Julegavene mine

Jeg fikk så utrolig mange fine julegaver denne jula. Og mange av tingene jeg fikk hadde jeg ønsket meg. Deriblant denne rålekre pc-veska som jeg fikk hos kjæresten. Den er så fin at jeg støtt og stadig tar meg i å gå å bære på den her hjemme. Hehe, det er et lite barn i meg ja. Men jeg har enda til gode å sove med den, sånn som barn bruker å gjøre med julegavene sine.

Jeg fikk den fineste ildfaste forma fra storebror – Heritage fra Le Creuset. Den er ekstra dyp og designet er inspirert av «the french countryside».  Den har blitt brukt masse allerede, og jeg elsker den!

Fra mamma fikk jeg fat fra Swedish Grace-serien. I tillegg til et gavekort hos økologisk frisør. Også fikk jeg smørkniv fra Indiska. Og det aller beste er når man ønsker seg noe, men ikke har sagt det, så får man det i gave likevel. Som den nydelige vårvinterkoppen fra Mummi.

Og den er bare så utrolig fin! Storebror ble helt sjalu, og begynte å snakke om at han også må begynne å samle på vinterkoppene til Mummi. Hehe, tydelige tegn på at vi er nord-norsk og glad i snø.

En venninne hadde strikket lue og hals til meg i en nydelig mosegrønn farge. Og hjemmelagede gaver er jo de aller beste!

Også fikk jeg enda mer Mummi. Her i form av en lekker eske fylt av seks forskjellige teer. Altså mummi og te, kan det bli bedre!?! Tror dere vennene mine kjenner meg godt? Denne eska har jeg faktisk siklet på i laaang tid. Men jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe den, for den er ikke direkte billig. Men når man får den i gave blir det noe helt annet. Da skal den bare nytes, uten å tenke på prisen. Men vi må nesten se inni den.

Her er det smaker som Baked Apple, Bergamot Orange, Vanilla & Pear, Cookie Cream, French Vanilla & Red Berries og Truffle & Chocolate.  Og teposene er så fine at jeg nesten ikke har lyst å ta hull på de. Men det skal bli spennende å prøve disse framover.

Jeg fikk parfymeflakongen som jeg hadde på høstens ønskeliste, og en spennende eske fra Gullfunn.

Og inni eska lå dette nydelige perlesmykket. Med ekte perler og med en lås som ser litt gammeldags ut. Veldig «meg» i stilen.

Jeg fikk mere te. Favoritten Blue of London fra Palais des Thes, Fire røde frukter fra Kusmi, og en skikkelig pepp for mandagene framover.

Men den absolutt fineste julegaven fikk jeg fra Bianco. En bok med bilder og tekst fra bloggen, gjennom et helt år. Og det passer så utrolig bra! For selv om bloggen er digital og på nett, er jeg som person veldig analog. Hvis jeg får velge, velger jeg som regel papirutgaver som jeg fysisk kan sitte å bla i. Og denne boka er ikke bare en fin minnebok, men også en påminning om hva jeg kan få til, og at jeg egentlig er ganske flink til å ta bilder. Den skal hentes fram på de mørkeste og gråeste dagene, når jeg ikke føler meg flink i det hele tatt. Den skal få være en selvtillitsboost.

Tenk å være så heldig og få så mye fint. Og dette var jo ikke alt en gang. Det var både spiselige julegaver, flaxlodd og mye mer. Jeg kan ikke si annet en at jeg er uendelig takknemlig. Jeg vet at man ikke skal fokusere så mye på materielle ting, men for meg er disse gavene så mye mer enn det. For meg er det kjærligheten og anstrengelsen bak gaven som betyr så mye for meg. Det at noen bruker tid på å lage noe til meg. Eller at de kjenner meg, og ut i fra det kjøper noe de vet jeg blir å like. Eller noe de vet jeg trenger eller ønsker meg. Det er det som gjør at jeg blir så glad for alt jeg får. Fikk du noe fint i julegave?

Året som gikk

Adjø 2017, hallo 2018. Og hva passer vel da bedre enn å ta en liten oppsummering av året som gikk – et helt år i kattelivet.

