Hagen i år

Vår kjære hage, som jeg gjentatte ganger har lovet å vise dere i løpet av sommeren, ble ikke helt som planlagt i år. Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne, men jeg får prøve meg på en slags kortversjon. For hagen i år har virkelig bydd på utfordringer.

Vi har selvfølgelig hatt masse glede av den og kost oss blant alle blomstene, men hjelpes hvor mye jobb den har krevd. Og til tross for all den jobben har det heller ikke blitt helt bra. Og hvis det virkelig fantes ett år jeg hadde trengt at ting skulle gå litt mer på skinner, var det i år – med tanke på Bianco.

Vi har altså hatt mye besøk av grønnlus, skadedyr og sykdom at det nesten ikke er til å tro. Jeg har plukket bort svære larver, skylt den ene blomsten etter den andre i dusjen med påfølgende grønnsåpebehandling, og én blomst måtte jeg rett og slett klage på.

Til tross for pent vær og mye sol ble nesten ingen av blomstene så frodig som de bruker. Det ble rett og slett ikke varmt nok. Bare to av pelargoniaene fikk blomster, og da helt mot slutten av august. Og Cosmos Antiquity har ikke fått en eneste knopp. Her er Halvors Silver-spireaen og dette var de få blomstene som kom på den i år. Men selve planten er stor og frodig, så det er jeg glad for. De to rosa spireaene fikk også bare hver sin blomst i år.

Dette er den blomsten jeg måtte klage på. En orange Carillion i ampel, med nokså stiv pris fra Mester Grønn. Eller rettelse, dette er den som jeg fikk når jeg klaget. Den første hadde flekker på bladene allerede under en uke etter at jeg kjøpte den. Så når hele greiner med blomster begynte å falle av dro jeg tilbake med den.

Dette var rett før vi skulle dra til Lofoten, og den eneste orange blomsten de hadde igjen var en puslete liten sak med mugg på deler av røttene. Når man begynner å komme så langt ut i sesongen står man i fare for å ikke finne flere blomster (iallefall i de fargene jeg vil ha), så jeg gjorde en avtale med hun i kassa om at jeg skulle prøve å fjerne muggen, og komme tilbake dersom det ikke gikk bra. Det gikk greit, men det var først mot slutten av august at den klarte å bli så frodig som dette. Så til neste år kommer jeg nok til å stille større krav til kvaliteten.

Men når Carillion er frisk og frodig er det virkelig en vakker blomst. Spesielt i denne laksrosa-orange fargen.

Det er alltid koselig med litt stein som pynt. Og persille er et must i enhver hage, ikke sant?

I år fant jeg bare Dahlia Dreamer som var plantet to og to i pottene. Magefølelsen sa meg at dette ikke var så lurt da jeg vet at de liker god plass, og jeg var inne på tanken flere ganger om å splitte de. Men så gjorde jeg ikke det før helt i slutten av juli. Og resultatet ble alt for små og puslete planter. De har riktignok kommet seg litt etter at de fikk større plass, men er fortsatt bare en tredjedel av alle mine tidligere Dahlia Dreamer. Både i høyde og i bredde. Og da blir det naturlig nok ikke like mange blomster heller. Her er den største, og som dere ser er den bra mye mindre enn den bruker å være.

Jeg var så uendelig glad når Tante Solbærbusk ble full av blomster og kart i vår. Men så kom sterk vind og ruskevær, og resultatet ble bare åtte små bær. Men de var veldig gode da 😉

Her ser dere Tante Solbærbusk i sin helhet. Den orange stemoren i front ble dessverre veldig plaget med grønnlus. Jeg tror jeg har dusjet og sprayet den med grønnsåpe minst to ganger. Derfor ble den dessverre ikke så stor heller.

Seee som Bianco koser seg ♥ Nemesiaen dere ser bak han har vært ganske så praktfull. Den har jeg plukket mye av for å ha i vaser på stuebordet. Men den orange potterosa ved siden av ble også bare en tredjedel av hva den normalt bruker å bli. Og ser dere den hvite stripa på glassverandaen bak den igjen? Det var skjærenes visittkort etter at de hadde vært å tatt seg til rette atter en gang. Ikke nok med at de hadde skitt ut både gelender, stoler, og puter, så stjal de faktisk den aller største av jordbærene i år. Den som jeg hadde gått å ventet på i dagsvis, og antagelig på akkurat den dagen den var perfekt rød. Etter dette begynte jeg å ha en plastpose over jordbærpotta på natta.

