Rainy days and mondays

Når jeg gikk og la meg på fredagskvelden satt jeg på filmen Gutter er gutter på Netflix. Feelgood, Hugh Grant, og en god dose London. Med andre ord en perfekt film for meg, og som også begynner å bli en av mine faste. Jeg liker spesielt godt den scenen hvor Marcus sitter i klasserommet helt i sine egne tanker og plutselig begynner å synge på Carpenters uten at han er klar over det. «Hangin’ around. Nothin’ to do but frown. Rainy days and Mondays always get me down.»

Dette fikk meg selvfølgelig til å lete fram Carpenters på Youtube. Jeg har nemlig et helt spesielt forhold til Carpenters. Pappa har brukt å ha Love Songs-plata deres i bilen, og hver gang bare han og jeg har vært på langkjøring de siste 10 årene har vi hørt på denne og sunget med for full hals. Hehe, dere skulle sikkert ha likt å vært flua på veggen da, for vi synger høyt! Men jeg syns vi er flink å synge… tostemt og greier. Så Carpenters er ordentlig pappa-og-Ida-musikk.

Mens jeg lå på senga å hørte på den ene Carpenters-låten etter den andre (og selvfølgelig sang med) kom Bianco tuslende. Han hoppet opp i senga og kom å la seg helt inntil både meg og pcen. Malte, koste meg i ansiktet og var ikke nevneverdig brydd av musikken som ble ganske høy da han lå så nært pcen. Det viser seg at Bianco liker Carpenters. Eller kanskje det var gleden min over den herlige musikken han ville være en del av? Det ble iallefall en av de fineste stundene jeg har hatt med Bianco. Så nært, så hjertevarmt, så uendelig magisk. Vi lå sånn i over en time, og delte dette fine øyeblikket.

I dag er det mandag. Og det regnet faktisk litt i morges. Rainy days and mondays. Men hverken mandager eller regndager gjør meg trist. Jo, kanskje en gang iblant hvis det blir for mange regndager på rad. Og mandagene kommer uansett sjelden flere dager på rad. Akkurat nå setter jeg pris på regnet. Naturen har mye støv og skitten snø som trenger å vaskes bort. I tillegg blir det mindre skogbrannfare. Så selv om jeg ikke er helt enig i hele teksten nyter jeg denne sangen i dag. Jeg føler meg bra når jeg hører den og synger høyt med. Håper den kan gjøre «det lille ekstra» for deg også på denne mandagen. Uansett vær.

Litt 17. mai

Det ble et litt sent 17. mai-innlegg denne gangen, for jeg skulle jo egentlig poste dette innlegget mens nasjonalfølelsen enda var sterk hos hele det norske folket. Men noen ganger blir det bare sånn. Jeg følte behovet for å ta «fri» hele helga, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Jeg har slappet av og kost meg mye. Både med godt vær og godt selskap. Men nå skal dere få høre om vår 17. mai.

Vi startet som vi alltid gjør, med en deilig frokost foran 17. mai-sendingen på NRK og TV2. Og i hjemmebunaden som vi kaller morgenekåpene våre for på denne ene dagen i året. Det er alltid så koselig å se små snutter fra rundt om i landet. For ikke å snakke om alle de fine bunadene.

17. mai-frokosten vår er alltid forseggjort, med masse godt å spise og drikke. Nytt av året var jordbærsmoothie i gamle stettglass. Da fikk vi virkelig følelsen av «fine dining».

Det var selvfølgelig sølvkant på serviset. Og siden vi jobber hardt for å være mer miljøvennlig brukte vi stoffservietter.

Jeg hadde ordnet en fjøl med godt kjøttpålegg, melon og brie.

Jordbær, blåbær, nystekte rundtykker og varme croissanter.

Og eggerøre, røykaørret og hjemmelaget rekesalat. En skikkelig luksusfrokost! Nam det var godt!

Bianco var en ordentlig trøttepus, men det tok ikke lange tiden etter vi hadde satt oss for å spise før han dukket opp med sine fineste og mest bedende øyne. «Dere deler vel med meg?!»

