Tid for kattegress

Nå er det sommer, og tid for kattegress igjen – til Biancos store glede. Han er så uendelig glad i gressbøtta si, og vet så godt at den er bare til han. Som regel sitter han ved siden av bøtta å tygger i vei. Koser litt med gress-stråene, og er så fornøyd. Men noen ganger blir han ivrig og står med begge forlabbene oppi selve bøtta. Og en sjelden gang iblant finner vi han sittende midt oppi bøtta. Det er litt av et syn kan jeg fortelle. Og bøtta er jo ikke SÅ stor, så da tyter alt gresset ut til sidene, og må rettes litt på når han er ferdig med gressbøttekosen. Hehe, han er så artig den lille rare pusen vår.

Nå er frøene kommet i jorda, så nå er det bare å vente. Godt jeg har noen stemorsplanter han kan snikspise på i mellomtiden. For nå er han utålmodig. Det merkes godt.

Eller vi kan bruke tiden til å se på den fine lille kattungen på kattegressposen ♥

Og etter litt over en uke kan Bianco begynne å nyte gresset sitt. Visste du at gress er veldig viktig for katter? Det er både rensende, hjelper på fordøyelsen og bidrar til mindre hårballer. Tidligere brukte vi å hente gress fra grøfter og kanter, men det gresset har små tagger som gjør at det kan bli sittende fast i nese og svelg. Derfor er det bare ekte kattegress som gjelder. Og alle verandapuser fortjener vel sin helt egen bøtte med gress, ikke sant?

Junibuketten

Vakre juni fortjener en vakker og sommerlig bukett – tenkte jeg når jeg dro til blomster-butikken. Og ble den ikke fin?!!  Ordentlig «jentete» og søt, i rosa og ferskenfargede nyanser.

Buketten består mest av ferskenfargede grennelliker, men har et par rosa og kremfargede lisianthus, en pudderrosa levkøy og en annen gulorange blomst jeg ikke husker navnet på i farta. Og junibuketten ble om mulig enda mer sommerlig oppi min gule Grete Figgjomugge fra 50-tallet. Kakaomugga vår. Men nå er den blitt blomstermugge for en stund.

Se så vakkert! Blomster gjøre meg bare så uendelig glad og lykkelig! Har dere det sånn?

Det spirer og gror

I mai fant jeg fram mine grønne fingre, og sådde pyntekorg. Eller cosmos som det egentlig heter. Mens snøen lavet ned ute, forberedte jeg litt sommer.

Bianco var selvfølgelig med. Han elsker når jeg legger ting utover gulvet. Og da skal det luktes og utforskes i alle kriker og kroker. Og jord er alltid spennende.

Frøene ble sådd, og jeg kjente en umiddelbar utålmodighet. Jeg ville at de skulle vokse til planter med en gang. Men det er jo det som er fint med naturen. Alt tar den tiden det tar.

Etter 3 til 4 uker var de blitt ganske store, og mer enn klar for å bli priklet. De ble flyttet over i større beger. Jeg satte flere planter sammen, noe blomsterkyndige garantert blir å arrestere meg på. Men jeg hadde litt plassmangel, og måtte bare gjøre det sånn. Dette er faktisk første gang på over 10 år at jeg sår planter selv. Og jeg merker at det er uvant.

Mens jeg satt på stuegulvet å priklet, kjente jeg en helt unik ro i kroppen. Det er virkelig sant – at hagearbeid og blomster er sunt for kropp og sjel. Beroligende på alle måter. Det er noe med å kjenne jord mellom fingrene. Og å gjøre noe naturlig.

Mai

Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.

Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.

Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.

Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.

Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.

17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!

Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.

Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.

Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.

I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.

Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?

En pust i bakken med Sniff

Noen ganger er det bare ubeskrivelig godt når helga kommer. Og spesielt de helgene man ikke har noe på timeplanen. Når man kan gjøre akkurat det man har lyst til, akkurat når det passer for en selv. Denne helga er kjæresten i studio, helgevasken er tatt, og det står ferske blomster på kjøkkenbordet. Jeg har tenkt å bruke tiden bak symaskinen, med hodet ned i magasiner og bøker, og slumrende på sofaen med en ekstremt kosete Biancopus. Kanskje er jeg kreativ og effektiv, eller kanskje jeg gjør ingenting… Vi får se. Jeg skal iallefall starte helga med en kopp te og en pust i bakken sammen med Sniff. Etter gårdagens styrketrening er jeg støl som en gammel dame, og kjenner at det lureste er å bare bli sittende. Hehe, det får være en advarsel til alle dere andre som ønsker en behagelig helg.

