Disneyskyer

Natt til tirsdag, i de aller første timene av august, kom et helt fantastisk lys gjennom stuevinduet. Jeg satt i sofaen og pusset tennene, og måtte omtrent kaste fra meg tannbørsten i samme bevegelse som jeg plukket opp kameraet og sprang ut på verandaen. Det var det mest magiske lyset jeg noen gang har opplevd. Rosa og mykt. Som i en Disneyfilm. Ja det var ordentlige Disneyskyer. Se bare her!

Skyer i rosa, fersken, lilla og blått. Så magiske at jeg hadde lyst å bryte ut i sang med armene strekt ut til vær side. Jeg skulle danset, sunget og snurret rundt i min rosablomstrede morgenkåpe (som i hodet mitt nå var en nydelig kjole). Jeg skulle plukket opp en rosa stemorsblomst, sett håpefullt opp mot skyene, mens Bianco og masse småfugler fløy og danset rundt meg. Vel… jeg gjorde ikke det. Naboene hadde soveromsvinduet helt åpent bare 4 meter unna. Og fuglene sov sikkert de også. Jeg fikk nøye meg med å ta disse bildene og kjenne på lunheten som kom med skyene. Men i hodet og i hjertet mitt skjedde det. Helt sant… For ens indre Disneyprinsesse forsvinner aldri, uansett hvor gammel man blir ♥

Disneyskyene stod også helt perfekt i stil med blomstene på verandaen. Rosa all the way! Og siden havet var blikkstille, speilet skyene seg slik at fargene og lyset ble enda sterkere. Det var helt magisk! Akkurat sånn som Disney er. Jeg er så glad jeg sprang ut så fort, og fikk muligheten til å nyte dette øyeblikket. For ikke lenge etterpå var både skyene og fargene borte. Og for dere som lurer: Ja jeg har sett ganske mange Disneyfilmer de siste ukene.

Juli

Juli startet med heller dårlig sommervær. Det var regn, det var tåke, og det var grått. Men som den hverdagslykke-entusiasten som jeg er, benyttet jeg anledningen til å skape stemning ute i hagen vår. Normalt er det jo helt lyst på natta her på sommeren, men tåka gjorde det ganske mørkt på kveldene. Så jeg tente stearinlys, ordnet meg te, skrudde på varmelampa, og satt meg til rette under myke pledd. Ordentlig koselig!

Når ferien kom rettet vi nesa mot vakre Lofoten. Til Henningsvær for å besøke pappa og den snille stemora. Fantastiske Lofoten – som aldri skuffer. Dog var ikke været helt på vår side denne gangen. Men her hadde vi flaks, og møtte sola på en kjøretur på vakre Gimsøya.

Men selv om det regnet og var kaldt nesten alle dagene, koste vi oss ordentlig inne. Vi skravlet og flirte, lage god mat sammen, sang og spilte gitar, sov lenge og slappet av. Jeg plukket blomster i grøftekantene, og tilbrakte mye tid på favorittplassen min i Henningsvær – ved kjøkkenvinduet til pappa og den snille stemora. Jeg elsker denne utsikten, med skjærgården bare syv meter fra husveggen. Her har jeg sett både rever som lusker forbi og katter som klatrer på fiskehjellene.

Vi dro på Lysstyperiet for å spise kake og drikke chai latte. På kvelden vel og merke, for på dagen var det stappfullt av turister. Denne chai latten var forresten en av de beste jeg har smakt. Hun som lagde den til meg spurte meg til og med om jeg var fornøyd, så jeg tror hun gjorde seg ekstra flid med den. Sånt setter jeg alltid pris på.

Kokospai spiste vi å. Man kan vel ikke spise for mye kake når man har ferie?

Pappa og den snille stemora har den søteste naboen.

Noen kvelder var det som om sola kjempet hardt for å trenge gjennom de mørke skyene. Da hoppet vi bilen i håp om finne et snev av sommer. Her kjører vi tur med sola i ryggen, og uværsskyer i front. Ganske majestetisk i kombinasjon med Lofotens fantastiske natur.

