Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Mars

Mars ble en måned med veldig mange fine stunder. Koselige frokoster, magiske musikalske øyeblikk, og hyggelige samtaler. Vi har hatt mange solglimt, og fornemmelsen av vår var også tidvis til stede. Ikke minst ble det lysere og lysere for hver dag som gikk. En ny favoritt ved frokostbordet er Wasa sine chia og havsalt-knekkebrød. Og dere kan tro vi spiste maaange av disse i mars.

Jeg pakket opp et kjempefint bruktfunn som jeg skal vise dere snart.

Bianco varmet seg i solstrålene i vinduskarmen. Verdens fineste ♥

Og på selveste kvinnedagen var himmelen rosa.

Og det ble nesten bare finere og finere jo lenger ut på dagen vi kom.

Vi fulgte storebror ombord på Hurtigruta når han skulle reise til pappa og den snille stemora. Det var helt magisk stemning ombord, og jeg hadde lyst å være med til Henningsvær. Her fra panoramaen på Finnmarken.

Så prøvde jeg å gjøre hverdagene litt mer glamorøse ved å gå til anskaffelse av to nye neglelakker. Dessverre har jeg enda ikke tatt de i brukt. Men jeg må si at navnet på spesielt den ene fikk meg til å føle meg veldig bra 😛

Her er enda en frokost med vårt nye favorittknekkebrød. Og hvitost og epler. Og en kopp bergamott og mangote. Mmm så godt!

Så var vi på konsert med Ingebjørg Brattland og Espen Lind (dere husker kanskje at jeg fikk billetter i julegave fra kjæresten?). Og det var en aldeles nydelig konsert. Vakre toner og harmonier. Kjempefint gitarspill. For ikke å snakke om Ingebjørg Brattlands nyyydelig stemme. Jeg kunne ha hørt på henne hele dagen. Og Espen Lind skal virkelig ha skryt for å ha laget så mange fine melodier. Men samtidig har han litt å gå på når det kommer til scenetekke. Det er så viktig for å få bedre kontakt med publikum.

Så, for første gang på sikkert 4 år, dro jeg og kjæresten på kafétur på en lørdags formiddag. Vi satt ved vinduet på Kaffebønna og så på alle som gikk forbi mens vi delte en biscotti. Det var veldig koselig.

Mars ble også den måneden jeg sprengte blomsterbudsjettet totalt. Men hva skal en blomsterglad sjel ellers gjøre når man kommer over så mange fine blomster på en å samme tid?! På det meste sto det hele fem buketter rundt om i leiligheta, og samtlige ble oppbevart i kjæresten musikkstudio på nettene. Haha, stakkars han. Han har jo aldri bedt om at studioet skulle bli til et drivhus.

En dag hadde vi giraffmønster i havet ved kaia.

Og selv om vi hadde hatt mange grunner til å tro at våren var på vei, gjorde vinteren et kraftig inntog igjen mot slutten av mars. Et døgn falt det faktisk over 30 cm med snø! Som om vinteren klorte seg krampaktig fast. Føltes egentlig litt rart å skru klokka til sommertid da. Men vi vet jo hvor vi bor.

Så nå venter vi bare på våren. Iallefall denne søte karen som sitter å ser ut av verandadøra. Og jeg håper inderlig at forkjølelsen som bare varer og varer skal gi seg snart. Denne gangen blusset den opp så kraftig at den tvang meg i senga. Så nå har det gått i ingefær, nesespray og Netflix siden søndag.

Og selv om april så langt bare har bydd på snø og regn annen hver dag (med andre ord innevær), føler jeg likevel at jeg ikke kan bli liggende her. Jeg har jo så mange ting jeg skal gjøre. Så blomster. Begynne å tenke på påsken. Nyte lysere dager. Ja, det gleder jeg meg til!

Fjorårets beste bruktfunn

Jeg hadde lenge tenkt at jeg skulle ha en full gjennomgang av fjorårets bruktfunn her på bloggen. Men når jeg begynte å gå gjennom bildene innså jeg at det var så mange ting at jeg heller kunne trekke fram de beste. De som har blitt brukt mest, som kanskje overraskende ble favoritter, ja de som jeg ble mest glad i. Her kommer de.

