En lørdag i senga

Lørdags morgen våknet jeg litt for tidlig av hagel på vinduet og kjente straks at dette var en hjemmedag. Ikke var været noe særlig, og i tillegg kjentes senga så god og varm. Kjæresten følte det også sånn, så vi droppet SMAK-festivalen og ble hjemme. Eller rettere sagt, i senga. Iallefall noen timer. Jeg brygget meg en varm kopp te.

Ella Fitzgeralds beroligende stemme gikk på repeat.

Og den her lille trøttingen lå i fotenden og sov. Godt pakket inn fra det kalde trekket fra vinduet. Jeg tror ikke det var noe særlig mer enn 4 grader ute.

Jeg drakk Montagne Bleue og kjente et snev av sommer når rabarbrasmaken stakk seg fram. Det er viktig med litt «motgift» når det er så kaldt.

På nattbordet sto denne vakre rosa som jeg hadde berget inn fra vinterværet. Den får så fin farge nå på høsten, og lukter fantastisk godt! Jeg måtte ta bilde av den i lyset i vinduskarmen for å yte den rettferdighet.

Noen lørdager er det de små tingene som teller. Og da er det helt greit å ligge i senga ♥

God helg alle sammen

Det er fredag og helgefølelsen er på plass. Jeg skulle ha likt å sagt at vi har ren og helgevasket leilighet, men det var vi rett og slett for sliten til i dag. Sånn blir det bare noen ganger. Men heldigvis har vi det ryddig og koselig. Og som dere ser er det høststemning i kattelivet.

På stuebordet står en to uker gammel Leucadendron og pynter opp. Er den ikke fin?

Og ute møtes høst og vinter. Jeg vet jeg sa at jeg var klar for at snøen skulle komme krypende nedover fjellene, men dette ble nok litt tidlig for meg. En måned for tidlig om jeg skal være helt ærlig.

Vi kan jo ikke si hei til vinteren når vi enda ikke har fått plantet Ericaen i hagen. Bianco er forresten glad i lyng at han fem sekunder etter dette hadde tatt seg en stor jafs. Hehe, lille artigkaren.

Så har vi plommer stående klar for å koke syltetøy (uten sukker). Og ikke minst – vi har hverandre. Dette blir en fin helg, det føler jeg på meg. Nå skal vi kose oss, og vi håper dere også gjør det. God helg alle sammen ♥

Hei høsten

Hei høsten, nå er jeg klar for å ønske deg velkommen. Jeg så tegn til deg på spireaen min allerede i begynnelsen av august, men da var det for tidlig. Jeg måtte gjøre meg ferdig med sommeren først. Men nå er jeg klar. Og i går kveld stoppet jeg opp og pustet dypt inn og kjente på lukten i lufta. Det var varmere enn normalt, men den lukta var ikke til å ta feil av. Du er her nå. Og jeg er så klar for alt det fine du har å by på.

Alle de fantastiske fargene.

Løvet som faller på bakken.

Og regnet som plasker på kveldene, men som skinner som glinsende diamanter neste dag. Da lufta er renset og det er ekstra godt å puste.

Jeg er så klar for varme lester.

Og varme pledd.

Og all innekosen med utallige tekopper. Både hjemme og på café.

Jeg gleder meg til de fineste bukettene. Med strå og bær og mørke farger.

Til kreativitet og levende lys på mørke kvelder.

Og alt man kan høste inn. Både bær,

og plommer.

Det er som en gave.

Nå er jeg klar for å møte rødt og gult i skogen.

Og til lyng på verandaen.

Jeg er til og med klar for når det blir så kaldt at snøen kommer krypende nedover fjellene. Du er så velkommen nå. Hei høsten!

August

August startet med en alt for tidlig fornemmelse av høst, og jeg gjorde det jeg kunne for å holde på sommerfølelsen. Jeg så på sommerlige filmer som Dirty Dancing og Under the Tuscan Sun. Og ordnet meg en ordentlig sommerlig frokost på senga en morgen.

Gresk yoghurt med honning og valnøtter har vært en favoritt denne sesongen. Og her pyntet så fint med både tørkede og ferske blomster. Litt luksus må man unne seg!

Samtidig ble kveldene stadig mørkere. Og det er jo sånn det er når vi trer inn i august. Men i år måtte jeg minne meg på å nyte de fine sensommerkveldene.

