Høstferie, sorg og takknemlighet

På oppfordring av en god venninne har jeg bestemt meg for å ta høstferie. En ferie hvor jeg får gjøre alt jeg vil, og alt jeg klarer. Der jeg stenger ute alt jeg «burde ha gjort», og der jeg gir meg selv en real pause. Det er så kjærkomment etter en litt tung start på høsten. Tempoet har vært for høyt, og det har vært for mye å gape over. Til slutt fokuserte jeg bare på alt jeg ikke klarer. Og sånn kan det ikke være. Nå skal jeg senke skuldrene, ta meg tid til å puste inn den deilige høstluften, nyyyte alle tekoppene, og la høstens fine inntrykk få innpass. For det er dessverre sånn når man stresser, at de fine enkle hverdagstingene bare flyter forbi. Kanskje registrerer man de, men de blir ikke satt pris på som de burde. Kanskje man ser at løvet på trærne er gult og rødt, men man nyter ikke det vakre synet. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå. Og mens jeg sitter her og skriver, synger Erik Bye i bakgrunnen – «Mangt skal vi møte. Og mangt skal vi mestre. Dagen i dag den kan bli vår beste dag». Det tror jeg sannelig denne høstferiedagen skal få bli. Men jeg fokuserer ikke så mye på å mestre.

I dag er det også en uke siden vi våknet opp til nyheten om at 13 katter omkom i brann på Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø sitt hjelpesenter. En brann som var påsatt. En forferdelig nyhet! En tragedie! 13 stakkars katter som har hatt store utfordringer i livet sitt, og som endelig skulle få det bedre. Som kanskje snart skulle få sitt forevighjem. 13 små liv, med navn, personligheter og følelser. Hvordan noen kan gjøre noe så grusomt mot disse fine dyrene kan jeg ikke begripe. Jeg har grått tårer i både sorg og sinne. For dyremishandling er noe mitt hjerte bare ikke klarer. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått eller kjørt forbi hjelpesenteret, og kjent glede hver eneste gang jeg har sett en av kattene i vinduet eller i den lille luftegården. Kjent glede over den fantastiske jobben alle de frivillige i Dyrebeskyttelsen gjør.

I ettertid av denne tragedien har Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø mottatt en enorm støtte. Både av privatpersoner, bedrifter og politikere. Folk har donert masse penger, bidratt med utstyr, og kommunen har jobbet på spreng for at de skal få et midlertidig lokale mens det nye hjelpesenteret bygges. Å oppleve en slik giverglede blant folk gir håp i en trist og vanskelig stund. Det gir selvfølgelig ikke de 13 kattene livene tilbake. Men håp om at mange katter og hunder vil få hjelp i fremtiden. Og det viser at mange bryr seg om dyr, og ønsker de vel. Derfor er jeg så utrolig takknemlig. Og ekstra takknemlig er jeg for at vår lille pus ligger trygt i fotenden av senga. Jeg har koset og klemt så mye på Bianco den siste uka at det grenser til tvangskos. Men sånn er det bare med kjærlighet – og takknemlighet ♥ Dyrebeskyttelsen Norge Tromsø trenger fortsatt all den hjelpen de kan få, derfor vil jeg oppfordre alle som har mulighet til å bidra. Stort eller smått – det hjelper uansett. Bidra kan du gjøre her, eller vippse til 86576. Med de ordene vil vi bare ønske dere alle – både tobeinte og firbeinte, en riktig god helg!

September

September startet så fint med nydelig sensommervær som ga oss muligheten til å nyte blomstene og forlenge hagesesongen. Jeg knep av visne knopper, så nye springe ut, og vannet potter til den store gullmedaljen. Ganske så uvanlig i september.

Bianco tilbrakte mye tid ute. Og det var spesielt populært å spionere på forbipasserende naboer. Haha, se på den der lille nysgjerrigperen.

Jeg begynte sånn smått å luke ut enda flere ting fra kleskapet, og fant disse strikka-uggsene som jeg aldri har brukt. De har ligget i skapet iallefall i fem år. Jeg minnes en tvilende kjærestes ansiktsuttrykk når jeg kjøpte de. Og han fikk jo rett (men ikke si til han at jeg sa det). Haha, jeg må bare flire. Heldigvis fikk jeg solgt de til noen som ble hodestups forelsket i de, og nå vet jeg at de blir brukt. Takk og pris for kjøpe-selgegrupper på facebook!

Jeg tørket blomster fra hagen for å ha som kakepynt.

Og la min elsk på denne redesignede pc-mappen fra Postludium. Se så lekker!