Etter den 2-timer lange frokosten måtte jeg legge meg ned å hvile litt fordi formen ikke var den beste. En stund fryktet jeg at jeg ikke skulle klare flere festligheter, men heldigvis ble jeg bedre (jeg hadde jo verdens beste kosepus sammen med meg). Og da var det rett i finstasen som hang klar. Jeg skulle selvfølgelig ha på meg min nye røde vintagekjole.

Se så fin nasjonalpus ♥♥♥

Så kom gjestene våre og da måtte vi sprette en flaske Moscato. Jeg er ikke så fan av den drikkekulturen som har blitt vanlig på 17. mai, men ett glass bobler med lite alkohol syns jeg bare er koselig.

Mamma var så fin i kjole fra London ♥

Så bestemte vi oss for å spise kaker først og ta fiskesuppe til kvelds. Og til kakene bød jeg på Perch’s 17. mai blanding, Blue of London og Formosa Oolong.

Jeg hadde bakt stekt ostekake toppet med jordbær (og jordbærsaus på siden), og dekonstruert bananrullekake.

Det vil si jeg orket ikke å rulle kaken, derfor bakte jeg to nøttebunner og fylte disse lagvis med krem, bananer og hakket sjokolade. Det ble en aldeles nydelig god kake!

Og begge kakene var selvfølgelig sukkerfri (uten tilsatt sukker). Og som dere ser på bildene hadde jeg i år som tidligere år pyntet med hvite grennelliker.

Og på sidebordet sto en frodig bukett av hvite peoner. Den med rosa kant som heter Odile.

Fra og med kakespisinga fikk kameraet hvile fordi jeg trengte å slappe litt av og bare nyte resten av dagen i ro. Det ble mange kopper te fram til verdens beste fiskesuppe kom på bordet. Og når vi ikke spiste eller skravlet koste vi med Bianco. Sånn holdt vi på til de sene nattetimer helt fram til dagen ble avsluttet med at oteren Ottar og familien hans holdt et heidundrende show for oss rett nedenfor kaia. De feiret nok de også.

Så det var en kjempefin dag, til tross for at formen kunne ha vært bedre. Men så har vi alle litt godt av å lære oss at det kan bli fint selv om ting ikke er helt perfekt. Her kjenner jeg at Mariell er til stor inspirasjon.

Hadde du en fin 17. maifeiring?

April

Hei dere der ute i den digitale verden. Jeg måtte lete langt og lenge, men til slutt fant jeg motivasjonen. Så nå blogger jeg fra soveromsgulvet. Men jeg har måtte ta det i etapper. Én dag til sortering og redigering av bilder. Og en annen til å skrive tekst. Og en dag var jeg helt avlogget. Tenk! Ingen Facebook, ingen nyheter, ingen Candy Crush og ingen blogg.

Jeg har rett og slett vært mye mindre digital, og det har vært godt! Jeg har blitt mer oppmerksom på ting rundt meg, lest mer i blad og bøker, og det har vært en kjærkommen pause for øynene. Også sover jeg til og med bedre. Så dette må jeg huske på nå som en ny lader er på vei i posten. For denne erfaringen levner ingen tvil om at sosiale medier er energikrevende. Vi er nok egentlig ikke skapt for å sitte så mye framfor en skjerm… Men nå skal vi oppsummere april.

April var en måned med sterke kontraster og lengsel etter vår. Vi startet med kalde dager og nokså mye snø. Men så ble det stadig lysere, mer og mer bart, og jeg tok meg i å merke forskjellen fra dag til dag. Det føltes som at våren var i anmarsj. Vi hadde mange fine frokoster. Noen med bare meg og Bianco, og noen med folk rundt hele bordet. Forseggjort var det uansett. Man må jo huske på å gjøre det fint for seg selv også.

Kjæresten hadde flere spillejobber som han måtte øve til, og det fylte leiligheta vår med nydelig musikk som jeg kunne drømme meg bort i. Mens jeg nynnet og sang gjorde Bianco en innsats for å overbevise gitaristen om at gitarkassen er til mer enn bare gitarer. For alle kan vel se at dette er en perfekt katteseng. Både i fasong og materialer.

