September

September har bydd på så mye. Både vær og vind i hver sine ende av skalaen, masse musikk, gode samtaler, koselige stunder, men også en del tretthet.

Vi hadde mye fokus på norske produkter sånn som man bruker på høsten. Og kokte plommesyltetøy og spiste epler og Målselvneper.

Bianco var så herlig aktiv og klatret opp og ned på kjøkkenstolene, i sofaen og på klorestativet sitt. Nå når det begynner å bli kaldere er det fort gjort at han bare blir liggende på varmekablene på badet, så da blir vi ekstra glade når vi klarer å aktivisere han.

Og mens været enda var varmt tilbrakte vi koselige stunder ute i «hagen» vår.

En dag kom en av de fantastiske naboene våre med nybakt brytebrød på døra. Altså, hvor heldig får man være ♥ Det smakte aldeles nydelig! Spesielt med norske epler oppå.

Så har vi hilst på nye firbeinte naboer. Noen ganske aktive.

Andre litt mer reservert. Fine pusen!

En søndags ettermiddag var vi og plukket rips hos en kollega av kjæresten. Ikke bare var det ro langt inni sjela og nærhet til naturen, men tenk så generøst da! Vi er så heldige som har så mange gode folk rundt oss. Og nå har vi sukkerfritt ripssyltetøy både i kjøleskapet og i fryseren. Lykke, rett og slett!

Så spiste vi masse bursdagskake. Både her hjemme og hos en venninne av meg. Venninna mi er forøvrig en racer på å gjøre gode bruktfunn, og en av de fine tingene hun har funnet er denne gamle gyngehesten.

Men hun som sitter oppå gyngehesten er enda finere. Og se den fine strømpebuksa hun har – med ferdig «påmalte» sko. Sånn vil jeg også ha i min størrelse.

Og mens vi var opptatt av å spise fårikål og gjøre andre høstlige ting kom plutselig snøen en helt vanlig mandag. Litt tidlig syns nå jeg… Storebror var på besøk og i all hui og hast måtte vi springe ut på verandaen for å berge pelargoniaene mine. Der ute traff vi på naboen som gjorde akkurat det samme. Hehe, tydelig at vi blomsterfolkene har klynget oss sammen. Etterpå ble vi bare stående å se på snøen som dalte ned i store flak. Storebror i verandadøra, og jeg midt oppi sofaen foran stuevinduet. Helt paralysert og overrasket. Og selv om snøen ikke ble liggende var nok Dronning Ingrid glad for å få komme inn i varmen.

Så har vi vært mye trøtt i september. Behovet for å sove og hvile er stort nå. Om det er mørket, kulda eller lavtrykkene, vet vi ikke sikkert. Men vi unner oss den hvilen og egentiden vi har behov for. Vi må jo bygge opp styrken til juletiden som er rett rundt svingen (ja for nå går tiden fort, og vi starter tidlig). Så takk september og velkommen oktober.

Helga

Fredags morgen våknet jeg som dere vet opp til storm og uvær som resulterte i en heller uprofesjonell redningsaksjon på verandaen. Litt senere på dagen, sto jeg i verandadøra og betraktet de slitne blomstene med en klump i halsen og en tåre i øyekroken. Jeg er enda ikke helt klar for å gi slipp på de. Denne blomstersesongen ble rett og slett for kort. Sukk…

Og selv om vinden hadde løyet litt når jeg tok bussen til byen på ettermiddagen var det fortsatt stormende ute. Aller helst kunne jeg egentlig bare tenke meg å ligge på sofaen under et varmt pledd, men jeg skulle kjøpe blomster og møte kjæresten for en liten date.

Jeg hadde kledd meg godt. Med støvler, ullstrømpebukse, rød blomstrete kjole, den rutete høstkåpa mi og gammelrosa skjerf. Men det var stunder hvor jeg måtte holde litt ekstra på kjolen og kåpa. Jeg ville jo ikke ha et Marilyn Monroe-øyeblikk midt i byen.

