10 ting jeg har lyst å gjøre i desember

Nå er vi riktignok kommet et stykke ut i desember, og jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre så mye for tiden. At jeg må trå litt forsiktig, og ikke planlegge eller stresse for mye. Men jeg har likevel noen ting jeg har ekstra lyst å gjøre i desember. Noe koselig som jeg kan glede meg over. Og det er jo lov å prøve, ikke sant? Her er lista:

1. Bake safranboller etter denne oppskriften til Underbara Clara. Disse ser jo fantastisk gode ut! Omtrent sånn som alt Underbara Clara lager eller gjør.

2. Sy fluesopp til å ha på juletreet. Finnes det søtere julepynt? Disse soppene som jeg fant på pinterest er vel og merke heklet og tovet, men jeg har lyst å lage noe lignende.

3. Lage fikenmarmelade, kjøpe gode oster, lammerull og røykalaks, og dekke opp til en deilig julelunsj som jeg vil invitere venninnene mine på. Jeg har allerede sett for meg i hodet hvordan alt skal se ut. Hva som skal ligge på hvilke fat. Hvilken mugge jeg skal bruke og lignende. Og vi skal spise og skravle i mange timer. Bildet er lånt fra pinterest.

4. Ha på meg massevis av røde klær. Rød kjole, rødt skjørt, røde ullstrømper, røde votter og røde lester. Kanskje ikke alt samtidig, men noe en dag og noe en annen. Så kan jeg også være litt julepyntet.

5. Drikke meeengder med jule-te. Både Mulled Wine tea, All about Christmas, Nissete og Adventste. Alle mine julefavoritter. Det er nemlig mye juleglede i en kopp jule-te.

6. Gå tur med kjæresten en dag det er dalende julesnø, og se og peke på alle de fine adventsstakene og julestjernene til naboene. Det er en veldig koselig og romantisk ting å gjøre.

7. Kjøpe rød Ilex og ha i en vase oppå en hvit duk på kjøkkenbordet. Jeg ble så inspirert av av Mariell for to år siden når hun hadde kjøpt en sånn fin Ilex, men glemte det helt av midt oppi all sykdommen til Bianco i fjor. Men i år dere! Forøvrig har jeg også lyst å pynte ekstra mye med granbar, kongler, julestjerner, svibler og amaryllis i år. For naturlig julepynt skaper så lun og fin stemning!

8. Lage en hel haug med julekjøttboller som kan ligge klar i fryseren. Slik at vi når som helst kan varme noen og ha på et rundstykke sammen med rødbetesalat. Her tror jeg også jeg skal bruke Underbara Clara sin oppskrift. Se så søt sønnen til Clara er når han står å ruller kjøttboller!

9. Lage mulled wine i Le Creuset-gryta mi og invitere noen venner å drikke den sammen med. Bildet er lånt fra pinterest.

10. Ligge sammen med Bianco i sofaen med nesen helt ned i pelsen hans men vi ser på juletreet. Bianco elsker juletreet, og bruker å speile seg i julekulene. Det er så koselig.

Så da krysser jeg fingrene for jeg får gjort iallefall noen av disse tingene. Litt er alltid bedre enn ingenting! Dessuten er det viktig å tenke positivt.

Julestemning fra bildearkivet

Nå dere, nå har jeg gjort en ekstra innsats for å finne litt julestemning. Og jeg skulle faktisk ikke lengre enn til bildearkivet mitt. Et lite dypdykk både en, to og tre desembere tilbake, og det var mye koselig å se. Mange koselige minner som gjorde meg varm i hele kroppen. Jeg er fortsatt ikke helt på samme nivå som JuleIda bruker å være, men bare iløpet av de to siste dagene har ting blitt mye bedre. Og det hjalp virkelig å mimre litt om tidligere juler. Her kommer litt julestemning fra bildearkivet.

Mamma har som tradisjon å kjøpe Flaxloddkalender til både meg, kjæresten og storebror. Det er så koselig. Og spennende. Av og til så spennende at jeg er fristet til å skrape hele kalenderen. Jeg tror faktisk jeg gjorde det ett år. Dette er kalenderen fra i fjor, som jeg mener å huske at jeg vant 50 kroner på. Og selv om jeg håper på en litt større gevinst i år er det viktigste at jeg koser meg med kalenderen. Har du adventskalender i år?