Og det har vært mye musikk i kattelivet i april. Spesielt denne plata, Blå Kveill – Tove Karoline Knutsen synger viser av Arvid Hanssen har vært spilt mye. Det er en plate som tar deg ned på et så behagelig nivå. Som gir deg følelsen av både vår og sommer og nord. Også betyr den ekstra mye for oss fordi kjæresten har spilt mange av disse låtene i en forestilling han har hatt sammen med Trine Strand og Arne Ivar Hanssen – Arvid Hanssens sønn.

Jeg hadde meg noen runder i byens beste bruktbutikker. På Edels Antikk og Vintage fant jeg dette fine kakefatet på stett. Men det var dessverre litt for lite for mitt bruk.

Og på Postludium fant jeg denne drømmelampefoten. Er den ikke fin?!

Bianco var så søt når han turnet på krakken sin. Haha, sjekk de kaninfotene!

Så kom påsken med alt som hører til. Marsipanegg, linschips, og peanøtter og rosiner med sjokolade på. Det var sen påske i år, og det gjorde meg litt årstidsdøgnvill i og med at mye av snøen var smeltet bort og nettene ikke lenger var mørke. Men feriedagene var likevel etterlengtet. Og gjett om vi koste oss!

Og det var et gledelig gjensyn med de fine Petter Kanin-påskeeggene våre. I år gikk vi for en sunnere variant og hadde nesten ingen godterier oppi. Jeg fikk nye øreplugger til mp3-spilleren min (er det flere der ute som er så gammeldagse at de bruker det?), ny snittekniv, flaxlodd og en pose oolong-te. Med andre ord et velfylt påskegg.

Påskefrokost med kakao er et must for oss. Og helst skal den serveres i den gule Figgjomugga mi.

Vi hadde tidenes fineste påskebukett, med franske tulipaner, Clooney-ranunkler, nelliker, lemonium og hvit syrin. Den fikk stå i en splitter ny glassvase fra Søstrene Grene.

Og Bianco likte buketten like godt som meg. Han lå å beundret den i timesvis, mens han nå og da prøvde å tygge litt på stråene når vi ikke fulgte med. Lille luringen.

Påsken inneholdt også mange koselige stunder med brettspill, både med venner og familie. Vi spilte Alias, Cluedo, Ticket to Ride, Ryktet Går og Letra Mix. Her spiller vi Ryktet Går. Klarer dere å se hva dette er?

Alle ser vel at dette er Edvard Munch? Er ikke Hege bra flink til å tegne?

Etter påsken fortsatte jeg og kjæresten å spille Letra Mix, og nå er vi nesten blitt hekta. Men det er jo bra for «the little grey cells», som Poirot kaller de for.

Vi har også jobbet hardt for å spise opp de siste blodappelsinene.

Og når man smatter og slurper i seg saftige blodappelsiner både ser og høres det  godt ut at til og med små kattepuser får lyst på. Har du noe godt til meg også sier Bianco med sine mest bedårende øyne ♥

Og siste uka i april kom våren for fullt. Og faktisk med et hint av sommer. Da hadde vi bar bakke, tosifret tall på gradestokken, sand fra Sahara i lufta og vakre solnedganger. Kjæresten hentet fram grillen, det ble for varmt på soverommet på natta, og både gressløken, Tante Solbærbusk og jordbærene ble så grønn og fin at jeg vurderte å hente opp pelargoniaene fra kjelleren.

Men været det hadde andre planer. Og våren i nord er uforutsigbar. I aprils aller siste timer gikk jeg en kveldstur i nabolaget, med støvler, vinterjakke og votter på. Allerede da hadde det begynt å dale ned store hvite flak. Og akkurat nå mens jeg skriver dette er det faktisk hvitt på bakken. Så fem dager inn i mai kan jeg iallefall konstatere at det så langt ikke er mai den skjønne milde. Så da skjønner dere hva jeg mener når jeg snakker om kontraster.

