Juli

Juli startet med heller dårlig sommervær. Det var regn, det var tåke, og det var grått. Men som den hverdagslykke-entusiasten som jeg er, benyttet jeg anledningen til å skape stemning ute i hagen vår. Normalt er det jo helt lyst på natta her på sommeren, men tåka gjorde det ganske mørkt på kveldene. Så jeg tente stearinlys, ordnet meg te, skrudde på varmelampa, og satt meg til rette under myke pledd. Ordentlig koselig!

Når ferien kom rettet vi nesa mot vakre Lofoten. Til Henningsvær for å besøke pappa og den snille stemora. Fantastiske Lofoten – som aldri skuffer. Dog var ikke været helt på vår side denne gangen. Men her hadde vi flaks, og møtte sola på en kjøretur på vakre Gimsøya.

Men selv om det regnet og var kaldt nesten alle dagene, koste vi oss ordentlig inne. Vi skravlet og flirte, lage god mat sammen, sang og spilte gitar, sov lenge og slappet av. Jeg plukket blomster i grøftekantene, og tilbrakte mye tid på favorittplassen min i Henningsvær – ved kjøkkenvinduet til pappa og den snille stemora. Jeg elsker denne utsikten, med skjærgården bare syv meter fra husveggen. Her har jeg sett både rever som lusker forbi og katter som klatrer på fiskehjellene.

Vi dro på Lysstyperiet for å spise kake og drikke chai latte. På kvelden vel og merke, for på dagen var det stappfullt av turister. Denne chai latten var forresten en av de beste jeg har smakt. Hun som lagde den til meg spurte meg til og med om jeg var fornøyd, så jeg tror hun gjorde seg ekstra flid med den. Sånt setter jeg alltid pris på.

Kokospai spiste vi å. Man kan vel ikke spise for mye kake når man har ferie?

Pappa og den snille stemora har den søteste naboen.

Noen kvelder var det som om sola kjempet hardt for å trenge gjennom de mørke skyene. Da hoppet vi bilen i håp om finne et snev av sommer. Her kjører vi tur med sola i ryggen, og uværsskyer i front. Ganske majestetisk i kombinasjon med Lofotens fantastiske natur.

Den snille stemora er litt av et strikkefantom. Dere skulle ha sett alt hun har strikket. Det er litt luksus for en som er så glad i strikkede ting som det jeg er, for da vanker det gaver støtt og stadig. Dere skal få se senere hva jeg fikk denne gangen.

Rett etter vi kom hjem fra Lofotferie hadde kjæresten bursdag, og da fikk jeg gjøre en av yndlingsaktivitetene mine – pakke gaver. Jeg brukte laaaang tid for å finne det rette papiret og båndet. Åååå som jeg koste meg. Jeg blir aldri lei av å pakke gaver.

Og når man er så glad i å pakke gaver som jeg er, kan man ikke putte alle tingene i én eske. Da må man benytte anledningen til å pakke så mange gaver som mulig. Og se hvor fine de ble! Kjæresten ble iallefall veldig glad. Men jeg tror nok innholdet var hakket viktigere for han enn selve innpakningen 😉

Biancopusen hadde selvfølgelig en egen gave til «pappa». Og han overrekker alltid gaven selv. Når jeg finner fram gaven kommer han løpende. Man blir så varm i hjertet av det ♥

Så kom plutselig sola og sommeren. Og da måtte jeg feire ute på verandaen med tonic water on the rocks i et ekstra fint glass. Eller gin tonic uten gin som venninna mi sier.

Utefrokost i sola er aldri feil!

Vi spilte scrabble ute i hagen en kveld, og frydet oss over artige ord. Bål på engelsk – uttalt av en kineser. Haha, kan dere høre det?

Liten pus – med stooor personlighet. Som rett og slett gjør alle dager bedre. Som alltid varmer hjertet, selv om sommerværet uteblir. Eller som alltid er der for å dele de dagene hvor sola skinner. Han er vår aller største hverdagslykke. Også nå i ferien.

