Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Sånt som minner om påske

I går dro jeg en tur til byen for å kjøpe litt blomster, vin og andre godsaker. Litt til helga. Og litt til påsken. Og påsken nærmer seg med stormskritt nå. Men dessverre har påskestemningen latt vente på seg hittil i år, og jeg tror været har mye av skylden for det. Det er mye grått og mye surt (ja, sånn blir det med sen påske). Jeg har egentlig aldri vært noen voldsom påskeentusiast, det er ikke sånn som med jula. Men jeg syns det er koselig å kjenne på stemningen, pynte med blomster, ha gode frokoster, se krim og spille masse brettspill. Derfor hadde jeg en skjult agenda blant alle mine ærender. Jeg så etter inspirasjon. Etter sånne ting som minner om påske.

Sånn som dette forhenget som henger bak disken på Edels Antikk og Vintage. Gult og gammeldags. Og selv om jeg tror jeg skimter noen påskeliljer blant alle blomstene, henger dette oppe året rundt.

Midt i trappa på Edels sto denne gamle Bergans-sekken. Og den roper jo Fjols til fjells (påskens største must for min del).

Og gule kronelys og kyllinger minner ikke bare om påske. De er selve definisjonen på påske.

På Postludium ble jeg møtt av gule farger allerede i døra. Her i form av en strikket hals.

Og gule gammeldagse nattkjoler med blonde. søt, men dessverre i et syntetisk stoff som jeg aldri ville fått sove godt i.

De hadde også gule lampeskjermer. Er ikke den største fin?

Og et søtt lite gult servise med orange kant. Orange er jo egentlig også en påskefarge. Iallefall i kattelivet.

Og ikke minst – strikkede kofter. Og kofter og påske hører jo sammen.

På Noa Noa fant jeg denne drømmeskjorta. Helt perfekt i mykt stoff, med striper, og en aldeles yndig lysegul farge. Den er kanskje mer sommer enn påske, men assosiasjonen er likevel der.

Ferden tok meg så videre til Nerstranda hvor jeg kom over denne ostevogna.

Og det er ikke sånn at jeg forbinder ost og påske på en spesiell måte. Men alt det gule ga meg umiddelbart litt påskestemning. Og da var jo egentlig oppdraget utført.

Så utført at jeg til og med fant påskestemning i disse kremhvite lisianthusene. De grenser litt mot gult gjør de ikke? Eller er jeg bare blitt så pepp for påsken at jeg ønsker at de skal gjøre det…

Floral Notes

Dere som har lest bloggen en stund vet jo hvor glad jeg er i blomster. Og jeg tenker mye på blomster og bruker mye tid på de, det skal jeg innrømme. Men den siste tiden virker det som om jeg automatisk trekkes mot ting med blomster på. Ja det er ikke første gangen, det har skjedd før. Men nå er liksom det meste preget av blomster av en eller annen art. Enten det er klær, stoff, gavepapir, såpe eller noe å drikke. Det skal ha florale noter.

Jeg tror kanskje det er min lengsel etter sommeren og alle blomstene vi omgir oss med da som nå gjør seg gjeldene. For jeg har brukt så uendelig mange timer på pc-en for å finne inspirasjon til årets hage. Fråtset i bilder og magasiner, sett på hageprogram og lengtet så mye at jeg nesten har blitt dårlig. Men nå er vi på vei. Hagen 2019 er under planlegging, og mens jeg venter er jeg så glad for at jeg kan vaske hendene mine i favorittsåpa mi med salvie, rosmarin og lavendel. Ååå den lukter så godt!

Og omtrent samtidig som jeg satt i hagedrømmeland og bestilte frø og planla, kom jeg over denne nydelige vintagekjolen på Edels Antikk og Vintage. Ikke bare er den rød og veldig fin, men den har også knapper formet som blomster. La oss zoome inn.

Se så søte knapper! Faktisk nesten litt på grensen til for barnlig for meg. Men likevel syns jeg de passer så godt sammen med kjolen.

Sånn ser hele kjolen ut. En vakker rød drøm fra Danmark. Muligens fra 60-tallet og i et syntetisk stoff som jeg vanligvis ikke liker så godt. Men jeg måtte bare ha den. Fasongen er så fin og passer meg godt at man nesten skulle tro den var sydd til meg. Jeg betalte 700 kroner for den, og jeg hadde en total indre konflikt i meg når jeg dro kortet. Men, sånn er det når man bor langt nord og langt fra der det finnes mer av slike ting. Det er jo det som gjør den så dyr. Men nå er den min, og nå nyter jeg den til det fulle! En kjole med blomsterknapper og plisséskjørt (som er så populært i år).

