Bilferien vår i Lofoten – del 3 i Ørsvågvær

Her kommer den tredje og siste delen fra den fine bilferien vår i Lofoten. Den dagen vi dro fra Kvalnes og Villa Lofoten kjørte vi først i motsatt retning av vårt nye hjem, mot Leknes. Der skulle vi nemlig treffe flere venner som også var på sommerferie i Lofoten. Ikke så lenge før vi kom til Leknes så jeg et skilt hvor det sto gårdsbutikk på Aalan gård, og helt spontant bestemte vi oss for å kjøre innom der en liten tur. Jeg elsker å kunne feriere på den måten, ha god tid og være spontan.

På grusveien inn til Aalan Gård kjørte vi forbi denne lille halvøya, og da slo det meg for en luksus det måtte være. Å ikke bare ha feriehus, men faktisk en hel øy for seg selv. Mye privatliv, og ekstra kjekt i disse tider.

På veien opp til gården kjørte vi over en liten bro. Og allerede her fikk dette besøket en eventyrlig vri. «Det var en gang tre bukkene bruse…».

Det første som møtte oss var Herr Hane og alle hønene hans som tuppet rundt omkring.

Også hadde de to små geitekillinger som het Knoll og Tott. Seee så søte.

Jeg måtte selvfølgelig kose og klø litt på de, og umiddelbart når jeg kjente geitelukta tok det meg rett tilbake til barndommen.  Når lille Ida var med i geitefjøsen hos bestemor og bestefar i Malangen. Det er en sånn stor og viktig del av barndommen min.

Geiter er så fine gårdsdyr, for de er så sosiale, kosete og nysgjerrige. De skal alltid klatre litt på deg og nappe deg i klærne.

Ute på tunet vandret denne artige kosegrisen. Saaakte, for det tar tid å komme seg frem når man bærer på så mye sideflesk.

Perlehøner hadde de også. De er så små og søte med de lange fjærene på beina.

Så stakk vi hodet innom gårdsbutikken, og der var det mye spennende. For eksempel massevis av økologiske urteteer. Dessverre var det nå begynt å fylles opp med biler på parkeringsplassen som nesten var tom når vi kom, og med ett ble det ikke så enkelt å holde avstand inne i butikken. Derfor ble det ingen urtete denne gangen. Men vi rakk å raske med oss en ost og et par hjemmelagede skoleboller før vi kjørte videre.

Detter hadde vi et flere timer langt verandebesøk hos min gode julevenninne og familien hennes som var på besøk hos faren hennes. Og det var så godt å endelig få se de igjen. Barna hennes kom springende mot oss etter at vi hadde parkert bilen utenfor huset. Og jeg skulle så gjerne ha klemmet og susset på de under hele besøket. Men nå tar man det man får, og «bare» det å være sammen er bedre enn ingenting ♥ Faren og stemoren til min gode julevenninne hadde forresten den søteste lille hunden jeg har møtt. Mio heter han. Han minnet meg om en slags hundeversjon av Bianco. Mild og forsiktig. Litt redd, men også kontaktsøkende. Og bare tvers igjennom skjønn.

Dette ble forøvrig en ordentlig vennedag. For etter dette besøket dro vi for å si hei til en barndomskompis av kjæresten, og familien hans. De hadde vi heller ikke sett på aldri så lenge, så det var også et så hjertegodt møte. Å få se hvor store barna deres er blitt. Klø litt på den fine hunden deres som også hadde begynt å bære preg av tidens tann. Det var med store glis og varme hjerter vi snudde og kjørte østover igjen.

Og vi måtte selvfølgelig kjøre via den vakre Gimsøya. Se så fint at et gammelt og forlatt hus kan bli til kunst. Dette huset står rett nedenfor stupet av Hoven, som vi gikk opp på i fjor.

Hele dagen hadde vært vekslende mellom skyer og sol. Men sola prøvde fortsatt å trenge seg gjennom.

Denne sommeren la jeg forresten merke til at det var ekstra masse tistel i Lofoten. Her er en hel eng av lilla «malekoster».

Vel framme i rorbua på Skårungen på Ørsvågvær, vårt siste bosted på denne turen, kunne vi raskt konstatere at dette var en litt mer «normal» rorbu sammenlignet med Karolinebua og Trandamperiet. Den var oppusset og fin innvendig, men manglet det lille ekstra. Som jeg sa til kjæresten, så føltes det sterilt å komme dit. Og spesielt når vi kom rett fra det vakre Trandamperiet. I denne rorbua fantes det ikke en eneste pute, pledd, lampe (foruten i taket), eller sånne ting som gir en lun stemning. Sant å si så var eneste grunnen til at vi valgte å bo en annen plass enn Trandamperiet de siste nettene, det at vi ønsket å komme litt nærmere Henningsvær. På dette tidspunktet angret vi oss, og innså at vi heller ville ha bodd bedre, men kjørt en halvtime ekstra.

Men jeg gjorde mitt beste for å få det litt mer hjemmekoselig. Med oss i pikkpakket i bilen hadde vi både kammerstake, stearinlys, telysholdere, en liten duk og noen pledd. Også var jeg ute å plukket flere buketter med blomster. Og blomster gjør jo alt bedre!

I denne rorbua var det to soverom. Så jeg hentet en av putene på det andre rommet og la badelakenet som vi aldri hadde fått brukt rundt puta for å få litt farge. Og strandveska mi fikk også være med på å lage stemning. Og som dere ser var det jo fine møbler og fin farge på veggene.

Og utsikta var jo kjempefin selv om været ikke viste seg fra sin beste side.

Strandteppet og den ekstra hodeputa jeg hadde med gjorde det også mer koselig. Det var forresten her jeg begynte å lese i denne boka.