Hvilke mål jeg klarte: Jeg hadde faktisk ikke så mange mål for 2017, annet enn å utvikle meg kreativt på blomsterfronten og spise mindre kjøtt. Jeg vil absolutt si at jeg klarte begge deler. Ønsket om å spise mindre kjøtt er stadig økende, og bukettene syns jeg bare blir finere og finere. Jeg får vel lov å si det?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom aldri i gang med svømmingen. Det ble ikke noen blåbærtur på høsten, og jeg fikk ikke laget så mange julegaver som jeg ønsket. Jeg fikk heller ikke besøkt bestemor så ofte.

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: At jeg fant fram den gamle varmeflaska som jeg fikk når jeg var 12 år, dro på seniorkattekurs for å lære mer om eldre katter, at jeg støttet dyrebeskyttelsen, samt ble flinkere til å si nei.

Hvor jeg reiste: Lofoten, Sommarøy og Kroatia.

Det beste kjøpet: Ny og stor seng. Jeg skjønner ikke hvordan vi har klart å ligge i en så liten seng i så mange år..? Når føles det som jeg ligger på hotell hver eneste natt. Det er så deilig å bre seg utover, og legge seg på kryss og tvers alle veier. Og det er ikke bare på natta jeg nyter senga. Både frokoster, blogging og boklesing tar jeg titt og ofte på sengekanten – gjerne sammen med Bianco. Vi elsker den nye senga vår!

Årets overraskelse: At Footway kontaktet meg for et blogg-sammarbeid. Det er jo et stort kompliment for min lille blogg. Og selv om det først var litt skummelt å skulle si ja, var det også godt å gå utenfor komfortsonen og utfordre seg litt. Og det var jo slett ikke vanskelig eller skummelt når jeg først kom i gang. Sannheten er vel at jeg må ha større tro på meg selv framover. Og våge litt mer.

Den beste opplevelsen: Denne er litt vanskelig for det var så mange fine opplevelser. Men hvis jeg skal trekke fram noen som kanskje var ekstra fine, er det ferieturene til Lofoten og Kroatia, Halvdan Sivertsen-konserten, masse herlig julesnø i desember, og all tiden jeg fikk med de jeg er glad i. Spesielt Bianco.

Den verste opplevelsen: At Bianco ble syk, og alle bekymringene rundt det.

Hva jeg leste: I utgangspunktet hadde jeg planlagt at 2017 skulle være det store bok-året. Men det ble dessverre ikke sånn. Men skitt au, bøkene forsvinner ikke. Så jeg får prøve å lese mer i år istedenfor. Totalen ble iallefall Hvitt hav og De usynlige av Roy Jakobsen. Katarinakoden, Nøkkelvitnet, Felicia forsvant og Når havet stilner av Jørn Liers Horst. De tre siste hørte jeg på lydbok. Også begynte jeg på Pride and Prejudice og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Men de må jeg lese ferdig i år.

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som mange tidligere år, så jeg i 2017 mye på Poirot, Miss Marple og alle 90-tallsfilmene som jeg er så glad i. Jeg så også på Livet med Larkins, The Crown, Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, Gilmore Girls, Party of five, Orange is the new black, og Anne With an E. Også fikk jeg sett Barefoot in the Park for første gang. Den er utrolig søt.

Hvilken musikk jeg hørte på: 2017 var det store LP-året, og de platene som snurret oftest var Jackson Browne – Standing in the breach, Halvdan Sivertsen – Ennu ikkje landa, og Journey – Raised on radio. Jeg hørte også på Unni Wilhelmsen, Kings of Convenience og Perler fra Platearkivet på NRK.

Hva jeg lagde: Mange nye låter sammen med kjæresten, et redesignet skjørt, strikkede kluter og masse blomsterbuketter.

Hva var vanskelig: Å ta bort akvariet som Bianco elsket så høyt. Det har vi hatt stående mellom to-seteren og tre-seteren i over 11 år. Men det begynte å bli for slitsomt å holde det i stand. Sannheten er at jeg har hatt lyst å fjerne det i over fem år, men ikke hatt samvittighet til det på grunn av Bianco. Nå i ettertid har det faktisk vært litt sårt at akvariet er borte. Kanskje spesielt siden Bianco er mye kald nå siden han er en seniorpus, og lokket på akvariet var en fin varmekilde for han.

