Høstsola
Høstsola kan virkelig være fantastisk. Den står lavt på himmelen, har et lunere lys enn sommersola, og varmer så godt i ansiktet en kald oktobersøndag. Da må man selvfølgelig benytte seg av sjansen, for om ikke lenge tar sola ferie for en stund. Det er nå man har muligheten til å gå hånd i hånd på romantisk høstsolskinnstur med kjæresten sin.
Vi er så glad i nærområdet vårt, og gikk den samme ruta som vi nesten alltid går. Ned på kaia på pir 3 der vi bor, langs kaipromenaden forbi pir 4 og 5. Og man må huske å stoppe for å se etter fisk. Faktisk har vi en en oter også boende her. Men nå er det lenge siden vi har sett han. Hvor er du Ottar?
Ved pir 5 var det noen søte små som hadde vært ute og lekt og kost seg. Jeg blir så glad og varm i hjertet når jeg ser ord og tegninger av kritt på bakken. Et tydelig tegn på at Ipad og tv-spill ikke har overtatt verden enda.
Og havet gjør bare sola enda mer magisk. Skjønner dere hvorfor vi liker å bo her nede?
Vår lille søndagstur ender alltid opp med at vi tusler langs fjæra på nordsiden av Tomasjordnes. Der er det en liten skog som gir oss et lite øyeblikk borte fra byens kjas og mas. Der lukter det vått løv, og fuglene kvitrer om kapp med solskinnet. Et par minutters «tranquility» før vi sakte beveger nesa hjemover.
Og hjemme venter den her lille karen som nyter høstsola på sin helt egen måte. Ikke bare har han vært ute på verandaen for å lukte på utelukta, men han har også laget seg en glippe i lamellene slik at sola kan varme lille pusepelsen. Herlige Bianco ♥
Og vi får varme våre kalde og røde neser på en myk og trøtt pusekatt mens lykken brer seg i hele kroppen. Ikke bare varmer høstsola i ansiktet, den varmer hjertet også.