Men nå retter vi nesa forover. Skattemeldingen er levert, værmeldinga viser at snøen heldigvis ikke blir liggende, og de første peonene er kommet i hus. Nå går det bare én vei. Nå er vi klar for selveste festmåneden.

Aprilbuketten

Årets aprilbukett ble så annerledes og ulik mine tidligere buketter. Den har ikke så mange forskjellige blomster, flere av hver sort, og er mer symmetrisk. Men jeg syns likevel den ble veldig fin. Fargene er nydelige, og den er «bustete» og frodig. Sånn som jeg liker.

Aprilbuketten inneholder ferskenfargede levkøyer, blå eryngium (tistel), eucalyptus, hvit voksblomst og noen avblomstrede kirsebærgreiner som jeg har gjenbrukt i flere buketter.

Levkøy er virkelig en vakker blomst, kanskje spesielt de ferskenfargede. De får meg til å tenke på sommer. Og det er helt greit å gjøre nå som det er litt skittent og grått på bakken. I tillegg ligner de på Løvemunn som er av mine sommerfavoritter.

Også syns jeg de blåe tistlene passer så god sammen med ferskenfargede blomster. Det gir liksom balanse for øyet. Det tror jeg må være fordi blått og orange er komplimentærfarger. Og ferskenfarget er jo nesten orange.

Og aprilbuketten presenteres denne gangen av Bianco ♥

Haha, lille bloggassistenten min. Han måtte bare være med. Men når sant skal sies ble buketten enda finere sammen med Bianco. Det syns iallefall jeg.

Fine ting

Påsken sluttet så brått denne gangen. Og jeg som egentlig ikke er noen voldsom påskeentusiast følte meg litt snytt for alt jeg ikke rakk å gjøre. Jeg skulle jo pusle puslespill, bake sitron og valmuekake, gå flere turer, se flere filmer, lese mer, spille mer brettspill. Men tida gikk ifra oss. Vi koste oss masse og hadde det kjempefint, men vi satt alle igjen med følelsen av at det gikk for fort.

Det var nesten så jeg fikk det litt som jeg bruker når jula er over. Påskeblues, rett og slett. I tillegg ble dette en litt for travel uke etter min smak. Derav ingen blogging. Og sånn kan det jo ikke være! Derfor bestemte jeg meg for å snu på denne «trenden» og fokusere på fine ting. For det funker alltid. Små som store, gullkant på hverdagen, det som får meg til å smile. Her kommer de.

En dag kom jeg over dette fine kortet i roteskuffen min (ja selv jeg har en sånn en). Jeg fikk det fra den snille stemora for et par år siden, og jeg ble så varm i hjertet når jeg så det. Katter og blomster, tror dere hun kjenner meg godt?!

Tomater i masse farger. Det får knekkebrødskiva til å se ekstra fargerik og luksuriøs ut.

En gammel og brukt Søstrene Grene-eske som jeg fant på Postludium før påsken. Passer meg veldig bra at den er dekket med blomstermønster.

Men det som var finest var denne søte beskjeden inni. Den traff meg midt i hjertet og var mer enn halvparten av årsaken til at jeg endte opp med å kjøpe eska. Ååå som ønsker å vite historien bak den. Er det en gave noen har fått? Har de fått hemmeligheten nå? Og hva er hemmeligheten? Jeg er så nysgjerrig! Men mest sannsynlig vil det nok forbli en hemmelighet. Iallefall for meg.

Visne ranunkler i Royal Copenhagen-mugga. Det ser nesten ut som kunst, fjær og bustete ansikter med store neser på samme tid.

De nye bøkene jeg kjøpte i forbindelse med Mammutsalget. Little Women var riktignok ikke på salg, men den måtte jeg bare ha. Jeg elsker jo filmen fra 1994, og tenker hver enste gang jeg ser den Friends-episoden hvor Rachel får Joey til å lese Little Women, at jeg også må lese boka. Men først skal jeg lese om Knut. For det rakk jeg ikke i påsken.