Hva jeg drømte om: Å bli fridd til, varm sommer på verandaen vår, masse blomster, et eget hobbyrom, og å få reise på den engelske landsbygda.

Hva jeg spiste: Ristet rugbrød med avokado og cæsarsalat var gjengangere. Og ovnsbakt torsk var favoritten når vi spiste på restaurant.

Favoritt-te: Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Palais des Thes. Men jeg drakk også mye av 17. mai-blandingen fra Perch’s.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil den hvite Porsgrunn Porselen-muggen med gullkant, og det fine ovale serveringsfatet fra serien Gullregn fra Stavangerflint. Begge fra 50-tallet og kjøpt på FINN. Muggen har blitt brukt flittig, men serveringsfatet må jeg blir flinkere til å ta fram. Enn så lenge har det bare blitt brukt til bursdag og jul.

Favorittplagg: Kjoler og skjørt – som vanlig. Men jeg brukte nok det stripete lyseblå Noa Noa-skjørtet og den rosamønstrede 60-tallskjolen ekstra mye dette året. En annen kjole som ble brukt mye var den mørkegrønne kjolen min fra Indiska. Den brukte jeg så mye at jeg har fått hull i den. Buhu! Så nå må jeg tenke ut en lur måte å få fikset den på.

Så der har dere kattelivet 2017 kort oppsummert. Nå gleder vi oss til et helt nytt år. Til helt nye muligheter. Og vi krysser fingrene for at det blir et riktig så bra år! Gjorde du noe spesielt i 2017?

Mørke januardager

Hei kjære lesere. Jeg skulle bare stikke innom for å si at vi er her vi, selv om det er roligere enn normalt på bloggen. Januarmørket har innhentet oss alle tre. Det til tross for at det fortsatt er en del julelys både innenfor og utenfor veggene i kattelivet. Jeg tror det er mørket i kombinasjon med kulda som påvirker oss. Så er jo dessverre ikke januar vår beste måned heller. Spesielt ikke for JuleIda. Du kan jo lese her hva jeg skrev om det i fjor.

Akkurat nå føler vi bare for å gå rundt i morgenkåpe og tøfler hele dagen. Sove og hvile masse, og pakke oss inn i myke og varmende dyner. Se på koselige filmer som vi har sett hundre ganger før, og lese en bok eller to. Eller om så bare holde en bok i hånda. Det kan være avslappende nok det. Varmeflaska fylles ofte nå om dagene, og tekoppene er ikke direkte få de heller. Og jeg sa jo at vi skulle forlenge jula og bare kose oss. Men det føles liksom ikke helt som jul lenger… Verden utenfor begynner å bli så ferdig med jula, og jeg må dessverre innrømme at jeg er alt for flink til å la meg påvirke. Selv om jeg både spiser pepperkaker, drikker julete og leser Blondie.

Jeg kjenner på et ønske om å få gjort mer nå. Om å komme meg på kino, kaféturer med venninner, få ryddet i klesskapene og boden, og å få gått flere turer ute i den fine snøen. Et ønske om å våkne litt. Men det blir bare med tanken. Alt går egentlig litt i sirup. Jeg har ikke engang skrevet januarliste for bloggen. Men det kommer nok etter hvert vil jeg tro. Om ikke så veldig lenge vil mørke januardager bli lysere, og da kommer vi sterkere tilbake. I mellomtiden skal vi stikke opp til pusenaboene våre for litt kos og klø. Det er aldri feil det! Håper dere har en kjempefin helg. Klem fra oss trøttingene.

Desember

Denne desember-måneden ble litt annerledes enn hva vi er vant til. Nydelig julesnø dalet ned i flere dager, og bonusen var at den ble liggende. Nesten hele måneden. Og snøen ga oss så mye lunhet og stemning som jeg ikke kan huske å ha opplevd siden barndommens desember. Se bare her hvor vakkert det er. Et ordentlig winter wonderland. Egentlig hadde jeg bare lyst til å bygge snømann og ake hver eneste dag. Men så var det det lave energi-nivået da… Jeg var bare så utrolig sliten. Og bekymret, for Bianco.

