Mine beste bruktfunn i 2016

Sas-koffert

Denne søte SAS-kofferten i vinrødt skinn fant jeg på Vestvågøy ASVO for 30 små kroner. Den er litt slitt og smårusten, men jeg kunne ikke motstå den. Den har jo tross alt pappa sine initialer.

Mugger

2016 ble muggeåret med stor M. Jeg kjøpte ikke mindre enn 6 nye mugger, hvorav 3 av de var gjenbruk. Fra venstre ei søt blomstret og vinrød mugge fra danske Sødahl, ei gul Grete mugge fra Figgjo, og ei fransk glassmugge jeg minnes alle bestemødre hadde når jeg var lita.

Glass 2

Disse franske cocktailglassene med ferskenfarget stett fant jeg i sommer, for 10 kroner stykket på Postludium på Smørtorget. Vi har allerede brukt de masse.

Lysestaker

Jeg har begynt å samle på kammerstaker – både i stål og messing. Samtlige av disse fant jeg på loppis. De kostet alt fra 5 til 30 kroner.

Kjøkkenutstyr

Den blåe engelske middagstallerkenen fikk jeg for en tier på Min Sirkel Bruktbutikk i Svolvær. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere. Dyptallerkenen med epler i er Symfoni fra Figgjo. Den kostet 30 kroner på Vestvågøy ASVO. Dette serviset er så fint at det har jeg lyst til å begynne å samle på. Men det er visst ikke så lett å få tak i. Den gammeldagse sitronpressa fant jeg for 10 kroner på bruktbutikken i Rotsund. Da hadde jeg lett etter en sånn en over ett år. Og er det ikke typisk, når man har funnet det man skulle ha, da dukker det opp ihvertfall 4 til 😛

Servise

Dette koselige serviset fant jeg også i Rotsund Bruktbutikk. Det er tyskprodusert fra merket Kahla, og har en helt spesiell plass i hjertet mitt. For dette serviset, bare i fargen rød, har jeg spist kveldsmat på gjennom hele oppveksten min. Bestemor har nemlig et sånt. Og jeg tenker på bestemor hver gang jeg bruker det ♥ Det er så koselig å ta med seg barndomsminner inn i voksenlivet.

Kakeform

Brødformen kostet 10 kroner på Vestvågøy ASVO, og randformen er kjøpt i en helt magisk bruktbutikk på Reine. De hadde så mange fine ting, men det var dyrt der. Randformen var nok det billigste de hadde for salg, og den kostet 40 kroner.

Topper

Denne lyseblå toppen og den rosarutet skjorta er kjøpt på Radio Days i London. Dessverre skulle de legge ned, men bonusen var da salgspriser. Den lyseblå toppen har jeg allerede brukt masse til et mørkeblått skjørt med høyt liv. Jeg elsker den! Den rosa skjorta blir nok et fint sommerplagg.

Blå veske 2

Denne fine lyseblå veska fant jeg også på Radio Days i London. Den er i skinnimitasjon, og er laget i Irland. Den hadde litt muggaktig lukt i foret, så jeg sprettet det opp og fjernet den gamle skumgummien som var i ferd med å smuldre bort. Jeg skylte veska, hang den ute til lufting et døgn, og sydde sammen foret. Nå er den så god som ny igjen. Kattepusen er nok mitt aller beste «bruktfunn» noensinne ♥ Hehe!

Bruktfunn oktober

I høst dro jeg og kjæresten på loppis i Krabbelv Bygdehus på Kavløya. Der fant jeg to boleroer (som jeg må sy litt på) til henholdsvis 10 og 30 kroner. Og dette gamle vaskefatet til 50 kroner. 70-tallsduken og porselenskjeen kostet bare lommerusk. Det er sannelig artig å finne så mye fint. Spesielt når man sparer miljøet og det er ting man faktisk bruker i hverdagen.

Rolige morgener

Rolige morgener er noe av det beste jeg vet. Å våkne tidlig, mens det enda er mørkt ute, og stillheten forteller at dagen bare så vidt har begynt. Og jeg har god tid. Tid til å tenne stearinlys, lage en kopp te, og finne fram fargeboka mi. Kattepusen ser på meg med pittesmå øyne, og legger seg til å sove igjen. Jeg sitter i halvmørket og fargelegger. Det er helt stille – til og med i hodet mitt. De eneste tankene jeg har, er hvilke farger som skal være hvor. Rolige morgener er virkelig hverdagslykke.