Vi hadde mye snø i desember i fjor. Og juletrærne ble så magisk fine da.

En av julegavene for to år siden. Hjemmelaget sukkerfri Earl Grey-kjeks i en nydelig rød kakeboks kjøpt på bruktbutikk. En koselig og veldig miljøvennlig julegave.

Min aller største juleglede – Bianco som ligger å ser på juletreet ♥

Enda en julegave. Og denne fine gaven er veldig spesiell for meg siden det er den aller siste julegaven jeg ga til min tante før vi mistet henne til kreften. Og selv om jeg kjenner at savnet er stort, blir jeg samtidig varm i hjertet av å se på dette bildet. Det får meg til å minnes hvor fantastisk tante var. Hvor flink hun var til å lage mat. Og hvor omsorgsfull hun var. Også kjenner jeg smilet komme når jeg tenker tilbake på alle de hjemmelagde julegavene jeg ga til henne og onkel opp gjennom årene. Det er sannelig en glede å ha noen å kunne lage gaver til. Som man vet blir ekstra glad og takknemlig ♥

Romjulstapasen fra i fjor. Med pepperkakerødvin, lakseruller, ribbesnitter og masse annet godt! Nå gleder jeg meg veldig til årets romjulstapas!

Levende lys er absolutt nødvendighet for meg gjennom hele desember. Men en av mine nyere tradisjoner (vel, ca 6 år gammel) er duftelys fra Yankee Candle. Det startet med eple og kanel og har siden blitt til red apple wreath. Og denne dufter så deilig at selv den mest inngrodde Ebenezer Scrooge blir å få julestemning.

Et helt fantastisk fint julepyntet vindu i en av Tromsøs gater. Jeg får så lyst å male over hele stuevinduet vårt når jeg ser dette bildet. Lille JuleIda brukte jo å gjøre det både på skolen og hjemme på soverommet sitt. Det er så koselig å tenke på.

Mammas kaffeadventskalender fra i fjor. Hun er jo en kaffeelsker av rang, og har virkelig kost seg med all den nydelige kaffen. Jeg tror dette året er tredje året på rad hun får kaffekalender av oss som en del av julegaven. Og det er faktisk et veldig godt alternativ til julegave – å gi bort en adventskalender. Det er både en gave og en opplevelse.

Mulled Wine på en ekte britisk bar når vi var i London i november for to år siden. London i juletiden er forresten helt fantastisk!

Julestemning i «vinterhagen».

Jul på Postludium for ett år siden. Det var mye nisser og rødt i butikken, men det var akkurat dette bordet, med messingengler, gamle rammer med gullkant, snirklete glass og denne fine «kasserollen» som ga meg mest stemning.

Julegrana på stortorget for to år siden. Heldigvis fikk vi snø rett før julaften det året.

Min absolutte favorittjule-te – All about christmas. Fra The Tea House i Covent Garden.

Ordentlig julepyntet og fint utenfor Sonja Blomster i fjor i desember.

En pepperkakefamilie. Hadde gutten til venstre vært en katt kunne det ha vært meg, kjæresten og Bianco. Men det spørs om kjæresten hadde vært så fornøyd med barten. Haha! Vi må forresten skaffe oss en kattepepperkakeform. Noen som vet hvor vi kan få tak i det?

Julefika med jule-te og engelsk fruktkake for to år siden. Mmm snart skal jeg bake årets fruktkake. Det blir ikke jul uten det!

Fikk du litt julestemning? Jeg håper det! Nå skal jeg fortsette å se Amalies jul i senga, mens jeg skreller meg en klementin og nyter en kopp jule-te. Ute daler snøen ned så fint. Og værmeldinga lover oss snø på bakken i minst en uke. Dette lover iallefall godt for JuleIda. Jeg håper dere alle får en kjempefin helg. Med masse glede, ro og julestemning.

