Marsbuketten

Jeg ble SÅ fornøyd med marsbuketten denne gangen fordi den skiller seg litt ut fra mine andre buketter. Visst er den rufsete og asymmetrisk, akkurat sånn som jeg liker. Men den har noe mer «hageaktig» over seg enn mine andre buketter som man ser tydelig at er kjøpt i butikken. Denne gir meg følelsen av å ha blitt plukket i en hage en tirsdag i juli.

Og det er nok klematisen (den lyselilla) og stjerneskjermen som gir det uttrykket. Begge er ikke uvanlig å finne i norske hager. Ja, faktisk så langt nord som her i Tromsø. Nå er jeg ikke sikker på om akkurat denne typen klematis har høy nok herdighet til å trives hos oss, men det finnes flust av klematis rundt om i byens mange hager. Jeg har faktisk selv vurdert å skaffe meg en til hytta.

Også var det noe med fargevalget som også var litt annerledes. Lys lilla, rødbrunt og hvitt. Med et hint av lysegult. Den kombinasjonen har jeg nok aldri hatt før. I tillegg er det sjelden jeg går for lilla nå om dagene. Men denne klematisen var så fin og spesiell, så den måtte jeg bare ha.

Jeg syns den ligner litt på en sjøstjerne. Er dere ikke enig?

Klematisen er også fin og spesiell før den springer ut.

Eucalyptusen var også ekstra spesiell denne gangen. For den inneholdt ikke bare rødbrune bær, men faktisk også blomster. Hvite blomster. Det har jeg aldri sett før.

Den hvite stjerneskjermen, eller astrantia som den heter, er jo som dere vet en gjenganger og favoritt. Det vises kanskje ikke så godt på dette bildet, men den har et snev at lyserosa i seg i midten.

Ble det ikke en fin hagebukett i mars? Det syns jeg. Og jeg kjenner at jeg gleder meg litt ekstra til sommeren nå. Men det regner jeg med at dere leserne også gjør. Vi er nok mange som er klar for å legge vinteren bak oss. Men først står påsken for tur.

En gigantisk ranunkel

For noen uker siden kjøpte jeg enda en ranunkelbukett fra Mester Grønn. Full av den fantastiske Cloony Hanoi-ranunkelen som brer seg utover. Som jeg har sagt tidligere, og til tross for at prisen er litt stiv, så må de nytes mens de kan. For ranunkelsesongen er bare på våren. Og akkurat denne uka hadde de medlemstilbud på ranunkler. Da er det bare å løpe og kjøpe for oss blomstergale.

Akkurat denne buketten fikk jeg ikke tatt bilde av. Men det jeg derimot fikk foreviget var denne ene gigantiske ranunkelen som var så stor. Her snakker vi opp mot peonstørrelse, og jeg må være ærlig å si at jeg ikke trodde ranunkelen kunne bli så stor. Men større av noe så vakkert sier man ikke nei takk til. Se bare så fin den er! Som en levende silkeblomst.

Blomster er en fantastisk hverdagslykke ♥ Er dere ikke enig?

De første vårtegnene

Vår, vårtegn og om våren kommer i det hele og det store er alltid omdiskutert her nord. For mens dere sørpå kan nyte prydbusker og kirsebærtrær i full blomst ganske tidlig, har vi som regel sørpe på veien og en halv meter snø i grøftekanten. Ikke rent sjelden fylles det på med mer snø helt fram mot mai/juni også. Tidvis blir vi nok litt værsyke av det, men hvis vi tenker oss godt om har vi faktisk vårtegn vi også. Og vi trenger ikke å vente så lenge med å se de heller. Det er kanskje ikke de helt tydelige som snøklokker og hestehov som spretter opp av bakken. Men de er der. Se bare her.

Når butikkene fylles av perleblomst og andre løkblomster kjenner i allefall jeg at det føles mer vårlig. For da kan man ta med litt vårstemning hjem til seg selv.

Det gjør seg med et lite hint av vår på kjøkkenbenken.

Og blomstrende kirsebærgreiner i en vase på kjøkkenbordet gir også vårlige assosiasjoner.

Så må vi ikke glemme lyset. Den fantastiske vårvintersola. Som nylig har hatt mer vår i seg enn vinter for å si det sånn.

Den presser seg fram over alt. I kriker og kroker, og fra bak gardinen. Og den lyser sånn opp. Jeg elsker det! Ja til og med når soverommet ikke lenger er mørkt. Vi er ikke så langt unna der nå. Og for sånne som meg som liker å sove litt lenger utover morgenen blir det nødvendig med et ekstra pledd framfor vinduet.