I byen ble jeg så glad for å se at de hadde plantet bergknapp i blomsterbedene. Bergknapp er en av de høstplantene jeg liker aller best. Og jeg har vel fortalt dere at svenskene kaller den for kärleksört? Jeg syns det er så koselig navn.

Så måtte jeg rømme inn på Edels Antikk & Retro når vinden begynte å bli kald (godt å ha en unnskyldning, ikke sant?). Der hadde de dekket et helt bord med dette fine serviset fra Figgjo som heter Mai og er laget i samme støp som serveringsfatet jeg kjøpte i sommer.

Og mens jeg ventet på at kjæresten skulle bli ferdig på jobb tok jeg turen ned på den nye havneterminalen. Den ble egentlig åpnet på begynnelsen av sommeren, men jeg har bare ikke kommet meg dit før nå. Jeg syns det var veldig fint der inne og ble veldig glad når jeg fant en butikk som solgte kjempefine Rørospledd. Jeg er vel mer eller mindre opphengt i ullpledd nå for tiden.

Den samme butikken solgte også Sandnesgarn og hadde tilfeldigvis Tove i terrakotta som jeg har lett så lenge etter. Derfor fikk jeg endelig se den sammen med Tynn alpakka ull i mørk gammelrosa sånn at jeg kunne finne ut av hvilken jeg syns passer best til Frøkengårdkofta mi. Tror dere jeg klarte å bestemme meg? Haha, nei jeg er mer forvirret enn noen sinne for jeg liker begge to like godt. Og jeg tror begge blir å passe like godt sammen med kjolene og skjørtene mine. Hva syns dere da? Hvilken farge er finest?

Mens jeg så på garnet falt jeg litt for denne fargen også. Men gult blir ikke allsidig nok for meg.

Når jeg møtte kjæresten ruslet vi til Storgata for målet vårt – SMAK festivalen. Og dette var faktisk første gang vi testet den ut. Det var nok ikke så mange folk som det egentlig bruker å være, for været var jo så surt og kaldt. Men det var ordentlig koselig å se hva de forskjellige teltene hadde å by på, og snike til seg en og annen smaksprøve.

Så fikk vi øye på et telt som hadde ordnet det riktig så koselig med gulvtepper, lyslenker og varmelamper. Og viktigst av alt – de serverte varm mat. Så fredagsmiddagen ble kylling i mangosaus fra Indie. Fantastisk godt! Og med et nydelig nanbrød på siden.

Vel hjemme pakket jeg ut buketten jeg hadde kjøpt på Sonja Blomster. Se de herlige høstfargene. Dere skal selvfølgelig få se den i vasen senere.

Og neste dag når kjæresten reiste på jobbreise, benyttet jeg og Bianco anledningen til å kose oss og gjøre minst mulig. Da sov jeg lenge og gikk tur hvor jeg møtte på en ny firbeint nabo med herlig personlighet. Hun her var altså kosete at hun faktisk klatret opp i fanget mitt. Og hun rørte seg så mye at det nesten var umulig å få et eneste skarpt bilde av henne. Men se så vakker hun er.

Etter masse kattekos gikk jeg videre til «Tomasjordnesskogen» som nesten er som min egen variant av Hundremeterskogen. Der finner jeg alltid skatter i form av busker og rognebær som jeg kan plukke med meg. Og ikke minst finner jeg ro i sjela.

På søndag spiste jeg den beste frokosten jeg har spist på kjempelenge. Nå er jo ikke bløtkokt egg, en kopp Earl Grey Blå Blomst og rug sprø med avokado uvanlig frokost for meg. Men jeg kokte meg i tillegg havregrynsgrøt med chiafrø, solsikkekjerner og rosiner som jeg toppet med soyamelk og plommesyltetøy. Og nam det var godt!

Dette blir nok en ny frokostfavoritt for meg.

Så hentet jeg fram Biancos elskede garnnøste. Han er så glad i det, men får bare lov å leke med det når vi er i nærheten. Vi vil jo ikke at han skal skade seg eller sette seg fast.