Og Bianco var mye trøtt. Det var han. Jeg fulgte nøye med hele tiden, for søte små kattepuser kan dessverre ikke si ifra når de er dårlige eller når det er noe som plager dem. Også er de i tillegg ekstra flinke til å «skjule» det. Men så måtte jeg samtidig minne meg på at han som både meg og kjæresten, bruker å bli trøttere i mørketiden. Men hva som er trøtthet og hva som er sykdom er så vanskelig å si. Vi krysser fingrene for at det er mørketiden som har skylden.

Og siden jeg var mye hjemme brukte jeg tiden til å lage stemning og pynte til jul. Jeg fylte leiligheta med pepperkaker, klementiner, svibler, julestjerner, granbar og amaryllis. Også har jeg har adoptert amerikanernes juletradisjon der de pynter med tranbærgirlander. Denne girlanderen ble hengt på tv-benken, og det ble riktig så fint og Disney-aktig. Dessverre var ikke kjæresten like fornøyd med det. Og siden den falt ned hele tre ganger på bare et par uker, mente storebror at det var kjæresten som hadde lagt en ond forbannelse over den… Veldig Disney-aktig som jeg sa.

Det ble maaaange kopper jule-te gjennom desember. Overraskende var det Nisse-te som havnet oftest i koppen i år. Men All about Christmas, Mulled Wine tea og fjorårets Adventste (som nå hetere Indisk Frukthage) var hakk i hæl. De er jo sååå gode alle sammen. Her nyter jeg en kopp Indisk Frukthage. Også må jeg jo nevne årets nye julepynt – den finfine bjella dere ser til høyre på bildet. Jeg prøver jo å ikke kjøpe ny julepynt, men denne kunne jeg ikke gå forbi. Den er bare så utrolig fin og koselig. Samtlige juleferierende hos oss har ringt med bjella flere ganger gjennom jula. Og den har den koseligste ringelyden du kan tenke deg. Så i år ringte vi jula inn – bokstavelig talt.

Jeg pakket inn julegaver til den store gullmedaljen. Og hadde gavepapir og silkebånd utover hele stuegulvet – til Bianco sin store glede. Her pakket jeg inn en eventyrbok av Elsa Beskow som var til en liten venninne. Denne boka har jeg altså lyst på selv. Det var rett og slett vanskelig å gi den fra seg.

Og sånn her ble årets fineste julegave seende ut. Med gavepapir fra Riflepaper og fløyelsbånd. Det var mamma som fikk æren av å få denne. Inni lå det to retrofat med gullkant fra Figgjo. Så fine at jeg nesten beholdt de selv. Haha, men sånn er det med så mange av gavene jeg gir bort. Er det kanskje flere som har det sånn?

Jeg tok i bruk de nye Rudolf-lestene mine som jeg hadde kjøpt på julemesse i november. Og frydet meg over at sesong to av The Crown endelig kom på Netflix. Hvis dere ikke har sett den enda, må dere gjøre det! Den er så bra at jeg så hele sesongen på bare et par dager.

Og julaften kom som den bruker å gjøre, bortsett fra at jeg våknet med masse feber og vond hals. Heldigvis er det mye søvn, Ibux og ingefær kan gjøre. Og når man i tillegg har en kjæreste, mamma og storebror som fikser mat og ordner, kan man fortsatt nyte både julestrømpe, Tre nøtter til Askepott, Disneys julekavalkade, julemiddag og mange fine pakker. For det ble faktisk en av de fineste julene jeg har hatt, selv om jeg ikke var helt frisk. Tempoet var så behagelig rolig. Og forventningene lave nok til å skape større glede og takknemlighet. Så jeg lærte mye av denne jula. Nemlig at tradisjoner er helt greit, men at det ikke er krise dersom det blir noen avvik. Og det skal jeg ta med meg videre.

