Hagen 2018

Hei juni, der var du plutselig. Det grå og kalde været gjorde at jeg ikke helt forstod at vi allerede var kommet til den første sommermåneden. Men så begynte jeg å se meg litt om, og oppdaget at det egentlig er blitt ganske grønt på både trærne og på bakken. Da ble jeg både glad og litt stresset. For jeg er nemlig litt sent ute med «prosjekt hage» i år. Vanligvis bruker jeg å handle inn en del blomster allerede i mai. Men i år har været vært så vanskelig. Vi har hatt så mye sterk vind og regn at vi knapt nok har brukt utemøblene som vi så entusiastisk tok frem i begynnelsen av mai da sola skinte. Og det har ikke fristet å sitte ute å plante i kuling heller. Så da blir det planting litt senere i år. Men forhåpentlig ganske snart. Og egentlig følger jeg jo bestemors råd da, som er at sommerblomstene helst ikke skal settes ut før i begynnelsen av juni. Først da er man sikker for nattefrosten. Så langt nord som vi bor, vel og merke.

Hagen i år skal i grunn ikke være så veldig annerledes enn den var i fjor. Fargetemaet skal fortsatt være hvit, orange og rosa. Og det kommer til å bli iallefall én stor hvit pyntekorg (Cosmos).

Masse stemor som vanlig. Både i orange, lys rosa og vinrødrosa. Og hvite hagepoppelroser.

Og en Dahlia Dreamer georgin som humlene er så glad i. Fjorårets brukte veldig lang tid på å blomstre, men ble veldig stor og frodig. Jeg telte vel 12 knopper samtidig på det meste. Er den ikke fin? Jeg liker spesielt godt de svarte bladene.

Så har jeg lyst på orange pottenellik, salvie og mynte. Og en gammelrosa Astilbe hadde heller ikke vært å forakte. Fra før av har jeg jo gressløk, to rosa spirea, en hvit spirea, jordbær og Tante Solbærbusk i hagen. Både gressløken og spireaene skal få ny jord i år. Det er jo et lite prosjekt i seg selv, men da vil de bli så mye frodigere og takknemlig. Og Tante Solbærbusk er blitt stor. Og i år blir det garantert bær fordi det har kommet blomster på busken. Hurra!

Også klarte jeg å overvintre både den orange potterosa mi (som blir gulere og gulere utpå høsten), og Dronning Ingrid-pelargoniaen min i garasjen. Klapp på skuldra til meg.

Men stjerneskjermen jeg kjøpte i fjor, overlevde dessverre ikke vinteren. Jeg tror den fikk for våt jord. Så i år planlegger jeg å skaffe meg en ny en, og aller helst i lyserosa eller vinrød hvis jeg får tak i det. Og denne gangen skal jeg passe på å blande litt sand inn i jorda, slik at den ikke får det for vått.

Ellers har jeg i år som i fjor sådd Cosmos Antiquity. Men nytt av året er rød solhatt som jeg aldri har hatt før. Jeg har sådd den selv, og det er en staude, så det blir spennende å se om det blir noe blomster på den i år. Jeg håper det! Rød solhatt er mer rosa enn rød selv om navnet gir inntrykk av noe annet.

Også skal jeg ha to ampler som i fjor, jeg vet bare ikke helt hvilke blomster jeg har lyst på. Jeg hadde orange tvillingblomst i den ene i fjor, og den var nydelig fin, men den holdt på å ta livet av meg. I og med at blomstene er så små var det mye arbeid med kniping. I tillegg «regnet det» tusenvis av pittesmå orange blomster over hele verandaen ved det minste vindpust. Og hvis de ble liggende farget de av på både puter og platting. Jeg må virkelig tenke meg om jeg orker det der i år. Egentlig kunne jeg tenke meg en orange fylt Million Bell. De gjør mye ut av seg uten å være for krevende. Men jeg har ikke sett de på noen år nå. Og om det blir en rosa eller hvit blomst i den andre ampelen får tiden vise. Det avhenger jo av hva jeg får tak i.