Helgeklem fra oss i kattelivet ♥

November

November i år var ikke helt snill mot oss. Det føltes som det meste var i ubalanse (les: været, temperaturene, søvnen, lyset, kroppen, sinnet, ja egentlig alt). Kort oppsummert var det som Helge Jordal leser så fint fra Varg Veum – «himmelen lå over oss som en morken hengekøye». Derfor var vi mye trøtt og sliten. Her demonstrert av Bianco.

Men fine stunder hadde vi heldigvis likevel. Som tiden vi fikk med folk vi er glad i. Blant annet når min gode Disney-venninne kom på besøk fra Bodø og alt bare føltes så bra, og et døgn forsvant på 2 timer! Tiden går bestandig for fort når hun er på besøk. Også må vi ikke glemme de små stundene som av og til bare gir ro i sjela. Hva hadde livet vært uten dem?!

Bianco ordnet som vanlig sokker til «verdens beste pappa» på farsdagen. Både jeg og Bianco er så heldig å ha hver vår verdens beste pappa ♥

En dag ordnet jeg meg deilig frokost på senga.

Vi fikk både nye tøfler og vintersko i hus. Det var jeg som fant disse fine til kjæresten.

Jeg så lilla julestjerner for første gang, som jeg likte veldig godt. Men endte faktisk opp med å kjøpe en ferskenfarget en som jeg aldri rakk å ta bilde av fordi den både visnet og viste tegn på å ha fått for mye vann på samme tid. Skjønn det den som kan!?

Biancopusen var heldigvis bedre i tennene etter forrige tanntrekk. Men se så smal han er blitt i kjakene. Lille fine pusen vår.

Når det minste av gresskarene på verandaen begynte å se litt sliten ut bestemte jeg meg for å bake det i ovnen. Jeg hadde nemlig lest en liten notis om at vi nordmenn har et usunt syn på gresskar, og heller burde bruke det som mat istedet for pynt. Og for en fantastisk lukt som bredte seg i hele leiligheta. Men jeg hadde en anelse om at den pureen jeg endte opp med ikke kom til å egne seg til mitt bruk. Og jeg hadde dessverre rett. Den ble for vassen og lite smakfull. Men bare lukta av bakt gresskar gjorde det verdt det.

Planen var nemlig å bake pumkin pie. Og etter en ny runde med baking av gresskar i ovnen (denne gangen økologisk Hokkaidogresskar), var det ordentlige «festive» smaker vi kunne gafle i oss. Pumpkin pie er bare helt nydelig godt! Og veldig lett å lage.

Så reiste vi på besøk til pappa og den snille stemora. Det var et veldig etterlengtet besøk, og viktig for oss å komme oss dit. I sommer var det nemlig et helt år siden sist vi hadde sett de når vi kom dit. Og vi kunne ikke risikere at det skulle skje igjen.

Mens vi var der startet jeg hver morgen foran dette vinduet. Favorittplassen min i hele Henningsvær. Og denne gangen innhyllet i dalende snø.

Det ble noen kopper te her ♥

Og se så vakker Fredriksenbrygga var med snø på taket. Og lyset var så fint. Mye mye lysere enn i Tromsø.

Og tiden i Henningsvær gikk så altfor fort. Vi skulle gjerne hatt en uke til. Men desember og en liten orange kattepus ventet på oss hjemme.

Og nå er desember her allerede. Så nå desember, nå må du være god mot oss! Gi oss kulde ute og varme i hjertet. Utallige stearinlys og gode klemmer. Dalende snø og deilige stunder. For nå er the most wonderful time of the year. Nå er vi der!

Bak kulissene i kattelivet

Man må nesten kjenne eller ha kjent en katt for å forstå dette. For det slår aldri feil! Nesten i det samme sekundet som jeg legger noe ned på gulvet eller senga, eller rigger meg til ved hjørnebordet ved sofaen, klar for å ta bilder, ja da dukker det en liten nysgjerrigper opp. Det er nesten alltid idét jeg skal trykke på kameraknappen at en hale, en labb, en snute eller kanskje en hel rød pus innfinner seg midt oppå eller foran motivet. Dere som har katter, dere vet nok hva jeg snakker om.

