Den første snøen

snohage

snoen-stolpe

snoen-lykte

biancospor

Ååååå som jeg har ventet på snøen i år. Jeg har sjekket værmeldingen nesten hver dag. Og gledet meg til hver gang det var meldt at den skulle komme. Og blitt skuffet hver gang de endret værmeldingen, og snøen uteble – igjen. Så sent kom den, at vi slo en gammel rekord fra 1944. De siste dagene har meteorologene ytret at nå var det HELT sikkert at snøen skulle komme. Så jeg har følt meg som Ludwig i Jul i Flåklypa. Ventet med vinduet, og sjekket væmeldingen flere gang om dagen. Kjæresten sier at jeg er så interessert i værmeldingen at han lurer på om han bor sammen med en gammel dame. Hehe, han er nå søt. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne tro på at snøen skulle komme denne gangen. Men så… plutselig i gårkveld dalte den ned. Og når snøen endelig kom. Så kom det MASSE snø. Masse herlig, deilig, ren og luftig snø. Jeg føler meg lett og ren. Som om snøen vasker bort alt av sorger. Og hadde jeg vært frisk, hadde jeg gått ut å laget snømann i dag. Men vi nyter den fra stuevinduet, mens Bianco lusker seg ut på verandaen og rister på bakføttene hver gang han tar et nytt skritt. Han ser helt hysterisk søt ut, og setter atter spor i hjertene våre ♥ og på verandaen.

Den mørke tida

img_6869-2

Her oppe i nord har det bare blitt mørkere og mørkere for hver dag som er gått. Vi har samtidig hatt en helt fantastisk lysfest av farger på himmelen. Det har vært en opplevelse å se dette magiske lyset, men nå merkes det godt at den mørke tida snart er her. Fra slutten av november til midten av januar er det mørket som råder i Tromsø. Jeg kjenner allerede at kroppen begynner å bli litt søvnig, og tidvis lurer jeg på om jeg kanskje skal gå i hi ^_^ Men nei, det kan jeg jo ikke. Selv om denne mørke tida kan være tung inni mellom, er den mest av alt vakker. Med mørketiden kommer vinteren, snøen og jula. Det er som om vi alle går inn i en modus hvor stearinlys og lun musikk på platespilleren råder. Kanskje vi blir litt mer søvnig, eller bare roligere, men det jeg i hvert fall vet, er at vi alle koser oss litt ekstra. Koppene med te og kakao er litt flere. Koselige filmer og brettspill taes fram oftere. Og sosiale sammenkomster blir viktigere. Kanskje dette er vår måte å gjøre denne mørke tida litt lettere…

trett

Her ser dere favorittaktiviteten i mørketida til hovedpersonen i kattelivet ♥

Vi i Tromsø har fått en del oppmerksomhet rundt dette i internasjonale medier de siste årene. Hva er det som gjør at Tromsøfolk ikke faller i koma i mørketiden, lurer de på. Hvordan har vi knekt koden? Personlig tror jeg det er fokuset på kos. Og kos kan jo være så mye for så mange. Kanskje er det å dra i slalombakken, kanskje er det å bake, kanskje er det å hvile seg litt ekstra, eller bare være sammen med sine kjære. Vi i kattelivet har stort fokus på kos, også i hverdagene. Vi tenner lys i hele leiligheten vår, mens vi lager god mat, og hører på god musikk. Vi har masse gode samtaler, og ser på koselige filmer. Små øyeblikk med hverdagslykke er så viktig for oss.

trott

Vi koser oss selv om vi er litt trette. Husk å kose dere litt ekstra dere å, nå når den mørke tida kommer.

Farsdag

farsdag

I dag er det farsdag, og vi håper alle pappaer rundt om kring har fått en ekstra oppmerksomhet. Her har vi koset oss med en liten pakke (ullsokker), en kopp kaffe og det aller viktigste – kortet. Og hvem er vel bedre til å være på farsdagskortet enn selveste Mummipappa! Bianco syntes i alle fall det. Og alle som har katt vet at det ikke er Bianco som er den lille «tjeneren» med trillebår på kortet. Det er selvfølgelig undertegnede 😉 Katter er aldri tjenere, de er sjefen!

farsdag2

farsdag-bianco

Og sjefen elsker å ligge i «pappas» trygge gitarkasse. Vi ønsker dere alle en riktig fin farsdag.