Bianco var supersøt under juletreet. Og glad når det ble litt mindre pakker sånn at det var bedre plass til han. Se på finingen ♥

Og både mamma og storebror fikk tøfler i julegave. Og de var så søte i matchende pyjamas-bukser og tøfler. Se så herlig tullet de var når jeg skulle ta bilde av de.

Den tradisjonelle romjulsturen uteble siden jeg var blitt syk, men romjulstapas hadde vi. Og den sparte vi til kjæresten kom hjem igjen. Han hadde med seg pepperkakevin som passet perfekt til tapas med julete smaker. Altså, har dere sett en søtere vinflaske?

Og resten av romjulen var det bare kos og avslapping med skumnisser, jule-te, kosete kattepus og Home Alone 1 og 2 på repeat. Helt til nyttårsaften da det ble tid for kalkun og christmas pudding. Det var en koselig og rolig affære med gode venner, god mat og gode samtaler. Akkurat sånn som vi liker det!

Og nå er det 2018 som skal prege oss framover. «Nytt år nye muligheter» heter det, og vi skal iallefall gjøre vårt beste. Men enn så lenge utvider vi julen litt. Pynten skal få stå til 20. dag jul, og fram til da er det hverken detox, dietter eller strengt regime i kattelivet. Vi skal rett og slett bare kose oss.

Ekte kjærlighet

Jeg og Bianco – det er ekte kjærlighet det! Aldri hadde jeg trodd at man kan bli så glad i en liten pus. Og kjærligheten slutter aldri å vokse. Jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går. Og han i meg. Vi er sammen om alt, nesten alltid. Han er min lille røde skygge som følger etter meg over alt. Og de gangene han ikke gjør det, er det som om jeg ser han i sidesynet likevel. Vi har en helt egen og intuitiv kommunikasjon, som bare noen som har vært så mye sammen som vi har, kan forstå.  Vi har et tett bånd – vevd av kjærlighet. Og det fortjener alle firbente og tobente på denne jord ♥ Og det er mitt nyttårsønske for 2018 – at dere tobente kan hjelpe de firbente. Og gi de et forevighjem, slik at de kan gi uendelig masse kjærlighet tilbake. Ekte kjærlighet.

Fortsatt god jul

Hei kjære lesere. Det ble stilt her inne på bloggen. Men det er rett og slett fordi jeg hadde alt for mye å gjøre de to siste dagene før jul, kombinert med lite kapasitet, og at jeg våknet med nesten 39 i feber på selveste julaftens morgen. Ikke så kult for JuleIda. Men heller ikke uventet siden så mange rundt oss bar på så mange basselusker. Og sånn er jo livet. Det skjer ting hele tiden – og helt uavhengig av om det er jul eller ikke. Da må man bare gjøre det beste av det som er. Og det har vi absolutt gjort! Jeg fikk den rolige julemorgenen jeg alltid må ha – med Tre nøtter til Askepott og julestrømpe sammen med kjæresten og Bianco. Jeg trengte bare et par Ibux innabords og dyna i sofaen, så gikk det så bra så. Og resten av dagen var det mamma og storebror som ordnet og fikset.

Og siden vi hadde bestemt oss på forhånd for at vi skulle senke kravene i år, var vi desto mer fornøyd og takknemlig. Fokuset var helt og holdent på kos og samvær. Eventuelle hybelkaniner og mat og julekaker som manglet eller ikke var hjemmelaget, var ikke så viktig. Ikke i år. Og kanskje blir de ikke så viktig til neste år heller, for vi har vel alle godt av å huske på hva som egentlig betyr noe i jula. Nemlig tid med de man er glad i. Og ikke at det skal være prikkfritt i huset, eller at ting skal være hjemmelaget eller så perfekt.