Og det er sånn vi jobber når vi tar bildene til bloggen. Jeg legger ting utover, styler og fikser. Så kommer Bianco springende. Her fra et samarbeid med Footway. Med et par sandaler som falt veldig i smak hos Bianco. De passet han helt perfekt – å ligge på. Og jeg husker ikke hvor mange ganger jeg måtte flytte han bort fra sandalene, men det var mange. Velkommen inn bak kulissene i kattelivet!

Tar du bilder av novemberbuketten? Jammen hva med meg da? Jo jeg kan vel innrømme at den var fin, men jeg vet noe mye finere orange du kan ta bilde av.

Åååå så spennende dette var. Jord inne i huset. Lurer på om jeg kan grave her?

Ja denne passet meg perfekt. Helt riktig størrelse.

Står jeg for nært stoffet sier du? Jammen jeg vil jo være med.

Dette likte jeg! Her var det nemlig masse ting utover gulvet. Perfekt for meg å sitte i midten.

Så fint at du tok fram stolen til meg mamma, sånn at jeg kan sitte rett framfor deg. Men hva er denne blå tingen her?

Altså jeg går jo bare forbi…

Jeg elsker å pussle. Men aller helst når alle brikkene ligger utover gulvet. Da kan jeg rulle meg rundt slik at brikkene blander seg i et evig kaos.

Dette var fint stoff å stå oppå!

Ååå har du laget frokost til meg mamma? Og med reker!!!

Krimbøker, det liker jeg. Iallefall å kose med permen.

Enda en badedrakt til meg. Og i helt rett farge også.

Her var det mye spennende. Ost, avokado, blomster og… for en herlig lukt det var av disse nye kopptuene.

Har du lagt duk og kopper og kar på gulvet? Jeg kommer!!!

Nytt linsengetøy. Baaare til meg!

Her var det perfekt å sitte å vaske seg. Jeg er vel ikke i veien?

Mykt og deilig stoff. Også oppå silkapapir til og med, som jeg elsker! Du er nok bra glad i meg siden du la dette fram for meg mamma ♥

Ullester, de er garantert lagt fram til meg!

Var jeg ikke snill som la meg litt på siden av julepynten du skal ta bilde av?

Men jeg må leke litt med julepynten først.

Jeg kan vel gjøre yogaøvelsene mine her, kan jeg ikke?

Ooo christmas pudding, den er vel til meg! Den lukter så spennende at den bare være til meg.

Noen som kjenner seg igjen? Dette er jo typisk katter. Iallefall typisk Bianco. Og selv om dette bidrar til at jobben som oftest tar litt lengre tid, så nyyyyter vi det. For vi gjør jobben sammen ♥ Alltid!

Helgefølelse

Jeg har sagt det før og sier det igjen, nemlig at helga kommer uansett om man har tatt helgevasken eller ikke. Og selvfølgelig kan den bli kjempefin selv om hybelkaninene ligger og lusker ved gulvlistene. Eller at senga ikke er oppredd. For kos det måles ikke i renhet eller hvor ryddig man har det.

Men likevel er det ingenting som gir meg like mye helgefølelse som når helgevasken er tatt. Når alt ligger på sin plass, sofaputene er ristet og fluffy, og det nesten lukter rent. I tillegg har jeg et par andre ting som bidrar litt ekstra til helgefølelsen. Sånn som ferske blomster i vasen. Nye fine blomster som nesten smiler mot meg hver gang jeg ser på de. Det er lykke det!

Og nytt og rent sengetøy. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å legge seg i rent sengetøy. Spesielt hvis man har dusjet først. I den forbindelse må jeg bare fortelle hvor artig bestefar var som brukte å stå opp igjen for å dusje hvis han oppdaget at bestemor hadde skiftet på senga. Han var en mann etter mitt hjerte.

Og levende lys i hver krik og krok av leiligheta. Vi har lykter, staker og telysholdere både på badet, i gangen, på verandaen, i stua og kjøkkenet. Og det er alltid så stemningsfullt når alle er tent. Spesielt på denne tida av året.

Også må man unne seg noe godt i glasset. Mine favoritter er ingefærøl, rosé cider eller tonic water med is. Ja og hyllebærdrikk på sommeren.

