April

I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.

Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.

Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.

En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀

*Kom mai du skjønne milde*

 

Roen

Jeg nevnte tidligere på bloggen, at stemninga i påsken er helt spesiell. Og det jeg siktet til da var den unike roen som oppstår. Det er liksom som at halvparten av byen drar til fjells eller på storbyferie, og at vi som er igjen får ekstra mye plass å boltre oss på. Om det er mer areal per person som skaper denne roen, eller bare at disse fridagene gjør oss roligere, er jeg egentlig ikke helt sikker på. Men det jeg er helt sikker på, er at roen som oppstår i påsken er unik. Uansett om det er en gåtur i fjæra, kryssord i sola på verandaen, sene frokoster, eller krim på tv, så kjenner jeg denne roen langt inni kroppen. Tempoet er roligere, både hos meg, kattepusen eller andre jeg måtte møte på min vei. Og det er så godt. Faktisk burde vi roe ned på denne måten litt oftere enn bare i påsken. Det får bli et mål framover. Og heldigvis har vi en hel dag til med ro og kos, før en travel uke kommer. Og denne dagen skal virkelig nytes!

Påskeegg

Jeg elsker påskeeggene våre. De er så søte – med Petter kanin-motiver. Vi har hatt de siden Bianco var liten. Og vi har en ordentlig koselig påskeeggtradisjon her hjemme. Jeg ordner til kjæresten og Biancopus, og kjæresten ordner til meg. Så lager vi gåter og rebuser som leder fram til eggene. Det er så artig. I flere år nå har vi prøvd å finne gode alternativer som påskeeggfyll. Det er jo ikke så bra med så mye sukker, og i påsken florerer det uansett med godiser over alt. Da er det helt greit å få litt andre ting i påskeegget.

Og i år var påskegget mitt helt spot on. Jeg fikk yndlingsteen min, sukkerfri hvit sjokolade med mango og bringebær, nøtter, småblomstret stoff, kryssordpenn, ny snittekniv, Dent med lakrissmak (min favoritt), og et flaxlodd. Tror dere kjæresten min kjenner meg godt? Heldige meg! I kjærestens påskeegg var det Panda Pepe-lakris, Milky Way, flaxlodd, et bokmerke, verktøy, Lackerol med salt caramel (kjærestens favoritt), gavekort på nye solbriller, og litt annet småtteri. Og i Biancos påskeegg var det som vanlig masse Sheba tunfiskfilet og Grill Mix. Jeg kan ikke si annet enn at vi alle tre var veldig fornøyd. Vi håper dere fortsatt koser dere i påsken. Det gjør ihvertfall vi ♥

Nå kan påsken bare komme

Nå kan påsken bare komme, for jeg har alt jeg trenger (og litt til). Påskekrimmen er i boks. Ja, jeg blir nok ikke å lese ni bøker. Men lese krim, det skal jeg. Og sånn det ser ut nå, heller jeg mot en liten novelle av Agatha Christie og kanskje en bok av Lars Kepler. Favoritt-teen Earl Grey Blå Blomst, ingefærøl og ferske blomster er kommet i hus. Kattepusen er full av tunfisk, sola skinner og tøflene er på. Kjæresten småsover på sofaen, og nå er vi klare for en uke med en helt unik stemning som bare kommer en gang i året. Nå er vi klare for påsken.

Mars

Mars var en fin måned, men var så fort over. Formen var ikke den beste, og da er det som om klokka går dobbelt så fort. Eller er det kanskje jeg som bare blir tregere? Vi hadde ihvertfall masse snø. Og en søndag himmelen var ekstra fin kjørte vi oss en tur til den botaniske hagen, og tok bilder av istapper. Når vi kom hjem igjen lagde vi oss te i travelpressen, og gikk en liten tur rundt pirene. Det er spesielt fint å bo nede ved havet på godværsdagene. Jeg fikk også hilse på en ny liten venninne, og det vanket gaver til både henne og en stolt storesøster.

Flere dager satt Bianco og jeg i vinduskarmen og så på endene som svømte forbi, og jeg kjøpte eksklusivt garn til et sjal som en venninne skal strikke til meg. Jeg oppdaget endelig hvor fantastisk Edels Antikk og Retro er (men også dyrt). Og siste helga i mars var det både vaffeldagen og Earth Hour. Da var mamma på besøk, og vi syntes det var så koselig å sitte i mørket at vi satt sånn helt til vi gikk å la oss. Nå ser vi fram mot april og forhåpentlig litt mer vårlig vær. Jeg har hentet frem blomsterfrøene jeg kjøpte for over ett år siden. De skal såes om ikke så lenge. Jeg gleder meg til de begynner å spire, og Bianco gleder seg til det blir litt grønnere i gressbøtta hans.