Og nå fikk vi jo en liten bonus i tillegg når sola og varmen ga oss et snev av vår i lufta for noen dager siden. En varmerekord ble slått i byen vår, og om nå det egentlig er så bra kan vel diskuteres. Men gressløken satt i allefall pris på det. Og akkurat som den skal jeg også omfavne hvert eneste lille vårtegn som kommer min vei. Som jeg sa nå nylig – alt godt må nytes litt ekstra nå ♥

Ha en fin dag alle sammen!

Tanker på en tirsdag

* Å hente en hjemmelaget kanelbolle fra fryseren og nyte den sammen med en kopp mango & bergamott-te lyser litt opp på en gråværsdag ♥

* Forrige uke ble en tung uke. Ikke bare er det krig i Europa, noe som jo er helt uvirkelig for oss som lever i fredstid. Men i tillegg fikk vi et møte med døden. Og kreften «vant» igjen. Det å se en kjær venninne miste barnet sitt er så vondt at det er vanskelig å beskrive. Jeg tenker på hvor vondt det var for meg å miste Bianco, og føler at det må ganges med tusen. Minst. Hun har jo tross bært sin kjære gutt i kroppen sin, og har hatt en nærhet til han som bare en mor kan ha. Ingen foreldre skal være nødt å miste barnet sitt! At livet kan være så urettferdig og vondt.

* Nå har jeg endelig fått meg ny pc. Den gamle har kranglet og vært vanskelig i lang tid nå. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt så lite blogging den siste tida. I tillegg til punkt nummer to. Nå gleder jeg meg til litt mer forutsigbarhet når jeg får lyst å skrive.

* Vår kjære Biancopus hadde blitt 17 år 1. mars om han fortsatt hadde vært her sammen med oss. Det er litt av en alder for en katt. Jeg husker at jeg brukte å si at han skulle bli 17 år, ja i allefall 15. Og det var ikke langt fra 15 han ble. Jeg prøver så hardt å holde fast i at det absolutt ikke var et kort katteliv, og at vi var heldige som fikk ha han så lenge. Samtidig føler jeg at han skulle vært hos oss lenger. Både han og vi ville så gjerne det. Som jeg savner han ♥

* Vanemenneske nummer én kjenner at det tar tid å venne seg til den nye pcen, selv om den ble sirlig valgt for å være så lik som mulig som den gamle. Tenk at det skal ta sånn tid å omstille seg. Og det blir bare verre og verre jo eldre jeg blir. Sukk…

* Selv om vinteren har vært lang syns jeg fortsatt det er så fint når det snør. Spesielt når snøen kommer dalende med en sakte ro. Som om vi sitter inni en snowglobe.

* Jeg er så sint over det som skjer i Ukraina nå og på en viss person som ikke fortjener navnet sitt på trykk. Først var det bare vondt og uvirkelig. Hjerteskjærende og ubehagelig. Men så kom det uunngåelige sinnet. At ett menneske skal få lov å gjøre dette er bare så feil. Og at vi skal måtte leve med hans trusler er ikke greit.

* Nå har jeg endelig fått tatt tredje vaksinedose, eller busterdusen som jeg kaller den for. Og det var en lettelse å få det gjort. Jeg vil nok fortsette å være forsiktig og i det lengste unngå å bli smittet. Men skulle jeg nå bli det, så føles det tryggere med en tredje vaksine innenbords.

* Jeg er så glad for å kunne handle på REKO-ringen. Ikke bare får vi superlokale og nydelige produkter, men i tillegg er det så hyggelig å handle direkte hos «bonden og bakern». Vi blir alltid møtt med smil og gode samtaler, og da føler jeg at jeg får noe ekstra på kjøpet. Og tenk, jeg har allerede konsumert tre bokser med gomme på en liten uke. Det er det eneste jeg vil ha på knekkebrødet for tida. Den gommen er farlig god!

* Jeg trenger fortsatt en ny dagkrem, for den jeg bruker i vinterhalvåret har ikke solfaktor. Og solkrem i ansiktet er aldri løsningen, for den bringer alltid med seg masse kviser (ja, selv de som er laget for ansiktet). Noen som har noen gode tips om en god krem med SPF for sensitiv kombinasjonshud?