Og resten av helga koste vi oss bare ♥ som dere kan se på bildet. Vi har et godt katteliv og det er vi så takknemlig for! Gjorde dere noe fint i helga?

God helg fra oss

Etter en uke med minimalt med blogging tenkte vi at vi i det minste måtte stikke innom for å ønske dere alle en riktig god helg. I kattelivet er vi trøtt som en dupp og ligger innpakket i pledd i hver vår sofa. Alle lys og lykter i leiligheta er tent, og det er godt å være inne mens det uler i ventilene. For i dag har det vært en skikkelig blåsbortdag. Jeg våknet klokken halv 5 i morges av den sterke vinden, og det første som stod i hodet mitt var at jeg måtte ut på verandaen for å redde georginene. Ikke selve potta med georginer, for den er nok tapt til høsten, men blomstene som jeg hadde planlagt å ha i vase.

Jeg pakket på meg morgenkåpa og et par lester, og måtte omtrent holde pusten når jeg åpnet verandadøra. Og jeg var nok litt av syn der jeg prøvde å balansere i vinden, med én hånd på morgenkåpa (så den ikke skulle blåse av), en saks i den andre (som jeg også skulle klippe blomster med), og bustete hår som fløy til alle kanter. Og siden jeg ikke hadde noen ledige hender til å holde blomstene jeg klipte av, begynte de å flyge bortover verandagulvet. Ja, som dere forstår var det litt av en redningsaksjon. Men nå står georginene i en vase på kjøkkenbordet. Litt slitne av regn og vind, men jeg nyter de som de er. Neste år skal jeg være flink å plukke de inn før det begynner å storme.

I morgen skal kjæresten reise bort, og da skal jeg og Bianco benytte anledningen til å gjøre det vi liker aller best. Nemlig ingenting. Men jeg tror vi også skal klare å skvise inn litt helgevask med Celine Dion på full guffe. Det er sånt man benytter seg av når gubben er ute av huset 😉 Musikken altså, ikke vaskinga. Håper alle dere lesere også har finfine planer for helga.

Klem fra oss i kattelivet ♥

Akkurat nå-listen

Nå syns jeg det er på tide med en ny runde av akkurat nå-listen. Det er jo hyggelig med en liten statusrapport innimellom, er det ikke? En slags mini-selvangivelse for enkle ting i hverdagen. So here it goes. Akkurat nå:

Tenker jeg på: – At det er et tydelig tegn på at jeg er gammel når musikk jeg hørte på ungdomsskolen betegnes som klassikere på VH1.
– At jeg gruer meg til å dra til tannlegen nå snart. Og at jeg i tillegg må ut med en liten formue for denne ubehagelige opplevelsen. Grøss!
– At vi har de beste naboene i hele verden.
– At jeg skulle ønske Antikkvarehuset (i Oslo) var i Tromsø.
– At vi alle må bli flinkere til å rose og heie hverandre frem istedet for å kritisere. Spesielt på internett.
– Kaker. Fromasjkake, Snickerskake, ostekake, sitron og valmuekake, gulrotkake, pavlova. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg skal bake til bursdagen min. Har lyst å bake alle. Og Pinterest bidrar bare til å forverre situasjonen.

Ser jeg på: Helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Ordentlig sakte-tv som gir ro i sjela. Også har vi nettopp fullført de tre første sesongene av Shetland (som kjæresten fikk i bursdagsgave fra meg). Altså bedre serie skal man lete lenge etter! Nå skal vi se sesong 4 på nytt igjen (den var jo på tv i påsken), og prøve å se om vi overlever ventetiden til sesong 5 som kommer på nyåret.

Leser jeg: – Glamourbibliotekaren som har begynt å blogge igjen (hurra!). Hun har jo den beste høstinspirasjonen. Samtidig veksler jeg litt mellom et par bøker, men finner ikke helt fotfeste og ender derfor ofte opp med å lese interiørmagasiner istedet. Også prøver jeg hardt å bli venn med den nye IKEA-katalogen, men jeg tror dessverre ikke jeg blir det. Jeg trenger mer farger. Flere som syns den ble for «grå»?

