Nå nytes det som nytes kan

tekopp ute (2)

IMG_8946

Bianco 4

Bianco 2

Når man bor i nord-Norge vet man å nyte godt vær når det plutselig kommer. For ofte forsvinner det like fort. Så i dag nyter jeg sola på verandaen på et varmt lammeskinn, under et lunt pledd, med en deilig kopp te, sammen med den søteste lille kattepusen i hele verden. Bianco syns det er så deilig med sol, at han ruller seg rundt og rundt som en liten makk. Nå nytes det som nytes kan. Riktig god helg fra oss i kattelivet ♥

Den fineste gaven

et katteliv boka

etkatteliv høst

etkatteliv stoffpus

etkatteliv lille hjelper

etkatteliv nasjonalpus

etkatteliv 17. maisløyfe

etkatteliv utkikksposten

etkatteliv i pappas gitarkoffert

etkatteliv verdens finaste

et katteliv collage

etkatteliv gaupa

Til jul fikk jeg den fineste gaven noensinne. Min fantastiske, flinke og snille kjæreste hadde laget meg et album. På framsiden av albumet var logoen fra bloggen min. Er det en minnebok om bloggen, tenkte jeg. Men når jeg begynte å bla i albumet forstod jeg at det var om det virkelige kattelivet – om Bianco. Et album fullt av bilder av vår nydelige, fine, kosepus, og med artige kommentarer. Bilder som både jeg har tatt, og som kjæresten har tatt. Se hvor fint han har gjort det. Jeg ble så uendelig rørt og glad. Så glad at jeg måtte gråte litt. Bianco er jo den aller kjæreste vi har ♥ Og nå har jeg et nydelige album om bare han. Som jeg skal ha hele livet mitt. Selv etter at Bianco ikke er sammen med oss mer.

A street cat named Bob – the movie

James

Streetcat Bob

bob

Cat

gatekatt

High five

Streetcat Bob on the street

James and Bob Big Issue

A streetcat named Bob

James and Bob

Bobcat

Åååå, denne filmen har jeg ventet så lenge på. Jeg følger James og Bob på facebook, og der skrev James for over ett år siden, at det skulle bli film av boka. Den nydelige, fine boka som jeg er så glad i. Jeg var selvfølgelig litt redd for at de skulle «overprodusere» filmen, slik at historien ble litt for mye Hollywood, og mistet ektheten sin. Det er jo nettopp den litt røffe, upolerte sannheten som jeg liker så godt ved boka/historien.

Det er helt vanlig at det blir litt endringer når bøker skal filmatiseres, for det er ikke alt leselig som gjør seg på film. Og selv om A street cat named Bob ikke er helt lik som boka, kan jeg heldigvis meddele at filmen var kjempefin og rørende. Luke Treadaway gjør en god tolkning av James, og Bob… ja Bob, han spiller seg selv i de fleste scenene (det er en annen katt som også spiller av og til). Og akkurat det at Bob selv er med i filmen syns jeg er ekstra fint. Da føles det mer ekte og virkelig, og Bob er så utrolig søt. En annen ting som for meg skaper mer ekthet i filmen, er det britiske. Historien foregår i London, og de prater da selvfølgelig britisk. Og bristiske Joanne Froggatt – hun som spilte Anna i Downton Abbey, dukker også opp i en liten rolle i filmen.

Som jeg nevnte i bokanmeldelsen så handler også filmen om at gatekatten Bob helt plutselig kommer inn i livet til James – en tidligere narkoman, som akkurat har fått sitt første hjem på mange år. James er ensom, og en liten «red ginger cat» skal vise seg å være akkurat det James trenger for å bli lykkelig. Som de sier i filmen «sometimes it takes nine lives to save one». Og jeg vet jo så inderlig godt hva det er snakk om. For min lille street cat Bob ligger her rett ved siden av meg ♥ Selvfølgelig fortsetter utfordringene for James og Bob, men nå er de to om det. Og vi kan vel alle relatere oss til hvor godt det er å ha noen å dele livet med. Enten de har to eller fire ben. Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste. Selv om filmen har tunge og harde realiteter om livet, er den likevel en solskinnshistorie som rører deg langt inn i hjerterota. Se den, den går på kino akkurat nå!

