Februar

Februar – en måned som alltid er proppfull av hjerter, feiringer og kjærlighet. Jeg og kjæresten har årsdag, det er valentines day, og det er morsdag. Det er så fint, men samtidig så mye på en og samme gang. Så i år bestemte vi oss for å ikke gi hverandre gaver til årsdagen, men heller gjøre noe fint sammen. Og tid med den man elsker er jo egentlig en mye finere gave. Mamma fikk blå og gul morsdagspakke fra oss i år, og jeg fikk en nydelig blomsterbukett og kort, og frokost på senga. Tenk å være så heldig ♥ Jeg har den beste kjæresten og kattepusen i hele verden!

Vi har hatt nydelig vintersol nesten hele måneden, og hver eneste dag som har vært pittelitt lysere har vært som solskinn i hjertet. Mange timer har gått til å sole oss i vinduskarmen mens vi har sett på både endene og oterne som bor her. Jeg sier det igjen – å bo ved havet er bare helt fantastisk!

Jeg spiste falafelsalat på Globus, så en nydelig lang cardigan i den fineste fargen på Noa Noa, og fant en ny gammel krakk på Postludium for 100 kroner. Den skal trekkes om, men enn så lenge har jeg festet et bomullsstoff rundt den. Bianco har lagt sin elsk på krakken, og ligger på den hele tiden. Det er så koselig for da er han liksom litt mer sammen med oss «oppe i høyden». Og som dere ser på bildet er det ikke bare avslapping som gjelder på krakken.

Hele februar har vært full av nydelige blomsterbuketter, og kanskje aller mest ranunkler. Men så må man jo benytte seg av det når ranunkel-sesongen er så kort. Sukkerfrie semlor (svenske fastelavnsboller) ble det også, og de var nydelige. Men denne gangen ble jeg litt lei av de. Også var Bianco så utrolig søt når jeg skulle ta bilde av det nye stripete lin-sengetøyet vi har kjøpt oss. Han kom å la seg midt oppå sengetøyet, og smiiilte mot meg. Men det gjør jo ingenting, for bildet ble mye finere da.

Så har vi hatt diverse sykdom innom også. Men det får vi tåle, for det er jo de dagene som er litt dårligere som bidrar til at man vet hvor gode de andre dagene er. Og vi er så takknemlig for alle de gode dagene vi har! Nå gleder vi oss til mars som forhåpentlig byr på enda mer lys, og enda mer sol. Og litt påskekos.

Rolig helg

Vi har rolig helg i kattelivet. Og vi nyter det vi liker best – hverandres selskap, Earl Grey Blå Blomst i den lille tekanna og i isbjørnkoppen fra Svalbard som jeg fikk av kjæresten, en frisk bukett på nattbordet, den deilige senga vår med rosa lin-sengetøy, sollys i vinduskarmen, utsikt til masse fugler, og den etterlengtede tredje boka om Ingrid fra Barrøy. Og til ære for Roy Jacobsen var denne setningen ekstra lang og full av komma. Har dere enda ikke lest bøkene om Ingrid fra Barrøy, må dere løpe til biblioteket sporenstreks. For det er rett og slett helt nydelige bøker.

Ellers kan jeg fortelle dere hvorfor jeg sitter inne på en slik fin soldag. Joda, kattelivfrøkna har fått konstatert betennelse i den venstre hofta(!). Og det er ikke noe å anbefale, for det er grusomt vondt. Men heldigvis har legen min ordnet meg en hel haug med sterke smertestillende. Og når man er bedøvet fra omtrent topp til tå, så gjør vi som vi pleier – vi gjør det beste ut av det. Selv om vi må holde oss i ro.