På vår siste hele dag i Lofoten, mens tåka lå langt ned i fjellene, regnet aldri ga seg, og det blåste ganske kraftig, kjørte vi til Henningsvær for å spise kokospai på Lysstøperiet. Ingen Lofotferie uten kokospai! Men inne på Lysstøperiet satt de som sild i tønner, derfor tok vi den heller med oss. Og fordi vi nå var så rutinerte på å være på bilferie hadde vi både te og kaffe i bilen. Så da ble det en kjøretur istedenfor. Med noe varmt å drikke og noe godt å tygge på.

Vi bestemte oss for å kjøre veier vi aldri hadde kjørt før, og satte nesa mot Sydalen. Der hadde de så mange fine gamle hus at jeg ble helt over meg av begeistring. Mintgrønt hus med rødt tak, ja takk, det vil jeg gjerne ha. Ser dere forresten på gresset og buskene foran huset hvor sterk vinden var?

Og sjekk dette vakre huset. Helt perfekt i gammel stil, bortsett fra at det lå litt for nært veien. Men dog i le for den sterke vinden.

Når vi kom hjem fra kjøreturen den kvelden tente vi lys og gjorde det koselig. Ser dere hvor mørkt det var blitt? Til Nord-Norge å være altså.

Så fant jeg fram masse godt, sånn som osten vi kjøpte på Aalan Gård, og lagde tapas.

Og det var nydelig godt! Her er bakt Camembert med hvitløk og rosmarin, Manchego, kjøttboller, scampi, aioli, oliven, artisjokk, spekeskinke, surdeigsrundstykker, chilimarmelade, melon og potetgull med parmesan.

Og Lofastosten fra Aalan var bare helt fantastisk god! Kanskje en av de beste faste ostene jeg har smak. Og den passet ekstra godt til chilimarmelade.

Mens vi nøt denne gode maten så vi videre på Himmelblå. Og selv om ikke denne rorbua traff oss like godt i hjertet, hadde vi en veldig fin siste kveld i Lofoten.

Neste morgen var vi tidlig oppe for å pakke og for å rekke en god frokost før hjemreisen. Men før vi kunne rette nesa hjemover hadde vi noen ærender. Blant annet i Kabelvåg. Vi måtte jo ikke gå glipp av anledningen til å kjøpe med oss noen brød fra Undseld Bakeri. Jeg har ikke noe spesielt forhold til Kabelvåg annet enn at det er noen fine gamle bygninger der. Men mens vi kjørte rundt for å finne bakeriet, oppdaget vi denne fine parken. Se så koselig da. Både jeg og kjæresten syntes den hadde et litt mer østlandspreg enn parkene vi har her nord. Jeg liker når vi kommer over sånne små perler helt på slump.

Her hang det også et skilt med en veldig bra oppfordring.

Med tre Italienske landbrød i bagasjen kjørte vi så videre til Henningsvær. Vi skulle hente noe hos pappa og den snille stemora, og ettersom dette var den enste dagen uten vannrett regn når vi hadde vært innom Henningsvær, fant vi ut at vi måtte parkere bilen og gå litt gjennom de fine små gatene. På dette tidspunktet hadde det enda ikke begynt å fylles opp av turister sånn som sommeren i Henningsvær har vært. Men det ble en liten anstrengelse for å holde avstand likevel. Det var mange folk, gatene er så smale, og de som besøker Henningsvær for første gang er som regel så opptatt av å se på alt til å tenke på hvor de går. Hehe, jeg skjønner de SÅ godt, alt er jo så fint, men opplevde det likevel som slitsomt. Og dermed ikke like koselig som det normalt bruker å være. Jeg som har et litt problematisk immunforsvar må være ekstra forsiktig.

Kjent Henningsværing som begynner å bli litt eldre ♥ Og som var riktig så flink å holde avstand.

Vi trakk oss litt tilbake fra de mest folksomme gatene og butikkene, og gikk bort til Trevarefabrikken som hadde fått seg et sånt fint nytt skilt. Og et nytt lag med maling. Trevarefabrikken er jo kjærestens favorittplass i Henningsvær.

Selv om den var litt vissen syntes jeg tagetesen de hadde stående i en blomsterpotte var så fin.

Og det var så rart å bare gå forbi, på utsiden. Så rart å være i Henningsvær uten å besøke Trevarefabrikken, Lofotmat, Klatrekaféen, Lysstøperiet, Mors Hus, Drops. Ja, og uten å bo hos pappa og den snille stemora. Klart man overlever det jo, men jeg må si at jeg ønsker koronaen dit peppern gror.

Men som jeg sa tidligere i innlegget, man tar det man får, og bare det å se dette synet er jo ganske så fint. Dessuten fikk vi snakket en times tid med pappa og den snille stemora på trappa. Også hadde den snille stemora strikket lester til oss ♥ Nå er iallefall føttene våre klar for høsten (selv om jeg ikke er det).

Før vi tok helt av fra Lofoten stoppet vi også en liten tur på Lias bruktbutikk i Svolvær. Der fant jeg en hel pose med masse fint. Men det kommer i et eget innlegg senere.

Så var vi på tur hjem igjen. Takk for denne gangen vakre og fantastiske Lofoten! Men som jeg nevnte tidligere på bloggen, så er ikke turen ferdig før man er helt hjemme. Og neste stopp på veien ble en rasteplass midt på Lofast. Der traff vi naboen vår som kom kjørende i motsatt retning på tur til Lofoten. Så da tok vi oss tid til en liten rast med litt kaffe, te og en vaniljebolle fra Lysstøperiet. Og masse skravling og fliring i sola.

Og dette ble en ordentlig gjenforeningstur for oss, for vi endte også med å stoppe ved Tjeldsundbrua hvor vi møtte en god venn fra Harstad. Han ble vi faktisk stående å prate med i over to timer. Hehe, tiden går fort i godt lag. Men det å få se så mange venner igjen etter all denna tida betydde så enormt mye for oss.