* I år har jeg faktisk kjent meg litt umotivert for å lage blomsterbuketter. Og det til tross for at årets buketter så langt egentlig har vært ganske fine. Jeg tror det er mest for at jeg sliter med å finne det jeg virkelig vil ha. Spesielle blomster, og kombinasjoner av spesielle blomster. Også syns jeg utvalget av farger har vært litt rart. Ikke én gang har jeg sett de ferskenfargede hodenellikene så langt i år. I tillegg har det vært mye høstfarger. Og det stemmer bare ikke for sånne som meg som elsker å følge årstidene. Jeg trenger flere lyse farger nå. Så jeg håper det endrer seg snart. Også hadde det vært fint å kunne plukke en og en blomst i stedet for å kjøpe en hel bukett av hver type. Jeg tror kanskje jeg må få kommet meg utover til Kvaløyrosa.

* Det finnes ikke en eneste en plass i kattelivet uten kattehår nå. Inni lomma, i undertøyet, på gardinene, i kjøleskapsdøra, på platespilleren, i munnvika. Ja til og med i ansiktet etter at jeg har vasket det og tørket meg med håndduken. Jeg rister alt som kan ristes, støvsuger og klesruller til den store gullmedaljen (i tillegg til det opplagte – å børste Mira så ofte som mulig). Klesrullebudsjettet har gått betraktelig opp, men det ser nesten ikke ut til å minske. Det er nesten så jeg blir sprø. Så husk på det dere som skal skaffe dere katt, lang pels er fint, men forferdelig upraktisk. Selv for katten.

* Jeg gleder meg til påsken, for i år skal jeg pynte en hel hytte. Men jeg har ikke like mange gode idéer som til jula, så det er spørs om det blir like bra som julehytta. I tillegg pynter man nok hakket mer til jul. Selv liker jeg best at det er litt enkelt med påskeris, påskeblomster, gåsunger, egg og sitroner. Hvordan pynter dere til påsken?

* Jeg har fått helt dilla på å se Akutten. Det er ikke første gangen, for samtlige sesonger har blitt konsumert før. Men nå begynner det å bli noen år siden. Jeg hadde glemt av hvor godt jeg liker Mark, Carter, Doug og Carol. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i verken sprøyter, blod og lignende har jeg bare en tiltrekning mot akkurat denne serien. Jeg tror det må være 90-tallsfeelingen.

* Jeg har ikke spist en eneste en semla i år… Det er nesten så jeg syns det er litt trist, men sånn blir det bare noen ganger. Jeg får ta det igjen til neste år.

* I dag tenker jeg på alle de som kjempet og banet vei for at jeg kan leve så fritt som jeg gjør i dag. For at jeg skal kunne si hva jeg mener. For at jeg skal kunne gå i de klærne jeg ønsker. Jobbe med det jeg vil. Leve det livet jeg selv ønsker. Og at min stemme skal betyr like mye som de andre. Takk! Jeg er så takknemlig! Dette må vi ikke ta for gitt jenter! Selv om det selvfølgelig finnes rom for forbedring. Som for eksempel lik lønn for samme type jobb.

* Jeg tror det er ekstra viktig å klemme alle man er glad i nå ♥

God helg fra oss i kattelivet

I dag har vi helgevaskdag og på bord og i skap og skuffer ligger alt vi måtte trenge for å få helgefølelsen. På kjøkkenbordet står disse nydelige blomstene i Jasper Conran-mugga mi og smiler mot oss. I kjøleskapet ligger verdens beste gomme fra Lofoten. I fryseren, Toves sukkerfrie lefser. Og et helt brett egg fra Widdig står på kjøkkenbenken klar til vi skal spise english breakfast på søndag mens vi ser på Poirot. Lykke fra både blomsterbutikken og REKO-ringen. Nå er tida for å gjøre det ekstra fint rundt seg. For å finne fram alt som føles trygt og får smilet til å komme fram i munnvika.

Og en av de tingene som virkelig får meg til å smile er denne lille frøkna som måtte lukte på eggene mens mamsen tok bilder til bloggen. Mira er alltid god å ha! Og i tunge stunder enda bedre. Katteterapi heter det 😉 Pelskos skulle vært på blåresept til alle.

Håper dere har noe ekstra godt å kose dere med i helga dere også. Og noen som kan holde rundt dere mens det «stormer» der ute. Varme helgeklemmer fra oss i kattelivet ♥

I bloggverdenen XI

Synne har postet det fineste bildet jeg noen gang har sett av Oslo. Jeg måtte stoppe opp og bare nyte, for dette bildet traff meg skikkelig. Hustakene er dekt av snø og med alle de brune murhusene fikk jeg en følelse av noe fransk. Nesten litt sånn Chocolat-aktig. Tenk å ha en sånn utsikt fra leiligheta si!