Planlegger jeg: Egentlig veldig lite. Jeg prøver å ta dagene som de kommer og samtidig gjøre det beste ut av de, for jeg sliter litt med angstfølelser for framtiden. Jeg har bekymret meg litt for mye for hvordan livet skal bli framover. Hva jeg skal gjøre, om jeg vil få drømmene mine oppfylt, hva som skjer med klimaet osv. Derfor har jeg bestemt meg for å heller bare ta ting som de kommer i en periode fremover nå. Leve mer i nuet. Men jeg har mye fokus på å nyte tiden med kjæresten og Bianco. Og bare det i seg selv er jo noe å glede seg over hver dag.

Så planlegger jeg å fortsette å rydde og renske ut av leiligheta vår. Vi har alt for mange ting, og alt for lite lagringsplass. Og alle vet jo at orden i hjemmet er lik orden i hodet. Vi har allerede kvittet oss med masse klær, så nå må vi bare ta fatt på neste skap.

Har jeg på meg: Svart kimono med lyseblå og ferskenfargede blomster og rosa tøfler. Hehe, nå er jeg fin kan dere tro.

Hører jeg på: Mye gammel musikk ala Margareth Whiting, Chet Baker og Nat King Cole. Høstens mørke inspirerer til myke toner. Men jeg er også inne i periode hvor jeg hører en del på 80-tallsmusikk. Både Sade, Toto, og en del filmmusikk. Favorittene nå er sountracken fra Sleepless in Seattle og The secret of my sucess. Den sistnevnte har vi på LP, med den fine knitrende lyden. Og for ca nøyaktig tre år siden, rett etter at vi hadde kjøpt leiligheta vår, hørte vi masse på den mens vi sparklet og malte alle veggene. Ahh fine minner, selv om det også var et lite slit. Så må jeg ikke glemme Lars Bremnes. Både jeg og kjæresten er helt hekta på han akkurat nå. Så det er generelt mye musikk i kattelivet for tiden. Og det er jeg så glad for ♥

Spiser jeg: Supper i alle varianter. Fiskesuppe, kyllingsuppe, gresskarsuppe, grønnsakssuppe. Det er min aller beste høstmat. Ellers har jeg ekstra lyst på hjemmelaget syltetøy for tiden. Både plommesyltetøy, solbærsyltetøy og ripssyltetøy. Men det er jo også sånt som hører høsten med. Og med tanke på hvor mange som har klikket seg inn på denne oppskrifta i løpet av de siste 6 ukene, er det visst ikke bare jeg som tenker på syltetøy om dagene.

Drikker jeg: Masse te. Ble du overrasket? Og det skal jeg si deg er litt godt, for i sommer drakk jeg mindre te til fordel for hylleblomstsaft. Men nå er teen på plass i hverdagene igjen. Og i form av Earl Grey Martini i helgene.

Ønsker jeg meg: Tid! Tid med de jeg er glad i. Og tid til å nyte ting. Tid til å være kreativ, og tid til å ta ting i mitt eget tempo. Også har jeg veldig lyst på tid i Henningsvær. Og en frodig blomsterbukett i høstlige farger.

Gleder jeg meg til: – At kjæresten skal ta meg med ut på restaurant for å feire bursdagen min. Forhåpentlig på Fiskekompaniet.
– Den klare høstlufta (som også blir å bidra til et kaldere soverom).
– Kreative høstkvelder.
– Også må jeg nevne det uunngåelige. For i det siste har det begynt å komme snikende… tanker om jula. Snø og alt koselig vi skal gjøre da. Men enn så lenge er det heldigvis bare tanker. For som jeg skrev lenger opp, nå tar jeg ting veldig som de kommer.

Sommer og høst i skjønn forening

Helga i kattelivet har vært helt fantastisk. Det har vært musikk. Det har vært varme. Det har vært avslapping. Det har vært glede. Og det har vært sommer og høst, i skjønn forening.