Riktig «veimat» hadde vi også med oss. Bilar på biltur er vel en selvfølge, eller hva?

Videre på turen hadde vi vekslende vær. Litt sol, mye skyer, og en del regn.

Men jo lenger mot nord vi kjørte, jo mer magisk ble lyset. Her er vi ikke så langt unna hjemplassen til kjæresten. Der har det vært ordentlig frodig og grønt i år.

Og når vi da til slutt kom hjem møtte Tromsø oss på denne måten. Med en helt magisk himmel på en av de siste dagene før midnattsola forsvant. Det var så fint at selv om vi holdt på å stupe sammen av tretthet måtte vi stoppe for å ta bilder.

Og det var bilferien vår. Året vi ferierte hjemme i Norge. Enkelte dager skal jeg innrømme at jeg savnet varmen og sola. Men tenk å være så heldig som vi nordmenn er! Å ha et så fantastisk land å boltre oss i. Med all den vakre naturen, all den plassen. Uavhengig av hva som blir å skje fremover kommer vi til å fortsette å feriere i Norge. Det vil selvfølgelig bli noen bilturer på den engelske landsbygda, og noen turer til Kroatia for våre frosne kropper. Men vi skal både benytte oss mer av landet vårt, og støtte mer opp om det. Uten tvil!

Regntung og søndagssløv

Her kommer et hei fra kattelivet denne søndagskvelden. Sånn her ser vi ut i dag. Ikke den beste hårdagen, og så trøtt at vi så vidt klarer å holde øynene åpne. Foruten litt blomsterstell og omplanting har vi holdt horisontalen nesten hele dagen. Enten i senga, sofaen, på lammeskinnet eller varmekablene på badet. Med andre ord er vi ordentlig søndagssløv.

Men det er kanskje ikke så rart at vi så trøtte, vi som har hatt en uke med mer eller mindre sammenhengende regn og tåke. Forrige søndag var jeg glad for å få et par kalde dager etter den intense varmen. Og jeg tenkte at naturen hadde godt av litt regn. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt motløs. Vi har hatt høststormtendenser nesten hele helga, og det ser ikke så veldig bra ut på værmeldingen for neste uke heller. Men jeg er ikke klar for høsten heeelt enda.

Hagen endret seg brått fra frodig at det veltet ut av pottene, til pistrete hentesveis. Jeg hadde gledet meg sånn til den nye, fine, hvite potterosa mi kom i blomst, men det blir ikke helt det samme når den henger og slenger regntung etter masse regn og vind. «Schneewittchen» eller «Iceberg» heter den og er en klaserose i snøhvit farge (som navnene tilsier), med store fylte blomster som dufter søtt. Jeg må kanskje bare bite i det sure eplet, og plukke de inn for å nyte de i en vase istedet for at de skal stå ute å henge med hodet. Men jeg skal innrømme at selv med massevis av regndråper har de sin sjarm.

Når jeg var ute og tok bilde av potterosa ble jeg så kald og våt at jeg måtte lage meg en kopp solbærte og krype ned under ullpleddet i sofaen.

Og her ligger jeg fortsatt. Med håp om å finne litt sommerstemning i Stefánssons fine bok. Regntung og søndagssløv.

Sommer i kattelivet

Vi har fortsatt litt sommer i kattelivet selv om kjæresten har begynt å jobbe igjen, nettene er blitt mørkere og temperaturene kaldere. Man kjenner mer og mer hvordan høsten begynner å tvinge seg på, men vi holder fast i sommerfølelsen litt til. Derfor skal jeg by dere på en haug av fine bilder av hva vi har gjort i sommer. Jeg har jo ikke blogget så jevnt og trutt som jeg vanligvis bruker å gjøre. Jeg tror jeg rett og slett hadde behov for litt ferie i år. Behov for å senke skuldrene, slappe av, slippe taket i den noen ganger oversvømmende kreativiteten, og faktisk bare leve i nuet. Kameraet har fått hvile masse. Jeg har fått hvile masse. Etter en hel vår med forsiktighet og koronatiltak var det det jeg trengte. Men tilbake til sommeren.

Til å begynne med hadde vi en god del regn og kaldt vær. Da var det ikke rent få stunder jeg satt fordypet ned i ett magasin med hager, blomster og interiør, for inspirasjon til vår egen lille oase. Skriblet ned idéer mens jeg sippet til tekoppen og smakte på en nystekt croissant. Croissant, og aller helst rykende varm, det er virkelig feriefølelse for meg.

Mens vi ventet på varmen ble pleddet flittig brukt. Tenk så koselig at Mira vil ligge under det sammen med meg ♥

Men så snudde det, og da hadde vi det altså fint. Faktisk mer sommerlig enn på mange år. Masse sol, masse varme. Frodig og grønt. Og av og til så varmt at vi fikk sydenstemning her nede på kaia.

Verandakos har det blitt mye av, både på dagen og på kvelden. Her testet jeg og mamma ut en alkoholfri musserende rosé som visste seg å være veldig god. Denne blir jeg nok å kjøpe igjen. Takk til Synne som anbefalte den på vin og vegetarbloggen sin.

Vi har hatt sommerduk og fine nye lysslykter på stuebordet.

Og gått mange koselige rusleturer i området. Og vi lot oss ikke stoppe av litt duskregn, det er bare koselig det.

Plukke markblomster måtte jeg også gjøre da.

De nordnorske sommerkveldene har så stemningsfullt lys.

Jeg kokte to runder med sukkerfritt rabarbrasyltetøy av den økologiske rabarbraen jeg kjøpte på reko-ringen. Finnes det noe mer sommerlig pålegg enn rabarbrasyltetøy…?

En kveld jeg hørte et dunk inne fra soverommet var det dette synet som møtte meg når jeg gikk inn dit for å sjekke.