Denne skåla fra Figgjo i Eidsvoll støp og Victoria dekor. Den kostet bare 10 små kroner på Vestvågøy ASVO, og har blitt flittig brukt til frokostgrøten.

Men en skål som jeg er enda mer glad og som brukes enda oftere er denne fra serien Finlandia fra engelske Myott. Denne kostet også bare 10 kroner hos Vestvågøy ASVO, og jeg liker den godt at jeg aktivt leter etter flere. Både på nett, loppiser og bruktbutikker. Innimellom tar jeg meg i å være redd for at den skal knuses, men jeg har lovet meg selv at den ikke skal bli stående i skapet av den grunn. For hvilken nytte gjør den der?! Jeg krysser fingrene for at jeg finner flere.

Her slår jeg flere fluer i en smekk, for her er både det vinrøde stålbrettet med hvite blomster, eggeglasset og messinglysestaken bruktfunnfavoritter som jeg bruker hele tiden.

Jeg elsker dette brettet! Det er så koselig og gammeldags. Og perfekt for frokost på senga.

Og denne hvite skåla fra Porsgrund Porselen har også vært flittig i bruk. Den kjøpte jeg på posesalg på 1. mai-loppisen i Sandvika.

Også har jeg rukket å bli veldig glad i denne mugga fra Arabia, selv om den først kom i hus i slutten av november. Jeg har brukt den mest til å servere kald gløgg og saft, men jeg syns den er veldig fin til blomster også. Den har både krakkeleringer og et nagg, men som jeg skrev i dette innlegget trenger ikke det å bety at man blir mindre glad i den. Også kostet den bare 40 små kroner på Lias bruktbutikk i Svolvær.

Så ble jeg helt over meg av glede når jeg fant dette serveringsfatet fra Figgjo i Eidsvoll støp for en femtilapp i sommer. Det har også et lite nagg, og jeg husker så godt at hun gamle dama bak disken på Gjenbruk spurte meg om jeg var sikker på at jeg skulle ha det på grunn av nagget.  Så klart svarte jeg. For jeg visste at dette kom til å bli mye brukt. Jeg har prøvd å reserche litt om det og har forstått at det er litt uvanlig siden det ikke har noen dekor. Og det syns jeg var litt artig, for det var jo nettopp den enkelheten og det at det bare var kremfarget som gjorde at jeg likte det så godt.

Et bruktfunn som jeg faktisk har glemt å vise dere er denne lampeskjermen. Som jeg har nevnt for dere tidligere sto vi på helt bar bakke når vi valgte å ta bort akvariumet som sto her før. Vi kjøpte oss et nytt sidebord, som vi er veldig fornøyd med, men så startet en eviglang lampejakt. Jeg skal ikke snakke mer om det nå, men enden på visa ble iallefall at vi tok i bruk en lampefot som kjæresten hadde stående i musikkstudioet sitt, og en lampeskjerm som jeg kjøpte på Åhlens for over 10 år siden. Og det var en fin lampeskjerm, men det føltes bare ikke riktig. Så når jeg kom over denne kremfargede lampeskjermen i et ullaktig stoff på Postludium for 20 kroner ble jeg veldig glad. Og visst er den fin og passer godt inn. Er dere ikke enig? Også føles det godt å slippe å kjøpe nytt.

Her ser dere den litt nærmere. Jeg tror ikke det er ullstoff, men det ligner litt på det.

Denne lange cardiganen er kanskje mitt aller beste bruktfunn fra 2018.

Ja, i tillegg til denne krakken. Den holdt jeg på å glemme, enda vi bruker den hver eneste dag. Den er vel egentlig Bianco sin ♥ Men det var jeg som fant den.

Også har vi brukt alle de gammeldagse vinglassene ganske mye. Men dette krystallglasset har vært favorittglasset mitt.