Fredagen kjørte vi til Saga Kultur & Visefestival i Malangen. Jeg var så glad for at jeg klarte å komme meg dit siden utsiktene for å dra hadde vært dårlige tidligere i uka. På Saga ventet gåsehud og hjertevarme i form av musikk presentert av Hollow Hearts og Lars Bremnes. Som vi koste oss! Og som dere ser på bildet ovenfor, viste Malangen seg fra sin beste side. Og det fikk meg til å tenke på hva bestefar alltid sa: «det er alltid bedre vær i Malangen».

Lørdag våknet vi opp til deilig sommervær som selvfølgelig måtte nytes i «hagen» vår. Jeg sov litt lengre enn kjæresten, men når jeg da sto opp oppdaget jeg at både kattepusen og kjæresten også sov, vel og merke ute i sola. Hehe, det er viktig å nyte sola når man kan, selv om man er kjempetrett. Her ser dere forresten solhatten jeg sådde i april. Det ble som jeg trodde – ingen blomster på den i år. Men jeg gleder meg til neste år.

Og mens noen av oss slumret i sola, luket andre i pottene. Hagestell er virkelig balsam for sjela. Jeg kjenner meg tvers igjennom lykkelig hver eneste gang jeg kniper av visne blomster og vanner tørre potter.

Her ser dere en krok av «hagen». Fortsatt sommerlig, men med et lite preg av høsten.

Og vi hadde sommerlig linsengetøy på senga, men med høstlige farger. De rustfargede putene passer så godt til denne årstida.

Så fant jeg fram litt nytt sengetøy jeg hadde kjøpt for en uke siden. Et formsydd laken i egyptisk bomull. Litt kostbart, men helt nydelig godt å ligge på. Og når du først har investert i et sånt laken er det umulig å gå tilbake til jerseylaken. Pluss at jeg håper holdbarheten er bedre på disse.

Og to gammelrosa velurputetrekk. De blir nok å bidra til høstfølelsen de også.

Og på kjøkkenbenken sto det en bukett nyplukkede blomster. Hagepoppelrose heter disse. Er de ikke fine?

Neste dag var det atter en solskinnsdag, og kanskje enda varmere enn lørdagen. Vi hadde iallefall verandadøra stående åpen hele dagen. Det er så deilig med frisk luft i hele leiligheta.

Men vi var ikke inne, vi satt ute i sola. For hva annet kan man gjøre enn å nyte «hagen» når været er så fint?! Nå før høsten tar helt over. Se så fin Cosmos Antiquity er blitt!

Trøtt og solvarm pus ♥ Med tanna på tørk (en av de få han har igjen).

Dronning Ingrid-pelargoniaene mine er ordentlig fine nå.

Så hentet jeg fram litt høststemning i form av en Målselv-nepe. Selveste smaken av barndommens høst.

Også ble jeg så inspirert av dere mine kjære lesere, som har vært innom plommesyltetøy-oppskriften min over 200 ganger så langt denne høsten. Tenk! Så da måtte jeg koke en porsjon plommesyltetøy (uten sukker) jeg også. Nam, det ble sååå godt.

Og når høsthelga med sommerstemning gikk mot slutten, satt vi her. Midt i hagen, omringet av blomster og med levende lys. Og med en av Tromsøs kanskje fineste utsikter.

Og selvfølgelig med en kopp varmende te. Ikke at vi trengte det, for det var varmt og deilig ute. Selv når det skred mot natten.

Håper du også hadde en fantastisk fin helg! Klem fra oss i kattelivet.

August

Hei september, der var du plutselig. Og egentlig litt for brått for meg, men det må jeg bare godta. For tiden den går selv om jeg ikke føler meg helt klar for høsten enda. Og selv om sommeren ble litt kortere for oss i nord, har vi hatt noen virkelig fine sommerdager i år. Dog ble nok august litt kaldere og våtere enn vi hadde håpet på.