For det var mange ting som ikke ble som planlagt i kattelivet i år. I tillegg til å møte desember sliten og bekymret for Bianco, måtte kakemennene og eggelikøren velges bort. Flere hjemmelagede julegaver måtte legges på is. Et par adventsbesøk ble avlyst. Jeg måtte kutte ned på antall planlagte blogginnlegg. Sursilda rakk jeg heller ikke å lage. Og selv om vi aldri har gjort så mye ut av julevasken, la vi enda mindre ned i den i år. Da tenkte jeg på at Underbara Clara bruker å si at man bare kan dempe belysningen og heller tenne stearinlys, for da ser man ikke støvet i krokene. Og det er jo så sant. Og vet dere hva? Jula kom jo likevel. Selv om det var så mange ting jeg ikke fikk gjort, og selv om jeg ble syk. Og vi har hatt det kjempekoselig. Vi har spist masse god mat (heldigvis hadde jeg smakssansene intakt), slumret på sofaen, sett mange koselige filmer, spilt brettspill, hatt julequiz og kost med verdens beste kattepus. Man kan ikke annet enn å føle seg uendelig takknemlig for alt man har ♥ Og vi håper alle dere andre også har hatt det fredfullt og fint så langt i jula.

∼∗ Fortsatt god jul fra oss ∗∼

 

Hverdagslykke i desember

Hverdagslykke i desember er å dele adventskalenderen med kjæresten min. At han åpner gavene på partallsdagene, og jeg på oddetallsdagene. Å ha en slik adventskalender er egentlig bedre enn å åpne en luke hver dag. For nå får man ikke bare gleden av å få en gave annenhver dag, men også gleden med å gi en gave annenhver dag. Og vi vet jo alle som kjent at å gi er myyye bedre enn å få. Det syns iallefall jeg.

Hverdagslykke i desember er å ha klementiner stående i en skål i stua, slik at man kan skrelle seg en akkurat når man vil, og så ofte som man bare klarer. Og at gjestene bare kan forsyne seg.

Hverdagslykke i desember er å bake på en helt vanlig mandag. Og så plutselig på en helt vanlig onsdag. Og kanskje man er så heldig at man får bake enda litt til etter det igjen. Desemberbakingen er jo så koselig. Den gjør man som oftest sammen med andre, med julemusikk i bakgrunnen og med mel over hele kjøkkenet. Da er det ikke viktig å være praktisk og effektiv, men å bare nyte.

Hverdagslykke i desember er å drikke utallige kopper te med nellik, kardemomme, kanel og andre krydrete smaker. Og kanskje man av og til bytter ut teen med gløgg med mandler og rosiner. Det er som flytende julestemning rett i magen. Dersom tiden og kapasiteten strekker til, skal vi også lage oss en gryte med Mulled Wine i år. Det er jo godt!

Hverdagslykke i desember er å se en julefilm når som helst, så ofte du bare vil. Man kan nesten ikke få sett for mange julefilmer i desember, ikke sant? Vi har så langt sett begge Home Alone-filmene, The Holiday, Bridget Jones, The Family Man, Juleprinsen, og The Family Stone. Jeg liker veldig godt filmer som ikke er «rene julefilmer», men som inneholder bare litt jul. Det er nesten de som gir meg aller mest julestemning. Neste på lista er Love Actually, Mens du sov, Grinchen, Little Women og på lillejulaften skal vi se Christmas with the Kranks. Det er en ordentlig julefilm. Men så må man jo ha det dagen før julaften.

Hverdagslykke i desember er å møte venner og familie du ikke har sett på lenge. Og ta opp tråden fra sist man traff hverandre, og oppdage at desembers magiske innpakning gjør det om mulig enda hyggeligere enn sist vi møttes. Og latteren sitter løst, og savn blir erstattet av ren lykkefølelse.

Hverdagslykke i desember er å ta lyset tilbake i mørketida. Å tenne adventstjerner, lyslenker, juletrelys og utallige stearinlys. Og fylle hver krik og krok i huset med lunhet og varme. Dette er kanskje noe av det aller viktigste for meg i desember. Det er det som legger selve grunnmuren for hele adventsstemningen.

Hverdagslykke i desember er å ta roen tilbake. Å sile ut det som er overflødig. Og rett å slett bestemme seg for å gjøre mindre, men heller kose seg fullt ut med det man gjør. Dette måtte jeg anstrenge meg for å gjøre i år. Fra 3. desember til for et par dager siden stresset jeg noe voldsomt med alt jeg skulle gjøre. To-do-lista føltes milelang. Da var det en lettelse å velge bort ting, og nå føles alt så mye bedre.