Egentlig så trodde jeg at det bare var eldre folk som kunne få betennelse i hofta. Besteforeldre og den generasjonen. Men så viser det seg at å gå på glattis med rullende grus oppå kan gi hoftetrøbbel for folk i alle aldre. Også fikk jeg vite nå at en av mine beste venninner hadde hoftebetennelse i begge hoftene når hun var 17 år (før vi ble kjent), på grunn av alt for tunge platåsko. Haha, godt den moten ikke er så framtredende nå. Så selv unge folk kan få hoftebetennelse. Men det hjelper dessverre ikke meg, for jeg føler meg fortsatt gaaaammel her jeg ligger helt i ro. Håper dere har en fin dag! Hilsen Ida, 70 år.

Gratulerer med morsdagen

Gratulerer med morsdagen alle mødre. Gratulerer kjære mamma, kjære bestemor, alle mine gode venninner med søte små, og til alle de andre mammaene rundt om i Norge. I dag er det deres dag. En dag for å vise takknemlighet for den dere er, og alt dere har gjort og gjør for barna deres – små som voksne. Og kanskje er det handelstanden som har funnet opp denne dagen, men det betyr ikke at man ikke kan gjøre stas på mammaen sin likevel. Og det trenger ikke å koste så mye. Det trenger ikke å være så mye.

Jeg minnes at jeg selv lagde morsdagskort hvert eneste år, og at frokost på senga var det som var gaven. Jeg husker spesielt godt det året jeg lagde grønn stikkelsbærfromasjkake grytidlig på selveste morsdagen. Da var jeg i mitt ess, for jeg var så glad i å bake. Hehe, jeg vet egentlig ikke om kaka var mest for meg eller for mamma.

I dag er ting litt annerledes. Men det står fortsatt fromasjkake på menyen. Riktignok ikke grønn, men laget av kattelivfrøkna selv. Mamma kommer på besøk til oss. Og det vanker både kort og en liten gave.

I tillegg er jeg så heldig å få være «mamma» selv, til en liten pus. Og mange vil nok bestride hvorvidt man kan være mamma til en katt, men tro meg, det kan man! For jeg passer på at Bianco har mat og vann hver dag. Jeg følger med på at han har det bra, og spesielt når han er syk. Annen hver dag gir jeg han medisin, og når Bianco hadde et astmaanfall for to kvelder siden, fikk jeg ikke sove fordi jeg lå å fulgte med på pusten hans. Bianco på sin side følger etter meg uansett hvor jeg går. Han viser daglig sin kjærlighet og hengivenhet. Og skulle jeg være så uheldig å dunke tåa borti dørkarmen for deretter å rope au, ja da kommer han løpende – for han skal jo passe på at mammaen hans har det bra.

Og det er med akkurat denne relasjonen jeg blir minnet på at det finnes mange slags mødre der ute. Bare se på det fine kattepuskortet på bildet. Firbeinte mødre gjør nemlig også en helt fantastisk jobb. Og adoptivmødre, og stemødre, og fostermødre, ja vi må huske på de alle sammen. For en mamma er så mye. Som Wendy synger i Peter Pan: En mamma er «Den varme hånd som viser deg vei». Så jeg håper alle har husket på å gjøre stas på akkurat sin mamma i dag! I kattelivet gjør vi iallefall det ♥

Januar

Januar starter alltid litt vanskelig for JuleIda, og i år var inget unntak. Jeg prøvde så godt jeg kunne å «forlenge» jula litt. Her med litt etterjulsfika sammen med kjæresten. Vi hadde enda mange gitarpepperkaker som skulle spises opp. Men dessverre så ble jeg veldig preget av at verden rundt meg så ut til å ha behov for å pakke bort jula tidligere enn normalt?!?! Våre gode nabovenner syntes også mange hastet med å pakke bort jula i år. Derfor ble jeg ekstra glad og varm i hjertet når de inviterte oss på besøk til juledekket bord med oster, spekeskinke, portvin og sherry. Gjett om vi koste oss!

Januar er som regel den trøtteste måneden i året – både for kattepuser og tobeinte. Behovet for å pakke seg inn i varme pledd kom derfor ofte. Og det var ikke rent sjelden det føltes som om både kjæresten, kattepusen og jeg lå «strødd» rundt omkring i leiligheta i heller døsig form.