Seniorpus

trottbianco

Bianco er nå 11 og et halvt år. Katter betegnes som senior når de fyller 8 år. At vår kosete, rasete og spreke lille «baby» er en seniorpus, er bare helt uvirkelig. At vi nå må bruke seniorfor, ta seniorblodprøve en gang i året, og vi må være ekstra obs på endret adferd, er helt merkelig… og vemodig. Alt dette får en jo selvfølgelig til å tenke på at noe uunngåelig og vondt blir å skje. Selv om vi ikke vet når. Noen katter lever til 12-13 årsalderen, mens andre kan leve til de er over 20 år. Og sånn er det jo med mennesker også. Man vet aldri hvor gammel man blir. Men likevel er bare tanken på å skulle ta farvel med denne herlige lille karen en dag, så vond at selv nå når jeg skriver dette, flommer tårene over. Det gjør bare så vondt i mammahjertet. Bianco har vært vår lille baby i over 11 år, mer enn en tredjedel av livet mitt. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi får beholde han så lenge som mulig . Han er vår største hverdagslykke ♥ Og han føles ikke som en seniorpus når han springer, kaster ball, og mjauer høyt for at vi skal leke og rase med han.

Dyrelegen vår har sagt at Bianco har alle forutsetninger for å kunne bli 18 år, dersom han fortsetter å holde seg frisk. Han er innekatt, er sprek, tannsykdommen hans følges tett, og vi bruker så mye tid sammen med han, at vi burde merke fort dersom det skulle være noe galt.  Men… så var det nå dette med katter da. De er så innmari gode til skjule smerter og svakhet. Da vi oppdaget tannsykdommen hans FORL, kom det som et sjokk. Han hadde nok hatt den en stund. Alt fra noen måneder til kanskje et år. Jeg følte meg som verdens verste «kattemamma» som ikke hadde sett at han var syk. Dyrelegen var snar å si da, at selv dyreleger som eier katter ikke klarer å se dette, forde katter er så gode å skjule smerter. Det gikk seg uansett til. Tenner har blitt trekt, vi har regelmessig tannsjekk, og Bianco er en lykkelig og smertefri pus i dag. Men «mamma» og «pappa» er nok hakket mer engstelig enn før, spesielt også når man skal følge litt ekstra med pga alderen.

Da vi kom hjem fra en reise på mandag, hadde Bianco vært så heldig å få en hel helg sammen med mommo – som alltid skjemmer han bort med både kos og god mat. Vanligvis bruker Bianco å være litt fornærmet på oss når vi har vært borte flere dager, men nå kunne han ikke overøse oss nok med nesekos og kjærlighet. Aller helst ville han ligge oppå oss, og Bianco er ikke en «fangpus» til vanlig. Dette var en veldig hyggelig overraskelse, men jeg kjente et snev av bekymring langt bak i hodet. Så kom tirsdag, med mer kos, mer søvn, og jeg syns han var litt kald i kroppen. Jeg ville ikke virke hysterisk og ringte derfor ikke dyrelegen enda. Men på onsdag kom den endringen som fikk meg til å kontakte dyrelegen. Han prøvde nemlig å hoppe fra sengekanten og opp i vinduskarmen, men fikk det ikke til første gang, og andre gang datt bakdelen av kroppen ned. Vi fikk time torsdags morgen, og alt fra vekt, til kroppstemperatur, føtter, rygg og muskler ble sjekket. Det er ikke så lett for veterinærene å kjenne på muskler og bein, for katter er ofte veldig nervøse under dyrelegebesøk, og spenner seg i kroppen. Men dyrelegen kunne kjenne at den spreke rasepusen vår som springer over hele leiligheta, faktisk var stiv i ryggen. Han har kanskje attpåtil fått seg en strekk etter en uheldig bevegelse, og deretter en liten betennelse. Så var han en seniorpus likevel – med kink i ryggen. Selv om vi syntes han var så sprek. Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til bestemors hofteoperasjon. Men for Bianco er utfallet heldigvis mye enklere. Det er hvile og smertestillende som gjelder nå. Så på lik linje med oss som har fått et par grå hår, og merker at huden ikke er like stram lenger, så eldes Bianco.