Jeg bruker vanligvis ikke å være sint på fugler, men i år har de skjærene blitt usedvanlig frekke. De har faktisk stått på gelendret og kjeftet på Bianco flere ganger, på hans egen veranda. Og Bianco er jo redd for det meste, så han sitter bare under stolen med hodet bøyd. Så jeg har jaget de bort mang en gang i sommer.

Den hvite hagepoppelrosa ble ekstra høy i år. Men den var også hardt rammet av grønnlus og fikk seg en dusj hele to ganger. I tillegg hadde den svarte prikker på mange av bladene. Derfor plukket jeg de bort, noe som gjorde den litt spinkel helt nederst.

Men den var jo fin likevel. Se bare! Og den lyselilla Lobeliaen i ampelen var heldigvis veldig frodig. Man kan alltid stole på Lobelia.

Sjokoladecosmosen ble også veldig fin. Ett par blomster viste tegn til lus, men heldigvis forsvant de når jeg knep de av. Og egentlig skal jeg bare være glad for at den ikke ble hardere rammet med tanke på hvor nært den sto den hvite hagepoppelrosa. Grønnlusa sprer seg dessverre veldig lett til naboplanter.

Se for en vakker blomst!

Den hvite klaserosa hadde fått veldig mange blomster før vi reiste til Kroatia. Da var den bra fin, selv om den hadde noe slags sykdomstegn på bladene. Jeg hadde merket meg disse flekkene allerede når jeg kjøpte den, men slo meg til ro med at den sikkert bare hadde fått litt for mye vann, for den var jo ellers så fin.

Og jeg hadde planlagt at jeg skulle begynne å plukke inn og sette disse vakre hvite rosene i vaser etter Kroatiaturen. Men når jeg kom hjem var den i så dårlig forfatning at den gikk rett i søpla. Jeg hater å kaste blomster og har tidligere strekt meg langt for å berge de, men denne kunne ikke reddes. I tillegg har en av mine blomsternaboer lært meg at det noen ganger kan bli for mye strev. At det ikke blir verdt alt arbeid og frustrasjon. Hun ble forresten også hardt rammet av grønnlus i år.

En av de blomstene som ble med hjem fra Nygård Hagebruk etter at vi kom hjem fra Lofoten var denne spesielle margeritten. Se hvor stor knoppen i midten er.

Heldigvis var det også blomster som kun ga glede. Denne rosa stemoren var faktisk eksemplarisk gjennom hele sommeren.

Og som jeg sa lenger opp, så har vi jo kost oss masse i hagen i år. Kanskje spesielt på kveldene når vi tente levende lys og hadde en varmende tekopp mellom hendene.

Og vi nyter den jo fortsatt når været tillater det. Endelig blomstrer pelargoniaene ordentlig, og da blir vi så glad.

I tillegg har vi nå besøk av masse humler. Og det er når jeg sitter midt i hagen og hører summing fra alle kanter at jeg tenker at det har vært verdt all jobben. Vær så god nyt, tenker jeg. Jeg skal iallefall nyte, nå som all jobben er gjort.

Så selv om ikke alt ble som planlagt har vi hatt en fin hage i år. Jeg håpe bare at det ikke blir like voldsomt grønnlusår til neste år også. Men det spørs vel, når den globale oppvarmingen bare fortsetter og fortsetter…

Augustbuketten

Stikkordene for augustbuketten ble denne gangen ‘det enkle er ofte det beste’. Men jeg vil absolutt ikke påstå at den ble «for enkel» selv om den inneholder bare to typer blomster. Jeg syns det ble en staselig og frodig bukett som gjør mye ut av seg. Også gir den en liten følelse av at sommeren møter høsten. Eller Lisianthus møter Sanguisorba, eller blodtopp som den heter på norsk.

Akkurat denne fargen på Lisianthus syns jeg er så nydelig. En dus rosa farge at den nesten går over mot kremfarget. Også syns jeg den er ekstra vakker når den får den burgunderfargen helt innerst.