Vi spiste opp restene av de spiselige julegavene – fikenmarmelade fra min gode julevenninne, og sursild og Narviksild fra bestemor. Tenk at min 85 år gamle bestemor lagde meg sursild, Narviksild og svinepostei i julegave! Snille og spreke bestemor ♥

Etter hvert kom tiden for å ta bort julepynten, og det var med sorg i hjertet og Unni Wilhemlsen på øret jeg brukte mange timer på å pakke alt bort. Unni er nemlig god medisin for det meste. Noe av det tristeste var å ta ned de fine julekortene fra kjøleskapet. Se det fine kattepus-julekortet vi fikk fra tante og Mats. Årets absolutt fineste julekort!

Men så ble det altså så mørkt og trist etter vi tok bort jula, at vi måtte haste til Clas Ohlson for å kjøpe en lyslenke. Og den er sannelig koselig skal jeg si dere. Jeg syns det ser ut som en blanding av mange små soler og snøfnugg som henger på rad og rekke. Samtidig fylte jeg på med både furu og eucalyptus i vaser for å gjøre det litt lunere i januarmørket.

En helt vanlig onsdag våknet jeg tidlig etter å ha sovet i nesten 10 timer. Det var så deilig å bare ligge i senga å kjenne på hvor godt det føltes å være uthvilt. Når kjæresten våknet så vi en episode av Brøyt i vei på pc-en, for deretter å spise en deilig frokost sammen i mørket. Med stearinlys, eggerøre og te. Noen ganger må man bare ta seg tid til sånt.

Vi hadde en kort periode med mildvær som rensket verandaen vår for snø, og fram kom grønne potter og Calluna med hentesveis. Den er nok et offer for sterk vintervind, som vi har en god del av hos oss. Da ble det samtidig enklere for Bianco å være ute. Både for at det ikke ble så kaldt for puselabbene, og for at grønne blomsterpotter alltid er interessant.

Men kulda kom snart tilbake, og ga oss frostroser på verandagelenderet. Samtidig gjorde lyset seg stadig gjeldende. Se så magisk fint! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvor mye vakkert naturen gir oss.

Så overtok blodappelsinene etter klementinene. Jeg hadde helt glemt hvor gode disse er. Jeg som minnes at lille Ida elsket blodappelsiner. Jeg husker tilogmed at det fantes blodappelsinbrus. Kan dere huske den?

Så kom soldagen 21. januar. Og det var ikke overskyet, men sola viser seg ikke i vinduet hos oss før i begynnelsen av februar. Og av mangel på solskinn, hang jeg opp en papirsol i ekte barnehagestil. Vanligvis feires soldagen med solboller og kakao, men siden vi var litt matlei etter jula, drakk vi heller et par kopper te.

Og med sola stadig stigende kom en helt fantastisk lysfest i de mest magiske farger. Jeg har ikke tall på hvor mange ferskenfargede formiddager vi har hatt i slutten av januar… Med slike dager forsvinner julebluesen lett.

Men sannheten er at selv om det har vært hardt å si hade til jula, har januar bydd på mange fine stunder. Magisk lys. Magisk natur. Koselige tv-program og filmer. Og vi har kost oss sammen med familie og venner. Ledd og spist god mat. Og selv om vi var halvveis i koma i hver vår sofa mange av dagene, var det som regel alltid et trøtt smil på lur. En kjærlig kjæreste som strekte hånda si etter meg. Og søte purrelyder fra en selskapssyk kattepus. Små gleder som Dent med solbær og lakrissmak, grønn te, utallige Beck-episoder og det å endelig få se Disneyfilmen UP (altså for en fantastisk film) har vært så fint. Takk januar! Du var så god denne gangen.