Vi hadde enda en runde med magiske Disneyskyer. Og fikk litt forkjølelsesbasselusker innabords – som dessverre sitter litt for godt i. Nå syns jeg de kan slippe taket altså!

En onsdag kjæresten hadde et ærend i Malangen ble jeg med å besøkte bestemor. Det var så koselig. Jeg fikk kjøttsuppe til kveldsmat, bestemor viste meg blomstene i hagen, og bare synet av baderomsskiltet tok meg rett tilbake til barndommen. Tenk at noe så enkelt som et lite skilt kan frembringe minner om opplevelser og mennesker gjennom en hel oppvekst ♥

Så kjøpte jeg garn i høstlige farger hos Søstrene Grene. Nå skal det strikkes kluter.

Jeg hadde bursdag, og kjæresten overrasket meg med favorittmuffinsen min fra Starbucks – Lemon Poppyseed muffin. Jeg har verdens beste kjæreste, som vet så godt hva jeg liker ♥

Været var stadig fint, og nesten hver dag kunne vi nyte sollys på stuegulvet.

Og jeg tilbrakte mange fine morgener i nysenga vår, som er såpass høy at vinduskarmen blir som et lite bord. Perfekt for en kopp nytrukket te. Nå er trærne blitt litt gulere og rødere, og til tross for mye sol og høye temperaturer på dagtid føles det mer og mer som høst. Men jeg kan ikke skjønne at det allerede er oktober i morgen. To måneder før julemåneden. Tida går så utrolig fort! Men oktober, du er likevel hjertelig velkommen til oss.

Verandapus

Dette er verandapus anno 2014. Men det er ikke mye som er annerledes i dag, bortsett fra litt mindre tenner, litt mer grå hår, og samme type veranda bare en etasje opp og litt lenger ned mot havet. Ja, så har vi litt mer blomster nå enn før. Men verandapusen, han koser seg like mye som i 2014, og kanskje enda litt mer. Nå har han jo varmelampe, bedre utsikt og en jungel og boltre seg i. Og gjennom sommeren har han vært myyye ute.

Litt engstelig, og da er det kanskje best å spionere på naboene fra under verandadøra.

«Det var jo ikke skummelt… Jeg tror jeg er modig og går til verandagelenderet.»

Herlige pusen vår som lukter på utelukta som en liten kanin.

De fineste labbene i hele verden ♥

«Men skal ikke du komme ut da? Høstsola er jo så varm og deilig.»

«Jeg får gå på oppdagelsesferd mens jeg venter på deg.»

«ÅÅåå som jeg koser meg. Alle innekatter fortjener en veranda.»

School supplies

Det er bare noe med høsten og skoleutstyr… De hører liksom sammen. Jeg minnes hver skolehøst med spenning og forventninger liggende i luften. Kjøp av nye skoleklær, nytt pennal, skrivebøker og bokbind. Det var en helt egen stemning over det. Nå er det mange år siden jeg sist gikk på skole, men likevel kommer denne følelsen fram hver eneste høst. Jeg får så lyst å kjøpe skolematerialer.

Og passende nok kom Søstrene Grene ut med en helt nydelig kolleksjon med skoleutstyr nå i august. Med fantastiske mønster og fine farger. Jeg innrømmer det: jeg gikk litt bananas. Men jeg trenger ALLTID notatbøker, hadde virkelig bruk for en trekantlinjal, trengte mapper til papirer og regninger som flyter rundt i skuffer, og den mintgrønne fyllepennen var rett og slett bare for lekker for å ikke ta med hjem. Hehe, den som vil finner alltid en unnskyldning.

Nå har Bianco fått sin helt egen mappe, hvor all viktig informasjon ligger. Og han måtte selvfølgelig få den søteste mappen. Søstrene Grene er en farlig butikk altså. De har så mye fint. Så pass dere for den. Den burde helst besøkes når man er helt blakk, har dårlig tid slik at man nesten må springe gjennom den, eller når butikken er halvtom og venter nye varer.

Jeg sier som Tom Hanks i You’ve got mail… (men bytter ut New York med Tromsø)

«Don’t you love New York in the fall? It makes me want to buy school supplies.»

 

Ferieshopping

I løpet av sommeren har det blitt litt ferieshopping selv om jeg prøver å ikke kjøpe for mye nytt. Men noen ganger finner man bare noe som ber om å få bli med hjem. Har du det sånn også kanskje? På Mors Hus i Henningsvær fant jeg minikronelys i pudderrosa og en vase som også kan brukes som lysestake. Perfekt for den kommende mørketiden.

Se så fint. Og det passer perfekt med den fine vasen/karaffelen jeg fant på Drops.