Riktig god helg fra oss i kattelivet ♥

 

Planlegging av hagen 2017

Jeg planlegger hagen 2017, og i den forbindelse hadde jeg lyst å se tilbake på bilder av tidligere hager jeg har hatt. Det er jo egentlig ikke en hage, så mye som en veranda fylt av blomster. Men jeg kaller det hagen min. Min personlige lille oase nede på kaia. Fra før av har jeg to rosa og en hvit spirea stående i potte. De begynner sånn smått å få litt knopper nå. Gressløk og jordbær har jeg også i potte hele året. Men nytt i år er en solbærbusk jeg fikk av min gammeltante i fjor høst. Den tror jeg kommer til å bli kjempefrodig, og må nok få en større potte i år. Hvert år planlegger jeg utifra et fargetema, for at det skal bli et helhetlig og fint uttrykk. Det går ofte i samme farger. Hvite, rosa og orange varianter. Et år hadde jeg hvitt, rosa, lilla og blått. Men de varme fargene appellerer mer til meg. Sist sommer var jeg litt mer vågal å prøvde mange nye blomstertyper, og det ga mersmak. I år er jeg ute etter litt lange/høye blomster som egner seg fint i buketter. Georginer og stjerneskjerm står derfor på handlelista. Og pyntekorg har jeg sådd selv. Jeg håper jeg finner de fargene jeg liker best – de som er litt duse.

Potterose har jeg hvert år, og jeg liker spesielt denne småblomstrende klasevarianten i lyserosa. Jeg tror den heter The Fairy. Roser gjør mye av seg, og jeg liker å kunne hente naturlig kakepynt rett fra verandaen. Men de er litt krevende, og får lett grønnlus. Jeg har en orange potterose som overlevde overvintring i kjelleren, som jeg er spent på om blir å gjøre noe av seg. Lavendel og pelargonia takket for seg når jeg i vinter glemte av å vanne. Så de må kjøpes på nytt igjen i år.

Spirea kan virkelig anbefales å ha i potter på verandaen. De er som små busker med litt blomster på, kan stå ute hele året, og gir raskt inntrykk av en frodig veranda da det er litt størrelse på dem. De to rosa jeg har nå, har jeg iallefall hatt i 6 år. Den hvite på bildet ovenfor heter Halvors Silver. Og når man har stauder som tåler å stå i potter i kalde nord, sparer man litt penger når man slipper å kjøpe nytt hvert år.

Stemor har jeg alltid rikelig av. De bidrar med mye farger, er ikke så dyre, og er lett å få fine (selv med dårlig sommer). Orange og en vinrødrosa variant er blitt faste innslag. Det samme blir det i år også. Stemor er spiselig, og egner seg derfor også godt til å brukes som kakepynt og i annen mat. Urter er også noe jeg må ha hvert år. Salvie, mynte og kruspersille er mine favoritter. Humla er veldig glad i salvie, og derfor er den blitt fast innslag i hagen min. Velger du blomster utifra hva humla liker? Vi må jo gjøre så godt vi kan for å bidra, tenker jeg. Jordbær er også en humlefavoritt, og en av mine også når den blomstrer. Se på de søte hvite blomstene.

Jeg er også blitt veldig glad i å ha pelargonia i hvit og lyserosa. Dronning Ingrid har en helt dus rosa farge akkurat sånn jeg liker. Pottenelliker er også fine. De har litt høyde på seg, og passer fint å plukke for å sette i vase. Og når vi er inne på høyden på planter, så er mitt beste tips, dersom du har en litt liten veranda, å gå for høye blomster. Vår veranda er 2, 5 * 3, 8 meter, og kan fort bli trang og liten dersom vi setter for mange potter utover. Det skal jo være plass til oss også. Blomkarse er en fin sommerblomst som vokser i høyden. Den er også spiselig, og god i salat. Jeg har hatt blomkarse i alle år, men i fjor ble jeg veldig plaget med kålflue som til slutt tok livet av den. Da erstattet jeg den med hvite hagepoppelroser, som jeg fikk veldig sansen for. De er høye og ikke for krevende. Ampler bidrar også til å få det frodig i høyden. I år tenker jeg å gå for hvit surfinia og orange tvillingblomst. Balkongkasser som henger på gelenderet er også veldig fint. Men her hos oss er det dessverre litt for vindfullt til at vi kan ha det. Så dere skjønner det er ikke rent sjelden jeg må løpe ut å redde amplene fra vinden.

Som innekatt nyter Bianco når det blir varmere, og han kan konvertere til verandapus igjen. Han elsker å snike seg mellom alle blomsterpottene, og nærmest bor ute i hagen på sommeren. Han har sin helt egen bøtte med kattegress hvert år, men spiser likevel litt på andre blomster. Derfor er det viktig at jeg velger blomster som ikke er giftige. Liljer er kjempegiftig og absolutt ikke aktuell. Og hortensia med sine vakre blomster skulle jeg gjerne hatt. Men Bianco kommer først, og det er jo så mange fine alternativer å velge i uansett.