Haha, søte lille Mirapusen vår ♥ Hun var nok veldig klar for piknik da. Pakket og klar.

Hagen har vært så frodig. Kanskje så frodig som aldri før. Og sjekk hvor fin den lille svarte og hvite «blomsten» nede til høyre er.

Solhatten er ikke så værst den heller. Ja, selv når den er i ferd med å visne er den fin.

Og se hvor fin alunrota er blitt. Jeg tror denne må være den fineste av de alle i hagen i år. Nå håper jeg bare at jeg får den til å overleve vinteren.

Også har vi grillet. Her spiste vi hjemmelaget potetsalat av pastinakk og maiskolber, grillskiver, kyllingspyd og salat.

Mmmm, det var så godt!

På badet har vi også hatt det sommerlig med mjødurt i en liten vase på vasken. Jeg blir alltid så glad hver gang jeg står der å vasker hendene og trekker inn den gode lukta fra blomstene.

Etter at vi kom hjem fra Lofoten har vi kjørt flere bilturer for å høre på lydboka vi ikke ble ferdig med. En kveld tok det oss forbi dette vakre synet. Et ordentlig postkortmotiv.

Og en annen dag kjørte vi motsatt vei og havnet på Berg. Der måtte jeg stoppe for å si hei til disse fine hestene.

Seeee så fin!

Dog var de ikke begge like selskapssyke. Hehe. Men jeg skjønner den godt. Det tar på med sydenvarme for en nordnorsk kropp.

På kjærestens siste feriedag bestemte vi oss for å pakke piknikveska, og spise middagen ute.

Vi gjorde det enkelt og hentet hvit pizza med trøffel og salami på Pastafabrikken.

Sjekk den fine utsikta fra piknikteppet vårt.

Til dessert ble det melon og fersken.

Og noen glass av vår nye roséfavoritt – Ackerman Cabernet d’Anjou. Det er viktig å kose seg på den siste feriedagen!

Og sånn ble vi liggende å bare slappe av, nyte og lese, til sola gikk ned og vi ruslet sakte hjem. Jeg koser meg så veldig med «Sommerlys og så kommer natten» akkurat nå. Det er en helt herlig bok som jeg skal fortelle dere mer om senere.

Mira har vært så søt og artig hver gang jeg har skiftet på senga. Hun elsker å ligge under sengetøy og laken.

Det er viktig å være med og få riktig og grundig innføring i hvordan man skal gjøre dette. Eventuelt bare leke og rase ♥

Sånn ble det seende ut. Lyse farger, lin og sommerlig.

En av de varmeste dagene når vi gjorde et lite ærend til Plantasjen, foreslå kjæresten at vi skulle kjøpe oss is og spise i fjæra. Det var så herlig spontant og koselig. Jeg tok min favoritt Crème pasjonsfrukt & sitron, og hadde for anledningen moll under neglene etter å ha gjort flere blomsterkupp.

Nå er hagen på sitt frodigste, og med denne varmen som har vært har den krevd både vann og stell hver eneste dag. Ofte både starter og avslutter jeg dagene sammen med blomstene. Vanner og plukker, med tannbørsten i munnen. Og det er så deilig, og gjør meg så glad og fornøyd. Det har på en måte blitt en av de fineste vanene gjennom sommeren. Som balsam for sjela. Men sånn er det jo med blomster – de bringer med seg så masse glede. Ja, tenk at selv en haug med halvvisne blomster kan være så fint som dette!

Mira nyter også sin egen lille hage til det fulle. Haha, tenk at hun også ble en pus som klatrer oppi gressbøtta. Som jeg har sagt flere ganger tidligere, hun blir bare mer og mer lik storebror Bianco ♥

Og nå nyter vi også godt av å kunne høste sprø og frodige salatblader til brødskiva fra kjøkkenhagepotta vår. Dere husker vel at jeg kjøpte både spinat, salat og sitronmelisse på reko-ringen i juni? De smaker ekstra godt når det er du selv som har vannet de og sørget for at de fikk gode forhold for å vokse.

Så det var litt sommerstemning fra oss i kattelivet. Jeg tenkte jeg måtte bøte litt på at det er så få blogginnlegg for tiden med ekstra mange bilder. Men jeg håper ikke det ble for mange. At dere ble lei. Må dere huske å nyte siste rest av sommeren nå. Og ikke haste inn i høsten. For den kommer tidsnok uansett, og vinteren den er lang. Lev i nuet og nyt det gode som er nå. Bare et lite tips i fra oss denne søndagskvelden.

Julibuketten

Julibuketten i år ble helt enkelt en grøftekantbukett. Man må jo benytte seg av anledningen til å plukke blomster i det fri når man først har den. Men direkte enkel vil jeg egentlig ikke si at julibuketten er, der den strekker seg utover, fylt med de aller fineste markblomstene vi har. Jeg kan dessverre ikke navnene på alle, men de jeg kan er hundekjeks, legevendelrot, lupiner og enghumleblom. Sistnevnte er forøvrig blitt en ordentlig favoritt å plukke denne sommeren.

Den blå og den lilla blomsten lurer jeg på om kan være blomster som har forvillet seg fra hager. Jeg får ordentlig hageblomstfølelse av de. Lupinene er jo forøvrig også av den typen – opprinnelig fra hagen. Også skulle jeg gjerne ha visst hva den hvite avlange blomsten som alltid vokser der det er vått heter. Den gir meg ordentlig følelse av myr. Noen som kan navnet på den?

Ser dere forresten at jeg endelig har funnet meg en glassvase med stett? Den var ikke helt sånn som jeg ønsket meg, jeg hadde nok heller sett for meg vertikale striper fremfor horsisontale. Men når det er det eneste man kommer over, «tager man det man haver» som det heter. Dessuten skal jeg innrømme at jeg har vokst veldig på den etter at jeg tok den i bruk. Faktisk syns jeg den blir finere og finere for hver gang jeg ser på den. Og passer den ikke bra til julibuketten?