Sommer

Sommer er en frodig og gavmild blomstereng.

Sommer er når bestemor steker nyfisket ørret, og man lukter det helt ut i hagen.

Sommer er å sove i florlett hvitt sengetøy med blonder.

Sommer er å grille og spille kubb med venner.

Sommer er å gå i bare legger uten å fryse.

Sommer er glass etter glass med hjemmelaget iste.

Sommer er når det lukter agurk og mynte når man vasker hendene.

Sommer er tid med familie som bor langt unna ♥

Sommer er søt nordnorsk jordbær fra egen hage

Sommer er hvilepuls og ro langt inni hjertet.

Sommer er når innekatter blir verandapuser.

Sommer er blomster i håret og klissete solkrem på kroppen.

Sommer er å dele is med noen du er glad i.

Sommer er å ha en venninne på overnatting og prate til langt ut på morgenen.

Kveldskos i hagen

I går tilbrakte jeg hele dagen i senga med dundrende hodepine, og følte meg ganske miserabel når jeg på kvelden var menneske nok til å stå opp. Jeg som hadde så store planer for søndagen. En hel liste faktisk. Og viktigst på den var å kose meg ute i sommervarmen på verandaen. Og det var kanskje ekstra kjipt når kjæresten fortalte at han og Bianco hadde vært ute i «hagen» hele dagen. Fint at de hadde kost seg sånn, men leit og trist fordi jeg gikk glipp av det. I tillegg var været i ferd med å snu om. Det skyet over og var regn i lufta. Etter kort tid var det faktisk ganske mørkt. Så mørkt at vi kunne tenne stearinlys. Og rett etter midnatt bestemte jeg meg for å fyre opp varmelampa, tenne lys i utelyktene, lage meg en tekopp, finne fram en god bok, og sette med under pleddet ute i hagen vår.

Det var ikke bare jeg som ville kose meg ute i hagen. Bianco kom også, så da måtte jeg dele på varmelampa. Se hvor han koser seg, fine pusen vår ♥ Han er like glad i frisk luft som meg. Og frisk luft er så frigjørende når man har vært dårlig.

Det var ordentlig stemningsfullt med levende lys. Og det tok ikke lang tid før regnet kom. Regnet som skaper en sånn magisk ro med sine sildrende og dryppende lyder. Så kom Hurtigruta seilende forbi. Vesterålen – den Hurtigruta som bestefar jobbet på ♥

Jeg visste at jeg kom til å like Hvitt hav. Men oi hvor bra den er. Så bra at den er vanskelig å legge fra seg. Faktisk leste jeg over en tredjedel av boka før jeg tok kveld. Og tekopper ble det også mange av. Både Blue of London og rooibos med vanilje. Begge fra Palais des thes.

Jeg hadde kledd godt på meg. Sommerlester er obligatorisk i nord-norskt hageliv.

Og når det begynte å blåse litt lagde jeg telt til kosepusen. ÅÅåå smelt. Her varmer han snuten med halen sin, og da ser han ut som en liten rev. Og litt revestreker gjør han også iblant. En av gangene jeg reiste meg for å lage meg en ny kopp te, stjal han plassen min i sofaen. Men det skjønner jeg så godt. For det er jo den beste plassen, rett foran varmelampa. Og etter denne magisk stunden følte jeg meg heldigvis litt bedre. Kveldskos i hagen er aldri feil!

Juni

I juni var det stort fokus på blomster (noe dere sikkert har merket på bloggen). Men så er jeg jo over gjennomsnittet glad i blomster, slik at det blir naturlig å gå litt bananas når været endelig tillater meg å ordne i «hagen» min. Jeg har iallefall storkost meg som gartner, og ble ekstra glad når jeg så at de hadde begynt å pynte opp litt i Storgata også. Blomstene er en sterk kontrast til et ellers så håpløst sentrum med bygging og graving overalt.