Men august startet veldig bra. Vi hadde varme og mye sol, og dermed ble jordbæra moden. Det er en sånn god følelse å kunne åpne døra, gå to meter, og plukke seg søte og saftige jordbær i sin helt egen «hage». En ordentlig lykkefølelse.

Bianco brukte mange timer ute i hagen sammen med den nye yndlingsputa si ♥

Så reiste vi til Kroatia, og på flyturen nedover var det utrolig vakker himmel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe glad i å fly. Både med tanke på miljøaspektet, men mest for at jeg rett og slett har litt flyskrekk. Jeg trives nok aller best på bakken, så derfor var det veldig fint å ha en vakker himmel å fokusere på underveis.

I Kroatia var det som alltid kjempefint. Koselige folk, sol og varme (tidvis litt for varmt), og gamle bygninger i pittoresk stil. Hvem vil vel ikke spise middag under disse koselige trærne!

Havet var så deilig. Og jeg badet myyye.

Og himmelen så vakker. Ja, dette var kanskje til og med en av de fineste ferieturene vi har hatt.

Med hjem i kofferten hadde vi trøffelchips, olivenolje fra Šipan, fikenkake og en oliventrefjøl. Dette skal vi kose oss med på mørke høstkvelder.

Og gjett hvem som var glad for at vi kom hjem med en oliventrefjøl. Hehe, lille rare pusen vår som blir rett og slett blir euforisk av oliventre.

Og selv om reisen vår var fantastisk fin, var det så uendelig godt å komme hjem igjen. Spesielt til Bianco. Er det flere som blir mer og mer hjemmekjær etter hvert som årene går? Det eneste som føltes litt leit, var at jeg savnet kjæresten som jeg var blitt vant til å være sammen med hele døgnet. Snakk om separasjonsangst!

Vel hjemme måtte vi venne oss til litt kaldere temperaturer… og regn.

Men det stoppet ikke oss fra å nyte hagen vår. Vi har både varmelampe og massevis av pledd å tulle oss inn i. Og siden september nå har gjort sitt inntog må vi bare venne oss til at det er sånn det mest sannsynlig blir framover.

Men enda er det frodig i hagen, og jordbær i jordbærpottene. Og på fine dager, uten vind, og med sola varmende i ansiktet, ja da kan man godt nyte frokosten ute. Vi krysser fingrene for mange flere av disse dagene. Vi krysser fingrene for en fiiin høst.

Borte bra men hjemme best

Sent i går kveld kom vi hjem fra en ukes ferie i Kroatia (det er derfor det har vært så stille her inne på bloggen). Og det har vært en herlig uke med sol og varme. Et viktig påfyll før høsten og den mørke vinterens inntog.

Men selv om det var utrolig godt å komme seg bort fra livets vante omgivelser, var det så uendelig mye bedre å komme hjem. Hjem til den fine og trygge leiligheta vår, den gamle og gode sofaen, utsikta, og den frodige hagen på verandaen. Men mest av alt, hjem til Bianco. For hjemme der ventet en liten pus som savnet oss veldig og møtte oss med massevis av snutekos og hår i ansiktet.

I mange år brukte Bianco å være snurt på oss når vi kom hjem fra reise. Han skulte på oss og viste tydelig at at vi hadde sviktet han siden vi hadde vært borte så lenge. Og det tok alltid noen timer før han hadde tilgitt oss. Men nå på sine eldre dager har Bianco gitt etter for savnet, og funnet ut det vi ikke har noen tid å miste. Nå er det umiddelbar gjensynsglede, og det er så godt!

Så atter en gang ble vi påminnet at borte er bra, men hjemme er aller aller best ♥ Derfor blir det nå hjemmehelg med avslapping, god mat, mange episoder av Friends, og Biancokos på oss. Akkurat det vi er best på i kattelivet. Riktig god helg kjære lesere!