Og om det er noe som virkelig bidrar til helgefølelse er det de gode og lange frokostene. Der man dekker på bordet, koker egg eller lager eggerøre, og har så mye å velge i at man nesten spiser for mye. Der samtalene bare varer og varer, og man er så mett at man må sove middagshvil etterpå. Ååå jeg elsker disse frokostene!

I tillegg er det ekstra koselig når Bianco også tar helgevasken. Ja da får vi virkelig følelsen av helg ♥

Nå kan jeg ikke krysse av på samtlige av disse punktene akkurat i dag, men jeg fikk litt mer helgefølelse etter at jeg klarte å karre meg opp av sofaen i femtida og fikk ryddet ganske grundig i leiligheta. Jeg innså at at selv om det føltes som natt, var det ikke lurt å ta kveld så tidlig. Da ville jeg jo gått glipp av fredagskvelden, og det er jo en av de beste kveldene i uka. Så nå er alle lysene tent, jeg funderer på hva jeg skal putte i glasset, og Hans Majestet Bianco ligger midt i 3-seteren med den ene labben så fint over snuten. Nå er helga her.

God helg fra oss kattelivet!

Før vinteren tar over

Før vinteren tar helt over syns jeg at vi må unne oss et tilbakeblikk på sommerens fineste stunder. Noe for å holde motet oppe i mørket og kulda. Litt lys og varme i hjertet. Stunder som var de aller beste. De som fikk meg til å kjenne meg lykkelig og takknemlig tvers igjennom. Sånn som når den lilla oxalisen var på sitt aller fineste og blomstret i flere uker. Jeg kan enda ikke tilgi meg selv for at jeg druknet den! Sukk.

En av de fineste stundene var når vi var på besøk hos pappa og den snille stemora i Henningsvær. Se så magisk stemning! Er det rart vi elsker å være der?! Og selv om hele ferien i Lofoten var fantastisk, var det enkelte stunder som var ekstra fine.

Som når vi var på Lysstøperiet hvor de alltid har en hel haug med deilige kaker.

Og jeg spiste kokospai – atter en gang.

Og fint var det også når skydekket sprakk opp og vi helt spontant kjørte tur på natta for å se på midnattsola.

Og veien førte oss til disse fine hestene på Gimsøya.

Som var så fine og kosete.

Og jeg hadde veldig hardt for å løsrive meg. Enda godt jeg har en tålmodig kjæreste som ikke kjørte fra meg. Jeg har vel fortalt at jeg var «hestejente» i oppveksten?

Ekstra fint var det også når sola skinte og vi endelig fikk sommertemperaturer. Når jeg kunne sitte ute i timesvis å lese (eller småduppe under parasollen).

Og spise søte bringebær.

Og nyte denne vakre kveldshimmelen fra verandaen mens pappa klimpret på gitaren sin.

Og når jeg plukket blomster i grøftene som jeg satt i den snille stemoras fine vaser og mugger.

Og når vi kjørte bilturer og hadde en rykende fersk kanelbolle fra Lysstøperiet og kose oss med. Ja da koset vi oss!

Og ekstra fint var det også når jeg fikk hilse på pappa og den snille stemoras nye nabo. Seee så søt!

Så nysgjerrig men likevel litt reservert. Og det syns jeg bare er bra. Han smeltet iallefall hjertet mitt.

Men den aller fineste opplevelsen vi hadde i Lofoten, var den dagen det ble 29 grader i skyggen, og pappa, kjæresten og jeg kom oss ut på fisketur i et lite vann ved Svolvær. Det er ikke ofte det passer for oss alle å dra på tur. Men denne dagen altså…. For en lykke! Det var varmt, det var koselig og det minnet meg om alle de fantastiske fisketurene vi har hatt opp gjennom barndommen. Alt kom tilbake til meg. Og jeg hadde nesten like lange kast som før.

Og den roen man får når man fisker… Den er noe helt eget. Jeg liker det godt at jeg egentlig ikke trenger å få fisk. Men så var jeg så heldig at jeg gjorde det denne gangen. En 20-kilos-ørret ifølge kjæresten 😛

Etter noen timers fisking feiret vi fangsten min med bål i fjæra i Henningsvær. Og bål og skvulpende bølger er ro for kropp og sinn det også.