Og til slutt denne fine sommerlige duken som vi dessverre ikke rakk å bruke så mye før høsten og vinteren kom. Likevel er den en favoritt. Og jeg kjenner på meg at den kommer til å bli brukt myyye denne sommeren.

Bianco syntes også dette var et godt bruktfunn. Spesielt når han kunne bruke duken som telt.

Men spør du Bianco hva som er hans absolutte favorittfunn i 2018 er det nok denne puta. Med store flotte oliventreknapper som han kan kose med. Se bare hvor glad han er i den! Haha, ser du hvor våt den ene knappen er etter at Bianco har slikket på den?

Så der har dere alle favorittene. Ikke veldig eksklusive ting, men ting som vi setter pris på. Ting som gjør hjemmet vårt fint og unikt. Nå er jeg spent på hvordan loppisåret 2019 blir. Jeg tenker mye på alle de tingene jeg har lyst på, og kan nesten ikke vente på neste loppemarked!

Vårvintersola

I natt stormet det noe voldsomt utenfor soveromsvinduet. Det både knaket i husveggen og ristet i senga. Og selv om jeg hadde vinduet igjen, hørte jeg de kraftige bølgene som slo inn mot kaia. Jeg brukte lang tid på å få sove da. Ja, vi har hatt mye vær de siste dagene. Og jeg må si jeg blir umotivert når jeg ser på værmeldingen framover. Jeg liker jo aller best når været er stabilt, kaldt og rolig i vintermånedene.

Sånn som det her. Når vårvintersola får vise seg frem. Og som dere ser gjør det ingenting om vi også har noen mørke skyer. Det skaper bare vakre kontraster.

Og kontraster er nok akkurat det som gjør vårvintersola så spesiell. Lyset som presser seg frem i mørket. Varmen som kjemper mot det kalde. Både i temperaturer og i farger. Se bare vårvintersola som glinser og danser i havet. Det ser nesten ut som glitter.

Det varme møter det kalde. En magisk kontrast, ikke sant?

Og vi elsker virkelig vårvintersola! Elsker å myse mot den. Elsker å kjenne varmen på kroppen.

Vi elsker lyset den gir.

Se så vakkert!

Alt blir finere i vårvintersola. Røde rorbuer.

Utsikten og kaia vår.

Og husveggene. Se så varme de ser ut.

Ja til og med mildværet kan bli fint når vårvintersola får glimte litt.

Selv en liten prikk av sol på en liten stump kan gjøre oss så glad at vi må rulle oss rundt.

Og rundt.

Og rundt. Hehe, ingen tvil om at Bianco elsker vårvintersola!

Heldigvis er vårvintersola sta og pågående. Så selv i dag med grått vær og sur vind trenger den seg gjennom skyene. Det er ikke mye. Men små glimt som gir varme, glede, og ro i sjela.

Så nå nyter vi den fra vinduskarmen. Og alle vet jo at når sola skinner i vinduskarmen, så maler katta som aldri før. God helg alle sammen!

Lykkedagen

I dag er det den internasjonale lykkedagen, og sånt blir man jo glad av. I kattelivet har vi stort fokus på lykke, og da spesielt hverdagslykke. De små tingene som får oss til å smile litt ekstra. De som setter gullkant på dagene.

Det kan være en rykende varm kopp med te. En bukett med friske blomster. En koselig frokost med stearinlys i mørket sammen med kjæresten. En god film. En god bok. Magisk himmel. En laaaang telefonsamtale med min gode Disney-venninne. Eller med pappa. Varme lester på føttene, strikket av den snille stemora. Musikk som treffer meg rett i hjertet. Å være kreativ. Blomstene i hagen vår. Naboen som stopper å prater med meg. Rent sengetøy på senga. Å synge. Å danse. Ja lista er lang. For jeg har alltid hatt veldig lett for å glede meg over de små tingene. Og det er jeg veldig takknemlig for.