Også har jeg helt dilla på grønn te om dagene. Og da er det denne jeg drikker mest av. Mariage Freres sin Montagne de Jade.

Og denne er fullpakket med blomster. Både fløyelsblomst (tagetes), safrantistel, roseblad og krysantemum.

Strågul lykke i en kopp. Dessverre oppdaget jeg at de har sluttet å produsere den, så nå får jeg bare nyte det jeg har igjen. Men jeg tar meg i å spare litt på den, for av erfaring vet jeg nemlig at jakten på noe tilsvarende kan ta tid.

Og dere kan tro jeg ble glad når jeg kom over dette nydelige blomstrete gavepapiret på Søstrene Grene. Et beige med hvite og gule blomster, og et lyseblått et med hvite og røde. Jeg fikk umiddelbart behov for å pakke inn pakker, og vurderte å kjøpe en gave til kjæresten bare for å få muligheten til det. Hehe, jeg ble ikke å gjøre det, men gleder meg veeeldig til neste person jeg kjenner har bursdag eller tilsvarende.

Og når vi er inne på blomster og florale noter må jeg selvfølgelig også ta med en vakker bukett. Marsbuketten kjenner dere sikkert igjen. Den fikk stå i den store Jasper Conran-mugga, og så sånn her ut. Nå har den takket for seg, men det er alltid en ny bukett i kattelivet. For jeg eeeelsker blomster! Rett og slett.

Vårens ønskeliste

Nå trenger vi litt vårstemning her på bloggen. Noe gult, litt terrakotta, greiner med blomster på, og noe vi kan kose oss med. For nå nærmer vi oss påsken, og da er det viktig å ha noe å kose seg med. Jeg vil ha noe godt i glasset, og aller helst uten alkohol. Også vil jeg ha noe fristende på frokostbordet. Lesestoff og inspirasjon er også viktig nå på våren, slik at vi ikke blir sittende å stirre på at blomsterfrøene skal spire. I tillegg begynner det å bli så lyst nå at jeg merker at jeg våkner for tidlig. Nå er det ikke lenge til vi har det lyst hele døgnet. Her er vårens ønskeliste:

Eksklusiv karamell fra Pärlans Konfektyr. Jeg drømmer om havsalt, vanilje, og sitronsmak.
St. Dalfour appelsinmarmelade. Og helst sammen med en kopp te og en croissant.
Mengder med magnolia eller andre blomstrende kvister og greiner.
Eksklusive «post it lapper» med pusekatt på.
Miljøvennlig oppvaskbørste i tre.
Chardonnay without the hangover. Alkoholfri hvitvin av druer, fersken og hylleblomst.
Kakefat i stål med stett. Og var ikke lokket fint?
Clarins Anti Age Double serum.
Mitsi Tana Lawn Liberty-stoff i brunt. Dette ønsker jeg meg til både puter og skjørt.
Kyss hverdagen. En bok som sikker passer oss i kattelivet perfekt.
Knabstrup bakebolle i terrakotta. Føles så herlig gammeldags å bake i.
Stripete sovemaske i silke. For nå har det sannelig blitt lyst på natta.

Marsbuketten

Marsbuketten ble denne gangen veldig spesiell og vakker. Ikke bare inneholder den vakre, fargerike og eksklusive blomster, men med den følger også en fin liten historie. Jeg har nemlig lett og lett etter navnet på en helt spesiell blomst som jeg har sett i flere buketter både på blogger og på pinterest. Men aldri skulle jeg klare å finne navnet på den. Jeg hadde vurdert om jeg skulle finne et bilde av den og ta det med i en blomsterbutikk for å spørre om de visste hva denne nydelige blomsten het. Og om de kunne være så snill å bestille den inn for meg. Men jeg kom aldri så langt.

Så plutselig en dag, når jeg var innom Sonja Blomster sa Marit (som er daglig leder) at hun hadde en helt spesiell blomst på kjøla som hun trodde jeg kom til å like. Og gjett hvilken blomst det var. Akkurat den jeg har ønsket meg lenge.

Si hei til Frittilaria persica, eller persiakrone som den heter på norsk. En virkelig skjønnhet! Med vakre klokker og den fineste lillafargen jeg noen sinne har sett. Også viser det seg til og med at dette er Marits favorittblomst. Tenke seg til! Jeg måtte sende henne et bilde når jeg var ferdig å dandere buketten.