Twinings Earl Grey i pappas gamle trekopp på fisketur. Det er synonymt med barndommen min.

Senere på sommeren pakket vi koffertene full av farger og mønster for å dra til Kroatia.

Der var det varme, ro og nærhet til havet som var i fokus. Og det var så godt!

Se så magisk fin stemning vi hadde.

Og nærheten til havet er viktig, for jeg er og blir et «kystmenneske»! Derfor er Kroatia et perfekt ferieland for meg. Og denne ferien gjorde meg godt.

Andre fine sommerminner var all tiden jeg fikk ute i hagen sammen med denne herlige lille karen ♥

Vi var masse i hagen. Enten det regnet.

Eller var varmt og himmelen var rosa av midnattssola. Vi koste oss uansett!

Og ofte med en kopp te.

Og hagen var så frodig og fin. Det til tross for at sommeren kom unormalt sent. Men den varmen som kom i slutten av juli gjorde tilogmed at den oransje potterosa hadde over 20 blomster på en og samme gang. Det har jeg aldri opplevd før.

Og når humlene kom på besøk og suste fra blomst til blomst, ja da var verandastundene våre ekstra fine.

Så vi hadde mange fine stunder i sommer. Og jeg er så glad for de alle, og for at jeg tok bilder slik at jeg kan minne meg selv på de. Spesielt nå som vi kjenner både mørket og kulda på kroppen. Men hvis bare snøen kommer nå skal jeg nok holde ut til neste sommer.

Oktober

Oktober begynte med at jeg pakket bort siste rest av sommeren. Både sommerbøkene og pelargoniaene.

Og uteputene, pleddene og gulvteppene. Det er alltid så trist å pakke bort verandaen. Men samtidig er det veldig godt å få gjort det. Men verandamøblene og grillen brukte vi laaaang tid på å få ned i garasjen. Man kan ikke alltid være tidlig ute eller hva?

Ute så det sånn her ut. Nysnø på fjellene og tidvis litt snø på bakken.

Og snø og rogn sammen ga meg litt julestemning. Men det var egentlig litt for tidlig for det – selv for JuleIda.

Derfor jobbet vi hardt for å finne høststemninga. Og sånn her kan man jo også ligge og nyte fargene fra lynga og det gule høstløvet.

Lyng i lav og kald sol. Det blir ikke mer høstlig enn det.

Så hamstret jeg kopptuer og kopphånduker i høstlige farger. Også ble jeg litt lei meg når jeg fikk vite at danske RIC som produserer disse som jeg har brukt i over 15 år skal avvikle. Jaja, ingenting varer evig… Ikke lett å være vanemenneske da. Heldigvis har jeg en snill og strikkeglad stemor, så jeg overlever nok 😉

Høststemning hadde de også på Smørtorget.

I tillegg til masse fine forklær som jeg likte som godt. Jeg får sånn bestemorfølelse av disse her. Selv om min egen bestemor alltid har brukt sånne lange hvite som man kan koke på 90 grader. Og tørkle på hodet. Alltid tørkle på hodet!

Vi hadde dessverre mye overskyet og grått vær. Men enkelte dager føltes det som sola prøvde å tvinge seg gjennom skydekket. Og da var det magisk lys.

Og som vanlig hadde vi masse fine blomster. Noen litt høstlige.

Andre litt mer sommerlig. Men se så fin da!

Og mens lyset ble mørkere og ettermiddagene blåere, var Bianco hos den dyre legen for å trekke flere tenner. Stakkars lille pusen vår. Han liker det ikke i det hele tatt. Og som dere sikkert skjønner er ikke vi så begeistret for det heller. Vi er bestandig så bekymret. Men det gikk heldigvis bra – denne gangen også. Og det viktigste er at Bianco ikke har tannpine lenger. Tenk nå er det ikke mange tenner igjen i den lille munnen. Og det vises godt på aniktsfasongen som er blitt mye smalere ved haka. Men han er likevel den fineste i hele verden ♥

Og etter tanntrekk får man selvfølgelig ekstra masse tunfisk.

