Nå kan påsken bare komme

Nå kan påsken bare komme, for jeg har alt jeg trenger (og litt til). Påskekrimmen er i boks. Ja, jeg blir nok ikke å lese ni bøker. Men lese krim, det skal jeg. Og sånn det ser ut nå, heller jeg mot en liten novelle av Agatha Christie og kanskje en bok av Lars Kepler. Favoritt-teen Earl Grey Blå Blomst, ingefærøl og ferske blomster er kommet i hus. Kattepusen er full av tunfisk, sola skinner og tøflene er på. Kjæresten småsover på sofaen, og nå er vi klare for en uke med en helt unik stemning som bare kommer en gang i året. Nå er vi klare for påsken.

Mars

Mars var en fin måned, men var så fort over. Formen var ikke den beste, og da er det som om klokka går dobbelt så fort. Eller er det kanskje jeg som bare blir tregere? Vi hadde ihvertfall masse snø. Og en søndag himmelen var ekstra fin kjørte vi oss en tur til den botaniske hagen, og tok bilder av istapper. Når vi kom hjem igjen lagde vi oss te i travelpressen, og gikk en liten tur rundt pirene. Det er spesielt fint å bo nede ved havet på godværsdagene. Jeg fikk også hilse på en ny liten venninne, og det vanket gaver til både henne og en stolt storesøster.

Flere dager satt Bianco og jeg i vinduskarmen og så på endene som svømte forbi, og jeg kjøpte eksklusivt garn til et sjal som en venninne skal strikke til meg. Jeg oppdaget endelig hvor fantastisk Edels Antikk og Retro er (men også dyrt). Og siste helga i mars var det både vaffeldagen og Earth Hour. Da var mamma på besøk, og vi syntes det var så koselig å sitte i mørket at vi satt sånn helt til vi gikk å la oss. Nå ser vi fram mot april og forhåpentlig litt mer vårlig vær. Jeg har hentet frem blomsterfrøene jeg kjøpte for over ett år siden. De skal såes om ikke så lenge. Jeg gleder meg til de begynner å spire, og Bianco gleder seg til det blir litt grønnere i gressbøtta hans.

Livet under lampa

Vi har det ennå ganske mørkt fra og med ettermiddagene her i nord. Så vi tilbringer store deler av kveldene våre under lampa. Men livet under lampa er egentlig ganske greit. Her kroer vi oss sammen, under pledd, med tekopper og med spennende bøker. Tidvis føles det som om vi har en stille kamp om hvem som skal få sitte eller ligge her. Er det sjef nummer en, to eller tre? Joda, det er som regel sjef nummer en som bildene viser ♥

Bianco 12 år

I dag er den søteste, fineste, artigste, lille kose- og rasepusen vår 12 år. Hele 68 katteår. Det er nesten ikke til å tro at vi har hatt Bianco i over elleve og et halvt år. Han er jo fortsatt så liten. Og er vår lille baby. At han blir eldre føles egentlig bare rart. Men det vises jo, sånn som det vises på både meg og kjæresten og alle rundt oss. Siden Bianco er født som villkatt, vet vi egentlig ikke nøyaktig dato for fødselsdagen hans. Men ut fra hvor gammel dyrelegen trodde han var, så bestemte vi oss for denne datoen. Opp gjennom årene har vi alltid feiret Biancos bursdag, og vi har hatt to større feiringer. Når han ble 7 år og når han ble 10 år. Dette bildet er fra 10-årsdagen.

7-årsdagen hans hadde katt som tema – pu(s)sig nok. Hehe! Jeg lagde store svarte kattepoter i kartong som jeg limte på gulvet fra gangen og helt inn i stua. På alle ballongene tegnet jeg også svarte kattepoter. Jeg bakte en stor kake av sjokolade, fromasj og marsipan, formet som en kattepote. Den smakte like godt som den var fin. Vi inviterte noen få av våre nære venner, og alle som deltok ble malt som en katt i ansiktet. Alle tobeinte fikk servert pølse med brød, og bursdagsbarnet fikk favorittmaten – Sheba tunfiskfilet. Skal det være temabursdag, så skal det være temabursdag!