Men min største lykke i livet er uten tvil kjæresten og Bianco ♥ Bare nå når jeg skriver disse ordene kjenner jeg tårene i øyekroken og en enorm varme av lykke som brer seg i hele kroppen. Ikke ante jeg at man kunne føle seg lykkelig en gang. Når vi trekløveret koser oss sammen forsvinner alle bekymringer. Alle uoppnåelige mål, materialistiske ønsker og tanker om noe bedre. For når man ser alt i en større sammenheng, når man måler opp alt mot alt, da finnes det ingen større lykke i livet enn de du er glad i.

Bare en liten ting å tenke på på selveste lykkedagen, i dette samfunnet hvor så mange strever for å bli bedre og mer lykkelig.

Vintermorgen

I går morges når jeg våknet opp lavet det ned masse himmelsk korrekturlakk ute. Snøen hadde lagt seg som en ramme rundt soveromsvinduet, og det var nesten som å se inn i en snow globe når jeg så ut av vinduet.

En god frokost på senga gir en god start på dagen. For ikke å snakke om en koselig start på dagen! Og det må man unne seg iblant. Jeg spiste min nye yndlingsfrokost – byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, soyamelk og kardemomme. Multebæra droppet jeg denne gangen, for jeg sparer på det lille jeg har igjen. Også drakk jeg jordbærsmoothie og en kopp med Blue of London mens jeg stirret på stearinlyset.

Bianco hadde funnet seg en varm flekk på kjøkkengulvet og var så trøtt at han knapt registrerte meg når jeg pusket han i pelsen. Jeg var vel egentlig like trøtt som han, og aller mest fristet det å bare krype tilbake i senga. Og selv om jeg lengter veldig etter vår og varmere vær akkurat nå, kjenner jeg at jeg virkelig setter pris på en lun vintermorgen.

Klar for helga

Etter en litt stressende uke med dårlig søvn og mye jobb er vi nå klar for helga. Vi har alt vi trenger og litt til. Nydelig solskinn. Kaldt og stabilt vintervær (akkurat som jeg ønsket meg). Ferske blomster på både stuebordet og kjøkkenbordet. Og masse annet fint vi kan kose oss med. La oss se nærmere på det.

Både jeg og kjæresten har fått totalt dilla på disse knekkebrødene med chiafrø og havsalt. De er gode! Også føles det litt luksuriøst når knekkebrødene er store og runde. Som en slags gourmetvariant. Det husker jeg at jeg syntes allerede som lita jente på ferie i Sverige. Vi var ikke en knekkebrødfamilie så dere kan tro jeg hadde store øyne når jeg kom til frokostbuffeten på Bjørkliden og de hadde minst 6 forskjellige varianter. Og jeg var spesielt fascinert over de runde med hull i midten. Så nå blir frokosten ekstra god i helga.

Og ingen helgefrokost uten avokado og blodappelsiner.

Og noe godt i glasset på kveldene må vi også unne oss når det er helg. Og dere vet jo at jeg er så glad i ingefærøl. Denne gangen gikk jeg for den alkoholfrie varianten, men jeg skulle også gjerne ha funnet en uten sukker. Noen som har noen tips der?

Så har jeg endelig tatt i bruk den nye alpelua mi som jeg fant for 35 små kroner på Kappahl. Jeg fikk nesten sjokk når den var SÅ billig. Den er jo til og med av 90 % ull. Ikke ante jeg at ull-produkter kan koste så lite…? Men jeg skal iallefall verdsette den høyt og bruke den mye, spesielt nå som det har meldt så kaldt vær framover.

Og siden Glamourbibliotekaren er så flink til å arrangere glamorøse fredager, ble jeg så inspirert at jeg gikk til anskaffelse av to nye neglelakker. Én i en klassisk rød farge og den andre i en typisk «Ida-farge» – mørk gammelrosa med hint av brunlilla i. Så nå blir det mye glamour framover. Og tror dere ikke den rosa neglelakken blir å passe godt sammen med alpelua mi?

Så kan dere tro at jeg ble glad når jeg kom over disse fine stripete putetrekkene i lin og bomull til halv pris. Disse har jeg hatt lyst på lenge, så nå gleder jeg meg til å skifte på senga! Er det flere her inne som er over gjennomsnittet interessert i sengetøy?