Hverdagslykke i desember er å høre på all den magiske julemusikken. Jeg har mine faste juleplater som lokker frem julefølelsen, men i år er det spesielt en plate som snurrer ofte. Det er Unni Wilhelmsen sin liveplate med Bodø Rythm Group feat. Bodø Sinfonietta. Det er egentlig ikke en juleplate, men jeg fikk den i adventskalenderen fra kjæresten 1. desember for fire år siden. Og dermed ble den en juleplate. Den har en helt magisk stemning og ro som passer så godt til desember. Og Unni passer til alt uansett. Alltid! Ellers er noen av favorittplatene mine Sissel og Odd sin Strålande jul, og Celine Dion sin These Are Special Times. Den sistnevnte har jeg hatt siden jeg var 13 år. Den begynner å bli en gammel plate…

Hverdagslykke i desember er å får tid sammen med den beste kattepusen i hele verden ♥ Å ha han sammen med meg gjennom alt jeg gjør – enten det er å pakke gaver på stuegulvet, pynte juletre eller bare slappe av på sofaen.

Grønt er skjønt

Grønt er virkelig skjønt. Kanskje spesielt de lyse og duse grønnfargene. Og putter du de sammen med den rette rødfargen – gjerne en dyp og mørk rød som grenser mot vinrød, ja da får du ordentlig julestemning. Det fikk jeg erfare etter et par timer bak symaskinen.

Og det er ikke mye rødt man trenger heller. Hovedfokuset er det grønne.

Selv hadde jeg aldri trodd at mintgrønn og lyse grønntoner kan passe så godt til jul. Jeg vokste jo opp med at den eneste grønnfargen til jul var juletregrønn. Men nå ser jeg at disse lyse grønntonene blir stadig mer mer populær som «julefarger».

Det var eucalyptuskransen som var inspirasjonen. Jeg har virkelig fått opp øynene for denne vakre blomsten. Den har en helt unik og egen grønnfarge.

Og man må ikke være redd for å mikse og matche mønstrete stoffer og bånd. Så lenge man ikke blander for mange farger så blir det et fint og helhetlig uttrykk.

Det er flere som synes at grønt er skjønt. Dette er et typisk «bak kulissene-bilde» i kattelivet. Det ligger alltid en hale, en labb eller aller helst en hel pus oppå ting jeg skal ta bilder av på gulvet. Herlige Bianco ♥ Min aller beste «kollega» når jeg jobber kreativt.

Første søndag i advent

Det er første søndag i advent, og vi har dalende julesnø og hvilepuls. Det er så deilig, for alt er så rolig og stemningsfullt. I natt satt jeg i soveromsvinduet og så på stillheten. På alle de vakre julestjernene og adventsstakene til naboene våre. Av og til kan jeg føle at vi bor for mange for tett. Men akkurat i slike stunder – når det florerer av julelys i mørket – ja da setter jeg pris på å ha hver eneste nabo så nær. Også så jeg på snøen som la seg tettere og tettere på bakken. Snøen som jeg er så glad i. Som gjør alt så lyst, rent og fint. Og ikke bare ute, men i hodet og i hjertet også. Så tenkte jeg på Anne Grete Preus som synger «Det snør himmelsk korrekturlakk». For en fin tanke – at snøen korrigerer bort.

Jeg pyntet til advent allerede for en liten uke siden, så stemningen var satt med en gang vi våknet. Det fortsatte å dale ned «himmelsk korrekturlakk» ute, og snøen pakket oss liksom lunt inn selv om vi satt inne i sofaen iført morgenkåpe. Det var som bestilt. Og sammen med english breakfast og Poirot, kunne vi ikke fått en bedre start på denne første søndagen i advent.

Bianco fant sin plass i et par lyserosa pumps jeg hadde hatt framme når jeg skulle finne antrekk til julebordet. Han er like glad i sko som meg. Men så heter han jo Bianco. Vi pakket opp adventskalendergavene fra luke en, to og tre etter frokost. Vi har rett og slett ikke hatt tid til å pakke de opp før nå. Og min første pakke i år var så fin at jeg vegret meg for å pakke den opp. Jeg tror det er den fineste pakken som noen sinne har hengt på den adventskalenderen. Det var rene luksuspakken – både utenpå og inni. Jeg fant også fram den bittelille glass-adventsstaken jeg brukte å ha på nattbordet i barndommen. Hehe, jeg var nok JuleIda allerede da. Opptatt av å gjøre det så koselig som mulig.