Lykken er et garnnøste

Lykken er et garnnøste – enten du har to eller fire bein. Bianco ble vertfall overlykkelig når jeg kom hjem med en pose full av garn. Han stupte rett inn i posen med hele kroppen, og nappet med seg et nøste. Oi, hvor han koste seg. Garnnøstet fikk gjennomgå, og det tok ikke lange tida før jeg forstod at det ikke var til å redde. Men man kan vel ofre et lite garnnøste for en leken liten kattepus! Og det var litt av et syn for meg og mamma. Vi flirte minst et kvarter sammenhengende. Det var SÅ verdt det! Og jeg hadde uansett kjøpt et par nøster ekstra. Garnet skal bli en kort cardigan som min snille stemor skal strikke for meg. Og som dere ser kan garnet nytes av tobeinte også. Gjerne sammen med en tekopp.

Nå nytes det som nytes kan

tekopp ute (2)

IMG_8946

Bianco 4

Bianco 2

Når man bor i nord-Norge vet man å nyte godt vær når det plutselig kommer. For ofte forsvinner det like fort. Så i dag nyter jeg sola på verandaen på et varmt lammeskinn, under et lunt pledd, med en deilig kopp te, sammen med den søteste lille kattepusen i hele verden. Bianco syns det er så deilig med sol, at han ruller seg rundt og rundt som en liten makk. Nå nytes det som nytes kan. Riktig god helg fra oss i kattelivet ♥

Den fineste gaven

et katteliv boka

etkatteliv høst

etkatteliv stoffpus

etkatteliv lille hjelper

etkatteliv nasjonalpus

etkatteliv 17. maisløyfe

etkatteliv utkikksposten

etkatteliv i pappas gitarkoffert

etkatteliv verdens finaste

et katteliv collage

etkatteliv gaupa

Til jul fikk jeg den fineste gaven noensinne. Min fantastiske, flinke og snille kjæreste hadde laget meg et album. På framsiden av albumet var logoen fra bloggen min. Er det en minnebok om bloggen, tenkte jeg. Men når jeg begynte å bla i albumet forstod jeg at det var om det virkelige kattelivet – om Bianco. Et album fullt av bilder av vår nydelige, fine, kosepus, og med artige kommentarer. Bilder som både jeg har tatt, og som kjæresten har tatt. Se hvor fint han har gjort det. Jeg ble så uendelig rørt og glad. Så glad at jeg måtte gråte litt. Bianco er jo den aller kjæreste vi har ♥ Og nå har jeg et nydelige album om bare han. Som jeg skal ha hele livet mitt. Selv etter at Bianco ikke er sammen med oss mer.

A street cat named Bob – the movie

James

Streetcat Bob

bob

Cat

gatekatt

High five

Streetcat Bob on the street

James and Bob Big Issue

A streetcat named Bob

James and Bob

Bobcat

Åååå, denne filmen har jeg ventet så lenge på. Jeg følger James og Bob på facebook, og der skrev James for over ett år siden, at det skulle bli film av boka. Den nydelige, fine boka som jeg er så glad i. Jeg var selvfølgelig litt redd for at de skulle «overprodusere» filmen, slik at historien ble litt for mye Hollywood, og mistet ektheten sin. Det er jo nettopp den litt røffe, upolerte sannheten som jeg liker så godt ved boka/historien.

Det er helt vanlig at det blir litt endringer når bøker skal filmatiseres, for det er ikke alt leselig som gjør seg på film. Og selv om A street cat named Bob ikke er helt lik som boka, kan jeg heldigvis meddele at filmen var kjempefin og rørende. Luke Treadaway gjør en god tolkning av James, og Bob… ja Bob, han spiller seg selv i de fleste scenene (det er en annen katt som også spiller av og til). Og akkurat det at Bob selv er med i filmen syns jeg er ekstra fint. Da føles det mer ekte og virkelig, og Bob er så utrolig søt. En annen ting som for meg skaper mer ekthet i filmen, er det britiske. Historien foregår i London, og de prater da selvfølgelig britisk. Og bristiske Joanne Froggatt – hun som spilte Anna i Downton Abbey, dukker også opp i en liten rolle i filmen.