Og blodtoppen er så fin i den nydeligste vinrøde fargen. Jeg får nesten lyst til å ha den i hver eneste bukett nå på høsten. Jeg ser for meg at den kan passe sammen med absolutt alt. Men den er kanskje ekstra fin sammen med denne Lisianthusen, for visst ble den er fin bukett! Er du ikke enig?

En hel sesong av peoner

Nå kjente jeg behovet for litt mer blomsterprat på bloggen, og syns derfor vi skal ta oss en tur tilbake til mai og juni. Og ha et lite tilbakeblikk på en hel sesong av peoner. Jeg har nemlig glemt av å vise dere alle peonene jeg hadde.

Jeg startet peonsesongen med ni av disse mørkerosa peonene som jeg ikke klarer å huske navnet på. De har dere allerede sett, men kanskje ikke så utsprunget som dette.

Så kjøpte jeg en bukett med Odile som stod så fint på hjørnebordet i stua. Jeg liker så godt kontrasten mellom det sarte hvite og det skarpe rosa, som nesten ser ut som det er malt på kronbladene.

Deretter ble det en hel del runder med Coral Charm som er min absolutte favoritt! Her ser dere den skrape rosafargen som den har helt i begynnelsen. Og i midnattsol til og med.

Og sånn her ser den ut etter et par dager. Her er den på grensa mellom lyserosa og ferskenfarget. Jeg elsker at en blomst kan forandre seg så mye på så kort tid. Det er nesten som å se en naturfilm, bare live.

Den er bra fin, ikke sant? Og siden den brer seg så voldsomt utover og blir så stor, får man mye blomster for pengene.

Så kom Sarah Bernhardt på supertilbud samtidig som jeg hadde fått en bukett Odile i gave og Coral Charm-peonene var i den fineste ferskenfargen. Alle de til sammen ble den fineste peonbuketten jeg noensinne har hatt. En ordentlig sukkertøysbukett.

Og sesongens aller siste peoner ble kjøpt helt i slutten av juni. Da prøvde jeg en variant jeg aldri før har hatt. En sart rosa-hvit peon som heter Gardenia. Jo mer den åpnet seg, jo hvitere ble den.

Og sånn her så den ut på slutten, som silkeblomster. Jeg syns den var riktig så vakker, så det blir nok mer av disse til neste år.

Så, som dere ser ble det en god del peoner denne sesongen. Men som jeg skrev når jeg kjøpte meg den første buketten – det må jo være lov når sesongen er så kort. Den må nytes mens den kan. Ha en blomstrende dag alle sammen ♥

Sommerferie i Lofoten – del 1

Sommerferien vår i Lofoten var som vanlig helt magisk fin. Men det er jo ikke så rart når Lofoten i seg selv er så vakker, og da spesielt Henningsvær. Jeg må nesten klype meg i armen for at vi er så heldig at vi kan dra dit nesten så ofte som vi vil. Det er luksus det! Idet vi kjørte inn mot Henningsvær fikk vi med oss et synkronsvømmeshow fra disse endene.

Det var et gledelig gjensyn med yndlingsplassen min i Henningsvær. Jeg elsker å komme ned fra soverommet på loftet og bare sette meg ned her i stillhet å nyyyte. Men aller best var det å se pappa og den snille stemora igjen ♥

Rutinene har bygd seg opp her også, selv om vi er på ferie. Og det ble noen turer langs Hellandsgata og til «sentrum», forbi disse vakre honningduftene rosene. Og i år var de ikke regntunge.

Man kan ikke gjøre annet enn å elske alle disse gamle fargerike husene. Se så fint de hadde pyntet med blomstene i trappa.

Dette huset er en favoritt. Det er nesten som en minivilla fra Kardemommeby.

Vi dro selvfølgelig til den koselige Klatrekaféen. Der er det alltid så god stemning.

Og det ble fiskesuppe både én og to ganger. For dette er den beste fiskesuppa i hele Lofoten.

Og bacalao en dag. Denne er også veldig god, dog savnet jeg litt mer fisk. Hehe, jeg innser nå at vi var mye på Klatrekaféen denne gangen.

Sporene etter noen som har kost seg.

Og sporene etter en kattelivfrøken som koser seg 😉 Se den fine utsikta fra bordet som vi sitter oftest ved.