Juli

Juli altså! En så fantastisk fin måned med så mange gode stunder. Utmattelsen hang fortsatt litt igjen etter junis mange prøvelser, men det ga desto større grunn til å sette pris på de små tingene. Sånn som å være i «hagen» vår, med blomster på alle kanter. Og gjett om vi har tilbrakt mange timer der, både i sola på dagen og i de sene nattetimene. Man kan jo ikke sove bort sommernatta. Iallefall ikke når været har vært så fint. Og jeg har puslet og styrt med blomstene, og føler at «hagen» er ekstra fin i år.

Vi spiste mange gode frokoster ute i sola. Og så kom en av mine beste venninner på besøk fra Bodø, og da føltes alt så bra ♥

Så dro vi på besøk til pappa og den snille stemora i Lofoten. Der kjørte vi mange koselige turer, og det var så frodig over alt. Hundkjeks så langt øyet kunne se.

Og ingen Henningsværtur uten et besøk på Lysstøperiet. Vi spiste glutenfri kokospai og drakk chai latte og macchiato. Ååå jeg elsker denne kaféen.

Og vi fikk oppleve ordentlig sommervær i Lofoten. Noe som var helt fantastisk! En kveld gikk vi tur i kveldssola på Rørvikstranda. Det var til og med eksotisk for oss som kommer fra nord.

Jeg plukket som vanlig blomster og satt i søte små vaser. Hehe, den snille stemora sa at det var et tydelig tegn på at jeg var på besøk. Også tilbrakte jeg mange timer ved dette kjøkkenvinduet, for må man må jo nyte mens man kan. Se den fantastiske utsikta!!!

Og fin utsikt fant vi også når vi gikk tur i fjæra og kom over denne benken helt ned i vannkanten. Ordentlig romantisk, ikke sant?

Pappa hadde fått tak i deilige kongekrabbe som kjæresten lagde til oss. Ingen lager så god kongekrabbe som kjæresten. Snakk om luksus!

Så var jeg stadig på jakt etter nye typer ingefærøl. Både denne og Crabbie´s var veldig god.

Så fikk jeg levert garnet som skal brukes til frøkengårdkofta som den snille stemora skal strikke til meg. Tenk så snill hun er! Fargen heter mørk gammelrosa, og ser både rødlig, brunlig og rosa ut i forskjellig lys. Faktisk syns jeg det har vært veldig vanskelig å velge farge til et såpass tidskrevende og dyrt plagg. En kofte er jo et plagg man skal bruke mye, så det burde passe til mange av kjolene og skjørtene mine (jeg bruker jo ikke bukser til vanlig). Men jeg tror jeg valgte en grei farge. Alternativet er Sandnes sitt Tove garn i terrakotta. Jeg har enda litt tid å tenke på det før hun begynner å strikke.

Og selv om det var trist å reise fra pappa og den snille stemora, var det så uendelig godt å komme hjem til denne lille karen. Han hadde hatt sommerferie sammen med mommo og hadde fått så mye tunfisk at han var blitt rund og god. Hehe, er det ikke akkurat sånn det skal være med besteforeldre?

Og etter at vi kom hjem har været vært så bra at det føles som at vi til tider har bodd på verandaen. Vi har solet oss, pusslet med blomstene, spist mange måltider ute, ja til og med sovet der. Og Bianco har vært ute nesten hele døgnet. Sommer er bra deilig dere. Men nå krysser vi fingrene for at august også kan by på noen fine sommerdager. Hilsen nordlendinger som er blitt skjemt bort med godt vær.

Sommerferiehelg

Hei i tirsdagsnatta! Tenk, nå er vi faktisk akkurat gått inn i august. Tida går veldig fort nå, og jeg tør nesten ikke å tenke på at sommeren nærmer seg slutten(!) For oss i nord har den jo nettopp begynt… Men nå skal jeg ikke stresse for vi har fortsatt sommerferie, og nå skal dere få se hvor fint vi hadde det i helga som var. Sommerferiedagene har jo en tendens til å gli over i hverandre og det er ikke så lett å kjenne forskjell når helga kommer. Men ikke denne helga. Godværet kom som bestilt, og vi koste oss så mye som man bare kan.