Her ser dere et av få bilder av forårets hage. Jeg må ha hatt hjernen midlertidig ute av funksjon siden jeg tok så få bilder. Men det kan jo ha vært det dårlige været som påvirket meg… I år skal jeg iallefall dokumentere bedre. Men som dere ser på bildet, tross av det dårlige været, var hagen vår frodig og fin. Vi kjøpte oss en sofa fra Ikea og en varmelampe, noe som resulterte i at vi både spiste og sov ofte ute, selv om det regnet eller sola var forsvunnet på baksiden av bygget. Så lenge vi hadde varmelampen, pledd og en tekopp kunne vi sitte ute i timesvis. Og i år blir det nok det samme. Etter hvert som årene går, blir vi bare mer og mer glad i å tilbringe den korte sommeren ute i den fine hagen vår. Det er rett og slett ren lykke for oss ♥ Ååå som jeg gleder meg til å plante igjen. Jeg må bare vente til frostfaren er over.

Maibuketten

Maibuketten ble komponert i forbindelse med 17. mai, og var stor, frodig og frigjort når det kommer til farger. Jeg spurte ekspeditøren på Sonja Blomster om den kunne gå for å være en 17. mai-bukett. Og fikk som svar at da måtte man legge godviljen til. Rosa og lilla er jo ikke i det norske flagget, men man må jo absolutt ikke ha rødt, hvitt og blått til 17. mai! Personlig syns jeg det er en vanskelig fargekombinasjon, og valgte derfor denne gangen å fylle på med mye rosa.

Maibuketten inneholdt hvite peoner, blå tistel, hvit krysantemum, rød hyperikum, rosa lisianthus, rosa limonium og blålilla klematis. Det var en nokså høy bukett, som fikk stå i den store Jasper Conranmugga mi fra Wedgwood. Er ikke mugga fin?

Man får vel aldri for mange store og frodige buketter hjemme? Særlig ikke når det pyntes opp til fest. Og når peonene sprang ut, ble buketten ordentlig fin. Peoner er jo så vakre ♥

April

I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.

Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.

Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.

En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀

*Kom mai du skjønne milde*

 

Noen ganger må man bare

Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.

Ha en riktig fin dag alle sammen ♥

 

Pink, always pink

Rosa er aldri feil, og spesielt ikke hvis det er pudderrosa eller gammelrosa. De er nok mine absolutte yndlingsfarger. Eller som folk som kjenner meg sier – Idafarger. Og nå på våren finner man ekstra mye i disse fargene. Høyt oppe på ønskelista er en rosa ytterdør, sånn som Tiffany har. En gammelrosa ytterdør, som bare ved fargen roper – her bor Ida. Spørs hvordan det blir å gå med heavymusikerryktet til kjæresten dersom vi skaffer oss en sånn en… 😀

Ikke er det avskrekkende med nydelig rosa tapet fra Rifle Paper heller.

Denne lekre velourkjolen fra H&M kan gjerne få bo i klesskapet mitt.

Volang har tatt bilder av kirsebærtre i full blomst. Og det er når jeg ser sånne her bilder at jeg lurer på hvorfor jeg bor i nord-Norge. Eller rettere sagt, hvorfor vi ikke kan få kirsebærtrær til å trives her oppe. Akkurat nå er det nesten ingenting annet jeg har lyst å gjøre enn å stå under et kirsebærtre i full blomst. Det hadde vært lykke det, for den rosaelskende kattelivfrøkna!

Lenge har jeg lekt med tanken om å male et av rommene våre i en dus rosafarge. En vegg i stua kanskje, eller soverommet. Og akkurat denne fargen som Liv har malt i velsestua si er bare helt perfekt.

Rosa taklampe med riller fra Kaskad Lighting. Lekkert eller hva?

Dette sengeteppet fra Ellos, har jeg ønsket meg i over ett år nå. Det ser så sommerlig og fint ut.

Hammershøi vase – en av mine absolutte yndlingsvaser. Jeg har den lille, men hadde ikke sagt nei takk til en større også.

Og en gang i framtiden når vi får større plass, skal jeg kjøpe meg et eldgammelt skap som jeg skal male pudderrosa. For det kan vel ikke bli for mye rosa? Ihvertfall ikke i kattelivet. Og i den sammenheng føler jeg det på sin plass å påpeke at kjæresten berger seg, for han har sitt helt eget studiorom. Og dere kan vel gjette at fargetemaet i studioet ikke er rosa 😉