Møblene er også de samme, bare at i år skal vi gå til anskaffelse av et campingbord som til vanlig skal stå flatpakket i garasjen, men taes fram når vi er flere enn to som skal spise ute. Jeg gleder meg til å dekke det med linduk, vinglass og en mugge med sommerblomster. Ja den som ikke får sommerfølelse da altså…

Også kan det hende det blir litt utskifting av putene i sofaen. Jeg ser for meg lin, striper og blomstermønster. Kanskje kanskje. Uansett skal det iallefall være masse puter. Jeg elsker å slenge meg ned i Ikea-sofaen vår når den er full av myke puter.

Men aller viktigst på verandaen er denne herlige lille blomstersniffern ♥ Det kommer til å bli godt for Bianco med mere utetid og sol i pelsen. Ja for vi planlegger at vi skal få masse sol. Ikke som i fjorsommer, da det var både kaldt og grått. Og Bianco skal selvfølgelig få gress i bøtta si. Noe jeg vet han lengter etter nå.

Så dere skjønner nok at det kommer til å bli ordentlig fint. Og vi skal virkelig nyte det! Gartneriet neste.

Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!

Maibuketten

I mai, selveste festmåneden, når vi er omkranset av så mye rødt, hvitt og blått, passer det perfekt å bruke maibuketten til å hylle det norske. Temaet for maibuketten ble derfor denne gangen romantisk folklore. Og hva passer vel da bedre enn å inkludere krakken som bestefar snekret til meg! Jeg syns det snirklete mønsteret på krakken føles så norskt. Og både rødt og blått er representert i buketten. Men det hvite ble byttet ut med rosa siden det gir et mer romantisk preg.

I maibuketten finner du blå eryngium (tistel), rosa krysantemum, rosa grenroser, rød alstromeria og den klassiske rosa peonen Sara Bernhardt. Og det er vel ingen tvil om at det er peonen som er bukettens dronning, selv om de romantiske grenrosene også spiller en viktig rolle her. Og er ikke den røde alstromeriaen vakker?

Jeg har fått sånn sansen for å bruke blått i blomsterbuketter i det siste. Spesielt sammen med rosa. Men det må ikke være for skarp blåfarge. Dere vet jo at jeg er mest glad i de duse eller skitne fargene. Og da syns jeg tistlene er perfekt å bruke. Og heldigvis finner man de relativt ofte i blomsterbutikkene nå. Ble ikke maibuketten fin?

Den fineste blomsterpotta

Er det mulig å være forelsket i en blomsterpotte? Jeg tror kanskje at jeg er det… Jeg som for noen år siden sverget på at det aldri skulle komme noen Kähler-vase inn i huset mitt. Det skulle resten av Norges hjem få ta seg av. Men så dukket Hammershøi-serien opp, og jeg var solgt. Eller rettere sagt en rosa Hammershøi-vase var solgt. Og den er jeg umåtelig glad i. Tro meg, hadde det ikke vært for at størrelsen som oftest blir for liten, så hadde nok den blitt brukt til både januarbuketten, februarbuketten og resten av årets buketter.

Og nå har altså Kähler tatt designet et steg videre, og laget den fineste blomsterpotta jeg har sett. Med de samme rillene og den fine feminine fasongen. Jeg vil ha en i alle størrelsene, spesielt den aller største. Men jeg håper at det med tider og stunder kommer en glasert variant av den kremhvite blomsterpotta, for jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i grå. Men noe sier meg at det nettopp er den grå fargen som kanskje blir å selge best. Hvem vet… Men uansett smak, her finner du disse nydelige blomsterpottene.

Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

Tid for peoner

Nå er den første peonbuketten kommet i hus. Endelig! Jeg har nemlig ventet på disse fantastiske blomstene som er så fine å se på at lykkefølelsen blir maksimal. Jeg har alltid stor glede av alle typer blomster, men peonene er så spesielle. De er så vakre og frodige, og gjør så mye ut av seg. Så nå er det vanskelig å ikke stoppe opp hver gang jeg går forbi kjøkkenbordet.