Siden jeg hadde vært så flink å ta (nesten hele) helgevasken, unnet jeg meg et glass med Meinklang perlende rosé på verandaen på fredagskvelden. Jeg hadde lest så mye godt om akkurat denne vinen, og gledet meg til å prøve den. Den var kjempegod, men jeg måtte flire litt når jeg helte den opp i glasset og syntes den lignet på julebrus. Haha, JuleIda har visst ikke helt ferie.

Utover natta ble lyset, havet, himmelen, temperaturen, ja egentlig alt så magisk fint.

Og neste dag var det så varmt og fint at vi bare måtte finne nærmeste plante å legge oss under (eller sofaen hvis man er tobeint). Og man skal ikke lete lenge for å finne planter i denne frodige hagen. Nå begynner det å bli ordentlig fint hos oss. Dere skal få se, jeg lover!

Og rosévinen var byttet ut med min favorittdrikk – hylleblomstdrikk. Leskende og godt i sommervarmen.

På kvelden klarte jeg å lure med meg kjæresten ut på en romantisk gåtur langs kaia.

Og siden været var så fint gikk vi til butikken og kjøpte oss en is på deling. Er det flere der ute som deler på det meste? Vi deler som oftest både vannglass, brusglass, is, softis og mye mer. Er det vanlig å dele på sånt, eller kanskje vi er litt snåle der…?

På hjemturen plukket jeg meg en ordentlig sommerbukett fra en gavmild grøft.

Og kveldslyset var stadig like magisk.

Når vi kom hjem spiste vi nydelige reker til middagskvelds. Faktisk var dette vårt beste rekemåltid noensinne. Rekene var usedvanlig gode, focacciaen fersk og sprø, og aiolien helt perfekt. Ååå det var så godt!

Og det var flere som var klar for reker. Hehe, lille luringen som prøvde å plukke seg en på egen hånd. Bianco eeelsker reker, og har nok aldri spist så mange reker som han gjorde denne kvelden. Men som jeg sa, de var jo usedvanlig gode denne gangen.

Og på søndagen gjorde vi akkurat det vi liker best – sove lenge, spise en god frokost, sole oss i hagen (i hele 28 grader i skyggen), slappe av, og finne lune plasser som fungerer som telt ♥ Det var en herlig sommerferiehelg, rett og slett!

Kjærestens bursdag med kake på senga og blomstrende gaver

På søndag hadde verdens beste kjæreste bursdag. Selv liker han ikke så mye «bursdagstyr», og vil aller helst bare ha det helt enkelt. God mat, en god film, og tid sammen med meg og Bianco er som regel det som står øverst på ønskelista. Og det fikk han selvfølgelig, men jeg måtte jo gjøre litt ekstra stas på han i tillegg, med kake og kaffe på senga. Det ble han veldig glad for.

Og jeg var så stolt over at jeg hadde klart å finne ut helt av meg selv hva jeg skulle gi han i bursdagsgave. For hva skal man gi til en som har alt (og litt til), og i tillegg ikke ønsker seg noen ting? På toppen av det hele er nok kreativiteten min litt nede for telling akkurat nå. Men jeg klarte det til slutt. Hurra! Og se så fine pakkene ble. Full av blomster og nesten som en sommerhage. Veldig passende for en bursdag i juli.

Og se det fine kortet! Helt perfekt motiv for oss i kattelivet, eller hva?

Det syns iallefall Bianco, som selvfølgelig var med på hele kosen. Og han var ikke snar å be når det kom fram pakker og gavepapir som han kunne ligge på og rasle med. For Bianco er ikke innholdet det viktigste, det er innpakningen som teller. Jeg begynner å tro at jeg kanskje er enig med han, hehe.

Og det var mye spennende inni pakkene – spesielt i denne posen. Bare helt tilfeldig hadde jeg gått innom Gulating dagen før, og ble helt overlykkelig over at jeg fant det gode ingefærølet vi hadde smakt på Trevarefabrikken i Henningsvær. Så da ble det ikke bare god film og god mat den kvelden, men også god drikke. Det var en kjempefin bursdag.