10-årsdagen hadde også kattetema, men litt mer nedtonet denne gangen, og i kombinasjon med prikker. Jeg pyntet med garnnøster og hadde denne gangen en rund kake med kattepoter på. Fargekartet var i gammelrosa, krem og rødt. Jeg lagde en bursdagsbanner i prikket kartong, hvor det stod Bianco 10 år. Ballongene var prikket og pakkene var prikket. Ja det var mye prikker altså 😀 Også hadde jeg laget partyhatter til både to- og firbeinte. Begge bursdagsselskapene var kjempekoselige og forseggjort.

Men nå, på våre «eldre» dager tar vi det litt roligere. Nå er det gaver, kos og rasing som er i fokus. Og gjett om vi koser oss ♥ Vi koser oss jo egentlig hver eneste dag.

Fine ting i februar

Februar hadde så mye fint å by på. Jeg og kjæresten feiret 12 år sammen, og da vanket det fine kort og gaver. Jeg elsker å få kort fra kjæresten ♥

Hele februar var full av hjerter – både på morsdagen, valentines day og i min vennines baby shower.

Jeg fylte leiligheten med masse blomsterbuketter, og fikk i tillegg blomster i gave. Her står bukettene klare for natten på et kjølig soverom.

Den høyt savnede sola vår kom endelig tilbake, og ga oss mange fine stunder i vinduskarmen.

Jeg var innom Smørtoget en dag og fant dette skiltet til salgs. Jeg måtte smile når jeg så det, og jeg smiler hver gang jeg ser dette bildet.


Så lagde jeg fastelavnsboller på den svenske måten, men da heter de semlor. Semlor har mandelmasse i tillegg til kremen. Og denne varianten likte jeg mye bedre enn den kjedelige norske. Jeg brukte Linda Stuhaugs sukkerfrie bolleoppskrift, og lagde mandelmasse av fibersirup, sukrinmelis og mandler. Det var helt fantastisk å spise SÅ gode sukkerfrie boller!

Det ble som vanlig mange tekopper. Her med nyeste utgave av Lev Landlig – det aller fineste interiørbladet! Nå er det mars som skal få by på fine ting, og vi i kattelivet gleder oss ♥

Endelig ordentlig vinter igjen

Bianco anno 2010

Endelig kom snøen tilbake, slik at vi kunne få ordentlig vinter igjen. Og vi fikk snø, ja det gjorde vi sannelig. Jeg har måket verandaen flere ganger, og snart må den måkes igjen. Men kattelivfrøkna klager ikke i det hele tatt. Jeg liker å måke snø. Og når sola også dukker opp, da har vi bare helt magiske dager. Nå myser vi mot sola, og kjenner varmen i ansiktet, mens det knaker under beina. Kan det bli bedre? Bianco har vært med på snømåkingen hver gang – i varierende grad da. Som regel sitter han i verandadøråpningen og ser på mens jeg gjør jobben. Men når jeg er ferdig, da kommer han tassende ut og gnikker seg inntil meg. Liksom han takker for en velgjort jobb, slik at han nå kan gå over hele verandaen uten å måtte ha snø opp til halsen. Så kaster vi litt snøballer som han jakter på. Å være verandapus er nok ikke så ille.

Ha en riktig god søndag alle sammen!

 

Mine beste bruktfunn i 2016

Sas-koffert

Denne søte SAS-kofferten i vinrødt skinn fant jeg på Vestvågøy ASVO for 30 små kroner. Den er litt slitt og smårusten, men jeg kunne ikke motstå den. Den har jo tross alt pappa sine initialer.

Mugger

2016 ble muggeåret med stor M. Jeg kjøpte ikke mindre enn 6 nye mugger, hvorav 3 av de var gjenbruk. Fra venstre ei søt blomstret og vinrød mugge fra danske Sødahl, ei gul Grete mugge fra Figgjo, og ei fransk glassmugge jeg minnes alle bestemødre hadde når jeg var lita.

Glass 2

Disse franske cocktailglassene med ferskenfarget stett fant jeg i sommer, for 10 kroner stykket på Postludium på Smørtorget. Vi har allerede brukt de masse.

Lysestaker

Jeg har begynt å samle på kammerstaker – både i stål og messing. Samtlige av disse fant jeg på loppis. De kostet alt fra 5 til 30 kroner.

