På tide å friskmelde nelliken

En torsdag jeg og kjæresten var på storhandel, stakk jeg innom Mester Grønn for å kjøpe en bukett grennelliker. Når jeg betalte i kassa sa ekpeditøren at han var så glad for at nelliken er friskmeldt hos alle under 50 år. Men at han derimot ikke klarte å overbevise de over 50. Jeg vet akkurat hva han prater om. Jeg har vokst opp med en mamma som nesten ikke klarte å se på nelliker uten å tenke på begravelser. Jeg ble selvfølgelig påvirket, sånn som barn blir av foreldre. Og det var først for noen år siden jeg innså hvor fantastisk nelliken er. Jeg startet med pottenellik i hagen, og i fjor avanserte jeg til nellik i blomsterbuketter.

Så hva er det som er så fantastisk med nelliken da? Jo det skal jeg fortelle deg. Den er fin, romantisk og søt. Den kommer i utallige farger og nyanser. Både duse og skarpe. Man kan kjøpe hodenellik som er litt stor, og grennellik som er mindre men ganske frodig. Nellik er spiselig, slik at den egner seg godt som kakepynt. Både som hel blomst og man kan strø kronbladene utover. Den er lettstelt, lite krevende og takknemlig. Og ikke minst, det som gjør at jeg setter aller mest pris på nelliken – den er så holdbar. Hos meg står nelliken ofte mellom to til tre uker. I og med at den er ganske billig også, får man mye for pengene da.

Heldigvis for meg som er så glad i nellik, selger Mester Grønn grennellikbuketter til en fast lavpris på 50 kroner. Jeg liker veldig godt den orange/ferskenfargede typen. Men jeg kjøper vel så ofte hodenelliker i duse farger hos Sonja Blomster og Lille Blomst. Så nå syns jeg det er på tide å friskmelde nelliken. Også hos de over 50. Jeg har heldigvis klart å påvirke mamma. Sånn som barn påvirker foreldre ♥ Og nå står det titt og ofte en nellikbukett hjemme på mammas kjøkkenbord. Så neste gang du skal unne deg en bukett med ferske blomster, plukk med deg nelliker du også. Kanskje du blir overraskert over hvor fine de er.

Bursdagskake

På mandag har jeg bursdag, og da ønsker jeg meg kake. Dette er bursdagskaken min fra i fjor, som jeg lagde selv. Stekt sjokolademoussébunn med jordbær og bringebærfromasj med rosa marsipanlokk. Pyntet med ferske bringebær, rosa stemorsblomst og rødkløver. Oppskriften er min egen og kaka er bakt uten sukker (utenom marsipanen). Er den ikke fin?

Et lite stykke kunstverk om jeg får si det selv. Det er vel lov å skryte litt når man er fornøyd…? Selv om kaka ikke var helt bein. Men i år tror jeg at jeg ønsker meg bakefri på bursdagen min. Kanskje noen andre baker…. Det er iallefall lov å ønske seg har jeg hørt ♥

Verandapus

Dette er verandapus anno 2014. Men det er ikke mye som er annerledes i dag, bortsett fra litt mindre tenner, litt mer grå hår, og samme type veranda bare en etasje opp og litt lenger ned mot havet. Ja, så har vi litt mer blomster nå enn før. Men verandapusen, han koser seg like mye som i 2014, og kanskje enda litt mer. Nå har han jo varmelampe, bedre utsikt og en jungel og boltre seg i. Og gjennom sommeren har han vært myyye ute.

Litt engstelig, og da er det kanskje best å spionere på naboene fra under verandadøra.

«Det var jo ikke skummelt… Jeg tror jeg er modig og går til verandagelenderet.»

Herlige pusen vår som lukter på utelukta som en liten kanin.

De fineste labbene i hele verden ♥

«Men skal ikke du komme ut da? Høstsola er jo så varm og deilig.»

«Jeg får gå på oppdagelsesferd mens jeg venter på deg.»

«ÅÅåå som jeg koser meg. Alle innekatter fortjener en veranda.»

Flowers

Å kunne høste inn av alle blomstene er noe av det beste når høsten tar over for sommeren. Da har man en real unnskyldning for å gå bananas og plukke i samtlige potter. Kulde, regn og vind vil uansett snart gjøre sitt inntog. Så jeg plukker med god samvittighet, og forlenger sommeren inne. Og samtidig gir blomstene meg næring langt inn i kropp og sinn. Bare se…

«We may think we are nurturing our garden, but of
course 
it’s our garden that is really nurturing us»

 

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Augustbuketten

Augustbuketten ble denne gangen en salig miks av selvplukk fra hagen og litt butikkjøpt. Og jeg må si at jeg syns den ble kjempefin. Både romantisk og litt moderne på samme tid.