Jeg vet forresten at Synne har vurdert å slutte å blogge, og jeg kjenner meg igjen i det hun skriver rundt det. Av egen erfaring vet jeg at gleden og inspirasjonen går i daler. I perioder renner det over, og energien er til stede. Og andre ganger har man verken ord eller kapasitet. Litt sånn har det vært med meg i det siste. Men jeg vil bare si i den forbindelse at selv om jeg ikke er så flink som jeg burde være til å kommentere hos andre bloggere, så betyr etdrysskanel mye for meg. Jeg elsker å stikke innom der for litt påfyll av både fine ord og bilder. Og Synne byr på seg selv på en måte som gjør at man føler seg både inkludert og inspirert. Så kjære Synne, jeg håper du finner gleden til å fortsette. Jeg kommer i allefall til å fortsette å lese ♥

Fineste Silje har strikket seg kjole og den er bare heeeelt nydelig fin! Jeg elsker den fine fasongen med smal midje og vidde i skjørtet. Og de vide armene med trekvart lengde er så perfekte. Fargen er også så lekker. Tenk å kunne gå rundt i noe så fint og si at man har laget det selv. Silje er flink å strikke.

Så en fantastisk nyhet om Sebastian. Det engelske magasinet House & Garden har laget et intervju med han om den fine leiligheta hans. Selv har jeg lenge vært fan av den. Kanskje spesielt mønstermiksen og alle fargene. Også er det imponerende hvor mye han har fått til på så få kvadratmeter. Både kjøkkenet og soverommet er veldig lite, noe man vanligvis forbinder med trengsel og mørke. Men Sebastian har valgt å skille av disse to rommene med vinduer slik at det føles både lyst og luftig. Her er et bilde fra kjøkkenet. Mye av det dere ser er funnet på loppis. Og det er enda en grunn til å lese bloggen hans.

Dette er virkelig stort! Både fordi dette er et veldig anselig magasin, men også fordi Sebastian henter så mye inspirasjon fra nettopp House & Garden når han bruker å innrede. Grattis Sebastian!

Emma har en oppsummering av året og viser fram tidligere upubliserte bilder. Nå har hun kommet til mai som var en tung måned, og det er hardt å lese det Emma skriver. Jeg har hatt tårer i øynene mange ganger når hun har skrevet om sin Alzheimersyke pappa og de sorgene og utfordringene det medfølger. Og selv om man mest av alt søker glede og fine ting i bloggene, syns jeg det er viktig at de skal gjenspeile livet sånn som livet er. Der glede og sorg går hånd i hånd. Hvor man må holde ekstra hardt fast i de små tingene når livet stormer. Sånn som Emma har gjort når hun har gravd i hagen og kost med familiekatten. Og sånn som når hun ble ekstra glad for å få dette brevet med denne søte katten og den fine teksten på ♥ Jeg sender varme klemmer til deg og familien Emma.

Elsa Billgren viser frem glimter fra februar, og dette bildet syns jeg var så fint. Tenk å ha små og store besøkende liggende i sengen sammen med kattepusen sin samtidig som mannen sitter og spiller piano og synger. Det høres virkelig ut som lykke for meg! Og se som de koser seg. Ja, kanskje med unntak av Mira (pusen) som sikkert kunne tenke seg å ha hele senga for seg selv. Haha, typisk katter!

Johanna Bradford postet i går et innlegg med flere annonser fra det Londonbaserte meglerfirmaet INIGO, og hjelp så mye fint det var der. Det var både til glede og sorg for mitt anglofile hjerte, da britiske ting alltid er velkommen hos meg mens at jeg samtidig savner England mye nå. Det som stakk seg ut for meg var denne leiligheta nord i Islington i London. Og selv om leiligheta i seg selv var helt nydelig, var det hagen som virkelig gjorde inntrykk. Tenk å ha en sånn hage når man bor i London! Altså se…

Jeg må bare vise dere et bilde fra stua også, for dette er virkelig en drømmestue. Jeg kunne ha bodd akkurat sånn her. Med møblene og alt. Takk Johanna for at du fortsetter å spane rundt etter sånne fine og inspirerende ting!