Som jeg nevnte i bokanmeldelsen så handler også filmen om at gatekatten Bob helt plutselig kommer inn i livet til James – en tidligere narkoman, som akkurat har fått sitt første hjem på mange år. James er ensom, og en liten «red ginger cat» skal vise seg å være akkurat det James trenger for å bli lykkelig. Som de sier i filmen «sometimes it takes nine lives to save one». Og jeg vet jo så inderlig godt hva det er snakk om. For min lille street cat Bob ligger her rett ved siden av meg ♥ Selvfølgelig fortsetter utfordringene for James og Bob, men nå er de to om det. Og vi kan vel alle relatere oss til hvor godt det er å ha noen å dele livet med. Enten de har to eller fire ben. Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste. Selv om filmen har tunge og harde realiteter om livet, er den likevel en solskinnshistorie som rører deg langt inn i hjerterota. Se den, den går på kino akkurat nå!

«sometimes it takes nine lives to save one»

 

Stille etter stormen

IMG_2615

innekos

Bianco

Dere har garantert hørt uttrykket «stille før stormen», men jeg syns at «stille etter stormen» er like aktuelt. Da spesielt etter snøstorm, som vi nå har hatt i 2 dager på rad. Nå ligger snøen opp etter vegger og vinduer, liksom den har pakket oss inn i vatt. Snøen som demper og roer alt. Etter 2 dager med uling i ventiler og vinduer, er det nå roen som hersker over oss. Til og med dyr og mennesker blir roligere. Nå er det stille etter stormen.

Og mens det har stormet ute, har vi kroet oss inne i varmen – med fylte tekopper, levende lys, pledd og en trøtt Biancopus. Det blinket litt i lysene noen ganger, og da fylte jeg samtlige termoser med kokt vann. Om strømmen skulle gå, har vi dessverre ikke vedovn. Ååå som jeg ønsker meg en vedovn! Jeg skal i hvert fall huske på å kjøpe et lite stormkjøkken, sånn at vi har muligheten til å lage mat dersom vi skulle bli sittende lenge ute strøm. Det er så rart å tenke på all denne moderne teknologien vi har og benytter oss av, og likevel er vi så sårbare når strømmen går. Omtrent alt vi bruker i hverdagene trenger strøm for å fungere. Lys, kjøleskap, fryser, komfyr, vannkoker, varmekabler, varmtvann i springen, tv… Ja listen er lang. Det er virkelig en tankevekker. Derfor er det nok viktig å huske på å være takknemlig for alle disse godene vi er så heldige å ha. Så nå skal jeg lage meg en god kopp te, løse litt kryssord, kose med Bianco, for deretter å kjenne takknemligheten bre seg i hele kroppen.

Nå er det så kaldt at selv stjernene skjelver

gaupa

Nå, akkurat nå, er det minus 14 grader ute hos oss. Det er kaldt det! Jeg sier som i Solan, Ludwig og Gurin med reverumpa – at det er så kaldt at selv stjernene skjelver. Jeg måtte pakke på meg godt med klær når jeg var ute i dag. Og takknemligheten var stor når jeg kom hjem til en god og varm leilighet. Allerede i gangen ble jeg møtt av en trøtt og varm kattepus som ville kose med meg. Og da ble selvfølgelig takknemligheten enda større. Mens Bianco gav meg så mye «nesekos» at hele ansiktet ble fullt av kattehår, kom jeg til å tenke på hvor glad jeg er for at vår lille kattepus alltid har det trygt og varmt. Og da kan man selvfølgelig ikke unngå å tenke på de kattene som er ute. Både de som har et hjem, men likevel må være ute, og de stakkars pusene som bor ute hele året.