En dag spanderte mamma sitronkake og chai latte på meg og storebror på Art Café. Det var så koselig. Og sitronkaka var fantastisk god!!!

Så var vi på grilling hos noen gode venner av oss. Der vi fikk vi ikke bare nydelig mat, men uendelig mange nesekoser fra denne finingen. Kjell er 6 kg med ren kjærlighet.

Utenfor huset hadde de tegnet opp paradis, og kattelivfrøkna måtte se om hun husket gamle kunster og ta seg en «trip down memory lane». Man kan jo ikke gå forbi uten å hoppe i rutene, eller hva?

Så fikk vi unntakstilstand i kattelivet, for Bianco fikk lungebetennelse. Vi måtte haste til dyrelegevakta sent en søndagskveld, og der ble vi sittende utover natta. Det var en ordentlig tung opplevelse og føltes som å dra på sykehuset med barnet sitt. Mens tårene trillet satt jeg og holdt okysgenmaska, mens dyrelegen tok prøver, ga medisiner og fikk hentet inn ekstra personell. Det viste seg at han aldri hadde hørt så dårlige lyder på to små kattelunger. Huff, det var noen tunge dager med fram og tilbake til dyrelegen for behandling. Men heldigvis virket all medisinen så godt at det var en mye friskere pus som var på kontroll tre dager etterpå.

Vel hjemme måtte vi fortsette medisineringen, og passe på at lille vennen ikke fikk trekk på seg og ble verre. Alt handlet om Bianco, dag og natt. Og selv etter en uke viste vi ikke om vi kunne reise på vår planlagte Kroatiatur. Vi var pakket og klar, men alt var avhengig av om Bianco var frisk nok til at vi turte å reise fra han. Vi vurderte situasjonen helt fram til de siste timene før flyet gikk.

Men vi kom oss avgårde – til dette paradiset. Til samme plassen som i fjor. Og med mamma og storebror som superpassere for Bianco kunne vi slappe av og nyte både sol og varme.

Og vakre solnedganger.

Og dele en hasselnøttgelato.

Det ble noen glass iskald hvitvin ved havkanten.

Og vi fikk litt ro i to slitne og bekymrede kropper. Det var sårt trengt, men også litt vanskelig å være borte fra Bianco. Det ble mange telefoner hjem, hver dag. Og på slutten av turen føltes det mer enn greit å reise hjem.

Heldigvis var det en mye friskere Bianco vi kom hjem til ♥ Han var både utforskende, rasete og hadde den glade knekken på halen igjen. Da ble hjertet mye roligere.

Og etter enda en kontroll hos dyrelegen med gode nyheter feiret vi med å spise de få små jordbærene hagen har bydd på denne sommeren.

Bianco var så søt når han la sin elsk på SAS-kofferten min som jeg hentet fram mens jeg holdt på med et lite prosjekt.

Og selv om været var betraktelig mer høstlig mot slutten av august, hadde vi noen fine dager uten vind og med vakker himmel. Da var det så beroligende når Hurtigruta kom seilende forbi.

Vi nøt varmen i vinduskarmen.

Hentet sommerfølelse i fine fruktfat.

Og pakket oss inn når det ble for kaldt. Bianco sliter fortsatt med litt nysing og rennende nese og øyne, så han trives godt under pleddet. Så da ser dere at vi (eller iallefall Bianco) er klar for høsten 😉

Og nå framover håper vi på litt mindre action, og desto mer av noe så enkelt som hverdagslykke ♥

Bianco har pakket SAS-kofferten sin

Bianco har pakket SAS-kofferten sin (eller egentlig min), men hvor han skal reise det vet vi ikke. Antakelig til New York for å se på Cats på Broadway.

Og det bare én dag etter at vi er kommet hjem fra Kroatia!

Men det er spørs om denne her får plass under dagens flyseter… Dimensjonene har endret seg litt siden denne ble brukt for over 50 år siden.

Søte lille pusen vår ♥ Som klatrer opp i alt han får plass i. Og denne gamle SAS-kofferten passet jo perfekt som katteseng. En seng som har reist rundt halve verden.

Men det blir nok ikke lenger enn til stuegulvet denne helga. Vi har nemlig savnet Bianco  intenst mens vi var borte, at vi aldri før har lengtet så mye hjem. Det er absolutt ingen tvil – borte bra, men hjemme er aller aller aller best!!!