Det var dessverre dårlig med loppisfunn denne sommeren. Jeg trålet både Lias Bruktbutikk, Vestvågøy Asvo og samtlige bruktbutikker i Tromsø. Men man skal være glad for det man finner, og på Vetvågøy Asvo fant jeg to fine tefat fra Porsgrunn Porselen, et tefat fra et tysk merke, og denne fine røde finske duken. Den blir sikkert kjempefin i jula. Og alt dette betalte jeg bare 18 kroner for! Gjenbruk er virkelig digg!

I Nursfjord følte jeg meg som en ordentlig turist, da jeg kjøpte både Nusfjordte, cognackuler og multebærsåpe på landhandelen. Der hadde de så mye fint at det var vanskelig å legge bånd på seg. Multebærsåpen er en gave til en multebærelskende person, cognackulene forsvant  ganske fort, og Nusfjordteen er til stadig testing. Mer om den senere.

Til Bianco fant vi en kjempefin godisboks i retrostil, og en melaminskål som nå er den nye tunfiskskåla. Jeg har fått sånn sansen for kopper og kar i melamin det siste året. De er så herlig gammeldags. Så alt i alt er jeg fornøyd med årets ferieshopping. Vi har kjøpt ting vi vet vi kommer til å bruke. Og mange av de er allerede tatt i bruk. Fant du noe fint i sommer?

August

August startet så fint med kjempefine sommerdager med magisk lys på kveldene og til langt ut i morgentimene. Det florerte med vakre bilder rundt om på facebook, og når lyset er så magisk som dette må man bare nyte det. Uansett om klokken viser natt.

Bianco hadde stadig sin yndlingsplass ute på verandaen – uansett vær.

Og jeg spiste saftige moreller – en smak av sommer. Selv om været ble mer og mer høstlig med kaldere temperaturer og mye sur vind. Jeg hadde egentlig allerede sett tidlige høsttegn på bladene på den ene spireaen min i slutten av juli. Da fikk jeg vondt i magen.

Heldigvis for oss kunne vi glede oss over en uke i sydligere strøk, mens høsten stadig kom nærmere hjemme. For første gang i 2017 fikk jeg endelig brukt sandalene mine. Og for en lykke det var å få litt sol og varme på kroppen! Et must for å overleve vinteren i nord-Norge.

Jeg klarer aldri å slutte å begeistre meg for utendørs klesvask på snor.

Når vi kom hjem fra ferie overrasket mamma oss med hjemmelaget scones.

Jeg fikk Ikea-katalogen i posten, og sørger alltid for å ha total stillhet, en kopp nytrukket te, og noe godt å knaske på mens jeg koser meg gjennom hver eneste side. Denne katalogen hadde mye fokus på å være miljøvennlig. Og det må man jo like!

Jeg plukket mange små buketter fra hagen. Se så fin ♥

Og kveldene og nettene ble mørkere og mørkere. Ordentlig stemningsfullt.

Og kaldere. Så da var det på tide å hente fram litt varmere klær – en deilig grønn cardigan fra Noa Noa. Pelsstolaen til venstre her er for helårsbruk 😉 Og med mørkere netter og kaldere vær står september å banker på døra. Selv om jeg egentlig elsker høsten vet jeg ikke om jeg er helt klar for den ennå. Jeg føler litt som en venninne av meg sa «jeg ventet og ventet på sommeren, så kom plutselig høsten». Eller som Underbara Clara sa «endelig står hele hagen i full blomst, og straks kommer frosten å ødelegger». Jeg får bare skynde meg å nyte blomstene i hagen, også har jeg jo enda en unnskyldning for å plukke flere buketter da.

Høstlisten

Hva jeg skal spise:  Jeg elsker å lage mat på høsten, og den perfekte høstmaten for meg er supper og gryter. Jeg blir å spise mye suppe, da spesielt gresskarsuppe og søtpotetsuppe. Boeuf Bourguignon er selvskreven høstmat. Også må jeg ikke glemme fårikål.

Hva jeg skal drikke: Te, te og atter te. Ble dere overrasket 😉 Men tedrikkingen tiltar alltid på høsten. Det er noe med mørket og det kalde været som lokker fram den ene tekoppen etter den andre. Spesielt sammen med stearinlys og varme pledd. Men jeg tenker det blir noen glass rødvin også.

Hva jeg skal lese: Denne høsten planlegger jeg å lese Pride and Prejudice. Jeg har sånn smått begynt å lese den, og nå skal jeg få kraumet meg til å endelig lese den ferdig. Jeg + engelske bøker = langsomt.