Heldigvis gjør dyrebeskyttelsen mye for å hente inn villkatter. Men det koster. Både tid og penger. De trenger både frivillige, fosterhjem og økonomisk støtte. Vår lokale dyrebeskyttelse kan du støtte her. Og til de av dere som har utekatter: Husk på kattene deres når det er så kaldt som det er nå. Et familiemedlem sa for flere år siden i forbindelse med kulde – de er ikke gauper. De tåler ikke voldsom kulde. En hel arbeidsdag eller en natt ute i kulda kan skade katten din. Så la katten bestemme selv om den vil være ute eller inne på kalde dager og netter. Som sagt de er ikke gauper. Hilsen oss i den varme og gode kattelivleiligheta ♥ hvor minst en av oss tilbringer kulda på varmekablene på badet.

Den første snøen

snohage

snoen-stolpe

snoen-lykte

biancospor

Ååååå som jeg har ventet på snøen i år. Jeg har sjekket værmeldingen nesten hver dag. Og gledet meg til hver gang det var meldt at den skulle komme. Og blitt skuffet hver gang de endret værmeldingen, og snøen uteble – igjen. Så sent kom den, at vi slo en gammel rekord fra 1944. De siste dagene har meteorologene ytret at nå var det HELT sikkert at snøen skulle komme. Så jeg har følt meg som Ludwig i Jul i Flåklypa. Ventet med vinduet, og sjekket væmeldingen flere gang om dagen. Kjæresten sier at jeg er så interessert i værmeldingen at han lurer på om han bor sammen med en gammel dame. Hehe, han er nå søt. Jeg var ikke sikker på om jeg kunne tro på at snøen skulle komme denne gangen. Men så… plutselig i gårkveld dalte den ned. Og når snøen endelig kom. Så kom det MASSE snø. Masse herlig, deilig, ren og luftig snø. Jeg føler meg lett og ren. Som om snøen vasker bort alt av sorger. Og hadde jeg vært frisk, hadde jeg gått ut å laget snømann i dag. Men vi nyter den fra stuevinduet, mens Bianco lusker seg ut på verandaen og rister på bakføttene hver gang han tar et nytt skritt. Han ser helt hysterisk søt ut, og setter atter spor i hjertene våre ♥ og på verandaen.

Den mørke tida

img_6869-2

Her oppe i nord har det bare blitt mørkere og mørkere for hver dag som er gått. Vi har samtidig hatt en helt fantastisk lysfest av farger på himmelen. Det har vært en opplevelse å se dette magiske lyset, men nå merkes det godt at den mørke tida snart er her. Fra slutten av november til midten av januar er det mørket som råder i Tromsø. Jeg kjenner allerede at kroppen begynner å bli litt søvnig, og tidvis lurer jeg på om jeg kanskje skal gå i hi ^_^ Men nei, det kan jeg jo ikke. Selv om denne mørke tida kan være tung inni mellom, er den mest av alt vakker. Med mørketiden kommer vinteren, snøen og jula. Det er som om vi alle går inn i en modus hvor stearinlys og lun musikk på platespilleren råder. Kanskje vi blir litt mer søvnig, eller bare roligere, men det jeg i hvert fall vet, er at vi alle koser oss litt ekstra. Koppene med te og kakao er litt flere. Koselige filmer og brettspill taes fram oftere. Og sosiale sammenkomster blir viktigere. Kanskje dette er vår måte å gjøre denne mørke tida litt lettere…

trett

Her ser dere favorittaktiviteten i mørketida til hovedpersonen i kattelivet ♥

Vi i Tromsø har fått en del oppmerksomhet rundt dette i internasjonale medier de siste årene. Hva er det som gjør at Tromsøfolk ikke faller i koma i mørketiden, lurer de på. Hvordan har vi knekt koden? Personlig tror jeg det er fokuset på kos. Og kos kan jo være så mye for så mange. Kanskje er det å dra i slalombakken, kanskje er det å bake, kanskje er det å hvile seg litt ekstra, eller bare være sammen med sine kjære. Vi i kattelivet har stort fokus på kos, også i hverdagene. Vi tenner lys i hele leiligheten vår, mens vi lager god mat, og hører på god musikk. Vi har masse gode samtaler, og ser på koselige filmer. Små øyeblikk med hverdagslykke er så viktig for oss.

trott

Vi koser oss selv om vi er litt trette. Husk å kose dere litt ekstra dere å, nå når den mørke tida kommer.