I tillegg til persiakrone inneholder marsbuketten to typer eucalyptus, hvit stjerneskjerm, hvit voksblomst, lyserosa fylte tulipaner med frynser, og en clooney ranukel (min absolutte favorittblomst på denne tiden av året).

Og ferskenfarget levkøy, en rød ranunkel, nesten avblomstrede kirsebærgreiner, og en helt magisk kremfarget dufterose. Og denne dufterosen lukter virkelig mye. Er den ikke vakker?!

Så jeg ble fornøyd med marsbuketten. Den ble akkurat passe rufsete, har nydelige farger, og inneholder mange av mine favorittblomster. Og balansen mellom store og små blomster ble også så bra. Ja faktisk tror jeg dette kanskje er min fineste bukett noensinne. Iallefall én av mine fineste. Hva syns dere?

Lyngby Curve

Danske Lyngby Porcelæn har videreutviklet den klassiske vasen sin med riller i en rundere og formfull variant. De har beholdt de karakteristiske rillene, men resultatet er en vase som gir et mykere og mer feminint uttrykk. Og jeg sier bare en ting – jeg er helt solgt! Seee bare så fin den er!

Jeg har jo en ting for riller, og kanskje spesielt på vaser og blomsterpotter. Så denne står høyt på ønskelista nå.

Lyngby Curve kommer i to størrelser, og siden jeg har så mange vaser og mugger i den minste størrelsen er det den store som frister mest. Den vil nok passe perfekt til alle mine store og bustete buketter.

Åhh riller altså. Jeg er helt hekta. Er det flere der ute som er blitt bitt av basillen? Vasene finner du forresten her og her.

Februar

I kattelivet er februar alltid en måned full av kjærlighet. Og i år startet den så bra med kaldt vintervær, vakker rosa himmel, og årsdagsfeiring sammen med kjæresten. Vi spiste sesongens siste Mont d’Or med massevis av godt tilbehør, og nøt den ordentlig med tanke på at vi må vente helt til oktober før vi kan spise den igjen. Jeg gleder meg allerede. Bianco feiret selvfølgelig sammen med oss, og kjæresten hadde skrevet noen helt nydelige ord på et kort til meg. Da ble det noen tårer for den lettrørte kattelivfrøkna ♥

Vi fikk endelig solskinn inn stuevinduet, og den første dagen varte det bare i 10 små minutter. Men gleden var likevel stor at jeg utbrøt et gledeshyl som bidro til at jeg skremte Bianco opp fra sin dypeste søvn. Stakkars lille venn.

Og det var så godt å ha sola skinnende inn i leiligheta vår, for allerede ganske tidlig i februar ble jeg tvunget til å holde meg inne på grunn av månedens første runde med basselusker.

Når jeg ble frisk igjen skiftet jeg på senga og gjorde meg flid med å finne putetrekk som passet godt sammen med flanellsengesettet. Oppå nattbordet satt jeg en eucalyptusbukett som luktet så godt at det var det første jeg ble oppmerksom på hver morgen når jeg våknet.

Jeg har skiftet ut knottene på mammas gamle 90-tallsnattbord, og planen var egentlig å male det kremfarget. Men så fant jeg et riktig gammelt nattbord på en bruktbutikk i fjor som jeg skal bytte det ut med. Men først må jeg pusse opp det andre nattbordet. Jeg venter bare på bedre og varmere oppussingsvær.

Så kom jeg over en ost fra Snowdonia Cheese Company på Obs, og ble helt overentusiastisk fordi vi elsker den sorte varianten som heter Black Bomber. Den har vi både spist massevis av og kjøpt med oss hjem når vi har vært i England. Det er virkelig den beste cheddaren i hele verden! Og vi hadde selvfølgelig blitt kjempeglad dersom vi kan få tak i den i Norge.

En lørdag etter at kjæresten hadde vært i slalåmbakken ordnet jeg en deilig lunsj til oss. Ser dere at jeg er på lemon curd-kjøret igjen?

Dagen før morsdagen var jeg og en venninne på Plantasjen og det første som møtte oss når vi kom inn døra var en hel vegg av tulipaner i nydelige farger. En drømmevegg rett og slett.

Og på selveste morsdagen feiret vi med favorittkaka mi – sukkerfri fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn. Yum det var godt!