Hva jeg skal se på: Jeg skal se på You’ve Got Mail (en av mine absolutte favorittfilmer, spesielt på høsten), Poirot, Call the Midwife, The Crown, Location Location Location, Wallander og Friends. Stikkordene her er New York, britisk og krim.

Hva jeg skal høre på: Høstlige toner for meg er Nat King Cole og Unni Wilhelmsen. Jeg blir også å høre på Odd Nordstoga og Ingebjørg Brattlands Heimafrå, Perler fra Platearkivet på P1, og soundtracken til Sleepless in Seattle og Mona Lisa Smile. Disse to filmene blir jeg nok også å se på.

Hva jeg skal ha på meg: Kjole eller skjørt og topp og ullstrømpebukse. Gjerne i vinrødt, marineblått og gammelrosa. Hvis det blir fort kaldt henter jeg fram min mørkeblå vinterkåpe med brun fuskepelskrage. Støvlene blir nok også flittig brukt, og jeg gleder meg til å bruke den støvrosa lua mi og Malangsvottene mine? Hva kan jeg si… jeg er veldig glad i strikkede klær.

Hva jeg skal gjøre: Jeg skal dra på blåbærtur og få kommet i gang med svømmingen igjen. Jeg skal feire bursdag i september (helt stille og rolig med kake og mine nærmeste), og dra på Kulturnatta i oktober. Jeg skal også kose meg ekstra mye i sofaen sammen med Biancopusen, forhåpentlig rekke noen kaféturer med gode venninner, og gå romantiske kveldsturer i høstregnet sammen med kjæresten. Jeg gleder meg!

Hva jeg skal lage: Høsten er jo min alle mest kreative tid, og det blir vel ingen unntak i år heller. Symaskinen kommer fram, og jeg skal begynne å lage julegaver. Jeg skal også strikke både kluter og kopphåndduker, og jeg skal bake lavkarbobiscotti og pumpkinpie.

Hva jeg skal glede meg til: JULA

I bildearkivet

Jeg har den siste tiden jobbet med å sortere de mange tusen bildene mine. Oi for en jobb! Og underveis har jeg tenkt at det er synd at mange av bildene bare blir liggende. De er jo så koselige og fine. Og bak hvert bilde ligger det alltid en liten historie. Så derfor bestemte jeg meg for å lage en bildeserie som heter «I bildearkivet». Håper dere liker den!

Frodig gullregn i Tromsø sentrum. Hengetrær er så utrolig vakre.

Hehe, man må bare flire av denne. Mange «slow children» i gata.

Stilig rød lyktestolpe som jeg har lyst på. Men hvor jeg skal ha den vet jeg ikke…

Bestemors nydelige duk – som hun har brodert selv. Flinke bestemor ♥

Jeg hadde kjøpt meg dymomaskin og skulle være romantisk med kjæresten (og var litt vel rask i vendingen). Han så på lappen og svarte «jeg elsker deg også, selv om du ikke kan stave». Så flirte vi begge to. Hverdagsromantikk er så koselig!

Når blomsterfrøkna er på besøk i Lofoten må bare pappa og den snille stemora venne seg til blomster i hver krik og krok. Heldige meg som har så tålmodige foreldre.

En sommer vi hadde litt mer sol i nord. Viktig å dokumentere for nordlendinger.

Prøv å lage et ord av disse bokstavene. Dronninga av vokaler – det er meg det.

Båt med hjul – veldig fascinerende, ikke sant?

Verandapus anno 2014.

Når nye verdensborgere kommer er det obligatorisk med gave. Passer godt for meg – som eeelsker å gi bort gaver.

Og inni lå den fineste lille romperen. Synd voksne ikke ser like fine ut i sånne.

Smilende liten tøffelhelt ♥

Buktafestivalen for to år siden. Elsker at de gjorde det så enkelt – både med ord og «feskekaka».

Kosepus

Nå når vi er ferdig med den dyre legen, tanntrekk og stress for en stund, kan vi endelig senke skuldrene. Nå slipper vi å tenke på smertestillende hver dag, og vi slipper å presse desinfiserende tannmiddel i munnen på en uvillig pusekatt. Og ikke minst slipper vi å være bekymret når Bianco skal legges i narkose. Nå er det heldigvis pause for en stund, og vi kan gå tilbake til de fine hverdagene våre som vi er så glade i. Nå er det tid for kosepus igjen.