Mens at vi tobeinte spiste mest supper og gryter, sånn som vi bruker på høsten. Vi smakte både indisk dal og ramen for første gang (det var nydelig). Også lagde jeg boeuf bourguignon. Jeg ser forresten at jeg må bli like flink til å ta bilder av maten vår som jeg er av Biancos tunfisk 😛

Så fortsatte jeg oppryddingen av skuffer og skap, og denne gangen var det teskapet som fikk gjennomgå. Disse to instant-teene fra Whittard ble luket ut. De var så og si tomme, og hadde begynt å smake litt rart siden de er så gammel. Jeg var på tur å kaste de i søpla når jeg plutselig innså at mønsteret på boksene ligner litt på William Morris sine motiver. Er du ikke enig i det? Jeg kan selvfølgelig ikke kaste de da!

Og nå blir det bare mørkere og mørkere dager framover. Og samtidig som jeg fortviler litt over at det er så vanskelig å ta gode bilder (jeg har merket meg at det er flere bloggere som nevner dette nå), gleder jeg meg veldig til tida vi har framfor oss. Jeg har nemlig bestemt meg for at november skal være en ordentlig førjulsmåned. Jeg skal pynte med kongler, spise klementiner, og drikke både julebrus og julete. Og dersom jeg kommer i julestemning skal jeg ikke være sparsom. Jeg skal rett og slett la meg selv få nyte litt jul før den litt stressende desember overtar. Nå november, nå er jeg klar!

Snø, gresskartid og god mat

Helga som var hadde så mye fint å by på. Blant annet magisk høstsol på fredagen når jeg ryddet i «hagen». Med det var ordentlig kaldt ute, så jeg måtte ta mange pauser for å varme meg i stua. Selv med ullklær og votter på.

Og når vi våknet på lørdagen var bakken hvit og fin av snø (til min store glede). Jeg er fortsatt som en unge når jeg ser ut av vinduet den første snødagen. Vi har jo hatt snø tidligere i høst, den har bare ikke blitt liggende så lenge på bakken.

Jeg hadde pyntet med flere gresskar som jeg hadde funnet til en billig penge på Kiwi. Og det ble fint! Ordentlig Askepott-stemning.

Vi får se om det blir gresskarlykt i år. Det er alltid litt arbeid å skjære de ut, og jeg syns gresskarene er fine og dekorative sånn som de er.

Bianco var så nysgjerrig på gresskarene at han dristet seg ut i kulda. Her skulle det snuses. Han lurte vel på om det var noen mus her siden det var kommet gresskar. Kanskje Jack og Gus var i nærheten. Er der flere Disney-entusiaster der ute?

Se så stemningsfullt!

Etter gresskarinspeksjonen trakk vi inn i varmen og kjente oss ordentlig døsige.

Hei du, tar du bilder av meg når jeg sover!!??! Hehe lille grumpy cat ♥

Og omtrent samtidig som Bianco falt i dyp søvn, sovnet jeg også. Det er godt å ha rolige lørdager hvor man kan pakke seg inn i varme pledd og bare slappe av.

Når vi våknet litt senere hadde det blitt mørkt og begynt å snø. Jeg tente i lyktene både ute og inne, og det var så koselig. Det var rene julestemningen.

Senere på kvelden lagde vi oss det beste måltidet vi har hatt på lenge. Bakt Mont D’or med hvitløk og hvitvin, stekt bacon med rosmarin, focaccia, spekemat og litt andre oster. Og en nydelig hvitvin vi hadde kjøpt i Kroatia. Naaaam!

Og Mont D’oren var bare helt fantastisk god. Den smakte nesten litt som om den var røkt, lukta var slettes ikke så ille, og konsistensen var så creamy at den var to die for. Jeg ble veldig glad når kjæresten sa at «denne er så god at den kan vi kjøpe flere ganger». Jeg elsker å utvide min kulinariske horisont! Har du smakt noe spennende og nytt i det siste?

Klar for helga

Det er fredag, det er sol, og etter en slitsom uke er vi SÅ klar for helga! Og det som bidrar litt ekstra til helgefølelsen denne gangen er ferske blomster i vasen, noe godt å spise, og et nytt varmt skjerf.