Jeg måtte stoppe å se på mens de rev ned bygget på baksiden av Rødbanken. Det er så spennende å så på. Men samtidig veldig vemodig når gamle bygg må bøte med «livet».

Vi var i kjempekoselig konfirmasjon. Det er alltid så godt å få tid sammen med familien ♥

Og jeg bestilte meg to nye skjørt fra Zara, som jeg så inderlig ønsket skulle passe meg. Men det gjorde de dessverre ikke. Og da ble jeg litt lei meg – bare se på det nydelige mønsteret og de fine fargene. *sukk*

Bianco var som vanlig søt og rasete, som han alltid er når jeg skal ta bilder av ting som jeg legger på gulvet. Det er noe under her, helt garantert, tenker han nok.

Sommeren gjorde en liten visitt. Og som ekte nordlending springer man da umiddelbart ut for å nyte godværet. Se den herlige kveldssola. Snø i fjellene er forresten helt vanlig også på sommeren her nord. Og det er helt greit det, men nysnø derimot…

Og i godværet benyttet vi også anledningen til å teste ut økologisk pistasjis fra Kolonihagen – med karamelliserte mandler. Som forøvrig var NYDELIG!

En av de fine dagene kom mamma på besøk og hadde med seg rosèvin og aprikoser. Det måtte selvfølgelig nytes ute i «hagen».

Men så kom regnet og hverdagslige sysler igjen. Og Bianco syntes ikke det var så gøy å dra til dyrelegen for tannrøntgen og seniorskjekk. Han kom hjem igjen med barbert forlabb og bandasje rundt foten, og da får man så vondt i mammahjertet. Etter hvert som årene går blir det bare hardere og hardere å sende han avgårde til dyrelegen. Både jeg og kjæresten føler det sånn. Man vet jo at han er i de beste hender, men samtidig så blir man så lett bekymret når det er snakk om sedasjon og narkose. Heldigvis var alle prøver kjempefine, men han må dessverre trekke to tenner som hadde åpen FORL i seg. Hehe, vi får se om det blir gebiss til slutt.

Og når været var dårlig ute, nøt vi blomstene inne. Vi hadde peoner på alle bord og kommoder ♥ Kan dere forresten tro at det er juli allerede i morgen?!  Juli, sommermåneden med stor S. Tida går sannelig fort.

Peonies, notes and cats

Jeg har hentet fram enda en notatbok jeg hadde liggende. Er den ikke fin? Jeg kjøpte den på Søstrene Grene i fjor i visshet om den kom til å bli fylt av kreative ideer og lister. Som jeg har nevnt tidligere, er jeg en aldri så liten listefreak. Jeg skriver lister over alt jeg skal gjøre.

Det er noe med kombinasjonen mørkeblå og rosa som bare er så fint. Og notatbøkene skal jo være fine. For meg bidrar det til enda større kreativitet.

Jeg satt meg ned på gulvet for å skrive litt i notatboka, og vipps så kom det en Biaoncopus. Katter altså. De er så artige. I det sekundet du legger noe på gulvet, kommer de løpende for å ligge oppå det. Det være seg poser, ukeblad, papir eller dvder. Skal du fange en katt – bare legg noe på gulvet 😀

Peoner – kanskje de aller vakreste blomstene. Jeg leste en plass at peoner er som ballets dronning. Med den fineste kjolen av alle, som brer seg så vakkert utover. Jeg får aldri nok av denne vakre blomsten. Faktisk har jeg vurdert å prøve peoner i potte på verandaen. Men det kan jo bli litt av et prosjekt. Så jeg er ikke helt sikker enda…

Jeg har ikke tall på hvor mange peonbuketter jeg har kjøpt i år. Men så er jo peonsesongen så kort. Så da gjelder det å nyte de mens de er her. Se så vakkert!