En tur i midnattsola

Rett før vi reiste til Lofoten, gikk vi en kveld en helt magisk tur i midnattsola.

Å bo sånn her, så nært havet, så nært stranda og naturen er en sånn luksus. Fem minutter fra ytterdøra så står vi her. Med midnattsola rett foran oss.

Selv om jeg har vokst opp med dette, levd med det, hver sommer hele livet mitt, lar jeg meg fortsatt overvelde. Og jeg nyter det til det fulle. Det fantastiske lyset, den magiske stemninga. Det er liksom noe man kjenner på langt inni hjertet. En slags kjærlighet til midnattsola. Ja, for jeg er ekstremt glad i den.

Og jeg tror at hver minste lille blomst og løvetann også kjenner på dette helt spesielle forholdet. Magien av å kunne stå i lyset og sola hele døgnet.

Ikke så dumt å vandre langs stranda i dette lyset. Og sette seg fem minutter ned på en gammel drivvedbenk.

Og ha denne utsikta ♥ Hvem trenger vel syden når man har dette?!

Idyll, en liten bro, lydene av en liten bekk, varme i ansiktet.

Og et grøntområde så frodig at hundekjeksen nesten møtes på midten av stien. Og alt svøpt inn i den magiske midnattsola. Nesten som i Disneys verden, når Tingeling drysser tryllestøv og alt bare glitrer. Jeg er så takknemlig! Jeg kan ikke få sagt det ofte nok.

Men nå har vi sagt ha det til midnattsola for denne gangen. Det er litt vemodig, for jeg kunne gjerne tenke meg å nyte den litt lenger. Men jeg skal som vanlig stå klar å ønske den velkommen neste år. For midnattsola, den har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Staycation, humla som suser, og sommerstemning som man ordner sjøl

De to første ukene av juli ble en litt kaldere og våtere affære enn vi hadde sett for oss. Vi som har «staycation» hadde nok håpet på litt mere sommerlige temperaturer og at sola kunne ha dukket opp oftere enn bare på natta. Men det skal vi selvfølgelig ikke klage på, for midnattsola er også en veldig viktig del av sommerstemninga for oss. Men det har liksom ikke føltes heeelt som sommer når de fleste dagene har vært gråe og tunge, og lester har vært valget framfor sandaler.

Men vi gjorde det beste ut av det, og sto for sommerstemninga sjøl. Sånn som å oppsøke humla som suser. Både i hagen og i parker i nærområdet. I år er det ekstra mange av disse små humlene som har en bred orange stripe på forkroppen. De er så aktive at det skulle vise seg bli en liten utfordring å få tatt et skarpt bilde av de.

Vi har vært en tur innom Kongsparken, og den er så vakker og frodig akkurat nå med dette lange blomsterbedet full av Blå Valmuesøster og hvite tulipaner. De rosa tror jeg er stjerneskjerm. En ordentlig fin kombinasjon, ikke sant!

Jeg kjenner området rundt Kongsparken ganske godt fordi jeg hadde hybel i Skolegata mens jeg gikk på videregående. Men det begynner å bli mange år siden nå, og det merkes at det med alderen har kommet andre interesser til fordi jeg denne gangen plutselig la merke til dette lille brungule uthuset. Det er nok bra gammelt og jeg lurer på om det kanskje en gang  tiden har vært en fjøs. Koselig er det iallefall.

Hadde jeg hatt et sånt gammelt uthus i hagen min skulle jeg ha pusset det opp innvendig og tatt vare på gamle bjelker og annen nostalgi. Så skulle jeg ha ordnet meg kombinert systue og hobbyrom der. Ja, det er jo lov å drømme. Heldigvis!

En dag etter vi hadde hatt fire dager med mer eller mindre sammenhengende regn, måtte jeg bestille meg litt sommerstemning i form av en stor og frodig sommerbukett fra Sonja Blomster. Det var ren lykke når den kom på døra.

Seee så flott den var! Med Bianco-rosa, hvit løvemunn, strå, eucalyptus, rosa lisanthus, hvit lemonium og vinrød krysantemum. En ordentlig sommerdrøm av en bukett.

Helt nederst på buketten hang det også forglemmegei, og de er jo så vakre.

Også hadde jeg sagt når jeg bestilte buketten at jeg ikke er så glad i lyselilla, men at jeg godt kunne «tåle» litt av det. Og det er jeg glad for at jeg sa, for se denne nydelige klokkeformede blomsten i dus dus lilla. Jeg aner ikke hva den heter, men tror den er i ferd med å bli en ny sommerfavoritt.

Jeg hadde også ønsket meg grennellik og ble ekstra glad for at de hadde akkurat denne lyserosa varianten som har en litt rar og annerledes fasong enn «de vanlige». Jeg har bare hatt den én gang tidligere, og selv om jeg måtte bruke litt tid på å like den er den blitt en blomst jeg har litt ekstra sansen for.

Mens jeg beundret sommerbuketten var Mira så glad for det fine silkepapiret den kom i. Akkurat sånn som Bianco brukte å gjøre ♥ Tenk at hun er så lik han! Det får hjertet mitt til å boble over av alle mulige følelser.

En annen ting jeg gjorde for å få litt sommerstemning var å legge en gammel hvit blondeduk på stuebordet. Ingenting roper mer sommer enn hvite blondeduker. Og som dere ser på bilde fikk de lyserosa grennellikene leve videre i en liten vase når de andre blomstene i sommerbuketten takket for seg. Ingen er så trofast som nelliken som bare varer og varer.