Den består av eucalyptus, ferskenfarget grennellik, rosa cosmos, rosa dahlia, hvite og rødlige stjerneskjerm og rosa margeritter. For en fryd det er å ha muligheten til å plukke så fine blomster fra egen hage ♥ En enkel men SÅ fin hverdagslykke.

Ferieparadis del 2

Transport til og fra Šipan (foruten hotellets egen båt og båttaxi) er den koselige og gammeldagse passasjerfergen Positan. Den gir også litt «Poirotvibber». Her kan man sitte inne i kafeteriaen, eller oppe på dekk under tak. Den stopper innom de to andre Elafiti-øyene – Lopud og Koločep. Og etter en time og ti minutter ankommer den Dubrovnik havn.

Kjæresten benyttet tiden til å lese i boka si.

Jeg hadde også med meg bok, men hadde ikke tid til å lese. Det var så mye fint å se på. Og ikke minst måtte jeg ta bilde av mitt maritime antrekk. Haha, det var ikke planlagt. Ellers benyttet jeg tiden til å bare nyte roen som både båtenlydene og havet ga. For en nordlending er det ganske unikt og eksotisk å kunne sitte utendørs på en så lang båttur (uten å fryse).

I Dubrovnik er det gammelbyen som gjelder. Her er gatene smale og husene av eldgammel stein. Pass bare på at du ikke drar dit når det er for mange turister. Dubrovnik blir stadig mer populært, spesielt på grunn av Game of Thrones. Og mange cruiseskip stopper innom her. Søndager er gode dager. Da kan det være så lite som 1000 besøkende, kontra opptil 12000 som det fort kan bli andre dager. Vi syntes 2000 turister var mer enn nok.

I gammelbyen kan man se fine rosa steinhus.

Og vandre opp og ned trapper i bakgatene hvor folk har klesvasken hengende til tørk. Jeg tenkte litt på Lady og Landstrykeren når jeg tok dette bildet. Men fant ut at det var best å ikke å synge Bella Notte ut høyt – da hadde jeg fått meg publikum.

Vi møtte på en eksepsjonelt fin katt, som slappet så fint av i varmen.

Skal man kjøpe noe i Kroatia anbefaler jeg håndlagede ting av oliventre. Eller lokal olivenolje. Lavendel er også utbredt i Kroatia, og fylles ofte i hjemmesydde hjerter eller tilsvarende. Jeg falt for disse lavndelfylte teposene (ble du overrasket), og fikk umiddelbart lyst å sy sånne.

I varmen og blant alle turistene var vi glad når vi fant en rolig og koselig vinbar å slå oss ned på. Her spilte de 30-tallsmusikk og hadde en herlig atmosfære. Akkurat sånn vi liker det.

Humor hadde de også 😉 Og fantastisk service!

Og vi koste oss så mye at selv om vi hadde planlagt å spise lunsj en annen plass, ble vi værende og kjøpte oss en dyr planke med tapas istedet. Verdt hver eneste krone, for det var aldeles nydelig!

Kroatisk vin er veldig godt. Og her var det mange gode visdomsord.

Men denne hylleblomstsaften ble en favoritt hos meg. Iiiskald og god!

På båtturen hjem igjen fikk vi se solnedgangen. Så utrolig vakkert!

På siste feriedagen vår ble vi nesten omringet av vakre sommerfugler ved solsengene – i ekte Disneystil. Se så vakker sommerfuglen er! Som naturens eget flygende maleri.

Og vi brukte god tid på å si farvel til hotellet med de fantastiske ansatte som vi er blitt så glad i. Det var ordentlig trist å reise derfra. Men det hjalp selvfølgelig på å vite at det hjemme satt en liten kattepus å ventet på oss ♥ Nå er vi bedre utrustet for kaldere tider.

I bildearkivet

Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!

Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.

Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.

Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…

Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥

Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!

Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.

En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.

Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.

Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?

Verandapus anno 2014.

Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.

Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.

Smilende liten tøffelhelt ♥

Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».

Nusfjord

En kveld vi kjørte tur i Lofoten bestemte vi oss for å dra til Nusfjord. Der hadde vi hørt at det skulle være fint. Og gjett om det stemte! Nusfjord som er Lofotens eldste og best bevarte fiskevær, er nesten litt som Kardemommeby. Med gamle små hus tett i tett. Med fine farger og nydelige små hager. Bare at «fiskefaktoren» er litt større i Nusfjord.