Bye bye kattetv-en

Det er jo egentlig noen måneder siden vi tok bort kattetv-en (les akvariet) fra stua. Men det er først nå vi følelsemessig har tillat oss å slippe taket. Det var en vanskelig avgjørelse å ta, spesielt fordi vi hadde hatt kattetv-en i over 12 år og Bianco var så glad i å ligge oppå det varme lokket. Når Bianco var liten brukte han å ligge å se på fiskene – derav navnet kattetv-en. Men den interessen forsvant helt for noen år siden. Jeg brukte selv også innimellom å bare ligge på sofaen å se på fiskene som svømte fram og tilbake. Det var så behagelig avslappende. Kattetv-en var også veldig spennende for små gutter og jenter. Den fungerte mang en gang som en slags «barnevakt» når venninner med sine søte små kom på besøk. Og den ga en veldig god stemning og fint lys der den stod i hjørnet mellom 2-seteren og 3-seteren i stua.

Det var tungt å bestemme seg for å ta den bort. Men det ble rett og slett for strevsomt. Det er mye arbeid å holde et akvarium i balanse. Ikke bare skal fiskene mates hver dag, men det skal være riktig balanse på vannet. Riktig nitritt-nivå, ph og temperatur. Deler av vannet skal helst byttes ut en gang i uken. Og både fisk og planter er kostbart. Så kan man være uheldig å få med seg sykdom fra dyrebutikken, og da skal man virkelig få kjenne på strev. Og det var vel egentlig dette i tillegg til vannskifte en gang i uka, som til slutt fikk meg til å innse at det var riktig å slippe taket nå.

Men det har vært hardt. Det er jo så mange minner knyttet til kattetv-en. Hver jul brukte jeg å sette en nisse og et reinsdyr (som vi merkelig nok kaller for elgen) oppå kattetv-en – til Bianco sin store ergrelse. Det var jo hans faste liggeplass ellers i året, så hvorfor skulle han dele den med de to i jula? Det var standard prosedyre at både elgen og nissen datt ned på gulvet bare noen timer etter de ble tatt fram. Bianco visste selvfølgelig ikke hvordan de hadde havnet der nede, og bredte seg godt utover hele akvarielokket. Haha, dere skulle ha sett ansiktsuttrykket hans hver gang jeg satte de på plass igjen. Sånn her holdt vi på en liten uke hver desember, før Bianco fant ut at det var like greit å dele på plassen, og holde ut til i januar. Denne jula ble den første uten denne tradisjonsrike «kampen», og vi skal innrømme at det var litt vemodig. Sannheten er at dersom vi ikke hadde solgt kattetv-en, hadde nok både jeg og kjæresten vært fristet til å sette den fram igjen i desember. Er det ikke rart at man blir vant til ting at fraværet av det blir sårt og vanskelig?

Men forandring fryder som venninna mi sier. Og her prøver vi så hardt vi kan å fokusere på det. For med avgjørelsen om å fjerne kattetv-en, kom et nytt og fint bord inn i huset. Jeg fikk flere plasser å ha blomster. Og nå ser det kanskje litt mer «voksent» ut her hjemme. Nå trenger vi bare å kjøpe et varmeteppe til Bianco, så har vi erstattet lokket også. Så nå er det andre tider hos oss. Nå er det ikke bare no fishing, nå er det no fish.

Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Mørke januardager

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Ekte kjærlighet

Jeg og Bianco – det er ekte kjærlighet det! Aldri hadde jeg trodd at man kan bli så glad i en liten pus. Og kjærligheten slutter aldri å vokse. Jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går. Og han i meg. Vi er sammen om alt, nesten alltid. Han er min lille røde skygge som følger etter meg over alt. Og de gangene han ikke gjør det, er det som om jeg ser han i sidesynet likevel. Vi har en helt egen og intuitiv kommunikasjon, som bare noen som har vært så mye sammen som vi har, kan forstå.  Vi har et tett bånd – vevd av kjærlighet. Og det fortjener alle firbente og tobente på denne jord ♥ Og det er mitt nyttårsønske for 2018 – at dere tobente kan hjelpe de firbente. Og gi de et forevighjem, slik at de kan gi uendelig masse kjærlighet tilbake. Ekte kjærlighet.