for å spise kake og drikke chai latte. På kvelden vel og merke, for på dagen var det stappfullt av turister. Denne chai latten var forresten en av de beste jeg har smakt. Hun som lagde den til meg spurte meg til og med om jeg var fornøyd, så jeg tror hun gjorde seg ekstra flid med den. Sånt setter jeg alltid pris på.
Kokospai spiste vi å. Man kan vel ikke spise for mye kake når man har ferie?
Pappa og den snille stemora har den søteste naboen.
Noen kvelder var det som om sola kjempet hardt for å trenge gjennom de mørke skyene. Da hoppet vi bilen i håp om finne et snev av sommer. Her kjører vi tur med sola i ryggen, og uværsskyer i front. Ganske majestetisk i kombinasjon med Lofotens fantastiske natur.
Den snille stemora er litt av et strikkefantom. Dere skulle ha sett alt hun har strikket. Det er litt luksus for en som er så glad i strikkede ting som det jeg er, for da vanker det gaver støtt og stadig. Dere skal få se senere hva jeg fikk denne gangen.
Rett etter vi kom hjem fra Lofotferie hadde kjæresten bursdag, og da fikk jeg gjøre en av yndlingsaktivitetene mine – pakke gaver. Jeg brukte laaaang tid for å finne det rette papiret og båndet. Åååå som jeg koste meg. Jeg blir aldri lei av å pakke gaver.
Og når man er så glad i å pakke gaver som jeg er, kan man ikke putte alle tingene i én eske. Da må man benytte anledningen til å pakke så mange gaver som mulig. Og se hvor fine de ble! Kjæresten ble iallefall veldig glad. Men jeg tror nok innholdet var hakket viktigere for han enn selve innpakningen 😉
Biancopusen hadde selvfølgelig en egen gave til «pappa». Og han overrekker alltid gaven selv. Når jeg finner fram gaven kommer han løpende. Man blir så varm i hjertet av det ♥
Så kom plutselig sola og sommeren. Og da måtte jeg feire ute på verandaen med tonic water on the rocks i et ekstra fint glass. Eller gin tonic uten gin som venninna mi sier.
Utefrokost i sola er aldri feil!
Vi spilte scrabble ute i hagen en kveld, og frydet oss over artige ord. Bål på engelsk – uttalt av en kineser. Haha, kan dere høre det?
Liten pus – med stooor personlighet. Som rett og slett gjør alle dager bedre. Som alltid varmer hjertet, selv om sommerværet uteblir. Eller som alltid er der for å dele de dagene hvor sola skinner. Han er vår aller største hverdagslykke. Også nå i ferien.
Sommer er en frodig og gavmild blomstereng.
Sommer er når bestemor steker nyfisket ørret, og man lukter det helt ut i hagen.
Sommer er å sove i florlett hvitt sengetøy med blonder.
Sommer er å grille og spille kubb med venner.
Sommer er å gå i bare legger uten å fryse.
Sommer er glass etter glass med hjemmelaget iste.
Sommer er når det lukter agurk og mynte når man vasker hendene.
Sommer er tid med familie som bor langt unna ♥
Sommer er søt nordnorsk jordbær fra egen hage
Sommer er hvilepuls og ro langt inni hjertet.
Sommer er når innekatter blir verandapuser.
Sommer er blomster i håret og klissete solkrem på kroppen.
Sommer er å dele is med noen du er glad i.
Sommer er å ha en venninne på overnatting og prate til langt ut på morgenen.
På sørsiden av Tomasjordnes har vi en liten elv. Eller bekk, som mange sikkert vil kalle det. Rennende vann er det iallefall, og veldig beroligende å både se og høre på. Jeg elsker at jeg må gå forbi denne lille elva hver gang jeg går til bussen. Og for noen år siden begynte det plutselig å vokse myrull på en liten flekk ved elvekanten. Myrull – barndomsminner i form av blomster og bomull. Det vokste så mye myrull rundt gården til bestemor og bestefar. Og jeg husker så godt hvor glad jeg og storebror var i å plukke det. Vi plukket store buketter, og hang de til tørk på garasjeloftet.
Lille Ida var overbegeistret av myrull, og syntes det var helt fantastisk at det fantes bomull på strå. Store Ida syns egentlig også det samme. Jeg elsker hvor fantastisk naturen er, og jeg lar meg stadig begeistre over nye (og gamle) ting. Å finne myrull midt i en stor by er nesten for godt til å være sant. Men det er den der fantastiske naturen – som heldigvis bryter seg fram på den minste lille flekk, bare vi lar den. Og nå kan jeg hver eneste vår glede meg over at det popper opp små hvite bomullsdotter langs elvekanten.
Jeg måtte selvfølgelig plukke med meg noen hjem for å ha på kjøkkenbenken. Men ikke for mange. Jeg har jo fortsatt lyst å se disse barndomsminnene på strå hver gang jeg går til bussen. De hører liksom til nede ved elva ♥
Julibuketten ble et resultat av mange gavmilde grøfter i Lofoten, og en ekstremt snill og tålmodig kjæreste. Kan du stoppe her, kan du stoppe der, og dette blir siste gang jeg lover, var setninger som ble hyppig brukt på denne kjøreturen. Og det var med livet som innsats jeg manøvrerte gjennom grøfter med høyt vått gress i ballerinasko, og biler susende forbi i 80 km i timen. Men hva gjør man ikke for å få akkurat de blomstene man har lyst på!
Jeg syns nesten Lofoten har enda bedre utvalg av markblomster enn området rundt Tromsø. Og da er det enda artigere å plukke og lage buketter. Blomstene som havnet i julibuketten er rødkløver, prestekrage, vendelrot, både hvit og rosa ryllik, og en hvit småblomstret staude som stod ved enden av hagen til pappa og den snille stemora. Jeg er ikke sikker på hva den heter, men den minner om høstfloks.
Se så fint buketten står i kjøkkenvinduet – med skjærgården i bakgrunnen. Og oppi pappas gamle krystallvase som jeg serverte saft i når jeg var lita. Dobbel opp med minner. For jeg husker så godt hun lille jenta som både lekte vertinne, og som var så glad i å plukke blomster. Og hun er jo fortsatt her – hun er bare ikke så lita lenger ♥
Når jeg har fått en solbærbusk fra min gammeltante Solbjørg, er det vel bare rett og rimelig at den skal hete Tante Solbærbusk. Ikke sant? Like fin som tante er den, og jeg gleder meg veldig til jeg kan begynne å plukke litt solbær ♥ Siden jeg tok dette bildet har Tante Solbærbusk blitt enda større og frodigere. Og hver gang jeg tar på bladene lukter det deilig solbær av hendene mine. For en lykke!