«sometimes it takes nine lives to save one»

 

Stille etter stormen

IMG_2615

innekos

Bianco

Dere har garantert hørt uttrykket «stille før stormen», men jeg syns at «stille etter stormen» er like aktuelt. Da spesielt etter snøstorm, som vi nå har hatt i 2 dager på rad. Nå ligger snøen opp etter vegger og vinduer, liksom den har pakket oss inn i vatt. Snøen som demper og roer alt. Etter 2 dager med uling i ventiler og vinduer, er det nå roen som hersker over oss. Til og med dyr og mennesker blir roligere. Nå er det stille etter stormen.

Og mens det har stormet ute, har vi kroet oss inne i varmen – med fylte tekopper, levende lys, pledd og en trøtt Biancopus. Det blinket litt i lysene noen ganger, og da fylte jeg samtlige termoser med kokt vann. Om strømmen skulle gå, har vi dessverre ikke vedovn. Ååå som jeg ønsker meg en vedovn! Jeg skal i hvert fall huske på å kjøpe et lite stormkjøkken, sånn at vi har muligheten til å lage mat dersom vi skulle bli sittende lenge ute strøm. Det er så rart å tenke på all denne moderne teknologien vi har og benytter oss av, og likevel er vi så sårbare når strømmen går. Omtrent alt vi bruker i hverdagene trenger strøm for å fungere. Lys, kjøleskap, fryser, komfyr, vannkoker, varmekabler, varmtvann i springen, tv… Ja listen er lang. Det er virkelig en tankevekker. Derfor er det nok viktig å huske på å være takknemlig for alle disse godene vi er så heldige å ha. Så nå skal jeg lage meg en god kopp te, løse litt kryssord, kose med Bianco, for deretter å kjenne takknemligheten bre seg i hele kroppen.

Nå er det så kaldt at selv stjernene skjelver

gaupa

Nå, akkurat nå, er det minus 14 grader ute hos oss. Det er kaldt det! Jeg sier som i Solan, Ludwig og Gurin med reverumpa – at det er så kaldt at selv stjernene skjelver. Jeg måtte pakke på meg godt med klær når jeg var ute i dag. Og takknemligheten var stor når jeg kom hjem til en god og varm leilighet. Allerede i gangen ble jeg møtt av en trøtt og varm kattepus som ville kose med meg. Og da ble selvfølgelig takknemligheten enda større. Mens Bianco gav meg så mye «nesekos» at hele ansiktet ble fullt av kattehår, kom jeg til å tenke på hvor glad jeg er for at vår lille kattepus alltid har det trygt og varmt. Og da kan man selvfølgelig ikke unngå å tenke på de kattene som er ute. Både de som har et hjem, men likevel må være ute, og de stakkars pusene som bor ute hele året.

Heldigvis gjør dyrebeskyttelsen mye for å hente inn villkatter. Men det koster. Både tid og penger. De trenger både frivillige, fosterhjem og økonomisk støtte. Vår lokale dyrebeskyttelse kan du støtte her. Og til de av dere som har utekatter: Husk på kattene deres når det er så kaldt som det er nå. Et familiemedlem sa for flere år siden i forbindelse med kulde – de er ikke gauper. De tåler ikke voldsom kulde. En hel arbeidsdag eller en natt ute i kulda kan skade katten din. Så la katten bestemme selv om den vil være ute eller inne på kalde dager og netter. Som sagt de er ikke gauper. Hilsen oss i den varme og gode kattelivleiligheta ♥ hvor minst en av oss tilbringer kulda på varmekablene på badet.

Den første snøen

snohage

snoen-stolpe

snoen-lykte

biancospor

Ååååå som jeg har ventet på snøen i år. Jeg har sjekket værmeldingen nesten hver dag. Og gledet meg til hver gang det var meldt at den skulle komme. Og blitt skuffet hver gang de endret værmeldingen, og snøen uteble – igjen. Så sent kom den, at vi slo en gammel rekord fra 1944. De siste dagene har meteorologene ytret at nå var det HELT sikkert at snøen skulle komme. Så jeg har følt meg som Ludwig i Jul i Flåklypa. Ventet med vinduet, og sjekket væmeldingen flere gang om dagen. Kjæresten sier at jeg er så interessert i værmeldingen at han lurer på om han bor sammen med en gammel dame. Hehe, han er nå søt. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne tro på at snøen skulle komme denne gangen. Men så… plutselig i gårkveld dalte den ned. Og når snøen endelig kom. Så kom det MASSE snø. Masse herlig, deilig, ren og luftig snø. Jeg føler meg lett og ren. Som om snøen vasker bort alt av sorger. Og hadde jeg vært frisk, hadde jeg gått ut å laget snømann i dag. Men vi nyter den fra stuevinduet, mens Bianco lusker seg ut på verandaen og rister på bakføttene hver gang han tar et nytt skritt. Han ser helt hysterisk søt ut, og setter atter spor i hjertene våre ♥ og på verandaen.