Også holder jeg på å teste ut en ny dagkrem fra det økologiske merket Estelle & Thild akkurat nå. Og den har en ganske så passende og sommerlig duft av rose. Lukker jeg øynene når jeg smører meg hver dag kan jeg nesten se for meg at jeg står i en engelske rosehage. Det er mye stemning i lukter. Har dere lagt merke til det?

Og selv om været ikke har vært varmt nok til å grille har middagene vært av det lette slaget. Sånn som pasta al limone. Mmmmm så godt!

Strandveska har også stått klar og ventet på varmen. Bare synet av den gir meg en følelse av sommer. Og som dere ser har striper virkelig kommet for å bli i kattelivet.

Og selv om dagene har vært tunge og grå, har nettene bydd på rikelig med magisk midnattsol. Da har vi hatt fast plass under varmelampa i hagen, med denne utsikta. Man skal jo som kjent ikkje sova bort sumarnatta.

Vi har alltid levende lys i lyktene, uansett hvor lyst det er ute.

Så har det blitt noen tekopper også. Det har vært ekstra fint og varmende på kjølige kvelder. Og endelig har jeg kommet ordentlig i gang med Illvilje som jeg såvidt begynte på i fjor-høst. Nå er jeg så godt i gang at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Jeg elsker den følelsen – når en bok er så god at man liksom forsvinner inn i den.

Mira har selvfølgelig vært sammen med oss når vi har rigget oss til i hagen på kveldene og nettene. Og se! Nå har hun endelig fått ro nok til å legge seg litt ned også. Ikke bare klatre i blomsterpottene og jakte på stort og smått som flyger.

Men det er nok fortsatt mest av dette. Pus i potte. Lille rampefrøkna vår ♥

Nord-norsk sommer. Med tepper og tøfler. Egentlig ikke så ille, men jeg sier ikke nei takk til noen varme soldager også.

Flere som hadde lyst på en kopp te å varme seg på. Eller var det kanskje teposen som var så interessant?

Så har jeg tatt i bruk sommerlige putetrekk med mimosatrykk fra Garbo&Friends. Og linputetrekk i den nydeligste vaniljefargen fra Ellos.

Passende nok har Ellos valgt å kalle denne serien for Staycation. Helt perfekt for oss nå.

Og tro det eller ei, men selv ved det minste solgløtt har vi valgt å ta frokosten ute «i hagen». Dog med varmelampa på. Hehe, en dag det var litt sol mellom alle skyene satt kjæresten rett under varmelampa og skrudde den av hver gang det kom et solgløtt, og på igjen hver gang den forsvant bak en sky. Varmelampa har dermed nå fått navnet «den andre sola».

Og mens vi har hatt plass under «den andre sola» har vi oppdaget at vi har en ny og søt liten rød nabo som liker å gå tur med eieren sin. Og den går nesten som en hund, bare ikke i bånd. Men inni mellom må den ta seg en liten avstikker inn i hullene på kaia slik at eieren må lete litt etter den. Ordentlig underholdende for oss.

Og tur vi gått selv også. I midnattsola.

Da har vi virkelig fått nyte det fine grøntområdet på Tomasjordnes.

Det er så frodig nå, så jeg måtte selvfølgelig plukke med meg en bukett med hundekjeks.

Den fikk stå på nattbordet på soverommet som har fått seg English Cottage-stil for øyeblikket. Alt for å bidra til litt mer feriefølelse og sommerstemning.

Og nå er varmen og sola her igjen. Iallefall for noen dager. Nå trenger vi ikke å stå for sommerstemninga sjøl, og det viser seg atter en gang at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Håper dere har det fint. Enten dere har sol eller regn, eller har ferie eller jobber.

Sommerregnet

Det var et vått og kaldt første møte med juli i år. Og vi har jo nesten blitt litt bortskjemt etter alle disse varme og solfylte helgene i juni. Men det er likevel noe sjarmerende herlig med sommerregnet. Stemninga, den rene lufta, den søte lukta av vått og grønt, og det at man ikke fryser seg ihjel samtidig som det regner. At man kanskje kan gå barføtt og i skjørt mens himmelen åpner seg.  Jeg har elsket det helt siden jeg var barn.

Nå skal det sies at temperaturene falt drastisk når regnet kom denne gangen. Så det ble ikke riktig så romantisk som mine regnfulle barndomsminner. Heller mer lester og varmelampe. Men alt det andre satte jeg stor pris på. Og spesielt når man kan nyte det ute i den fine «hagen» vår.

Tante Solbærbusk fikk seg en real dusj.

Sjokoladekosmosen likeså.

Se den regntunge Astilben. Det var som den bøyde seg ærbødig for regnet.

Og vannet som samler seg i små dammer på bord og gulv, eller renner nedover langs vinduene er som vakker kunst.

Og speil med dråper i.

Rubinspireaen er nesten som rene drikkekilden så mye vann som den samler opp i bladene sine. Jeg tror kanskje den er like glad i sommerregnet som jeg er.

Til nabopusen

En dag i forrige uke ringte det plutselig på døra vår. Det var vår fine blomsternabo som kom med blomster og kort til oss i den ene hånda, og den søteste lille posen i den andre. Gjett hvem den var til. «Til nabopusen» sto det på det lille kortet som lå oppi posen. Åååå, det var så søtt og hjertevarmt at vi smeltet helt.

Er det til meg undret Mira? Størrelsen er iallefall veldig passelig.

Vi måtte selvfølgelig pakke opp den fine gaven på gulvet sånn at Mira fikk være med. Oppi posen lå det økologisk mousse med reker og kylling, en turkis ball og en rød lekemus. Mira la umiddelbart sin elsk på den røde musa, men det aller fineste var det lille kattekortet hvor det sto: «Velkommen hit til oss som min nabo. Kos fra Balder. Hilser også fra mor og far.» Så fine ord fra søte Balder nabohund og resten av familien ♥

Etter litt lek med musa og ballen måtte vi (eller Mira) teste ut moussen. Og den falt virkelig i smak.