Kjøkkenutstyr

Den blåe engelske middagstallerkenen fikk jeg for en tier på Min Sirkel Bruktbutikk i Svolvær. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere. Dyptallerkenen med epler i er Symfoni fra Figgjo. Den kostet 30 kroner på Vestvågøy ASVO. Dette serviset er så fint at det har jeg lyst til å begynne å samle på. Men det er visst ikke så lett å få tak i. Den gammeldagse sitronpressa fant jeg for 10 kroner på bruktbutikken i Rotsund. Da hadde jeg lett etter en sånn en over ett år. Og er det ikke typisk, når man har funnet det man skulle ha, da dukker det opp ihvertfall 4 til 😛

Servise

Dette koselige serviset fant jeg også i Rotsund Bruktbutikk. Det er tyskprodusert fra merket Kahla, og har en helt spesiell plass i hjertet mitt. For dette serviset, bare i fargen rød, har jeg spist kveldsmat på gjennom hele oppveksten min. Bestemor har nemlig et sånt. Og jeg tenker på bestemor hver gang jeg bruker det ♥ Det er så koselig å ta med seg barndomsminner inn i voksenlivet.

Kakeform

Brødformen kostet 10 kroner på Vestvågøy ASVO, og randformen er kjøpt i en helt magisk bruktbutikk på Reine. De hadde så mange fine ting, men det var dyrt der. Randformen var nok det billigste de hadde for salg, og den kostet 40 kroner.

Topper

Denne lyseblå toppen og den rosarutet skjorta er kjøpt på Radio Days i London. Dessverre skulle de legge ned, men bonusen var da salgspriser. Den lyseblå toppen har jeg allerede brukt masse til et mørkeblått skjørt med høyt liv. Jeg elsker den! Den rosa skjorta blir nok et fint sommerplagg.

Blå veske 2

Denne fine lyseblå veska fant jeg også på Radio Days i London. Den er i skinnimitasjon, og er laget i Irland. Den hadde litt muggaktig lukt i foret, så jeg sprettet det opp og fjernet den gamle skumgummien som var i ferd med å smuldre bort. Jeg skylte veska, hang den ute til lufting et døgn, og sydde sammen foret. Nå er den så god som ny igjen. Kattepusen er nok mitt aller beste «bruktfunn» noensinne ♥ Hehe!

Bruktfunn oktober

I høst dro jeg og kjæresten på loppis i Krabbelv Bygdehus på Kavløya. Der fant jeg to boleroer (som jeg må sy litt på) til henholdsvis 10 og 30 kroner. Og dette gamle vaskefatet til 50 kroner. 70-tallsduken og porselenskjeen kostet bare lommerusk. Det er sannelig artig å finne så mye fint. Spesielt når man sparer miljøet og det er ting man faktisk bruker i hverdagen.

Rolige morgener

Rolige morgener er noe av det beste jeg vet. Å våkne tidlig, mens det enda er mørkt ute, og stillheten forteller at dagen bare så vidt har begynt. Og jeg har god tid. Tid til å tenne stearinlys, lage en kopp te, og finne fram fargeboka mi. Kattepusen ser på meg med pittesmå øyne, og legger seg til å sove igjen. Jeg sitter i halvmørket og fargelegger. Det er helt stille – til og med i hodet mitt. De eneste tankene jeg har, er hvilke farger som skal være hvor. Rolige morgener er virkelig hverdagslykke.

Lykken er et garnnøste

Lykken er et garnnøste – enten du har to eller fire bein. Bianco ble vertfall overlykkelig når jeg kom hjem med en pose full av garn. Han stupte rett inn i posen med hele kroppen, og nappet med seg et nøste. Oi, hvor han koste seg. Garnnøstet fikk gjennomgå, og det tok ikke lange tida før jeg forstod at det ikke var til å redde. Men man kan vel ofre et lite garnnøste for en leken liten kattepus! Og det var litt av et syn for meg og mamma. Vi flirte minst et kvarter sammenhengende. Det var SÅ verdt det! Og jeg hadde uansett kjøpt et par nøster ekstra. Garnet skal bli en kort cardigan som min snille stemor skal strikke for meg. Og som dere ser kan garnet nytes av tobeinte også. Gjerne sammen med en tekopp.