En dag jeg plukket blomster til julibuketten oppdaget jeg noen rosa blomster i skråningen nedfor huset til pappa og den snille stemora. Midt i mellom to meter høy hundekjeks og brennesle. Bare tanken på alle småkryp som koste seg der nede fikk denne blomsterentusiasten til å trekke seg unna. Men verdens beste pappa klatret ned og plukket de til meg med livet som innsats, mens jeg sto å pekte og sa nå er det brennesle til høyre for hånda di, og akkurat der skrår bakken så trå forsiktig.

Snille pappa ♥ I barndommen var det hester han klatret over grøfter og gress for at jeg skulle få hilse på, nå i voksen alder er det blomster. Men var de ikke fine? Nesten som kinesiske rislykter. Jeg tror det er noen slags lilje.

Og de lignet nesten litt på blomstene på det fine sengetøyet jeg alltid sover i når jeg er i Henningsvær.

En dag dro vi på søndagsmarked på Trevarefabrikken.

Der var det flere som solgte kortreiste produkter. Både hjemmelagede, mat og vintage. Se så søte gryteunderlag.

Det var flere fine plagg der, men er det ikke typisk at akkurat det man liker er i helt andre størrelser enn sin egen?!

Så traff vi kjentfolk fra kjærestens hjemplass og satt oss ned og skravlet litt.

Da ble det et glass ingefærøl – min favoritt.

Og fra der vi satt hadde vi utsikt til denne finingen. Jeg vet ikke om det var en fastboende eller turist, men søt var den iallefall.

Jeg elsker stilen de har på Trevarefabrikken. Så enkelt, gammelt og industrielt.

Med koselig innslag som denne karen som sto på utsida. Jeg syns navnet passet godt.

Så hadde vi veldig fint vær nesten alle dagene. Sola skinte stortsett, men kald vind fra nord måtte vi tåle. Men med tanke på alternativet som ofte kan være tåke og regn, var vi veldig fornøyd. Her med utsikt mot Vestvågøy.

Feriefrokostene var stort sett som denne.

En dag bakte jeg sukkerfrie kanelboller av speltmel slik at vi kunne ha et sunnere alternativ til de fristende kanelbollene på Lysstøperiet. Jeg prøvde meg på knutevarianten, og selv om de kanskje ikke ble veldig vakre å se på var de utrolige gode på smak. Og jeg blir stadig flinkere på kanelknuter, for disse ser bedre ut enn de forrige jeg bakte.

Så gjorde vi noe helt nytt og dro på galleri på Kaviarfabrikken. Jeg hadde vært i butikken deres før, men aldri i selve galleriet. Så det var artig.

Da følte vi oss veldig kulturell.

Akkurat nå har de en utstilling som heter ‘Creation of a Moment’ som er satt sammen av mange forskjellige kunstnere. Blikket mitt fastnet ved dette bildet som faktisk er malt av sjokolade. Ikke rart jeg likte det 😉

Jeg og den snille stemora hadde så mye å prate om at vi satt oppe til langt på natt. Og da fikk vi se mye magisk lys på himmelen.

Se hva den strikkeglade snille stemora hadde fått seg. En garnskål verdig kattelivet iallefall ♥

Og mens vi var i Henningsvær blomstret gullregnet i pappa og den snille stemoras hage så fint. Dere vet vel at denne buska bare skal ses på, og ikke taes på? Den er nemlig veldig giftig.

Del 2 kommer snart.

Juli

Tenk at juli er over allerede! Det gikk så fort at det er nesten ikke til å tro. Men så vet vi jo at tiden flyr i godt lag. Og vi har stortsett vært i godt lag i hele juli, sånn som det bruker å være på sommeren. Vi var tidlig ute med å nyte hagen – her demonstrert av Bianco.

Og blomsterjakten slutter aldri. Så en dag jeg var med storebror for å hjelpe han å finne dress stoppet vi innom blomsterteltet på K1. Til min store overraskelse hadde de «potenellik». Hehe, perfekt for kattelivet tenkte jeg. Men tenk hvor fint det hadde vært – blomster som ser ut som myke poter.

Så har vi koset oss med herlige frokoster i sola.