Jeg gikk for to typer peoner i denne buketten. Pink Hawaiian Coral som er korallrosa og blir mer og mer kremfarget jo mer den åpner seg (er ikke det fantastisk!). Og Odile som er hvit og mer fylt i blomsten enn den andre. Jeg satt de sammen med Ozothamnus som jeg aldri har hatt før, og jeg må si at jeg syns buketten ble riktig så fin. Jeg sitter faktisk i skrivende stund å beundrer den. Ikke så lett å skrive blogginnlegg da.

Håper dere har en fin kveld!

Aprilbuketten

Vår i lufta, og vår på bakken. Og i vinduskarmen spirer og gror det. Det går sakte, men vårtegnene er over alt. Derfor kunne ikke aprilbuketten bli noe annet enn vårlig. Det var det jeg hadde i hodet når jeg dro til blomsterbutikken. Og selv om jeg ikke fikk med meg akkurat det jeg ville ha, og at jeg ikke var helt fornøyd når jeg stod ved kjøkkenbenken og snittet og danderte, så må jeg si at aprilbuketten ble aldeles nydelig. Det tok meg noen timer, men så klarte jeg å se hvor fin den er.

Aprilbuketten inneholder ferskenfargede roser, lyserosa og hvit hodenellik, hvit alstromeria, gul voksblomst, eucalyptus, krysantemum og Green Bell. Blomster som er så vårlig at de nesten gir en lovnad om sommer.

Og dere som har fulgt meg en stund nå, vet hvor glad jeg er i de luftige og rufsete bukettene. De som er asymmetriske, og ser ut som en ny bukett fra hver vinkel man ser de fra. De som henger utover muggekanten. Akkurat sånn ble aprilbuketten.

Den hvite alstromeriaen er så fin. Den gjør såpass mye ut av seg at den fint kan stå alene i en vase. Utrolig nok er dette en blomst jeg måtte lære meg å like. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men kanskje fordi jeg er mer glad i runde former sånn som på nellik, krysantemum og ranunkler. Men nå liker jeg den. Nå er jeg der.

Og er ikke de ferskenfargede rosene nydelige? Kjæresten bemerket det. Men samtidig kunne han fortelle at yndlingsrosa hans satt rett ved siden av han, og så fikk jeg et kyss på kinnet. Åååååå smelt! Man trenger ikke å være blomsterglad for å sette pris på fine ord ♥

Lately

I det siste har jeg funnet ut av visne blomster egentlig er ganske fint. Noen ganger kan de se ut som små kunstverk, og da behøver man slett ikke å kaste de i søpla. Denne gangen er kunstverket presentert i form av ranunkler.

Jeg kan fortelle at jeg endelig har funnet q-tips av papir som ikke gjør vondt å bruke under øynene. Nemlig denne typen fra Clas Ohlson. De koster 20 kroner (så litt mer enn de billigste på markedet), men det er en investering for miljøet og framtiden. Absolutt verdt det! Ironisk nok kommer de i en plastboks. Men den er stor og dermed kanskje lettere å putte i plastsøpla? Egentlig irriterer sånne ting meg. For hvor vanskelig kan det være å putte noe i søppelboksen kontra å kaste det i naturen eller i do?! Her i huset sorterer vi iallefall.

Vårfølelsen har kommet for fullt nå, selv om vi fortsatt har en del snø her nord. For sola varmer mer og mer, og sakte men sikkert smelter snøen bort. Bare siden jeg tok dette bildet sist fredag har iallefall halvparten av snøen forsvunnet. Utenfor husveggene yrer det av liv. Fuglene skriker og nabobarna spiller fotball og leker. Jeg elsker de lydene. Også har det begynt å lukte vår.

Bianco er stadig mer på verandaen, og det i seg selv er et stort vårtegn for meg. Gressløkpotta har så vidt begynt å få grønne spirer, og jeg kjenner meg litt utålmodig og ønsker at alt skal bli grønt med en gang. Men i år har vi sen vår, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet.