Og selv om det er knøttlite, har de både landhandel, kafé, restaurant, kro, og som alle andre plasser i Lofoten – masse rorbuer. Og med fine hjemmelagede skilt var det ikke vanskelig å finne frem.

Veldig turistvennlig med eget toaletthus.

Landhandelen var superfin både utenpå og inni. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde veldig lyst på alle de gamle tingene som stod i hyllene bak disken. Men de var dessverre ikke til salgs. Så da ble det turistshopping på meg istedenfor. Jeg kjøpte Nusfjordte, sjokolade og multebærsåpe. Men de solgte også urnorske ting som fiskesuppe i pose, kaviar og andre ting som vi nordmenn kjøper i vanlig matbutikk. Sikkert gøy for turistene.

Måsene hadde reir over dørkarmer og vinduskarmer. Hvordan får de egentlig plass til det?

Og på smale berghyller. Igjen, faller de ikke ned?

Vi bestemte oss for å teste ut restauranten – et gammelt fiskebruk med en enorm sjarm. Vi hadde ikke forhåndsbestilt bord, men var veldig heldig. Faktisk så heldig at servitøren var så snill at han dekket på et helt nytt bord for oss ved vinduet. Se den magiske utsikten!

Jeg spiste grillet tørrfisk med ertepuré, nøttesmør og saltbakte poteter. Og kjæresten spiste boknafisk med gulrotstuing, bacon og mandelpotet. Begge rettene var fantastisk gode. Kanskje den beste fiskemiddagen vi har spist på restaurant i Lofoten.

Etter middagen ruslet vi en liten tur i det gamle fiskeværet. Her forbi Oriana Kro.

Og tittet inn i alle de fine små hagene.

Både jeg og kjæresten likte Nusfjord så godt at vi enstemmig konkluderte i at det (utenom Henningsvær) er Lofotens fineste plass. Hit skal vi garantert tilbake. Gjerne for å bo på en rorbu en gang. Og kanskje midt i den stormende vinteren…

Se den høye pipa på den gamle smia. Så utrolig sjarmerende.

Jeg må si jeg ble imponert over hvor stelt og pyntet det er i Nusfjord. Selv om turismen er stor her også. Vi unngikk heldigvis kø og bråk og ståk, siden vi var der på kvelden. Så der har dere et godt tips dersom dere blir bergtatt av bildene og begynner å planlegge et besøk.

Om de solgte iskald Cola sjekket jeg aldri, men det fine gamle skiltet måtte foreviges.

Disneyskyer

Natt til tirsdag, i de aller første timene av august, kom et helt fantastisk lys gjennom stuevinduet. Jeg satt i sofaen og pusset tennene, og måtte omtrent kaste fra meg tannbørsten i samme bevegelse som jeg plukket opp kameraet og sprang ut på verandaen. Det var det mest magiske lyset jeg noen gang har opplevd. Rosa og mykt. Som i en Disneyfilm. Ja det var ordentlige Disneyskyer. Se bare her!

Skyer i rosa, fersken, lilla og blått. Så magiske at jeg hadde lyst å bryte ut i sang med armene strekt ut til vær side. Jeg skulle danset, sunget og snurret rundt i min rosablomstrede morgenkåpe (som i hodet mitt nå var en nydelig kjole). Jeg skulle plukket opp en rosa stemorsblomst, sett håpefullt opp mot skyene, mens Bianco og masse småfugler fløy og danset rundt meg. Vel… jeg gjorde ikke det. Naboene hadde soveromsvinduet helt åpent bare 4 meter unna. Og fuglene sov sikkert de også. Jeg fikk nøye meg med å ta disse bildene og kjenne på lunheten som kom med skyene. Men i hodet og i hjertet mitt skjedde det. Helt sant… For ens indre Disneyprinsesse forsvinner aldri, uansett hvor gammel man blir ♥

Disneyskyene stod også helt perfekt i stil med blomstene på verandaen. Rosa all the way! Og siden havet var blikkstille, speilet skyene seg slik at fargene og lyset ble enda sterkere. Det var helt magisk! Akkurat sånn som Disney er. Jeg er så glad jeg sprang ut så fort, og fikk muligheten til å nyte dette øyeblikket. For ikke lenge etterpå var både skyene og fargene borte. Og for dere som lurer: Ja jeg har sett ganske mange Disneyfilmer de siste ukene.