Helt greit å tilbringe fredagskvelden her. Eller resten av året sier nå jeg som føler meg ekstremt hjemmekjær akkurat nå 😉

God helg alle sammen! Håper dere har en fortreffelig fredag enten dere er hjemme eller ute på reise. Klem fra oss i kattelivet ♥

Verdens kattedag

I dag er det verdens kattedag, og jeg kan ikke annet enn å føle meg uendelig takknemlig for at jeg er så heldig å ha en sånn fin liten kosepus som Bianco i livet mitt. Han er vår aller største lykke i livet, og har gitt oss mye kjærlighet og glede. Ikke ante vi hvor godt livet skulle bli den dagen han kom til oss for nesten 14 år siden.

Alle fortjener å ha en liten pelsdott av glede i livet sitt. Og så lenge du alltid gjør det beste for katten din blir du å få så uendelig mye mer tilbake. Det vet vi i kattelivet ♥ Så finn fram tunfisken eller kok litt ekstra torsk, for i dag er dagen for å gjøre ekstra stas på våre kjære pusevenner.

Juli

Tenk at juli er over allerede! Det gikk så fort at det er nesten ikke til å tro. Men så vet vi jo at tiden flyr i godt lag. Og vi har stortsett vært i godt lag i hele juli, sånn som det bruker å være på sommeren. Vi var tidlig ute med å nyte hagen – her demonstrert av Bianco.

Og blomsterjakten slutter aldri. Så en dag jeg var med storebror for å hjelpe han å finne dress stoppet vi innom blomsterteltet på K1. Til min store overraskelse hadde de «potenellik». Hehe, perfekt for kattelivet tenkte jeg. Men tenk hvor fint det hadde vært – blomster som ser ut som myke poter.

Så har vi koset oss med herlige frokoster i sola.

Og musikk er det jo alltid i kattelivet ♥

Så reiste vi på ferie til fantastiske Henningsvær på besøk til pappa og den snille stemora. Som vi hadde savnet de! Og gjensynet med denne utsikta var så fin at jeg tok dette bildet allerede rett etter vi kom fram, sent på natta.

I Henningsvær gjorde vi mye av det vi alltid gjør. Som å besøke Klatrekaféen.

Ja det ble noen porsjoner fiskesuppe der.

Og selvfølgelig også kokospai og chai latte på Lysstøperiet.

Henningsvær viste seg fra sin beste side, hvis du ser bort ifra litt kalde temperaturer. Men det var sol nesten hver dag, og vi storkoste oss der. Jeg endte opp med å ta  mange bilder at det blir iallefall ett eget innlegg om det. Så hold utkikk etter det. Snart.

Og selv om det var vemodig å reise fra pappa og den snille stemora lengtet jeg voldsomt hjem til denne fine karen som satt å ventet så fint på oss ♥ Ingen tvil om at hjemme er hos Bianco.

Og det var deilig å nyte godværet i sin egen hage også. Med et glass hylleblomstsaft.

En kveld sto hele himmelen i brann.

Og havet likeså.

Det var så vakkert at det nesten tok pusten fra meg. Helt greit å gå tur i fjæra da.

Så feiret vi bursdagen til kjæresten, og jeg var så glad for at jeg fikk lov å pakke inn masse gaver i fint blomsterpapir. Sikkert enda mer glad enn han som skulle åpne gavene 😉

Og Bianco var selvfølgelig med på opp-pakkingen. Han er jo like glad i bånd og gavepapir som meg. Lille artigpusen.

En dag kjørte vi til Nygård Hagebruk for å se om det var noen blomster jeg kunne «redde». Det var det selvfølgelig, og de skal du snart få se. Denne ble ikke med hjem, men var den ikke fin?

Så har vi sovet veldig godt i det nye hvite linsengetøyet vårt.

Ja, dere ser jo ♥

Og vi har gått flere fine kveldsturer med magisk himmel.

Ja, det var faktisk litt vemodig å si hadet til midnattsola i år. Det ble plutselig så mørkt, kaldt og høstlig på kveldene.

Men det stoppet selvfølgelig ikke oss fra å sitte ute. Vi har bare pakket oss ekstra godt inn. Haha, se på denne søte lille Teskjekjerringa ♥ Mitt aller beste selskap ute i hagen.