Livet under lampa

Vi har det ennå ganske mørkt fra og med ettermiddagene her i nord. Så vi tilbringer store deler av kveldene våre under lampa. Men livet under lampa er egentlig ganske greit. Her kroer vi oss sammen, under pledd, med tekopper og med spennende bøker. Tidvis føles det som om vi har en stille kamp om hvem som skal få sitte eller ligge her. Er det sjef nummer en, to eller tre? Joda, det er som regel sjef nummer en som bildene viser ♥

Bianco 12 år

I dag er den søteste, fineste, artigste, lille kose- og rasepusen vår 12 år. Hele 68 katteår. Det er nesten ikke til å tro at vi har hatt Bianco i over elleve og et halvt år. Han er jo fortsatt så liten. Og er vår lille baby. At han blir eldre føles egentlig bare rart. Men det vises jo, sånn som det vises på både meg og kjæresten og alle rundt oss. Siden Bianco er født som villkatt, vet vi egentlig ikke nøyaktig dato for fødselsdagen hans. Men ut fra hvor gammel dyrelegen trodde han var, så bestemte vi oss for denne datoen. Opp gjennom årene har vi alltid feiret Biancos bursdag, og vi har hatt to større feiringer. Når han ble 7 år og når han ble 10 år. Dette bildet er fra 10-årsdagen.

7-årsdagen hans hadde katt som tema – pu(s)sig nok. Hehe! Jeg lagde store svarte kattepoter i kartong som jeg limte på gulvet fra gangen og helt inn i stua. På alle ballongene tegnet jeg også svarte kattepoter. Jeg bakte en stor kake av sjokolade, fromasj og marsipan, formet som en kattepote. Den smakte like godt som den var fin. Vi inviterte noen få av våre nære venner, og alle som deltok ble malt som en katt i ansiktet. Alle tobeinte fikk servert pølse med brød, og bursdagsbarnet fikk favorittmaten – Sheba tunfiskfilet. Skal det være temabursdag, så skal det være temabursdag!

10-årsdagen hadde også kattetema, men litt mer nedtonet denne gangen, og i kombinasjon med prikker. Jeg pyntet med garnnøster og hadde denne gangen en rund kake med kattepoter på. Fargekartet var i gammelrosa, krem og rødt. Jeg lagde en bursdagsbanner i prikket kartong, hvor det stod Bianco 10 år. Ballongene var prikket og pakkene var prikket. Ja det var mye prikker altså 😀 Også hadde jeg laget partyhatter til både to- og firbeinte. Begge bursdagsselskapene var kjempekoselige og forseggjort.

Men nå, på våre «eldre» dager tar vi det litt roligere. Nå er det gaver, kos og rasing som er i fokus. Og gjett om vi koser oss ♥ Vi koser oss jo egentlig hver eneste dag.

Fine ting i februar

Februar hadde så mye fint å by på. Jeg og kjæresten feiret 12 år sammen, og da vanket det fine kort og gaver. Jeg elsker å få kort fra kjæresten ♥

Hele februar var full av hjerter – både på morsdagen, valentines day og i min vennines baby shower.

Jeg fylte leiligheten med masse blomsterbuketter, og fikk i tillegg blomster i gave. Her står bukettene klare for natten på et kjølig soverom.

Den høyt savnede sola vår kom endelig tilbake, og ga oss mange fine stunder i vinduskarmen.

Jeg var innom Smørtoget en dag og fant dette skiltet til salgs. Jeg måtte smile når jeg så det, og jeg smiler hver gang jeg ser dette bildet.


Så lagde jeg fastelavnsboller på den svenske måten, men da heter de semlor. Semlor har mandelmasse i tillegg til kremen. Og denne varianten likte jeg mye bedre enn den kjedelige norske. Jeg brukte Linda Stuhaugs sukkerfrie bolleoppskrift, og lagde mandelmasse av fibersirup, sukrinmelis og mandler. Det var helt fantastisk å spise SÅ gode sukkerfrie boller!

Det ble som vanlig mange tekopper. Her med nyeste utgave av Lev Landlig – det aller fineste interiørbladet! Nå er det mars som skal få by på fine ting, og vi i kattelivet gleder oss ♥

Endelig ordentlig vinter igjen

Bianco anno 2010

Endelig kom snøen tilbake, slik at vi kunne få ordentlig vinter igjen. Og vi fikk snø, ja det gjorde vi sannelig. Jeg har måket verandaen flere ganger, og snart må den måkes igjen. Men kattelivfrøkna klager ikke i det hele tatt. Jeg liker å måke snø. Og når sola også dukker opp, da har vi bare helt magiske dager. Nå myser vi mot sola, og kjenner varmen i ansiktet, mens det knaker under beina. Kan det bli bedre? Bianco har vært med på snømåkingen hver gang – i varierende grad da. Som regel sitter han i verandadøråpningen og ser på mens jeg gjør jobben. Men når jeg er ferdig, da kommer han tassende ut og gnikker seg inntil meg. Liksom han takker for en velgjort jobb, slik at han nå kan gå over hele verandaen uten å måtte ha snø opp til halsen. Så kaster vi litt snøballer som han jakter på. Å være verandapus er nok ikke så ille.

Ha en riktig god søndag alle sammen!