Februarbuketten

Februarbuketten ble denne gangen akkurat det jeg ønsket meg. De fineste ranunkler og anemoner i skjønn forening. Og piffet opp av litt eucalyptus med rød stilk. Det føles egentlig ganske enkelt med «bare» tre typer blomster, men samtidig er det ikke en enkel bukett i det hele tatt. Dette er en luksusbukett. Og jeg kan fortelle at prisen gjenspeilte den luksusen, for både anemoner og Cloony-ranunkler er dyrt.

Det var selveste morsdagshelga de hadde så godt utvalg på Mester Grønn Pyramiden at jeg nesten følte meg bortskjemt. Jeg hadde egentlig plukket med meg noe helt annet når jeg fikk øye på anemonene, men dere som følger bloggen vet jo at da hadde jeg ikke noe annet valg enn å legge bort alt det andre. Disse anemonene var etterlengtet. Og jeg tror kanskje dette er de fineste anemonene jeg har hatt. En hel bukett med et fargespenn fra kremfarget til de nydeligste rosatoner. Derfor visste jeg med én gang at de om til å passe sammen med Cloony-ranunklene.

Ja, dere ser jo hvor godt de passer sammen.

Er det ikke en vakker bukett? Noe av det jeg liker ekstra godt er kontrasten mellom det blåsvarte og kremfargede. Det gir et skikkelig vinterlig preg. Med andre ord – perfekt for kalde februar.

Januarbuketten

Januarbuketten i år fikk bli av det enkle slaget. Men så er jo jeg veldig glad i ordtaket «det enkle er ofte det beste». Dog er det ikke noe som bruker å gjenspeile seg så ofte i månedsbukettene mine som vanligvis er store og prangende. Men det fikk bli sånn denne gangen. Kombinasjonen av dårlig januarlys og hva jeg fant, og litt hva jeg ikke fant, gjorde at det måtte blir noe enkelt. Både i størrelse og uttrykk. Men når alt komme til alt er det egentlig ingenting enkelt med en vase full av den eksklusive og nydelige cloony hanoi-ranunkelen. For det er rett og slett bare nydelig vakkert! Er dere ikke enig?

Sammen med peonen og nellik er nok dette min aller største favoritt. Og det skjønner dere sikkert når dere ser hvor fin den er. Jeg elsker den duse fargen som brer seg gjennom et helt spekter fra kremfarget til lys lys nuderosa. Og ingen av de er like, noen er mer rosa, enten mot midten eller ytterst. Noen er mer kremfarget. Og den runde fine fasongen som dannes av lag på lag med de tynneste kronblad. Ett kronblad alene er nesten gjennomsiktig, men sammen blir de som den vakreste rosett.

Ja, dere hører jo hvor glad jeg er i cloony-ranunkelen. Så da visste jeg at dette bare måtte bli januarbuketten når jeg fant en enslig bunt med litt slitte kanter for en svimlende høy pris på Mester Grønn. Og passet den ikke perfekt i stråmønstermugga mi også? Helt perfekt syns jeg ♥

Blomsteråret 2021

Blomsteråret 2021 var som tidligere år et bugnende og frodig år for oss i kattelivet. Vi hadde som vanlig masse blomster, men det var også et år med merkbare forandringer når vår absolutte blomsterleverandør nummer én stengte dørene. Når jeg nå går gjennom alle bildene av månedsbukettene og andre blomster vi hadde, ser jeg en tydelige forskjell fra før og etter Sonja Blomster. Men samtidig har jeg vært heldig og fått tak i veldig mye fint på Mester Grønn. Så bukettene er fortsatt veldig meg i stilen. Vi får starte med begynnelsen.

Januarbuketten kom på døra fra Sonja Blomster, og var en nydelig bukett med flere favoritter som cloony-ranunkler, Bianco-rosa, gåsunger, hvit lisianthus, hvit voksblomst, olivengreiner, og den eucalyptusen som jeg liker aller best. Den med smale blader. Fordi jeg alltid liker å sette mitt eget preg på bukettene puttet jeg i litt ekstra som denne gangen ble en ferskenrosa protea, noen tørkede blomster og kirsebærgreiner. Det ga meg en perfekt vinterlig og rufsete bukett med et hint av farger. Passende for januar.

I januar hadde vi også ferskenfargede grennelliker, og de lyste ordentlig opp i mørket. Jeg syns det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg finner disse, så jeg lar aldri en sjanse til å kjøpe de gå ifra meg.