Og musikk er det jo alltid i kattelivet ♥

Så reiste vi på ferie til fantastiske Henningsvær på besøk til pappa og den snille stemora. Som vi hadde savnet de! Og gjensynet med denne utsikta var så fin at jeg tok dette bildet allerede rett etter vi kom fram, sent på natta.

I Henningsvær gjorde vi mye av det vi alltid gjør. Som å besøke Klatrekaféen.

Ja det ble noen porsjoner fiskesuppe der.

Og selvfølgelig også kokospai og chai latte på Lysstøperiet.

Henningsvær viste seg fra sin beste side, hvis du ser bort ifra litt kalde temperaturer. Men det var sol nesten hver dag, og vi storkoste oss der. Jeg endte opp med å ta  mange bilder at det blir iallefall ett eget innlegg om det. Så hold utkikk etter det. Snart.

Og selv om det var vemodig å reise fra pappa og den snille stemora lengtet jeg voldsomt hjem til denne fine karen som satt å ventet så fint på oss ♥ Ingen tvil om at hjemme er hos Bianco.

Og det var deilig å nyte godværet i sin egen hage også. Med et glass hylleblomstsaft.

En kveld sto hele himmelen i brann.

Og havet likeså.

Det var så vakkert at det nesten tok pusten fra meg. Helt greit å gå tur i fjæra da.

Så feiret vi bursdagen til kjæresten, og jeg var så glad for at jeg fikk lov å pakke inn masse gaver i fint blomsterpapir. Sikkert enda mer glad enn han som skulle åpne gavene 😉

Og Bianco var selvfølgelig med på opp-pakkingen. Han er jo like glad i bånd og gavepapir som meg. Lille artigpusen.

En dag kjørte vi til Nygård Hagebruk for å se om det var noen blomster jeg kunne «redde». Det var det selvfølgelig, og de skal du snart få se. Denne ble ikke med hjem, men var den ikke fin?

Så har vi sovet veldig godt i det nye hvite linsengetøyet vårt.

Ja, dere ser jo ♥

Og vi har gått flere fine kveldsturer med magisk himmel.

Ja, det var faktisk litt vemodig å si hadet til midnattsola i år. Det ble plutselig så mørkt, kaldt og høstlig på kveldene.

Men det stoppet selvfølgelig ikke oss fra å sitte ute. Vi har bare pakket oss ekstra godt inn. Haha, se på denne søte lille Teskjekjerringa ♥ Mitt aller beste selskap ute i hagen.

Så det var vår juli. Og nå håper vi august fortsatt kan by på litt sommer og varme. Og jeg skal ikke klage, for vi har hatt en gjennomsnittstemperatur som har vært høyere enn normalen gjennom hele juli. Og klar himmel og sol nesten hver dag. Men jeg føler bare at jeg ikke er heeelt klar for å gi slipp på sommeren enda.

Julibuketten

Julibuketten plukket jeg i pappa og den snille stemoras hage i Henningsvær. Der vokser det mye spennende rundt huset, og jeg fant både hvit ryllik, lilla akeleie, strå, hvit stjernesjerm og en blomst i både hvit og lyslilla som jeg ikke aner hva er for noe. Jeg syns den minner om noe slags floks men den har ett kronlad mindre. Noen som kanskje kjenner den igjen? Og ble ikke dette en riktig så fin sommerbukett?

Denne fargen på stjerneskjerm syns jeg er så fin. Det heter riktignok at den er hvit, men som dere ser har den en god del lyserosa i seg.

Og se for en nydelig blomst akeleie er! Jeg syns den ser ut som et kunstverk av hengende bjeller. Hadde det ikke vært for at de er så giftige hadde jeg hatt sånne her lyserosa i hagen vår. Men Biancopusen kommer alltid først ♥ Dessuten er jeg jo så heldig at jeg kan plukke de i Henningsvær.

Litt nytt til sommeren

Jeg har kjøpt inn litt nytt til sommeren, og stikkord her er striper, blomster, lin og nytelse. La oss se litt nærmere på det.

Jeg ble helt overlykkelig når jeg fant den samme modellen som den røde favoritt-badedrakten min i hvite og blå striper. Jeg som elsker striper. Se så fin!