Mens jeg satt den vakre blomsterbuketten i en vase som fikk stå på høyttaleren der hvor lyset er best på ettermiddagen. Jeg måtte gå et par runder forbi buketten mens jeg så på Mira som nå hadde begynt å lekte med musa. Alt føltes bare så bra, så godt, og så trygt. Og det betyr så ekstra mye nå i dette utfordrende året.

For en hyggelig sommerhilsen fra så fine folk! Jeg vet jeg har sagt det før, men vi har virkelig de beste naboene ♥

Junibuketten

Junibuketten ble denne gangen som en blomstereng i en vase. Rufsete, ujevn, frodig, med duse farger, og så sommerlig som man kan få det. Helt perfekt for juni!

I alle de dagene junibuketten beriket oss med sin frodige sommersjarm, tok jeg meg stadig å tenke på hvor fin den var til tross for at den «bare» inneholdt tre typer blomster. Asters, thlaspi green bell og en dusrosa grenrose som jeg dessverre ikke husker navnet på nå. Men det er iallefall den vakreste rosa grenrosen jeg har sett. Med en helt spesiell fasong som er ganske rund, og så mange kronblader at den ser helt proppfull ut.

Se bare så nydelig! Nesten som marsipanroser.

Jeg syns den dusrosa fargen går så godt sammen den hvite og gule astersen. Akkurat den fargekombinasjonen og at hele buketten var så rufsete var det som var med på å bidra til blomsterengfølelsen. Eller sommerfølelsen for den saks skyld.

Helt greit å ha en blomstereng i vase når det juni og sommer.

Gullstunder fra mai og juni

Nå når vi nærmer oss slutten av juni tenkte jeg å kjøre på med noen ordentlige gullstunder fra de to siste månedene. Dere vet sånne stunder hvor man bare er i øyeblikket og koser seg ordentlig. Det har blitt ganske mange av de, spesielt i juni. Så nå håper jeg dere er klar en drøss av bilder. Vi starter med årets første jordbær med fløte på. Mmmmm det var godt!

I mai tilbrakte jeg og Mira mange stunder i sofaen ved vinduet mens vi ventet på varmere vær. Denne gangen her var hun ekstra søt og bedårende.

Ååååå, det var godt med kos og klø ♥

Mens vi ventet på godværet tyvstartet jeg med mer sommerlige frokoster. Jordbær og kremost på knekkebrødet, kan det blir bedre?

Og Mira fant sommerstemning i skogen sin på stuegulvet, som egentlig var pelargonianene og potterosa som var på oppvåkning fra vintervalen. Noe sent dette året, men sånn er det når våren og sommeren lar vente på seg.

Men det lønner seg å være tålmodig. 5. juni begynte vi å skimte godvær i horisonten. Og se så fint (til tross for all snøen i fjellene).

Med juni og godværet kom også hagearbeidet. Og det ble mange frokoster hvor jeg satt å skriblet i den nye hageboka mi. Frokostgrøt med rabarbrasyltetøy og rød og blomstret hagebok. Ja, allerede da begynte sommerfølelsen å snike seg på.

Og når den aller første sommerdagen kom var Mira så lykkelig for å ha en sånn fin hage med så mange fine blomsterpotter som hun kunne grave i, klatre på, og sitte oppi. Lille rampepusen. Eller er det kanskje et forsøk på å være gartnerpus? Hun sitter jo og studerer meg nøye når jeg planter og ordner i «hagen».

Mens Mira gravde i pottene drakk jeg og kjæresten hjemmelaget blåbærsmoothie med vanilje. Den er bare SÅ god! Kanskje jeg må dele oppskriften med dere?

En dag kom det et blomsterbud på døra med nydelige peoner. Både disse som heter Duchess, og en bukett med Sarah Bernhardt. Det er viktig å benytte seg av muligheten når det er tilbud på peoner.

Jeg hadde også bestilt en sjokoladekosmos til hagen.

De hvite peonene fikk stå en den beige Le Creuset-mugga.

Men sjokoladekosmosen ble stående på stuegulvet for Mira syns det var så spennende å ligge og lukte på den. Jeg måtte spørre henne om hun kjente sjokoladeduften. Søte lille pusen vår ♥

En lørdag var det så varmt at vi tilbrakte så og si hele dagen ute på verandaen. Vi hadde hele 24 grader i skyggen så da var det ekstra viktig å ha noe leskende kaldt. Denne med rose fra Luscombe falt virkelig i smak.

Det føltes som vi alle tre hadde flyttet ut på verandaen der vi lå henslengt på sofaen, stolene og gulvet, mens vi leste bøker. Jeg er så treg å lese nå for tiden at jeg fortsatt holder på med Anne Franks Dagbok. Eller Frank Arnes Dagbok som kjæresten bruker å spøke med (det er fra Honningsvågrevyen).

Vi hadde vår aller første grilling. Spareribs med fløtebakt sellerirot, cole slaw og salat. Og siden det var så varmt spiste vi den ute. Sammen med et glass San Vincenzo.

Og mens vi satt ute gikk tida litt etter litt, og plutselig var det natt. Her var klokka blitt halv to på natta, jeg hadde tent stearinlys, og kjæresten hadde sovnet på utesofaen. Vi hadde utrolige 19 grader på dette tidspunktet. Ser dere midnattasola på fjellene?

Det er bestandig så deilig med den roen som senker seg over både naturen og menneskene på natta. Den stillheten. Den stemninga. Det finnes nesten ikke et bedre tidspunkt for levende lys og en kopp te.

Seeee så fint! Ingen dårlig utsikt å ha fra hagen. Det skal være sikkert.

Jeg er så fornøyd med Tagetesen jeg kjøpte. Strawberry Blonde heter denne typen og strekker seg over så mange nyanser av orange og rødt.