Sporene etter en liten kattepus som har ligget og kost seg oppå blondeduken. Bianco får egentlig ikke lov til å gå oppå noen bord hos oss. Men siden dette er den gamle plassen til akvariet, og han brukte å ligge oppå det, blir det bare urimelig å skulle ta fra han denne liggeplassen. Dessuten er det jo så koselig å ha han så nært oss når vi slapper av på sofaen.

En egensydd Liberty-scrunchie som jeg bruker så mye at den stadig havner rundt om kring i leiligheta. Dette er virkelig de beste hårstrikkene jeg noen gang har hatt, men så heter det jo at selvgjort er velgjort.

En nydelig anemonebukett som jeg fikk i gave fra Marit på Sonja Blomster. Jeg hadde spurt etter anemoner i flere måneder, og når jeg da var innom en dag og skimtet disse stående i en bøtte på bakrommet fikk jeg de fordi Marit syntes de var for gamle til å selges. Var ikke det snilt da? De sto ikke så lenge, men de var virkelig er blikkfang til de takket for seg.

Og finest av alt – en trøtt liten luring som gløttet på øyet når jeg tok bilde av han ♥

Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Mars

Mars ble en måned med veldig mange fine stunder. Koselige frokoster, magiske musikalske øyeblikk, og hyggelige samtaler. Vi har hatt mange solglimt, og fornemmelsen av vår var også tidvis til stede. Ikke minst ble det lysere og lysere for hver dag som gikk. En ny favoritt ved frokostbordet er Wasa sine chia og havsalt-knekkebrød. Og dere kan tro vi spiste maaange av disse i mars.

Jeg pakket opp et kjempefint bruktfunn som jeg skal vise dere snart.

Bianco varmet seg i solstrålene i vinduskarmen. Verdens fineste ♥

Og på selveste kvinnedagen var himmelen rosa.

Og det ble nesten bare finere og finere jo lenger ut på dagen vi kom.

Vi fulgte storebror ombord på Hurtigruta når han skulle reise til pappa og den snille stemora. Det var helt magisk stemning ombord, og jeg hadde lyst å være med til Henningsvær. Her fra panoramaen på Finnmarken.

Så prøvde jeg å gjøre hverdagene litt mer glamorøse ved å gå til anskaffelse av to nye neglelakker. Dessverre har jeg enda ikke tatt de i brukt. Men jeg må si at navnet på spesielt den ene fikk meg til å føle meg veldig bra 😛

Her er enda en frokost med vårt nye favorittknekkebrød. Og hvitost og epler. Og en kopp bergamott og mangote. Mmm så godt!

Så var vi på konsert med Ingebjørg Brattland og Espen Lind (dere husker kanskje at jeg fikk billetter i julegave fra kjæresten?). Og det var en aldeles nydelig konsert. Vakre toner og harmonier. Kjempefint gitarspill. For ikke å snakke om Ingebjørg Brattlands nyyydelig stemme. Jeg kunne ha hørt på henne hele dagen. Og Espen Lind skal virkelig ha skryt for å ha laget så mange fine melodier. Men samtidig har han litt å gå på når det kommer til scenetekke. Det er så viktig for å få bedre kontakt med publikum.

Så, for første gang på sikkert 4 år, dro jeg og kjæresten på kafétur på en lørdags formiddag. Vi satt ved vinduet på Kaffebønna og så på alle som gikk forbi mens vi delte en biscotti. Det var veldig koselig.

Mars ble også den måneden jeg sprengte blomsterbudsjettet totalt. Men hva skal en blomsterglad sjel ellers gjøre når man kommer over så mange fine blomster på en å samme tid?! På det meste sto det hele fem buketter rundt om i leiligheta, og samtlige ble oppbevart i kjæresten musikkstudio på nettene. Haha, stakkars han. Han har jo aldri bedt om at studioet skulle bli til et drivhus.

En dag hadde vi giraffmønster i havet ved kaia.