I tillegg hadde Bianco visket sin pappa i øret at han ønsket noe ekstra fint til meg i år. For se hva jeg fikk! Totiki-mummikoppen. Den har jeg ønsket meg helt siden den kom. Heldige meg som har verdens snilleste pus med verdens snilleste pappa (åkei sidestilt med min egen pappa).

Men dessverre nådde basseluskene hjem til oss igjen etter morsdagen også. Jeg prøver å ikke klage over sånne ting, men oi så lei og frustrert jeg ble når det ble så mange dager totalt sett. Men det er jo typisk februar. En venninne av meg og familien hennes opplevde en hel maraton av sykdom i tre uker på rad. Det var både vannkopper, omgangssyke og influensa i tur og orden på de alle. Så jeg var jo egentlig heldig. Og trøsten min var at jeg hadde en myk og kosete liten venn sammen med meg i senga (og ingen andre syke jeg måtte ta meg av).

Og selv om det ble litt mange innedager i februar gjorde vi vårt beste for å kose oss. Det ble mange kopper te og andre gode ting som økologisk rotchips (det må du prøve). Og jeg og kjæresten så både islandsk og finsk krim – Innsperret og Sorjonen. Haha, først nå innså jeg ironien i navnet på den islandske serien jeg satt å så på samtidig som jeg ikke kunne gå ut.

Og når jeg mot slutten av måneden ble bedre og endelig kom meg ut, tok jeg ordentlig revansj med å kjøpe meg en stor blomsterbukett, besøke flere favorittbruktbutikker og gå på kafé med en venninne. Det var godt å komme seg ut! Jeg lot meg inspirere av varmende ullgensere (spesielt den mintgrønne), og tenkte at dersom jeg skulle holde et russisk teselskap hadde sølvtekanna vært fin å ha. Og var ikke dette lyseblå serviset fint?

Så takk februar, for alle de fine stundene. For alle fine kort, for alle fine gester. Basseluskene de ligger bak oss nå, og det vi tar med oss videre er alt det andre. Og nå er vi spent på hva mars har å by på. Vi håper på mer sol, mer te, og koselige stunder sammen. Og kaldt og stabilt vintervær (alternativet for oss i nord er nemlig bare uvær og sørpe, ikke vårtegn sånn som dere heldiggrisenen sørpå).

Februarbuketten

Jeg hadde to stikkord i hodet når jeg komponerte februarbuketten. Vårlig  og romantisk. Og det syns jeg sannelig at den ble! En perfekt bukett for kjærlighetsfylte februar.

Buketten er satt sammen av hvite ranunkler, kremfarget hodenellik, eucalyptus, valmuer, to forskjellige typer roser og rosa gåsunger. Men dessverre kom ikke rosafargen på gåsungene like godt fram på bildene som de er i virkeligheten. Men jeg lover dere, de er rosa.

Jeg visste at jeg ønsket rosa og ferskenfargede nyanser når jeg dro til blomsterbutikken. Derfor ble jeg helt overlykkelig når jeg fant disse nydelige fylte rosene. Hello beautiful!

Tre av rosene kom fra en rosebukett som kjæresten hadde overrasket meg med en helt vanlig mandag. Det gjorde liksom februarbuketten ekstra romantisk. Ekstra betydningsfull for meg. Nesten som om han også var med på å komponere den ♥

Helt greit å hvile blikket på denne fine saken. Ahh blomster altså, jeg blir så glad av de! Er det flere der ute som har det sånn?

Sunkissed winter greens

Når man har en bukett tørket vintergrønt stående på den ene høytttaleren og sola titter inn vinduet og brer seg over den. Når buketten regelrett blir kysset av sola. Ja da kan man ikke gjøre annet enn å kjenne seg varm innvendig.

I bildearkivet del 2

For en hobbyfotograf som stadig har kameraet på slep er det ikke rent sjelden man må sortere litt i bildearkivet. Det har jeg gjort litt av de siste dagene, og der var det maaange skatter. Dere som har fulgt meg en stund husker kanskje når jeg startet bildeserien i bildearkivet? Jeg syntes nemlig at det var for galt at alle disse fine blinkskuddene bare skulle bli liggende. For som jeg sa den gangen, det ligger alltid en liten historie bak hvert bilde. Her kommer I bildearkivet del 2.

Den vakre vårvintersola. Og et must å ha bilde av akkurat nå som det stormer i flere deler av landet. Ja du ser jo sporene etter vinterstormenes herjinger på verandaglasset.