Husk å passe på og følge med katten din du også. Kanskje spesielt hvis det er en seniorpus. Endret adferd er ofte tegn på at noe er galt. Drikker katten din mer enn normalt, og går mye på do, kan det være tegn på nyreproblemer. Er katten slapp og kaster opp, kan det være tegn på forgiftning. Ikke nøl med å ta kontakt med dyrelegen. Såpass fortjener katten din!

Varm klem fra seniorpus Bianco og oss i kattelivet.

Akkurat nå…

lavendel

* Henger det lavendel til tørk på kjøkkenet vårt

suppe

* Er yndligsmaten gresskarsuppe med Creme Fraiche

* Leser jeg engelske interiørblad proppfull av julestemning

1723

* Ser vi på småfuglene fra kattestativet

*Ser jeg på Gilmoore Girls og venter på de nye episodene

kattespor

* Venter vi på snøen ♥

* Ønsker vi oss ro og fred i verden

klementin

* Gleder vi oss til klementiner og julete

* Ønsker vi dere alle en riktig god helg

.

LibertyMe

img_5552

Stoffgal som jeg er, ble jeg helt i hundre da jeg oppdaget en hyggelige dame på epla.no som selger stoffer fra Liberty. Jeg rett og slett ELSKER de småblomstrete stoffene derfra. For dere som ikke vet hva Liberty er, så er dette et kjøpesenter i London som lager eksklusive og unike stoffer. Liberty er så mye mer enn bare stoff, men for meg er det stoffavdelingen som gjelder. Og juleavdelingen selvfølgelig, men den eksisterer jo bare en liten del av året. Vel, tilbake til denne hyggelige stoffdamen. Hun kaller seg LibertyMe på epla.no, og jeg kan med hånden på hjerte si at det var en fornøyelse å handle hos henne. Ikke bare var det godt utvalg i nettbutikken hennes, men pakken var også så innmari hyggelig å pakke opp. Se denne koselige beskjeden.

img_5553

Man kan kjøpe stoffene per 25 cm, noe som er greit, da man ikke alltid trenger så mye av hver type. Stoffene er dyre. Men sånn er det med stoff fra Liberty. Til gjengjeld er både kvaliteten fantastisk og designet unikt.

img_5557
img_5537

Og det er ikke bare jeg som setter pris på fine gaver pakket inn i knitrete papir. Dette var så fint at man må både stå og ligge på. Lille artige Biancopus ♥

img_5561

For meg er dette hverdagslykke på høyt nivå. Nå skal jeg kose meg å være kreativ!

Epledagen og hagesyssel

eple

I dag er det den nasjonale epledagen, og jeg feirer den med deilige norske epler. Samtidig koser jeg meg ute i «hagen min». Den er bare 10 kvadratmeter, men er full av blomster på sommeren – som en liten grønn oase her nede på kaia hvor vi bor. Dessverre må jeg ta farvel til alle blomstene mine snart, for vinteren er i anmarsj. Faktisk har jeg fått lov å beholde de ekstra lenge i år på grunn av det varme høstværet. Det har vært merkelig å se at potterosene min har fått nye knopper i oktober! Men jeg er bare glad for hver dag jeg får beholde de litt lenger. Jeg luker, plukker avblomstrede blomster, og plukker inn små buketter når jeg begynner å bli redd for frosten. Snart skal rosene, pelargonia, salvie og lavendel ned i boden for overvintring.

hagesyssel

tvillingblomst

Min fine Million Bell må dessverre bøte med livet nå. Den begynner å bli sliten.

erica

Nå er det lyng, Erica og Calluna som skal pryde «hagen min». Med sine fine høstlige farger.

biancoute

Og som dere ser, er det ikke bare jeg som koser meg ute i hagen. Bianco er innekatt på vinteren, og verandapus på sommeren 😀 Men nå skal vi trekke inn å finne på noe godt å lage av eplene. Kanskje en deilig eplekake. Tenk hvor heldig de er, de som bare kan gå ut i hagen å plukke epler rett fra trærne. Det er min store drøm; Å kunne ha et lite epletre i en stor blomsterpotte på verandaen. Men… jeg bor jo i nord-Norge. Så jeg får vel bare fortsette å drømme. Ha en fin epledag folkens!