Og selv om vi hadde hatt mange grunner til å tro at våren var på vei, gjorde vinteren et kraftig inntog igjen mot slutten av mars. Et døgn falt det faktisk over 30 cm med snø! Som om vinteren klorte seg krampaktig fast. Føltes egentlig litt rart å skru klokka til sommertid da. Men vi vet jo hvor vi bor.

Så nå venter vi bare på våren. Iallefall denne søte karen som sitter å ser ut av verandadøra. Og jeg håper inderlig at forkjølelsen som bare varer og varer skal gi seg snart. Denne gangen blusset den opp så kraftig at den tvang meg i senga. Så nå har det gått i ingefær, nesespray og Netflix siden søndag.

Og selv om april så langt bare har bydd på snø og regn annen hver dag (med andre ord innevær), føler jeg likevel at jeg ikke kan bli liggende her. Jeg har jo så mange ting jeg skal gjøre. Så blomster. Begynne å tenke på påsken. Nyte lysere dager. Ja, det gleder jeg meg til!

Fjorårets beste bruktfunn

Jeg hadde lenge tenkt at jeg skulle ha en full gjennomgang av fjorårets bruktfunn her på bloggen. Men når jeg begynte å gå gjennom bildene innså jeg at det var så mange ting at jeg heller kunne trekke fram de beste. De som har blitt brukt mest, som kanskje overraskende ble favoritter, ja de som jeg ble mest glad i. Her kommer de.

Denne skåla fra Figgjo i Eidsvoll støp og Victoria dekor. Den kostet bare 10 små kroner på Vestvågøy ASVO, og har blitt flittig brukt til frokostgrøten.

Men en skål som jeg er enda mer glad og som brukes enda oftere er denne fra serien Finlandia fra engelske Myott. Denne kostet også bare 10 kroner hos Vestvågøy ASVO, og jeg liker den godt at jeg aktivt leter etter flere. Både på nett, loppiser og bruktbutikker. Innimellom tar jeg meg i å være redd for at den skal knuses, men jeg har lovet meg selv at den ikke skal bli stående i skapet av den grunn. For hvilken nytte gjør den der?! Jeg krysser fingrene for at jeg finner flere.

Her slår jeg flere fluer i en smekk, for her er både det vinrøde stålbrettet med hvite blomster, eggeglasset og messinglysestaken bruktfunnfavoritter som jeg bruker hele tiden.

Jeg elsker dette brettet! Det er så koselig og gammeldags. Og perfekt for frokost på senga.

Og denne hvite skåla fra Porsgrund Porselen har også vært flittig i bruk. Den kjøpte jeg på posesalg på 1. mai-loppisen i Sandvika.

Også har jeg rukket å bli veldig glad i denne mugga fra Arabia, selv om den først kom i hus i slutten av november. Jeg har brukt den mest til å servere kald gløgg og saft, men jeg syns den er veldig fin til blomster også. Den har både krakkeleringer og et nagg, men som jeg skrev i dette innlegget trenger ikke det å bety at man blir mindre glad i den. Også kostet den bare 40 små kroner på Lias bruktbutikk i Svolvær.

Så ble jeg helt over meg av glede når jeg fant dette serveringsfatet fra Figgjo i Eidsvoll støp for en femtilapp i sommer. Det har også et lite nagg, og jeg husker så godt at hun gamle dama bak disken på Gjenbruk spurte meg om jeg var sikker på at jeg skulle ha det på grunn av nagget.  Så klart svarte jeg. For jeg visste at dette kom til å bli mye brukt. Jeg har prøvd å reserche litt om det og har forstått at det er litt uvanlig siden det ikke har noen dekor. Og det syns jeg var litt artig, for det var jo nettopp den enkelheten og det at det bare var kremfarget som gjorde at jeg likte det så godt.