Den mørke tida

img_6869-2

Her oppe i nord har det bare blitt mørkere og mørkere for hver dag som er gått. Vi har samtidig hatt en helt fantastisk lysfest av farger på himmelen. Det har vært en opplevelse å se dette magiske lyset, men nå merkes det godt at den mørke tida snart er her. Fra slutten av november til midten av januar er det mørket som råder i Tromsø. Jeg kjenner allerede at kroppen begynner å bli litt søvnig, og tidvis lurer jeg på om jeg kanskje skal gå i hi ^_^ Men nei, det kan jeg jo ikke. Selv om denne mørke tida kan være tung inni mellom, er den mest av alt vakker. Med mørketiden kommer vinteren, snøen og jula. Det er som om vi alle går inn i en modus hvor stearinlys og lun musikk på platespilleren råder. Kanskje vi blir litt mer søvnig, eller bare roligere, men det jeg i hvert fall vet, er at vi alle koser oss litt ekstra. Koppene med te og kakao er litt flere. Koselige filmer og brettspill taes fram oftere. Og sosiale sammenkomster blir viktigere. Kanskje dette er vår måte å gjøre denne mørke tida litt lettere…

trett

Her ser dere favorittaktiviteten i mørketida til hovedpersonen i kattelivet ♥

Vi i Tromsø har fått en del oppmerksomhet rundt dette i internasjonale medier de siste årene. Hva er det som gjør at Tromsøfolk ikke faller i koma i mørketiden, lurer de på. Hvordan har vi knekt koden? Personlig tror jeg det er fokuset på kos. Og kos kan jo være så mye for så mange. Kanskje er det å dra i slalombakken, kanskje er det å bake, kanskje er det å hvile seg litt ekstra, eller bare være sammen med sine kjære. Vi i kattelivet har stort fokus på kos, også i hverdagene. Vi tenner lys i hele leiligheten vår, mens vi lager god mat, og hører på god musikk. Vi har masse gode samtaler, og ser på koselige filmer. Små øyeblikk med hverdagslykke er så viktig for oss.

trott

Vi koser oss selv om vi er litt trette. Husk å kose dere litt ekstra dere å, nå når den mørke tida kommer.

Farsdag

farsdag

I dag er det farsdag, og vi håper alle pappaer rundt om kring har fått en ekstra oppmerksomhet. Her har vi koset oss med en liten pakke (ullsokker), en kopp kaffe og det aller viktigste – kortet. Og hvem er vel bedre til å være på farsdagskortet enn selveste Mummipappa! Bianco syntes i alle fall det. Og alle som har katt vet at det ikke er Bianco som er den lille «tjeneren» med trillebår på kortet. Det er selvfølgelig undertegnede 😉 Katter er aldri tjenere, de er sjefen!

farsdag2

farsdag-bianco

Og sjefen elsker å ligge i «pappas» trygge gitarkasse. Vi ønsker dere alle en riktig fin farsdag.

Seniorpus

trottbianco

Bianco er nå 11 og et halvt år. Katter betegnes som senior når de fyller 8 år. At vår kosete, rasete og spreke lille «baby» er en seniorpus, er bare helt uvirkelig. At vi nå må bruke seniorfor, ta seniorblodprøve en gang i året, og vi må være ekstra obs på endret adferd, er helt merkelig… og vemodig. Alt dette får en jo selvfølgelig til å tenke på at noe uunngåelig og vondt blir å skje. Selv om vi ikke vet når. Noen katter lever til 12-13 årsalderen, mens andre kan leve til de er over 20 år. Og sånn er det jo med mennesker også. Man vet aldri hvor gammel man blir. Men likevel er bare tanken på å skulle ta farvel med denne herlige lille karen en dag, så vond at selv nå når jeg skriver dette, flommer tårene over. Det gjør bare så vondt i mammahjertet. Bianco har vært vår lille baby i over 11 år, mer enn en tredjedel av livet mitt. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi får beholde han så lenge som mulig . Han er vår største hverdagslykke ♥ Og han føles ikke som en seniorpus når han springer, kaster ball, og mjauer høyt for at vi skal leke og rase med han.