Og sist men ikke minst så har Bianco fått silkepapiret etter blomstene som han kan ligge og knitre på på gulvet. Det skal ikke mye til for å glede en katt. Hehe, lille knitrepusen vår ♥ Ser dere forresten på pelsen til Bianco at han har tatt helgevasken?

Så nå er vi klare dere. Nå er det helg i kattelivet. Riktig god helg fra oss! Håper dere nyter den uansett hvor dere er og uansett hva dere gjør.

Fjortis

I dag er det ett år siden vi fikk tenåring i huset, og verdens beste lille pus blir hele 14 år. Tenk! Nå er Bianco fjortis. Men heldige som vi er er det ingen «fjortisnykker» ute å går. Bianco er nemlig den snilleste og mest medgjørlige pusen som finnes. Selvfølgelig er vi litt inhabil, men det er helt sant! Dyrelegen har sagt det så mange ganger – at hadde alle dyrene vært  snill som Bianco, så ville de ha hatt en enkel jobb. En gang kalte hun han til og med for en ekte hverdagshelt. Gjett om vi var stolt da!

Og Bianco er en ekte hverdagshelt. Vår hverdagshelt. Han gjør dagene våre så fine og gode at livet rett og slett blir bedre å leve. Uansett hva vi gjør her hjemme er Bianco sammen med oss. Jeg og kjæresten har hver våre «rutiner» med Bianco. For meg er det å finne han på morgenen og si hei til han for så å få en liten hilsen tilbake. Da blir jeg så varm i hjertet. Ofte legger han seg til rette i sofaen idet jeg er klar for å sette meg der å spise frokost. Og det er alltid tid til kos. Alltid! For kjæresten er det når han kommer hjem fra jobb. Da sitter Bianco klar og venter på han (han vet alltid når han kommer). «Heeeei Bianco» sier kjæresten lenge før han enser meg, og så begynner en fast runde med du-må-få-tak-i-meg-før-vi-kan-kose. Ofte med ytterjakka enda på. Hehe, de er litt av et syn.

Vi er så heldige som har han! Og det er helt rart å tenke på at han nå er som en gammel herremann å regne. Han er jo fortsatt vår lille baby. Men samtidig ser vi at tida og alderen har satt sine spor. Og det er litt sårt, for det minner oss på at tiden vår med Bianco ikke vil vare evig. Det er innimellom noen tårer og bekymringer. Spesielt på grunn av astmaen og den kraftige astmamedisinen. Men vi gjør alltid vårt beste for å kose oss. For å utnytte den tiden vi har sammen. Mange dager vil jeg faktisk ikke gå ut en gang, fordi jeg bare vil være sammen med Bianco. Hehe, ja så glad kan man være i noen ♥

Vi er så takknemlig for at vi har Bianco. Hver dag med han er en gave. Så håper vi at vi får ha han så lenge som mulig. Men nå blir det tunfisk og masse kos, hele helga!

God helg alle sammen!

Februar

I kattelivet er februar alltid en måned full av kjærlighet. Og i år startet den så bra med kaldt vintervær, vakker rosa himmel, og årsdagsfeiring sammen med kjæresten. Vi spiste sesongens siste Mont d’Or med massevis av godt tilbehør, og nøt den ordentlig med tanke på at vi må vente helt til oktober før vi kan spise den igjen. Jeg gleder meg allerede. Bianco feiret selvfølgelig sammen med oss, og kjæresten hadde skrevet noen helt nydelige ord på et kort til meg. Da ble det noen tårer for den lettrørte kattelivfrøkna ♥

Vi fikk endelig solskinn inn stuevinduet, og den første dagen varte det bare i 10 små minutter. Men gleden var likevel stor at jeg utbrøt et gledeshyl som bidro til at jeg skremte Bianco opp fra sin dypeste søvn. Stakkars lille venn.