Februarbuketten var kanskje fjorårets fineste bukett. Jeg husker så godt når jeg ringte til Sonjas og de fortalte at de hadde orange franske tulipaner, hvite anemoner, Bianco-rosa, ferskenfargede hodenellik, magnolia og eucalyptus med røde frø. Jeg visste allerede da at det kom til å bli en nydelig bukett. Og når den kom på døra ble bare sittende å stirre på den i flere timer. Dette er den perfekte fargekombinasjonen for meg. Også elsker jeg franske tulipaner!

1. mars, på bursdagen til vår elskede Biancopus var jeg så glad over å finne en bukett med Bianco-rosa. Så da fikk han både lys og blomster på dagen sin ♥

Marsbuketten var også en Sonja Blomster-kreasjon, og er nok den største buketten jeg noen sinne har hatt. Den inneholdt ikke så mange forskjellige blomster, men noen storslagne sådan. Og dronningen var selvfølgelig Frittilaria Persika. Enda en stor favoritt hos meg. Klematisen syntes jeg også var så fin, og de lilla fargene passet så godt sammen med den ferskenfargede lisianthusen som jeg er så glad i. Mamma var på besøk når marsbuketten kom på døra, og jeg husker så godt hvor mye hun oooet og aaahet over synet av den. Men det var en virkelig flott bukett som dere kan se.

Når påsken kom hadde vi både påskeliljer på snitt og i løk. Men i mugga på stuebordet sto det en bukett med rosa og ferskenfargede hodenelliker. Alt må ikke være gult i påsken.

Aprilbuketten ble av den litt mer sommerlige varianten. Med kremfargede avalanche-roser, matricaria, hvit løvemunn, lilla stjerneskjerm, asparugus, småbladet eucalyptus, lyserosa hodenellik og hvit limonium. Men den inneholdt også ruteliljer som Marit hadde sendt med som en overraskelse, og de er jo ganske vårlige av seg.

Som jeg savner disse fine gestene fra Marit ♥ De var en sånn stor glede for meg.

Når jeg lagde aprilbuketten fikk jeg litt blomster til overs og resultatet ble denne herlige lille bustete saken.

Til 17. mai hadde vi som vanlig hvite grennelliker i Porsgrunn Porselenmugga fra 50-tallet. Dog var det to forskjellige typer som dere sikkert kan se. En fylt variant som jeg bruker å kjøpe på Mester Grønn, og en enkel som jeg hadde bestilt fra Sonjas.

I tillegg hadde jeg bestilt en større bukett med hvite peoner, brudeslør, matricaria, Biancorosa og hvite levkøyer fra Sonja Blomster. En helt perfekt 17. mai-bukett for en som ikke er så glad i rødt, hvitt og blått.

Maibuketten ble en skikkelig rufsete bukett hvor jeg gjenbrukte noen blomster fra 17. mai-buketten. I tillegg hadde jeg kommet over thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og en blomst jeg hadde lett lenge etter – amaranthus. Det er den lange tynne, som mamma lurte på om var tau. Hehe. Men ble det ikke en fin bukett?

Peonsesongen ble dessverre ikke som forventet fordi jeg ble syk og det var litt dårlig utvalg. Men vi hadde Odile-peoner i pinsen. Akkurat sånn som vi bruker ♥

Og akkurat den samme dagen det ble så ille at jeg måtte legges inn på sykehuset kom denne nyyydelige buketten på døra fra Sonja Blomster. Jeg gråt når jeg pakket den opp. Fordi jeg var dårlig og engstelig. Fordi den inneholdt Bianco-rosa. Men også fordi buketten var så fin og fullpakket av kjærlighet fra mine fine blomstervenner på Sonja Johnsen Blomster som kjente meg så godt og visste akkurat hva jeg likte. Det ble den siste buketten jeg mottok fra de. Jeg var litt lei meg for det når jeg noen uker senere prøvde å bestille en ny en, og de dessverre hadde blitt rammet av skade på sin aller siste forsending.