Så det var vår juli. Og nå håper vi august fortsatt kan by på litt sommer og varme. Og jeg skal ikke klage, for vi har hatt en gjennomsnittstemperatur som har vært høyere enn normalen gjennom hele juli. Og klar himmel og sol nesten hver dag. Men jeg føler bare at jeg ikke er heeelt klar for å gi slipp på sommeren enda.

Sånt som jeg lengter etter

Ååå, nå lengter jeg etter å kjøre på Malangens smale landeveier. Å se på de grønne og frodige grøftekantene. Å åpne vinduet og trekke inn lukta av sommer.

Jeg lengter etter rabarbra. I grøt, i syltetøy, i pai og i en kopp med sukker (sukrin).

Og jeg lengter etter å nyte et glass iskald rosé på verandaen.

Jeg lengter etter å kjenne varmt gress under føttene.

Og til hagen er like frodig som dette. Da skal vi nyte den enda mer, både i formiddagssola og på kveldene.

Og denne finingen skal selvfølgelig være med ♥

Jeg lengter etter syrin, som henger tungt over gjerdet. Til å plukke inn en bukett som skal stå på kjøkkenbordet og lukte godt.

Jeg lengter etter å drikke te i denne fine koppen.

Og til Lofotens mange fine bruktbutikker.

Jeg lengter etter å kjøre kveldsturer til Gimsøya på jakt etter midnattsola.

Og til å nyte synet av denne velfylte kakedisken.

Jeg lengter etter å vandre i min barndoms paradishage. Den er ikke like velfylt lenger nå, men bare det å stå ved blomsterbedet på nersiden av drivhuset får meg til å minnes følelsen av å være så liten at jeg kunne gjemme meg bak bugnende blomsterbed.

Og jeg lengter etter å drikke ettermiddagskaffen på bestemors frodige og lune veranda. Eller i mitt tilfelle ettermiddagsteen.

Og jeg lengter spesielt etter båltur i Lofoten sammen med pappa. Selvfølgelig etter at vi har vært å fisket.

Og nå er alt innen rekkevidde. Jeg gleder meg!

Vi vet å kose oss

I dag har vi hatt den første sommerdagen hvor kvikksølvet har bikket to-tallet, og det måtte vi selvfølgelig nyte. Vi har badet i sol (og svette), og innimellom måtte vi rømme inn for å kjøle oss ned. Jeg valgte å ta lunsjen blant puter og tepper på verandagulvet sammen med Bianco. Nesten som en piknik. Mens kjæresten halvsov i utesofaen.

Jeg hadde ordnet meg tyrkisk yoghurt med valnøtter og honning. Sommerlig og lett mat.

Og denne lille karen lå bare å myste mot sola ♥

Mens jeg lå der på magen og leste i Knut-boka, kjente jeg på hvor lunt det er å være helt nede på gulvet. Det var nesten som jeg var liten og alt rundt meg var så stort. Jeg lurer på om det er sånn Bianco opplever verden?

Rett ved siden av meg sto denne fine stemora som dufter som honning og varme. En lukt som nesten føles gylden. Vær så god, pust inn sommerstemning!

Ja vi vet å kose oss – som kjæresten har sagt minst tre ganger i dag.

Juni

Det ble en liten bloggpause på meg denne uka. Men ikke en så lang en, og helt spontant, kanskje nødvendig og iallefall veldig deilig (hvis du ser bort ifra at jeg var litt stressa for at jeg ikke gjorde som jeg vanligvis gjør). Jeg skal trene mer på det å bare koble av. Leve i nuet og bare nyte. Selv om haugen på skittentøyskurven er aldri så stor. Men her kommer oppsummeringen av juni.

Juni var liksom delt i to i år – den sommerlige delen, og den høstlige og kalde delen. To uker med veldig fint vær, og to uker med ganske mye regn og sur vind. Vi startet med å feire storebror som hadde bursdag i slutten av mai. Og jeg var så glad for at jeg endelig fikk lov å bruke det fine blomstrete gavepapiret som jeg kjøpte i vår. For det er mye glede i å pakke inn gaver.

Bianco var selvfølgelig den som overrakte gaven til onkel. Da blir gaven ekstra fin ♥

Her var innholdet. Som dere ser prøver jeg å påvirke de rundt meg med min lingalskap. Storebror ble iallefall veldig glad.