Og siden jeg prøver å bli flinkere med grønnplanter fant jeg ut at jeg bare måtte ha en til grønn oxalis. De er jo så fine med de små hvite blomstene sine.

Dette nydelige skjerfet med blomstermønster er bare så herlig gammeldags i stilen.

Og helt perfekt til å bruke i håret. Både som hårbånd og hengende i en hestehale som et hårstrikk. Det blir nesten ikke mer sommerlig enn det.

Sommerens nytelse kommer både i form av flytende favorittdrikk.

Og noe av det beste jeg kan ha oppå knekkebrød og kremost – nemlig pesto. Det er det eller jordbær det går i nå for tiden.

Så har jeg gjort en ordentlig god investering i nytt kremfarget linsengetøy og enda et egyptisk bomullslaken. Og det er jo en nytelse det og, for nå ligger vi så fint og godt at vi nesten ikke klarer å komme oss opp av senga disse sommerferiemorgenene.

Sånt som jeg lengter etter

Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.

Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).

Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.

Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.

Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.

Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥

Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte godt.

Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.

Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.

Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.

Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.

Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.

Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.

Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.

Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!

Juni

Det ble en liten bloggpause på meg denne uka. Men ikke en så lang en, og helt spontant, kanskje nødvendig og iallefall veldig deilig (hvis du ser bort ifra at jeg var litt stressa for at jeg ikke gjorde som jeg vanligvis gjør). Jeg skal trene mer på det å bare koble av. Leve i nuet og bare nyte. Selv om haugen på skittentøyskurven er aldri så stor. Men her kommer oppsummeringen av juni.

Juni var liksom delt i to i år – den sommerlige delen, og den høstlige og kalde delen. To uker med veldig fint vær, og to uker med ganske mye regn og sur vind. Vi startet med å feire storebror som hadde bursdag i slutten av mai. Og jeg var så glad for at jeg endelig fikk lov å bruke det fine blomstrete gavepapiret som jeg kjøpte i vår. For det er mye glede i å pakke inn gaver.

Bianco var selvfølgelig den som overrakte gaven til onkel. Da blir gaven ekstra fin ♥

Her var innholdet. Som dere ser prøver jeg å påvirke de rundt meg med min lingalskap. Storebror ble iallefall veldig glad.

Etter mange kopper te, skravling og Biancokos kjørte vi mamma og storebror hjem mens midnattsola skinte så fint. Jeg og kjæresten måtte kjøre oss en ekstra lang tur etter vi hadde sluppet de av bare for å nyte det vakre lyset. Tenk der uti havet bor vi. På et nes, på en kai. På den fineste plassen!

Så dro jeg og min gode venninne på tidenes blomstertur til Kvaløya på Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. På Eilertsen hang det stemor opp under taket.

Og de hadde både brokkoli, blomkål og annen kål. Men vi var ute etter ting med mer farger.

Jeg ble overlykkelig når jeg kom over Dahlia Dreamer på Eilertsen, for den hadde jeg nemlig forsont meg med at jeg ikke kom til å ha i hagen i år fordi Nygård Hagebruk ikke hadde sådd den. Men jeg kan love dere at Nygård Hagebruk blir å så den til neste sommer. For de vil nok neppe ha en stykk Ida med tårer i øynene springende rundt etter Dahlia Dreamer i drivhusene flere ganger 😉 Huff, når man blir vant til å ha en bestemt type blomster da blir man veeeldig kresen.

Den fine røde pusen på Eilertsen lå og sov i eska på disken i år også. Han våknet når jeg tok bilde av han og mjauet et lite hei til meg før han kroet seg sammen og sovnet igjen. Se så søt!

Og de hadde også noen fabelaktig store pelargoniaer. Det må et drivhus til for å få til noe sånt som dette.

En søndag spiste vi frokost ute på verandaen. Og som dere ser har vannmelonen allerede funnet sin plass i kjøleskapet for sommeren. Ved siden av jordbær tror jeg ikke det finnes en mer sommerlig smak?

Bianco var så søt når han var med og luftet dyna og putene våre en dag vi tok helgevasken.

Så rakk vi akkurat å få oss en liten time på Krabbelvloppisen. Jeg fant en glassvase på stett, men den var alt for liten og for firkantet etter min smak.