Jeg og en venninne var å drakk te og spiste kake på Hildr. Og man blir jo bare hoppende glad av å få en fin pyntet suksessterte. Ja smaken var også suksess.

Også var det ekstra koselig når man fikk servert melka til teen i en liten gammel fløtekanne.

To fine topper som jeg fant i sommer. Nydelig stoff og farger, men dårlig passform. Det var nesten så jeg hadde lyst å gråte (dere vet jo hvordan jeg er med småblomstret stoff).

Og magien i å gå tur i fjæra uten at de kvekkende naboene blir redde for oss. Jeg tror kanskje til og med dette et det andeparet som bruker å gå tur langs kaia vår på sommeren. Jeg kan aldri få sagt det nok – vi er utrolig heldige som er så nært innpå naturen her vi bor!

Pus i dyne. En veldig beroligende sak og legge seg ned sammen med.

Edels Antikk og Retro i det lille gamle huset på Storgatbakken. Ååå som jeg savner det. Det hadde en sånn unik sjarm som jeg dessverre ikke finner i de nye lokalene. Der måtte man klatre opp en smal gammel trapp for å komme til andre etasje. Og noen av rommene var så små at man knapt kunne være to der inne samtidig.

Den lille lyseblå duken på hylla kjøpte jeg til mamma.

Det var et sånt lokale som rett og slett fikk tingene til å se enda finere ut. Og jeg hadde lettere for å finne ting der. Trøsten får være at den nye butikken er mye mer tilgjengelig slik at jeg har mulighet til å dra innom oftere.

En nydelig bukett av grennellik og voksblomst i Hammershøivasen min. Og nå er det lenge siden jeg har funnet grennelliker i akkurat denne fargen.

En februardag for tre år siden hadde havet lagt igjen en liten gave til oss på kaia. Eller liten og liten fru Blom, stokken var jo egentlig ganske stor. På dette tidspunktet hadde jeg ikke lest om Ingrid fra Barrøy, men når jeg nå ser dette bildet tenker jeg bare på ordene fra boka om at alt som havet kom med tilhørte den som fant det. Men jeg vet ikke hvem av naboene som fikk denne stokken…

Et gammelt katte-leksikon som jeg fant på et loppemarked. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte det! Mye av innholdet er sikkert utdatert, men jeg liker å bla i gamle bøker.

Det er alltid spennende når vi får pakker i kattelivet. Bare spør Bianco.

Henningsvær i sin vinterlige skrud. Åååå som jeg lengter dit nå!

Pappas søskenbarn Per når han var liten. Og når han var litt større enn på bildet skulle han skrive navnet sitt. Det ble nok ikke helt riktig, men jeg syns det var søtt. Man kan finne mange fine historier hengende på veggene hos gamle familiemedlemmer.

Tapas for to. Hvorpå den ene kokken «lider» av storkjøkken-syndrom, og den andre av storfamilie-syndrom. Jeg og kjæresten spiste tapas i to dager etter denne venninnemiddagen. Haha, sannelig har vi det godt!

Vinterverandapus som venter på våren ♥

Nydelig jordbær og hylleblomstdessert fra Mathallen en gang vi feiret bursdagen til svigerfar.

Noen som hadde mistet huskelista til matbutikken. Jeg klarer å tyde egg, vaskepulver, våtservietter og juice, men hva står det på linje nummer fire? Noen som klarer å se det?

En fjong dame i en vintagebutikk i London. Hun får meg til å ønske meg tilbake til litt mer glamorøse tider. Men når det er sagt er det mye fra den tiden jeg virkelig setter pris på at vi slipper i dag.

Hjemmelaget rosa fromasjkake. Så godt at jeg nesten kunne ha spist det hver dag! Men bare nesten!

Et helt magisk barndomsminne ♥ Lille Ida og pappas hånd, foreviget oppå hverandre. Tenk at hånda mi en gang har vært så lita! Jeg lurer på hvor gammel jeg var da?

His master’s voice, et bilde som jeg har så utrolig lyst på!

Nydelige tulipaner i potte utenfor Sonja Blomster. Hadde vært spennende å prøve en gang.

Masse snø på trærne. Vinteren sånn som jeg liker den best.

Jeg syns det er så fint å se at folk nyter kaia vår. At de setter seg ned for å se på utsikta, høre havet klukke, og bare speider utover. Selv på en kald og overskyet dag som denne.

Og til slutt en liten bloggassistent. «Jeg står vel ikke i veien jeg» undrer Bianco med sine bedårende øyne. Det er nemlig viktig å være der det skjer.