Etter mange kopper te, skravling og Biancokos kjørte vi mamma og storebror hjem mens midnattsola skinte så fint. Jeg og kjæresten måtte kjøre oss en ekstra lang tur etter vi hadde sluppet de av bare for å nyte det vakre lyset. Tenk der uti havet bor vi. På et nes, på en kai. På den fineste plassen!

Så dro jeg og min gode venninne på tidenes blomstertur til Kvaløya på Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. På Eilertsen hang det stemor opp under taket.

Og de hadde både brokkoli, blomkål og annen kål. Men vi var ute etter ting med mer farger.

Jeg ble overlykkelig når jeg kom over Dahlia Dreamer på Eilertsen, for den hadde jeg nemlig forsont meg med at jeg ikke kom til å ha i hagen i år fordi Nygård Hagebruk ikke hadde sådd den. Men jeg kan love dere at Nygård Hagebruk blir å så den til neste sommer. For de vil nok neppe ha en stykk Ida med tårer i øynene springende rundt etter Dahlia Dreamer i drivhusene flere ganger 😉 Huff, når man blir vant til å ha en bestemt type blomster da blir man veeeldig kresen.

Den fine røde pusen på Eilertsen lå og sov i eska på disken i år også. Han våknet når jeg tok bilde av han og mjauet et lite hei til meg før han kroet seg sammen og sovnet igjen. Se så søt!

Og de hadde også noen fabelaktig store pelargoniaer. Det må et drivhus til for å få til noe sånt som dette.

En søndag spiste vi frokost ute på verandaen. Og som dere ser har vannmelonen allerede funnet sin plass i kjøleskapet for sommeren. Ved siden av jordbær tror jeg ikke det finnes en mer sommerlig smak?

Bianco var så søt når han var med og luftet dyna og putene våre en dag vi tok helgevasken.

Så rakk vi akkurat å få oss en liten time på Krabbelvloppisen. Jeg fant en glassvase på stett, men den var alt for liten og for firkantet etter min smak.

Denne mugga fra Arabia er jeg også interessert i, men jeg har aller helst lyst på den med røde striper. I tillegg hadde den noen mindre pene flekker, så den ble heller ikke med hjem.

Jeg merker at årstidene preger meg når jeg er på loppis, så jeg hadde kun øyne for sommerlige ting som duker med blomstermønster.

Og filleryer til å ha på verandaen. Dere skal få se senere hva som ble med hjem.

Min gode julevenninne og familien hennes var også på Krabbelvloppisen. Det var ordentlig koselig. Spesielt når små hender plukket «smørbrødblomst» ♥

En dag svigermor og svigerfar var på besøk bakte jeg gulrotkake uten sukker og mel. Den var så god! Og fint pyntet med tørkede økologiske blomster. Min absolutte favorittkakepynt akkurat nå.

Så kom den kalde halvdelen av juni og da trakk vi oss inn i lune kriker og kroker.

Og da var det ekstra fint å ha nydelige roser fra kjæresten stående på kjøkkenbordet. Jeg ser forresten at gråvær ikke inspirerer til å ta like mange bilder som jeg vanligvis tar.

Så gjorde vi noe vi aldri bruker å gjøre. Vi bestilte en hel haug med nydelige pizzaer fra Pastafabrikken en dag vi hadde besøk (vi er jo ikke pizzafolk som dere vet). Og det resulterte i en ny favoritt, en hvit pizza med trøffelolje, rødløk og italiensk salami. Ååå jeg har lyst på den akkurat nå. Kanskje det kommer til å bli mer pizza i kattelivet framover…

En kveld det var koselig rett-ned-regn uten vind rigget jeg og Bianco oss til under pledd og varmelampa på verandaen. Og med stearinlys, en kanne te og inspirerende lesestoff. Som ekte nordlending benytter man anledningen til å nyte «hagen» sev om det er kaldt.

Så har Bianco vært trøtt og sliten av alle medisinene og dyrelegetimene. Ja, jeg kjenner meg litt sliten av det jeg også, men heldigvis går det fremover slik at vi snart kan ta sommerferie.

Jeg bakte to runder med mine supergode lavkarboknekkebrød. De er uten mel, gjær eller tilsetningstoffer, og smaker helt fantastisk med kremost og jordbær. Jeg må vel dele oppskriften med dere?

Så det var vår juni. Nå håper vi på masse sol, varme og sommerstemning framover. Iallefall fra tirsdag, for da tar vi sommerferie.