Blomsterbuketten er så nydelig vakker, bare se de krysantemumene! Dette er ren lykke for øynene. Og dere skal selvfølgelig få se buketten i vasen senere.

Og denne helga blir det litt ekstra kos siden vi har investert i en Mont d’Or som vi skal smake for første gang. Dette er en skikkelig luksusost, som kun er å få tak i på denne tiden av året. Lukta kan visstnok være litt avskrekkende, men jeg fikk høre at smaken får deg til å glemme den helt. Mmmm. Vi skal tilberede den med hvitløk og en dæsj hvitvin og bake den i ovnen på 180 grader. Ååå som jeg gleder meg!

Så har jeg kommet over denne gode saken som jeg skal nyte allerede i kveld. Ingefærøl uten sukker (som jeg har lett etter lenge). Eller ingefærcider som det står på boksen, men den smaker ingefærøl. Og den er god, men jeg hadde ikke sagt nei takk til litt mer ingefærsmak. Hører dere Mack!

Også har jeg funnet fram dette fine skjerfet som jeg kjøpte tidligere i høst. Og endelig skal jeg ta det i bruk. Men jeg skal ikke bruke det ute, for planen er å ha det hengende over skuldrene når jeg leser i senga på kveldene. Det andre leseskjerfet mitt har jo Bianco overtatt helt. Lille luringen ♥

Så har jeg kjøpt inn avokado for å gjøre helgefrokosten ekstra god. Og ikke minst nye fargerike kopptuer. Det er bra mye lykke i en helt spiller ny vinrød kopptue når man skal vaske på kjøkkenet.

Så med alt dette fine i hus kan jeg ikke tro annet enn at helga kommer til å bli kjempefin. Og som dere ser på bildet er det ikke bare jeg som gleder meg over ferske blomster, spennende ost og nye kopptuer. Nå skal vi kose oss. Håper dere også får en kjempefin helg! Klem fra oss i kattelivet.

Bloggen er 2 år i dag

Tenk at bloggen er to år i dag! At vi har delt to år med hverdagslykke. To år med teprat. To år med kreativitet, blomster, bøker, bruktfunn og andre fine ting. Og det har vært så fint! Jeg har  hyggelige lesere, som er så generøse med fine ord. Og som jeg skrev når bloggen var ett år, så bidrar den til både mestringsfølelse og enda mer kreativitet. Fortsatt! Jeg trives SÅ godt med å blogge.

Men selv blogglivet har to sider. Og det siste året har bydd på en del utfordringer i livet. Og som jeg bruker å kommentere til andre bloggere, så skal bloggen gjenspeile livet. Ikke at man nødvendigvis skal utlevere seg totalt og skrive det ene innlegget etter det andre om harde realiteter og prøvelser. Men tilpasse seg. Derfor har det blitt litt færre blogginnlegg i kattelivet enn hva jeg hadde tenkt. Noen idéer står fortsatt bare på en liste. Og kanskje må de vente til senere når det passer bedre. Målet har hele tiden vært to til fem innlegg i uka, og jeg har iallefall klart minimum, selv om det ikke alltid føles så bra å redusere når man egentlig hadde tenkt å øke. Men dette er nok en balansegang som kommer til å variere i årene fremover. Og jeg vil nok «vokse med oppgaven» etter hvert.

Og selv om jeg selv føler det ikke alltid går helt etter planen, så håper jeg at dere som leser bloggen min fortsatt koser dere og finner inspirasjon og glede. For det har alltid vært det som har vært intensjonen med bloggen. Dessuten bruker jeg å trøste meg med at det ikke nødvendigvis er kvantitet som er viktigst, men kvalitet. Og jeg satser hardt på god kvalitet i hvert eneste innlegg. Det skal føles ekte.

Så takk kjære lesere, for at dere stadig kommer tilbake. Takk for alle hyggelige kommentarer, og for at dere gjør bloggen mer levende. Uten dere ville bloggen blitt litt mer som en ensom dagbok. Jeg håper dere alle henger med på lasset videre. Nå skal vi feire med tunfisk og mange kopper te.

Klem fra oss i kattelivet ♥