Den snille stemora er litt av et strikkefantom. Dere skulle ha sett alt hun har strikket. Det er litt luksus for en som er så glad i strikkede ting som det jeg er, for da vanker det gaver støtt og stadig. Dere skal få se senere hva jeg fikk denne gangen.

Rett etter vi kom hjem fra Lofotferie hadde kjæresten bursdag, og da fikk jeg gjøre en av yndlingsaktivitetene mine – pakke gaver. Jeg brukte laaaang tid for å finne det rette papiret og båndet. Åååå som jeg koste meg. Jeg blir aldri lei av å pakke gaver.

Og når man er så glad i å pakke gaver som jeg er, kan man ikke putte alle tingene i én eske. Da må man benytte anledningen til å pakke så mange gaver som mulig. Og se hvor fine de ble! Kjæresten ble iallefall veldig glad. Men jeg tror nok innholdet var hakket viktigere for han enn selve innpakningen 😉

Biancopusen hadde selvfølgelig en egen gave til «pappa». Og han overrekker alltid gaven selv. Når jeg finner fram gaven kommer han løpende. Man blir så varm i hjertet av det ♥

Så kom plutselig sola og sommeren. Og da måtte jeg feire ute på verandaen med tonic water on the rocks i et ekstra fint glass. Eller gin tonic uten gin som venninna mi sier.

Utefrokost i sola er aldri feil!

Vi spilte scrabble ute i hagen en kveld, og frydet oss over artige ord. Bål på engelsk – uttalt av en kineser. Haha, kan dere høre det?

Liten pus – med stooor personlighet. Som rett og slett gjør alle dager bedre. Som alltid varmer hjertet, selv om sommerværet uteblir. Eller som alltid er der for å dele de dagene hvor sola skinner. Han er vår aller største hverdagslykke. Også nå i ferien.

Sommer

Sommer er en frodig og gavmild blomstereng.

Sommer er når bestemor steker nyfisket ørret, og man lukter det helt ut i hagen.

Sommer er å sove i florlett hvitt sengetøy med blonder.

Sommer er å grille og spille kubb med venner.

Sommer er å gå i bare legger uten å fryse.

Sommer er glass etter glass med hjemmelaget iste.

Sommer er når det lukter agurk og mynte når man vasker hendene.

Sommer er tid med familie som bor langt unna ♥

Sommer er søt nordnorsk jordbær fra egen hage

Sommer er hvilepuls og ro langt inni hjertet.

Sommer er når innekatter blir verandapuser.

Sommer er blomster i håret og klissete solkrem på kroppen.

Sommer er å dele is med noen du er glad i.

Sommer er å ha en venninne på overnatting og prate til langt ut på morgenen.

Myrull

På sørsiden av Tomasjordnes har vi en liten elv. Eller bekk, som mange sikkert vil kalle det. Rennende vann er det iallefall, og veldig beroligende å både se og høre på. Jeg elsker at jeg må gå forbi denne lille elva hver gang jeg går til bussen. Og for noen år siden begynte det plutselig å vokse myrull på en liten flekk ved elvekanten. Myrull – barndomsminner i form av blomster og bomull. Det vokste så mye myrull rundt gården til bestemor og bestefar. Og jeg husker så godt hvor glad jeg og storebror var i å plukke det. Vi plukket store buketter, og hang de til tørk på garasjeloftet.

Lille Ida var overbegeistret av myrull, og syntes det var helt fantastisk at det fantes bomull på strå. Store Ida syns egentlig også det samme. Jeg elsker hvor fantastisk naturen er, og jeg lar meg stadig begeistre over nye (og gamle) ting. Å finne myrull midt i en stor by er nesten for godt til å være sant. Men det er den der fantastiske naturen – som heldigvis bryter seg fram på den minste lille flekk, bare vi lar den. Og nå kan jeg hver eneste vår glede meg over at det popper opp små hvite bomullsdotter langs elvekanten.