Men så føltes det egentlig helt greit at akkurat dette ble den siste. Den var jo så fin og betydde så mye for meg ♥

Så kom sommeren, og det ble mest fokus på uteblomster. Men månedsbukettene skulle likevel lages. Og denne gangen hadde jeg skikkelig flaks som fant så mye fint på Mester Grønn på Pyramiden. Resultatet ble denne nydelige junibuketten. I den var det dyprød hodenellik, lyserosa lisanthus, lyserosa peoner, hvit levkøy, hvit stjerneskjerm, og tre blomster jeg aldri hadde hatt før – phlebodium, blå oxypetalum og en spesiell eucalyptus med store blader som lukter ekstra sterkt. Jeg var ekstremt fornøyd over hvor fin den ble. Kanskje spesielt fordi det var den første buketten etter at Sonja Blomster hadde stengt dørene. I tillegg er fargekombinasjonen lyseblå, mørkerød, hvit og dus rosa er av mine favoritter.

Så kjøpte vi oss helt spontant og uventet en hytte, og hadde da enda mer plass og fylle opp med blomster. På hytta valgte jeg å gå for en sommerlig og romantisk stil med pelargonia, georginer, petunia, sjokoladekosmos og astilbe.

Den mørkerøde petuniaen gjorde seg ekstra godt mot den hvite hytteveggen. Den var litt puslete til å begynne med, men den ble virkelig frodig etter hvert.

Julibuketten ble av det enkle, men fine og sommerlige slaget. Den inneholdt småbladet eucalyptus, blodtopp, matricaria og en veldig spesiell rosa grenrose som ikke brer seg utover.

Og hjemme på stuebordet i byen hadde vi små vaser og mugger med svart stemor fra hagen og lyserosa lisianthus. Den svarte stemoren hadde jeg hatt lyst på i flere år, så jeg var veldig fornøyd med å ha funnet den.

På hytta hadde vi ofte ferskenfarget grennellik i vasen. Ååå som jeg lengter til en varm sommerdag når jeg ser dette bildet ♥

Augustbuketten ble en høstlig grøftekantbukett i ordentlig Ida-stil.

Og når det ble enda mer høstlig hadde vi bergknapp. Både inne i mugge på stuebordet.

Og ute i hagen i potte.

Septemberbuketten var ekstra fin og litt annerledes i fargevalget enn hva jeg normalt bruker å ha. Jeg testet ut en skittengul hodenellik jeg hadde sett på en stund på Mester Grønn. Og sannelig passet den sammen med Bianco-rosa, bergknapp, eucalyptus og andre vakre grenroser. Dette er nok den nest fineste buketten fra 2021. Eller kanskje den konkurrerer seg opp til førsteplassen…?

Noe annet nytt jeg testet ut på høsten var solsikker. Jeg er egentlig ikke så glad i de, men fant en variant som var lys gul i fargen, og den likte jeg godt. Jeg satt de sammen med bergknapp og eucalyptus og det ble en bukett som ga ordentlig høststemning.

I løpet av høsten hadde vi også masse hortensia. Både blåe, mørkerosa og svarte.

Oktoberbuketten kom hele veien fra Harstad og var i ordentlig Sonja Blomster-stil. Den ble laget på Anemone, og jeg var helt over meg av begeistring over å kunne gå inn i en blomsterbutikk og bare plukke massevis av favoritter. Fargetemaet er som dere ser veldig meg i stilen. Likeså eucalyptusen, amaryllisen og limoniumen. Men noe jeg ikke hadde prøvd før var de røde små nypene. Var de ikke søte?

Novemberbuketten inneholdt også amaryllis, og jeg må si at dette er en bukett jeg ble veldig fornøyd med. Den hadde noe enkel og elegant over seg, selv om den også var litt rustikk og rufsete. Det som virkelig gjorde buketten vakker var nok kombinasjonen av vintergrønt sammen med den hvite amaryllisen og hederaen (eføyen med bær).

I desember fylte vi både leilighet og hytte med alle mulige slags juleblomster. Både svibler, amaryllis i vase, ferskenfarget julestjerne, røde julestjerner og masse granbar. Men det som virkelig sto ut var desemberbuketten. Den var gigantisk, og egentlig alt for stor for leiligheta vår. Den hadde nok passet aller best på hytta, eller i en hall i et britisk herskapshus. Men den fikk bre seg utover halve kjøkkenbordet og den var virkelig et syn. Som jeg skrev i det blogginnlegget yter ikke desemberlyset denne buketten rettferdighet. Men dere ser nok litt av dens storhet likevel.