Og det var så godt å ha sola skinnende inn i leiligheta vår, for allerede ganske tidlig i februar ble jeg tvunget til å holde meg inne på grunn av månedens første runde med basselusker.

Når jeg ble frisk igjen skiftet jeg på senga og gjorde meg flid med å finne putetrekk som passet godt sammen med flanellsengesettet. Oppå nattbordet satt jeg en eucalyptusbukett som luktet så godt at det var det første jeg ble oppmerksom på hver morgen når jeg våknet.

Jeg har skiftet ut knottene på mammas gamle 90-tallsnattbord, og planen var egentlig å male det kremfarget. Men så fant jeg et riktig gammelt nattbord på en bruktbutikk i fjor som jeg skal bytte det ut med. Men først må jeg pusse opp det andre nattbordet. Jeg venter bare på bedre og varmere oppussingsvær.

Så kom jeg over en ost fra Snowdonia Cheese Company på Obs, og ble helt overentusiastisk fordi vi elsker den sorte varianten som heter Black Bomber. Den har vi både spist massevis av og kjøpt med oss hjem når vi har vært i England. Det er virkelig den beste cheddaren i hele verden! Og vi hadde selvfølgelig blitt kjempeglad dersom vi kan få tak i den i Norge.

En lørdag etter at kjæresten hadde vært i slalåmbakken ordnet jeg en deilig lunsj til oss. Ser dere at jeg er på lemon curd-kjøret igjen?

Dagen før morsdagen var jeg og en venninne på Plantasjen og det første som møtte oss når vi kom inn døra var en hel vegg av tulipaner i nydelige farger. En drømmevegg rett og slett.

Og på selveste morsdagen feiret vi med favorittkaka mi – sukkerfri fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn. Yum det var godt!

I tillegg hadde Bianco visket sin pappa i øret at han ønsket noe ekstra fint til meg i år. For se hva jeg fikk! Totiki-mummikoppen. Den har jeg ønsket meg helt siden den kom. Heldige meg som har verdens snilleste pus med verdens snilleste pappa (åkei sidestilt med min egen pappa).

Men dessverre nådde basseluskene hjem til oss igjen etter morsdagen også. Jeg prøver å ikke klage over sånne ting, men oi så lei og frustrert jeg ble når det ble så mange dager totalt sett. Men det er jo typisk februar. En venninne av meg og familien hennes opplevde en hel maraton av sykdom i tre uker på rad. Det var både vannkopper, omgangssyke og influensa i tur og orden på de alle. Så jeg var jo egentlig heldig. Og trøsten min var at jeg hadde en myk og kosete liten venn sammen med meg i senga (og ingen andre syke jeg måtte ta meg av).

Og selv om det ble litt mange innedager i februar gjorde vi vårt beste for å kose oss. Det ble mange kopper te og andre gode ting som økologisk rotchips (det må du prøve). Og jeg og kjæresten så både islandsk og finsk krim – Innsperret og Sorjonen. Haha, først nå innså jeg ironien i navnet på den islandske serien jeg satt å så på samtidig som jeg ikke kunne gå ut.

Og når jeg mot slutten av måneden ble bedre og endelig kom meg ut, tok jeg ordentlig revansj med å kjøpe meg en stor blomsterbukett, besøke flere favorittbruktbutikker og gå på kafé med en venninne. Det var godt å komme seg ut! Jeg lot meg inspirere av varmende ullgensere (spesielt den mintgrønne), og tenkte at dersom jeg skulle holde et russisk teselskap hadde sølvtekanna vært fin å ha. Og var ikke dette lyseblå serviset fint?

Så takk februar, for alle de fine stundene. For alle fine kort, for alle fine gester. Basseluskene de ligger bak oss nå, og det vi tar med oss videre er alt det andre. Og nå er vi spent på hva mars har å by på. Vi håper på mer sol, mer te, og koselige stunder sammen. Og kaldt og stabilt vintervær (alternativet for oss i nord er nemlig bare uvær og sørpe, ikke vårtegn sånn som dere heldiggrisenen sørpå).