Jeg måtte selvfølgelig plukke med meg noen hjem for å ha på kjøkkenbenken. Men ikke for mange. Jeg har jo fortsatt lyst å se disse barndomsminnene på strå hver gang jeg går til bussen. De hører liksom til nede ved elva ♥

Julibuketten

Julibuketten ble et resultat av mange gavmilde grøfter i Lofoten, og en ekstremt snill og tålmodig kjæreste. Kan du stoppe her, kan du stoppe der, og dette blir siste gang jeg lover, var setninger som ble hyppig brukt på denne kjøreturen. Og det var med livet som innsats jeg manøvrerte gjennom grøfter med høyt vått gress i ballerinasko, og biler susende forbi i 80 km i timen. Men hva gjør man ikke for å få akkurat de blomstene man har lyst på!

Jeg syns nesten Lofoten har enda bedre utvalg av markblomster enn området rundt Tromsø. Og da er det enda artigere å plukke og lage buketter. Blomstene som havnet i julibuketten er rødkløver, prestekrage, vendelrot, både hvit og rosa ryllik, og en hvit småblomstret staude som stod ved enden av hagen til pappa og den snille stemora. Jeg er ikke sikker på hva den heter, men den minner om høstfloks.

Se så fint buketten står i kjøkkenvinduet – med skjærgården i bakgrunnen. Og oppi pappas gamle krystallvase som jeg serverte saft i når jeg var lita. Dobbel opp med minner. For jeg husker så godt hun lille jenta som både lekte vertinne, og som var så glad i å plukke blomster. Og hun er jo fortsatt her – hun er bare ikke så lita lenger ♥

Tante Solbærbusk

Når jeg har fått en solbærbusk fra min gammeltante Solbjørg, er det vel bare rett og rimelig at den skal hete Tante Solbærbusk. Ikke sant? Like fin som tante er den, og jeg gleder meg veldig til jeg kan begynne å plukke litt solbær ♥ Siden jeg tok dette bildet har Tante Solbærbusk blitt enda større og frodigere. Og hver gang jeg tar på bladene lukter det deilig solbær av hendene mine. For en lykke!

Kveldskos i hagen

I går tilbrakte jeg hele dagen i senga med dundrende hodepine, og følte meg ganske miserabel når jeg på kvelden var menneske nok til å stå opp. Jeg som hadde så store planer for søndagen. En hel liste faktisk. Og viktigst på den var å kose meg ute i sommervarmen på verandaen. Og det var kanskje ekstra kjipt når kjæresten fortalte at han og Bianco hadde vært ute i «hagen» hele dagen. Fint at de hadde kost seg sånn, men leit og trist fordi jeg gikk glipp av det. I tillegg var været i ferd med å snu om. Det skyet over og var regn i lufta. Etter kort tid var det faktisk ganske mørkt. Så mørkt at vi kunne tenne stearinlys. Og rett etter midnatt bestemte jeg meg for å fyre opp varmelampa, tenne lys i utelyktene, lage meg en tekopp, finne fram en god bok, og sette med under pleddet ute i hagen vår.

Det var ikke bare jeg som ville kose meg ute i hagen. Bianco kom også, så da måtte jeg dele på varmelampa. Se hvor han koser seg, fine pusen vår ♥ Han er like glad i frisk luft som meg. Og frisk luft er så frigjørende når man har vært dårlig.

Det var ordentlig stemningsfullt med levende lys. Og det tok ikke lang tid før regnet kom. Regnet som skaper en sånn magisk ro med sine sildrende og dryppende lyder. Så kom Hurtigruta seilende forbi. Vesterålen – den Hurtigruta som bestefar jobbet på ♥

Jeg visste at jeg kom til å like Hvitt hav. Men oi hvor bra den er. Så bra at den er vanskelig å legge fra seg. Faktisk leste jeg over en tredjedel av boka før jeg tok kveld. Og tekopper ble det også mange av. Både Blue of London og rooibos med vanilje. Begge fra Palais des thes.