Dyrelegen vår har sagt at Bianco har alle forutsetninger for å kunne bli 18 år, dersom han fortsetter å holde seg frisk. Han er innekatt, er sprek, tannsykdommen hans følges tett, og vi bruker så mye tid sammen med han, at vi burde merke fort dersom det skulle være noe galt.  Men… så var det nå dette med katter da. De er så innmari gode til skjule smerter og svakhet. Da vi oppdaget tannsykdommen hans FORL, kom det som et sjokk. Han hadde nok hatt den en stund. Alt fra noen måneder til kanskje et år. Jeg følte meg som verdens verste «kattemamma» som ikke hadde sett at han var syk. Dyrelegen var snar å si da, at selv dyreleger som eier katter ikke klarer å se dette, forde katter er så gode å skjule smerter. Det gikk seg uansett til. Tenner har blitt trekt, vi har regelmessig tannsjekk, og Bianco er en lykkelig og smertefri pus i dag. Men «mamma» og «pappa» er nok hakket mer engstelig enn før, spesielt også når man skal følge litt ekstra med pga alderen.

Da vi kom hjem fra en reise på mandag, hadde Bianco vært så heldig å få en hel helg sammen med mommo – som alltid skjemmer han bort med både kos og god mat. Vanligvis bruker Bianco å være litt fornærmet på oss når vi har vært borte flere dager, men nå kunne han ikke overøse oss nok med nesekos og kjærlighet. Aller helst ville han ligge oppå oss, og Bianco er ikke en «fangpus» til vanlig. Dette var en veldig hyggelig overraskelse, men jeg kjente et snev av bekymring langt bak i hodet. Så kom tirsdag, med mer kos, mer søvn, og jeg syns han var litt kald i kroppen. Jeg ville ikke virke hysterisk og ringte derfor ikke dyrelegen enda. Men på onsdag kom den endringen som fikk meg til å kontakte dyrelegen. Han prøvde nemlig å hoppe fra sengekanten og opp i vinduskarmen, men fikk det ikke til første gang, og andre gang datt bakdelen av kroppen ned. Vi fikk time torsdags morgen, og alt fra vekt, til kroppstemperatur, føtter, rygg og muskler ble sjekket. Det er ikke så lett for veterinærene å kjenne på muskler og bein, for katter er ofte veldig nervøse under dyrelegebesøk, og spenner seg i kroppen. Men dyrelegen kunne kjenne at den spreke rasepusen vår som springer over hele leiligheta, faktisk var stiv i ryggen. Han har kanskje attpåtil fått seg en strekk etter en uheldig bevegelse, og deretter en liten betennelse. Så var han en seniorpus likevel – med kink i ryggen. Selv om vi syntes han var så sprek. Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til bestemors hofteoperasjon. Men for Bianco er utfallet heldigvis mye enklere. Det er hvile og smertestillende som gjelder nå. Så på lik linje med oss som har fått et par grå hår, og merker at huden ikke er like stram lenger, så eldes Bianco.

Husk å passe på og følge med katten din du også. Kanskje spesielt hvis det er en seniorpus. Endret adferd er ofte tegn på at noe er galt. Drikker katten din mer enn normalt, og går mye på do, kan det være tegn på nyreproblemer. Er katten slapp og kaster opp, kan det være tegn på forgiftning. Ikke nøl med å ta kontakt med dyrelegen. Såpass fortjener katten din!

Varm klem fra seniorpus Bianco og oss i kattelivet.

Akkurat nå…

lavendel

* Henger det lavendel til tørk på kjøkkenet vårt

suppe

* Er yndligsmaten gresskarsuppe med Creme Fraiche

* Leser jeg engelske interiørblad proppfull av julestemning

1723

* Ser vi på småfuglene fra kattestativet

*Ser jeg på Gilmoore Girls og venter på de nye episodene

kattespor

* Venter vi på snøen ♥

* Ønsker vi oss ro og fred i verden

klementin

* Gleder vi oss til klementiner og julete

* Ønsker vi dere alle en riktig god helg

.