Så det var et helt blomsterår oppsummert. Og et riktig fint et også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner Sonja Blomster veldig veldig mye, men jeg ser at jeg klarer meg uten de også. Kreativiteten består, selv med litt dårligere utvalg. Nå krysser jeg bare fingrene for at det kommer mange fine blomster min vei i  2022 også. Det har jeg troen på ♥

Godt nytt år fra mørket

Bedre sent enn aldri – godt nytt år fra oss i kattelivet ♥ Fra oss som lever i det svarteste mørket, og som venter noe voldsomt på lyset nå. Januarkomaen gjorde sitt inntog i år også. Men det var noe ekstra i tillegg denne gangen. Når første nyttårsdag kom kjente jeg at jeg var helt utmattet. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte hvile. Det tvang meg i en spontan bloggpause som absolutt ikke var ikke planlagt. Og skal jeg være helt ærlig var det ikke helt sånn jeg så for meg å starte det nye året. Men på den andre siden, hvorfor ikke ta noen ukers fokus på helse og hvile? Det gjør i allefall godt for en kropp som kjenner at mørketida tærer på.

Mirapus har også vært helt i koma. Gått rundt med bustete sovefrisyre døgnet rundt, søkt til varmekablene, og ikke orket å hente lekemusa så mange ganger når jeg har kastet den til henne. Jo lengre vi har henne ser jeg at hun som Bianco bare blir mer og mer synkron med meg. Er jeg trøtt er hun trøtt. Er jeg gira er hun gira. Fryser jeg fryser hun. Og vi er fortsatt like glade i blomster begge to. Tenk at det å bare være sammen bidrar til at det blir sånn ♥ Heldigvis begynner vi begge å våkne litt mer nå.

Og nå er jeg tilbake på bloggen. Klar for ett helt nytt år med hverdagslykke, massevis av blanke ark å fylle med fine ting. Og jeg gleder meg til å dele det med dere fine leserne våre. Først kan jeg fortelle at jeg faktisk har begynt å pakke bort jula allerede (noe som dere som leser bloggen fast vet er tidlig for meg). For selveste JuleIda ble for aller første gang litt julelei denne gangen. Det hadde jeg virkelig ikke trodd var mulig for meg. I ettertid ser jeg hva jeg gjorde «feil». Jeg skulle hatt mer fokus på kos, og ikke så mye fokus på hva jeg følte at jeg måtte gjøre. Og selv om sosiale sammenkomster alltid er hyggelig, så hjelper det ikke å presse på når man egentlig er for sliten til det. Jeg har lært. Neste jul blir det andre boller. Dog alltid med safran 😉

Så nå er jula på tur ut av huset. Men julestjerna blir som vanlig hengende for å konvertere til vinterstjerne. Vi trenger det lille lyset som er. Og det bringer meg til neste punkt. For nå er det bare en drøy uke til sola er tilbake. Jeg tror nesten jeg aldri har ventet så mye på den som jeg gjør nå. Jeg har til og med latt meg få lov til å fantasere litt om hagen (selv om det er litt tidlig, jeg vet det). Men det hjelper på som en slags motivasjon. Og kanskje spesielt nå som det hyler og uler i alle ventilene, og det eneste rette er å pakke seg inn i pledd og bli inne. Ja, vi er nok mange som er rammet av denne stormen som strekker seg over nesten hele landet.

Andre ting vi holder på med i kattelivet for tida er å fylle på med blomster. Både planter og buketter. I går fant jeg en nydelig blåstjerne eller Phlebodium som den jo egentlig heter, i potte på Mester Grønn. Den har jeg bare hatt som snittblomst før, i junibuketten i fjor. Men den er nesten enda finere som grønnplante. Nå håper jeg at jeg finner en ny pilea (for mørketiden ble for hard for den jeg hadde fra før), og en asparagus. Jeg har også et lite håp om finne både ranunkler, valmuer og anemoner for å ha i vase. Men uten Sonja Blomster tror jeg at jeg skal ha bra mye flaks for å finne det. Men alt fint som kommer min vei omfavnet jeg med glede ♥

Nå skal jeg få postet dette innlegget og finne veien tilbake til sofaen og tven. For nå skal vi fortsette vår seriemaraton som vi har holdt på med den siste uka. Både sesong 2 av Den nye dyrlegen, Stay Close, Mare of Easttown, Seinfeld og flere andre gode serier er blitt fortært. Det finnes vel ikke noe bedre å gjøre når man skal slappe av på sofaen uansett? Og vi er nå på andre runde av Folk med ångest som vi rett og slett digger. Den ligger på Netflix og er både veldig mellommenneskelig og sånn herlig humoristisk som bare svenskene kan lage. Jeg anbefaler den så sterkt!

Vi blogges snart igjen. Varm klem fra oss i kattelivet.