Jeg hadde kledd godt på meg. Sommerlester er obligatorisk i nord-norskt hageliv.

Og når det begynte å blåse litt lagde jeg telt til kosepusen. ÅÅåå smelt. Her varmer han snuten med halen sin, og da ser han ut som en liten rev. Og litt revestreker gjør han også iblant. En av gangene jeg reiste meg for å lage meg en ny kopp te, stjal han plassen min i sofaen. Men det skjønner jeg så godt. For det er jo den beste plassen, rett foran varmelampa. Og etter denne magisk stunden følte jeg meg heldigvis litt bedre. Kveldskos i hagen er aldri feil!

Juni

I juni var det stort fokus på blomster (noe dere sikkert har merket på bloggen). Men så er jeg jo over gjennomsnittet glad i blomster, slik at det blir naturlig å gå litt bananas når været endelig tillater meg å ordne i «hagen» min. Jeg har iallefall storkost meg som gartner, og ble ekstra glad når jeg så at de hadde begynt å pynte opp litt i Storgata også. Blomstene er en sterk kontrast til et ellers så håpløst sentrum med bygging og graving overalt.

Jeg måtte stoppe å se på mens de rev ned bygget på baksiden av Rødbanken. Det er så spennende å så på. Men samtidig veldig vemodig når gamle bygg må bøte med «livet».

Vi var i kjempekoselig konfirmasjon. Det er alltid så godt å få tid sammen med familien ♥

Og jeg bestilte meg to nye skjørt fra Zara, som jeg så inderlig ønsket skulle passe meg. Men det gjorde de dessverre ikke. Og da ble jeg litt lei meg – bare se på det nydelige mønsteret og de fine fargene. *sukk*

Bianco var som vanlig søt og rasete, som han alltid er når jeg skal ta bilder av ting som jeg legger på gulvet. Det er noe under her, helt garantert, tenker han nok.

Sommeren gjorde en liten visitt. Og som ekte nordlending springer man da umiddelbart ut for å nyte godværet. Se den herlige kveldssola. Snø i fjellene er forresten helt vanlig også på sommeren her nord. Og det er helt greit det, men nysnø derimot…

Og i godværet benyttet vi også anledningen til å teste ut økologisk pistasjis fra Kolonihagen – med karamelliserte mandler. Som forøvrig var NYDELIG!

En av de fine dagene kom mamma på besøk og hadde med seg rosèvin og aprikoser. Det måtte selvfølgelig nytes ute i «hagen».

Men så kom regnet og hverdagslige sysler igjen. Og Bianco syntes ikke det var så gøy å dra til dyrelegen for tannrøntgen og seniorskjekk. Han kom hjem igjen med barbert forlabb og bandasje rundt foten, og da får man så vondt i mammahjertet. Etter hvert som årene går blir det bare hardere og hardere å sende han avgårde til dyrelegen. Både jeg og kjæresten føler det sånn. Man vet jo at han er i de beste hender, men samtidig så blir man så lett bekymret når det er snakk om sedasjon og narkose. Heldigvis var alle prøver kjempefine, men han må dessverre trekke to tenner som hadde åpen FORL i seg. Hehe, vi får se om det blir gebiss til slutt.

Og når været var dårlig ute, nøt vi blomstene inne. Vi hadde peoner på alle bord og kommoder ♥ Kan dere forresten tro at det er juli allerede i morgen?!  Juli, sommermåneden med stor S. Tida går sannelig fort.

Peonies, notes and cats

Jeg har hentet fram enda en notatbok jeg hadde liggende. Er den ikke fin? Jeg kjøpte den på Søstrene Grene i fjor i visshet om den kom til å bli fylt av kreative ideer og lister. Som jeg har nevnt tidligere, er jeg en aldri så liten listefreak. Jeg skriver lister over alt jeg skal gjøre.

Det er noe med kombinasjonen mørkeblå og rosa som bare er så fint. Og notatbøkene skal jo være fine. For meg bidrar det til enda større kreativitet.