Et bruktfunn som jeg faktisk har glemt å vise dere er denne lampeskjermen. Som jeg har nevnt for dere tidligere sto vi på helt bar bakke når vi valgte å ta bort akvariumet som sto her før. Vi kjøpte oss et nytt sidebord, som vi er veldig fornøyd med, men så startet en eviglang lampejakt. Jeg skal ikke snakke mer om det nå, men enden på visa ble iallefall at vi tok i bruk en lampefot som kjæresten hadde stående i musikkstudioet sitt, og en lampeskjerm som jeg kjøpte på Åhlens for over 10 år siden. Og det var en fin lampeskjerm, men det føltes bare ikke riktig. Så når jeg kom over denne kremfargede lampeskjermen i et ullaktig stoff på Postludium for 20 kroner ble jeg veldig glad. Og visst er den fin og passer godt inn. Er dere ikke enig? Også føles det godt å slippe å kjøpe nytt.

Her ser dere den litt nærmere. Jeg tror ikke det er ullstoff, men det ligner litt på det.

Denne lange cardiganen er kanskje mitt aller beste bruktfunn fra 2018.

Ja, i tillegg til denne krakken. Den holdt jeg på å glemme, enda vi bruker den hver eneste dag. Den er vel egentlig Bianco sin ♥ Men det var jeg som fant den.

Også har vi brukt alle de gammeldagse vinglassene ganske mye. Men dette krystallglasset har vært favorittglasset mitt.

Og til slutt denne fine sommerlige duken som vi dessverre ikke rakk å bruke så mye før høsten og vinteren kom. Likevel er den en favoritt. Og jeg kjenner på meg at den kommer til å bli brukt myyye denne sommeren.

Bianco syntes også dette var et godt bruktfunn. Spesielt når han kunne bruke duken som telt.

Men spør du Bianco hva som er hans absolutte favorittfunn i 2018 er det nok denne puta. Med store flotte oliventreknapper som han kan kose med. Se bare hvor glad han er i den! Haha, ser du hvor våt den ene knappen er etter at Bianco har slikket på den?

Så der har dere alle favorittene. Ikke veldig eksklusive ting, men ting som vi setter pris på. Ting som gjør hjemmet vårt fint og unikt. Nå er jeg spent på hvordan loppisåret 2019 blir. Jeg tenker mye på alle de tingene jeg har lyst på, og kan nesten ikke vente på neste loppemarked!

Vårvintersola

I natt stormet det noe voldsomt utenfor soveromsvinduet. Det både knaket i husveggen og ristet i senga. Og selv om jeg hadde vinduet igjen, hørte jeg de kraftige bølgene som slo inn mot kaia. Jeg brukte lang tid på å få sove da. Ja, vi har hatt mye vær de siste dagene. Og jeg må si jeg blir umotivert når jeg ser på værmeldingen framover. Jeg liker jo aller best når været er stabilt, kaldt og rolig i vintermånedene.

Sånn som det her. Når vårvintersola får vise seg frem. Og som dere ser gjør det ingenting om vi også har noen mørke skyer. Det skaper bare vakre kontraster.

Og kontraster er nok akkurat det som gjør vårvintersola så spesiell. Lyset som presser seg frem i mørket. Varmen som kjemper mot det kalde. Både i temperaturer og i farger. Se bare vårvintersola som glinser og danser i havet. Det ser nesten ut som glitter.

Det varme møter det kalde. En magisk kontrast, ikke sant?

Og vi elsker virkelig vårvintersola! Elsker å myse mot den. Elsker å kjenne varmen på kroppen.

Vi elsker lyset den gir.

Se så vakkert!

Alt blir finere i vårvintersola. Røde rorbuer.

Utsikten og kaia vår.

Og husveggene. Se så varme de ser ut.

Ja til og med mildværet kan bli fint når vårvintersola får glimte litt.

Selv en liten prikk av sol på en liten stump kan gjøre oss så glad at vi må rulle oss rundt.

Og rundt.

Og rundt. Hehe, ingen tvil om at Bianco elsker vårvintersola!

Heldigvis er vårvintersola sta og pågående. Så selv i dag med grått vær og sur vind trenger den seg gjennom skyene. Det er ikke mye. Men små glimt som gir varme, glede, og ro i sjela.

Så nå nyter vi den fra vinduskarmen. Og alle vet jo at når sola skinner i vinduskarmen, så maler katta som aldri før. God helg alle sammen!