Og gjett om han er kosete! Han er mye mer aktiv, selskapssyk, og vil leke og kose med oss hele tiden. Det er nesten som om han sier takk for at dere gjorde det bra for meg igjen. Og det føles så godt å vite at vi kunne gjøre det for han. Det er ikke til å legge skjul på at tanntrekk og dyrelegetimer generelt er dyrt. Men vet dere hva. Jeg ville om så ha spist havregryn resten av livet, enn alternativet. Heldigvis trenger jeg ikke det. Men man må jo ofre litt for de man elsker, ikke sant?

Se hvor Bianco koser seg. Tannløs – men smilende fornøyd. Nå nyter vi dagene med å kaste ball (dere ser vel hvilken som er yndlingsballen), slappe av sammen i sofaen, og bare kose oss med den fineste lille kosepusen i hele verden ♥

Juli

Juli startet med heller dårlig sommervær. Det var regn, det var tåke, og det var grått. Men som den hverdagslykke-entusiasten som jeg er, benyttet jeg anledningen til å skape stemning ute i hagen vår. Normalt er det jo helt lyst på natta her på sommeren, men tåka gjorde det ganske mørkt på kveldene. Så jeg tente stearinlys, ordnet meg te, skrudde på varmelampa, og satt meg til rette under myke pledd. Ordentlig koselig!

Når ferien kom rettet vi nesa mot vakre Lofoten. Til Henningsvær for å besøke pappa og den snille stemora. Fantastiske Lofoten – som aldri skuffer. Dog var ikke været helt på vår side denne gangen. Men her hadde vi flaks, og møtte sola på en kjøretur på vakre Gimsøya.

Men selv om det regnet og var kaldt nesten alle dagene, koste vi oss ordentlig inne. Vi skravlet og flirte, lage god mat sammen, sang og spilte gitar, sov lenge og slappet av. Jeg plukket blomster i grøftekantene, og tilbrakte mye tid på favorittplassen min i Henningsvær – ved kjøkkenvinduet til pappa og den snille stemora. Jeg elsker denne utsikten, med skjærgården bare syv meter fra husveggen. Her har jeg sett både rever som lusker forbi og katter som klatrer på fiskehjellene.

Vi dro på Lysstyperiet for å spise kake og drikke chai latte. På kvelden vel og merke, for på dagen var det stappfullt av turister. Denne chai latten var forresten en av de beste jeg har smakt. Hun som lagde den til meg spurte meg til og med om jeg var fornøyd, så jeg tror hun gjorde seg ekstra flid med den. Sånt setter jeg alltid pris på.

Kokospai spiste vi å. Man kan vel ikke spise for mye kake når man har ferie?

Pappa og den snille stemora har den søteste naboen.

Noen kvelder var det som om sola kjempet hardt for å trenge gjennom de mørke skyene. Da hoppet vi bilen i håp om finne et snev av sommer. Her kjører vi tur med sola i ryggen, og uværsskyer i front. Ganske majestetisk i kombinasjon med Lofotens fantastiske natur.

Den snille stemora er litt av et strikkefantom. Dere skulle ha sett alt hun har strikket. Det er litt luksus for en som er så glad i strikkede ting som det jeg er, for da vanker det gaver støtt og stadig. Dere skal få se senere hva jeg fikk denne gangen.

Rett etter vi kom hjem fra Lofotferie hadde kjæresten bursdag, og da fikk jeg gjøre en av yndlingsaktivitetene mine – pakke gaver. Jeg brukte laaaang tid for å finne det rette papiret og båndet. Åååå som jeg koste meg. Jeg blir aldri lei av å pakke gaver.

Og når man er så glad i å pakke gaver som jeg er, kan man ikke putte alle tingene i én eske. Da må man benytte anledningen til å pakke så mange gaver som mulig. Og se hvor fine de ble! Kjæresten ble iallefall veldig glad. Men jeg tror nok innholdet var hakket viktigere for han enn selve innpakningen 😉

Biancopusen hadde selvfølgelig en egen gave til «pappa». Og han overrekker alltid gaven selv. Når jeg finner fram gaven kommer han løpende. Man blir så varm i hjertet av det ♥

Så kom plutselig sola og sommeren. Og da måtte jeg feire ute på verandaen med tonic water on the rocks i et ekstra fint glass. Eller gin tonic uten gin som venninna mi sier.

Utefrokost i sola er aldri feil!

Vi spilte scrabble ute i hagen en kveld, og frydet oss over artige ord. Bål på engelsk – uttalt av en kineser. Haha, kan dere høre det?

Liten pus – med stooor personlighet. Som rett og slett gjør alle dager bedre. Som alltid varmer hjertet, selv om sommerværet uteblir. Eller som alltid er der for å dele de dagene hvor sola skinner. Han er vår aller største hverdagslykke. Også nå i ferien.