Når ettermiddagen kom var det julegrantenning rett utenfor stuevinduet vårt. Vi har alltid vært med på den, men i år valgte vi å tenne lys i lyktene på verandaen, beholde morgenkåpene på og bivåne det hele fra sofaen. Det kjentes så rett å gjøre det sånn akkurat i dag.

November

November startet med myk og deilig julesnø som la seg på alle trærne. Vi fikk ikke beholde snøen så lenge, men den bidro til at selskinnskoene kom fram – til Bianco sin store glede. Han elsker selskinnskoene, og kan ligge i timesvis å kose, vaske og spøle på de.

Jeg plukket litt rogn og gjorde det koselig og stemningsfullt inne.

Vi feiret farsdag med pakke fra Bianco og frokost på senga. Og jeg var helt i ekstase over hvor bra kortet jeg fant, passet til kjæresten. Eneste forskjellen på han og Mummipappa er størrelsen på nesa. Hihi. Kjæresten er som meg – veldig fan av Agatha Christie.

Jeg var innom Postludium og fant masse inspirasjon i dette fine stoffet på en kjole.

Og en av de fineste tekannene jeg har sett! Dog er jeg ikke helt sikker på hvor praktisk den er i bruk. Skulle jeg ha kjøpt den, hadde den nok ha blitt en pynte-tekanne.

Så lagde jeg julekrans til mamma av rognebær. Egentlig burde jeg ha lagd en til meg selv også, for den ble jo så fin.

Tøflene jeg fikk i gave fra Footway ble flittig brukt. Både av meg og Bianco.

Nye julelys ble hengt opp i Tromsøs gater, og jeg fikk kjenne på savnet til de gamle som nå er pensjonert. Dette er de gamle fra i fjor – siste året de ble brukt. Jeg prøver veldig hardt å bli venn med de nye julelysene, for de er egentlig ikke ille. De har finere buer enn de gamle. Jeg skulle bare ønske at de lyste opp litt mer.

Så kom julegardinene opp, og både amaryllis og klementiner kom i hus. Novemberbuketten var altså usedvanlig vakker. Og jeg har ikke tall på hvor mange klementiner jeg har spist.

Jeg lot meg begeistre over rosa julestjerner, som jeg nesten kjøpte. Men bare nesten. Jeg har jo tross alt et rykte som vanemenneske å ta vare på. Haha! Så det var de røde julestjernene som ble med hjem.

Så ble Bianco syk. Stakkars pusen vår har fått astma. Dette er egentlig noe som har utviklet seg over tid, men det var først nå i november vi skjønte at det ikke var hårballer som var årsaken til at han strevde sånn med pustingen. I tillegg var han veldig kald, så det ble hastetur til dyrelegen som oppdaget at han også var dehydrert. Det ble lungerøntgen og intravenøst på han, og nå har han brukt kortisontabletter i noen uker. Det ser ut som han begynner å bli bedre, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg er veldig bekymret og redd for han. Tårene har kommet hyppig og det gjør veldig vondt i mammahjertet. Han er en seniorpus, og det er ikke problemfritt for en katt å ha astma.

Men vi må være optimistiske, og vi blir å ha fokus på å nyte tiden ekstra mye med Bianco framover. Vi skal selvfølgelig gjøre masse koselige juleting nå i desember, for god stemning gjør oss alle godt. Men noen pepperkaker og juleaktiviteter må nok vike. Energien er uansett ikke på topp, for det er utrolig utmattende å bekymre seg. Heldigvis har Bianco en mommo som er så utrolig glad i han. Hun har koset og dullet og passet på lille pusen vår når vi har hatt ærender å gjøre. Slik at Bianco har sluppet være alene. Og Bianco er så utrolig glad i mommo han også. Se bare på bildet. Det er godt å få litt «mommokos» ♥