Denne mugga fra Arabia er jeg også interessert i, men jeg har aller helst lyst på den med røde striper. I tillegg hadde den noen mindre pene flekker, så den ble heller ikke med hjem.

Jeg merker at årstidene preger meg når jeg er på loppis, så jeg hadde kun øyne for sommerlige ting som duker med blomstermønster.

Og filleryer til å ha på verandaen. Dere skal få se senere hva som ble med hjem.

Min gode julevenninne og familien hennes var også på Krabbelvloppisen. Det var ordentlig koselig. Spesielt når små hender plukket «smørbrødblomst» ♥

En dag svigermor og svigerfar var på besøk bakte jeg gulrotkake uten sukker og mel. Den var så god! Og fint pyntet med tørkede økologiske blomster. Min absolutte favorittkakepynt akkurat nå.

Så kom den kalde halvdelen av juni og da trakk vi oss inn i lune kriker og kroker.

Og da var det ekstra fint å ha nydelige roser fra kjæresten stående på kjøkkenbordet. Jeg ser forresten at gråvær ikke inspirerer til å ta like mange bilder som jeg vanligvis tar.

Så gjorde vi noe vi aldri bruker å gjøre. Vi bestilte en hel haug med nydelige pizzaer fra Pastafabrikken en dag vi hadde besøk (vi er jo ikke pizzafolk som dere vet). Og det resulterte i en ny favoritt, en hvit pizza med trøffelolje, rødløk og italiensk salami. Ååå jeg har lyst på den akkurat nå. Kanskje det kommer til å bli mer pizza i kattelivet framover…

En kveld det var koselig rett-ned-regn uten vind rigget jeg og Bianco oss til under pledd og varmelampa på verandaen. Og med stearinlys, en kanne te og inspirerende lesestoff. Som ekte nordlending benytter man anledningen til å nyte «hagen» sev om det er kaldt.

Så har Bianco vært trøtt og sliten av alle medisinene og dyrelegetimene. Ja, jeg kjenner meg litt sliten av det jeg også, men heldigvis går det fremover slik at vi snart kan ta sommerferie.

Jeg bakte to runder med mine supergode lavkarboknekkebrød. De er uten mel, gjær eller tilsetningstoffer, og smaker helt fantastisk med kremost og jordbær. Jeg må vel dele oppskriften med dere?

Så det var vår juni. Nå håper vi på masse sol, varme og sommerstemning framover. Iallefall fra tirsdag, for da tar vi sommerferie.

Junibuketten

Fra meg til deg på denne stormende fredagskvelden – junibuketten. En bukett som er så overdådig som den kan bli. Fylt opp med bare blomstenes dronning, de vakre peonene. Og årets desidert største bukett (så langt). Nå er det ikke sikkert det uler i ventilene hos alle dere som leser kattelivet, men her kjente jeg at vi hadde bruk for litt sommerstemning. Og det får man virkelig av denne buketten!

Jeg sier som Sebastian skrev på bloggen sin, at så lenge det finnes peoner og få tak i vil jeg ikke ha noe annet i vasene. Derfor måtte junibuketten være full av peoner. Men så var det også litt tilfeldig hvordan denne buketten ble til. Jeg hadde nemlig sendt kjæresten for å plukke med seg tre Coral Charm og en stor bukett Sarah Bernhardt på Sonja Blomster, og jeg hadde egentlig ikke planlagt at de skulle stå i samme vase. Men allerede dagen etterpå fikk jeg en bukett med Odile i gave hos snilleste Trine ♥ I tillegg fant jeg en bukett av samme typen på Rema som bare måtte reddes. De ropte etter meg. Så sånn ble junibuketten til. Og sånn ble den  stor.

Coral Charm er jo som dere vet favoritten. Den er knallrosa og lukket på dag en. Åpner seg mer og mer på dag to. Og denne fargen får den når den er ca. tre dager gammel. Det er da jeg syns den er aller finest.

Men Odile er bra vakker den også med sin renhet og eleganse.

Jeg syns junibuketten ble riktig så fin denne gangen. Det er en sånn bukett som man har vanskelig for å slutte å se på. Som man snur seg etter når man går forbi, og som får deg til å smile. Lenge. Så jeg håper dere smiler nå 😉 Helgeklem fra oss i kattelivet.