Jeg satt meg ned på gulvet for å skrive litt i notatboka, og vipps så kom det en Biaoncopus. Katter altså. De er så artige. I det sekundet du legger noe på gulvet, kommer de løpende for å ligge oppå det. Det være seg poser, ukeblad, papir eller dvder. Skal du fange en katt – bare legg noe på gulvet 😀

Peoner – kanskje de aller vakreste blomstene. Jeg leste en plass at peoner er som ballets dronning. Med den fineste kjolen av alle, som brer seg så vakkert utover. Jeg får aldri nok av denne vakre blomsten. Faktisk har jeg vurdert å prøve peoner i potte på verandaen. Men det kan jo bli litt av et prosjekt. Så jeg er ikke helt sikker enda…

Jeg har ikke tall på hvor mange peonbuketter jeg har kjøpt i år. Men så er jo peonsesongen så kort. Så da gjelder det å nyte de mens de er her. Se så vakkert!

Nydelige pusen vår. Som vekket meg så altfor tidlig i dag fordi han kjedet seg. Jeg våknet av at han stod med forlabbene på sengekanten med snuten sin helt inn i ansiktet mitt, og mjauet så høyt at selv naboen må ha hørt det. Eller kanskje jeg var så trøtt at det bare føltes så høyt. Så var det fem minutter med kos og lek før han sovnet så søtt. Og der satt jeg. Lys våken og ikke antydning til å klare å sovne igjen. Enda en typisk kattegreie. You gotta love cats ♥

Fint skal det bli

Her ser dere hva jeg har holdt på med på kveldene de siste ukene. Jeg har ordnet i «hagen» vår. Jeg har plantet og styrt, hentet levegg og verandamøbler i garasjen, vasket og ryddet. Litt etter litt har ting blitt gjort. Sakte men sikkert.

Verandaputer og pledd ble også hentet frem. Vi har ikke mindre enn fem utepledd. Vi bor jo tross alt i nord-Norge 😉

Og etter 80 liter jord og mer enn 25 store og små blomsterpotter, ble det veldig koselig ute på verandaen. Jeg endte opp med å kjøpe 4 urter – salvie, mynte, småbladet basilikum og brønnkarse. Stemor i vinrød, lyseblå, fersken og orange. Det ble også en orange pottenellik, en rosa gerorgin, en storstjerneskjerm, en hvit pyntekorg, en rosa surfinia i ampel og en orange tvillingblomst i ampel. Det er fint allerede nå. Men bare vent til midten av juli, når plantene blir ordentlig frodige. Den utålmodige siden av meg vil at de skal være frodig allerede nå. Men igjen, sånn er det med naturen og blomster. Det er en growing process.

En Dronning Ingrid er kommet på plass. Og en enda finere en står hos en slektning og venter på meg. Ja, jeg kommer fra en blomsterglad familie ♥

Kosepusen nyter verandaen allerede. Ser dere den beige blomsterpotta til venstre? Den er det nyeste tilskuddet i pottesamlinga i år. Jeg fant den på Fretex for utrolige 49 kroner. Tenk så billig! Og miljøvennlig. Jeg blir aldri lei av å handle brukt.

Nå gjenstår bare vasking av vindu og glasset på verandagelenderet, også skal jeg sy et nytt putetrekk av dette fine stoffet. Det kommer til å bli perfekt med de putene vi har fra før.

I dag byttet jeg ut de hvite kubbelysene i lyslyktene, med noen gammelrosa. Det er viktig å sette litt farge på tilværelsen, ikke sant? Og i år er det kanskje hakket mer fargerikt på verandaen enn tidligere år. Det var ikke så mange planter i duse farger på hagebrukene. Men fint skal det bli likevel. Og forandring fryder, ikke sant? Jeg håper alle lesere har en fantastisk god helg, og nyter blomster, bål, rømmegrøt og alt som hører med i St. Hanshelga. Helgeklem fra oss i kattelivet.