Mira var den av oss som tok kveld og gikk inn først. Da hadde vi jo tross alt vært ute helt siden vi spiste frokost klokken halv elleve. Her ligger hun på sofaryggen på to-seteren ved vinduet, og det smeltet hjertet mitt mye fordi Bianco var så glad i å ligge der. Hver dag syns jeg hun blir mer og mer lik Bianco. Gjør mer sånn som han. Går mer i hans fotspor. Som en ordentlig lillesøster ♥

Så kom det et overraskende blomsterbud på døra til kjæresten som har fått seg ny jobb. Se den fantastiske buketten dere! Med hvite peoner, scabiosa og lammeøre – som jeg har spurt etter på Sonja Blomster i flere uker. Marit som jobber der kjente igjen adressen vår og visste at blomster til kjæresten er også blomster til meg. Derfor ordnet hun det sånn at den inneholdt lammeøre. Tenk så snilt! Det er så mye kjærlighet i å gjøre sånt. Jeg er så varm i hjertet ♥

Og det ble selvfølgelig noen tårer også fordi Bianco var så glad i lammeøre ♥

Så fikk vi enda flere godværsdager å nyte ute i hagen. Her drikker jeg hjemmelaget bananmilkshake laget av soyamelk, sukkerfri vaniljeis og banan. Det er viktig å kjøle seg ned i varmen. Spesielt når man er nordnorsk «viking» som ikke tåler for mye varme. Mens blomstene i hagen derimot elsket at det var så varmt. De er nesten like frodige nå som de bruker å være i slutten av juli.

Inne var det også frodig i vaser og mugger. Sarah Bernhardt-peonene holdt seg godt og var så fine i den lyseblå Arabiamugga. Jeg ble så glad hver gang jeg gikk forbi de, og kan aldri få sagt nok hvor mye glede blomster gir meg. Hehe, ser dere Mira som leker i bakgrunnen?

En annen gullstund var når vi hentet varer fra denne sommerlige Reko-ringen. Med hjem hadde vi egg fra Widding (vi kjøper så og si kun egg derfra nå), økologisk rabarbra, og økologisk sitronmellisse, bladsalat, mangold og Newzealandsk spinat. Jeg kan ikke si annet en at jeg elsker å handle så lokalt.

Alt i posen skal ned i en egen grønnsakshagepotte, jeg må bare dra å kjøpe den først. Hehe, kanskje et tegn på at det begynner å bli fullt på verandaen 😉

Se så fine poser de har på Nyberg Urtegård.

Så fikk jeg endelig muligheten til å møte min gode Disneyvenninne som kom reisende opp fra Bodø. Hun er gravid, men på grunn av koronaen så ble det ikke noe av baby showern vi skulle overraske henne med. Derfor benyttet jeg anledningen til å invitere henne på piknik i kirkeparken. Og det ble jo nesten som en liten mini-baby shower.

Jeg hadde ordnet det helt enkelt med pastasalat, hjemmelaget iste, limonade, jordbær, honningmelon og aprikoser. Men bare med å tilføre «det lille ekstra» som gamle stettglass, stoffservietter, og å ha isteen og limonaden i glassflasker istedet for plastflasker, får man straks litt mer luksusfølelse.

Pastasalaten var så nydelig god og inneholdt soltørket tomat, kylling, oliven, mais, aubergine og litt rødløk. Og oppskåren frukt er absolutt et must når man skal på piknik.

Jeg måtte ta av meg skoene og trø litt barfot i gresset. Det er viktig for å få den ultimate sommerfølelsen.

Saftige aprikoser er også med på å bidra til sommerstemning.

Og det var så deilig å bare sitte sammen på gresset og skravle og spise. Og endelig få se min gode Disneyvennine og den nye magen hennes. Man blir så ekstra takknemlig for sånt nå når koronaen gjør det vanskeligere å møtes. Men jeg skal innrømme at det var uvant å måtte holde avstand og ikke kunne klemme. Spesielt med en så nær venninne.

Kirkeparken er forøvrig så vakker akkurat nå. Se disse nydelige blomstene.

Min gode Disneyvenninne var så glad for gaven til den lille nykommeren, og jeg syns selv det var så fint at jeg måtte ta et bilde av det før jeg pakket det inn. Et babyteppe med mimosatrykk fra Garbo&Friends, en katterangle og en hjemmestrikket vaskeklut. Helt perfekt til både en liten gutt og en liten jente, så det blir spennende og se hva det blir.

Dette mimosatrykket er så fint at jeg måtte kjøpe putetrekk til soverommet i samme stoffet til oss selv. Jeg har virkelig fått dilla på Garbo&Friends det siste året. De har liksom produkter som er litt annerledes enn «normalen». Og se så fine ord det var på lappen som satt på babyteppet.

Så fikk jeg en spennende pakke i posten fra Simsalabim på epla.no som jeg skrev om i dette innlegget. Jeg klarte ikke å la vær å kjøpe den superfine kattetallerkenen. Og se for en fin gave Anette hadde lagt ved. På kortet sto det: «En liten gave til deg som takk for et flott blogginnlegg om mine tallerkener. Ha en fin sommer. Mvh Anette.» Snakk om å være snill! Og helt i tråd med ordene på tallerkenen ♥

Så som dere ser har vi hatt riktig så mange gullstunder i kattelivet de to siste månedene. Vi er ordentlig heldige som har det så godt! I tillegg gir Mira oss bare mer og mer glede for hver dag som går. Ja, hver eneste dag er igrunn en gullstund i seg selv. Håper dere fine folk som kommer innom bloggen også har hatt noen ekstra fine stunder i det siste. Det er så viktig å holde fast i sånt nå som verden byr på så mange utfordringer.

Varm klem fra oss i kattelivet ♥