Så enn så lenge nyter vi sola i vinduskarmen. Og med sola har vi også blitt påminnet at en grundig vindusvask er nødvendig. Vinterhavet har nemlig satt sine spor, og det vises at vi har hatt mye vind denne vinteren. Spesielt på de vinduene som er nærmest havet. Heldigvis har mamma lovet meg at hun skal hjelpe meg med vindusvasken. Hva skulle man gjort uten en mamma ♥

Jeg har innsett at striper er kommet for å bli i dette huset. Både på klær og interiør. Og det er egentlig ikke så mange år siden jeg nesten misslikte striper. Jeg har nok forbundet det litt for mye med fengsel-uniformer. Haha, godt at man forandrer seg gjennom livet.

På fredag den 13. var det den store frokostdagen, og da fikk man frokost for bare 100 kroner på Scandic Ishavshotell. Det måtte jeg jo benytte meg av siden de har en av Norges beste frokoster. De hadde den mest fløyelsmyke panna cottaen jeg noen sinne har smakt. Ikke for søt og med et tynt lag pasjonsfruktsaus på toppen. Åååå jeg vil ha mer!

Naturlig nok var det mange som fant veien til denne frokosten, og da var det ekstra fint å ha et litt avsidesliggende bord med utsikt over havet. Det ble mange tekopper her.

Mars

Så var det tid for månedsoppsummering igjen. Og denne gangen er jeg litt på overtid. For uten at jeg egentlig fikk det med meg, lurte april seg fram midt inni påsken. Den der april er en ordentlig luring. Spesielt i starten. Men før vi tar fatt på denne vårlige måneden hvor det grønne sånn smått begynner å poppe fram, skal vi se på høydepunktene i mars.

Vi startet mars med å feire at Bianco er blitt 13 år. Eller ca 70 år i katteår. Og da er det obligatorisk med tunfisk-kake med lys på. Heldigvis bare for de firbeinte. Hehe!

Så leste jeg en del bøker. Blant annet Rigels øyne, Pride and Prejudice og Jeg vet hvor du bor. Men de to sistnevnte har jeg ikke lest ferdig enda.

Vi fikk hilse på det nyeste familiemedlemmet til noen venner av oss – denne lille røveren som heter Balder. For en herlig liten krabat! Og jeg hadde helt glemt av at kattunger nesten lukter som babyer. Ser dere at Balder har «eye-liner» på det ene øyet? Jeg elsker sånne kjennetegn.

Så arrangerte vi baby shower for en venninne, og jeg holdt på å gå bananas i babyavdelingene på H&M og Kappahl. De har jo mye fint. Og hvor søte er ikke disse tøflene! Jeg har lyst på et par i min egen størrelse.

Og været var fantastisk fint, med masse varmende sol. Og Bianco begynte å kjenne på at han snart kan konvertere til verandapus. Gjett om vi gleder oss til vi skal kose oss i «hagen» vår. Nå er det grønne tanker som gjelder framover!

Og Earth hour måtte vi selvfølgelig markere. Det var like koselig som når strømmen går.

Så kom påsken, og da var det tid for å ta fram kakaomugga. En ordentlig fin tradisjon.

Og ikke minst – å nyte bugnende og laaange frokoster.

Og midt imellom Fjols til fjells, lange frokoster og påske-egg, fant jeg og Bianco roen med å pusle puslespill. Ja dere ser jo hvor avslappende det kan være…

Til påsken hadde storebror med seg ny og fersk te til meg. Og jeg kunne nyte en kopp med fersk flytende lykke ♥

Og nå når påsken er over, er jeg glad for at de var fri for gule grennelliker hos Mester Grønn. Da ble det nemlig hvit hodenellik og lisianthus som fikk bli med hjem. Og de står like fint fortsatt.

Så mars var en begivenhetsrik måned. Med mange fine stunder. Men nå april, nå er det din tur. Håper du byr på mye godt! Både vårtegn og glade skattemeldinger.