Nydelige pusen vår. Som vekket meg så altfor tidlig i dag fordi han kjedet seg. Jeg våknet av at han stod med forlabbene på sengekanten med snuten sin helt inn i ansiktet mitt, og mjauet så høyt at selv naboen må ha hørt det. Eller kanskje jeg var så trøtt at det bare føltes så høyt. Så var det fem minutter med kos og lek før han sovnet så søtt. Og der satt jeg. Lys våken og ikke antydning til å klare å sovne igjen. Enda en typisk kattegreie. You gotta love cats ♥

Fint skal det bli

Her ser dere hva jeg har holdt på med på kveldene de siste ukene. Jeg har ordnet i «hagen» vår. Jeg har plantet og styrt, hentet levegg og verandamøbler i garasjen, vasket og ryddet. Litt etter litt har ting blitt gjort. Sakte men sikkert.

Verandaputer og pledd ble også hentet frem. Vi har ikke mindre enn fem utepledd. Vi bor jo tross alt i nord-Norge 😉

Og etter 80 liter jord og mer enn 25 store og små blomsterpotter, ble det veldig koselig ute på verandaen. Jeg endte opp med å kjøpe 4 urter – salvie, mynte, småbladet basilikum og brønnkarse. Stemor i vinrød, lyseblå, fersken og orange. Det ble også en orange pottenellik, en rosa gerorgin, en storstjerneskjerm, en hvit pyntekorg, en rosa surfinia i ampel og en orange tvillingblomst i ampel. Det er fint allerede nå. Men bare vent til midten av juli, når plantene blir ordentlig frodige. Den utålmodige siden av meg vil at de skal være frodig allerede nå. Men igjen, sånn er det med naturen og blomster. Det er en growing process.

En Dronning Ingrid er kommet på plass. Og en enda finere en står hos en slektning og venter på meg. Ja, jeg kommer fra en blomsterglad familie ♥

Kosepusen nyter verandaen allerede. Ser dere den beige blomsterpotta til venstre? Den er det nyeste tilskuddet i pottesamlinga i år. Jeg fant den på Fretex for utrolige 49 kroner. Tenk så billig! Og miljøvennlig. Jeg blir aldri lei av å handle brukt.

Nå gjenstår bare vasking av vindu og glasset på verandagelenderet, også skal jeg sy et nytt putetrekk av dette fine stoffet. Det kommer til å bli perfekt med de putene vi har fra før.

I dag byttet jeg ut de hvite kubbelysene i lyslyktene, med noen gammelrosa. Det er viktig å sette litt farge på tilværelsen, ikke sant? Og i år er det kanskje hakket mer fargerikt på verandaen enn tidligere år. Det var ikke så mange planter i duse farger på hagebrukene. Men fint skal det bli likevel. Og forandring fryder, ikke sant? Jeg håper alle lesere har en fantastisk god helg, og nyter blomster, bål, rømmegrøt og alt som hører med i St. Hanshelga. Helgeklem fra oss i kattelivet.

Det regner og vi er fri for tunfisk

Dette er ingen rosablogg. Her sier vi det sånn som det er. Og akkurat nå regner det og vi er fri for tunfisk. Kan det bli verre?! Iallefall ikke for små røde kattepuser.

Bah! Livet er kjipt sier Bianco…


Ikke mye tunfisk der nei!

Tid for kattegress

Nå er det sommer, og tid for kattegress igjen – til Biancos store glede. Han er så uendelig glad i gressbøtta si, og vet så godt at den er bare til han. Som regel sitter han ved siden av bøtta å tygger i vei. Koser litt med gress-stråene, og er så fornøyd. Men noen ganger blir han ivrig og står med begge forlabbene oppi selve bøtta. Og en sjelden gang iblant finner vi han sittende midt oppi bøtta. Det er litt av et syn kan jeg fortelle. Og bøtta er jo ikke SÅ stor, så da tyter alt gresset ut til sidene, og må rettes litt på når han er ferdig med gressbøttekosen. Hehe, han er så artig den lille rare pusen vår.

Nå er frøene kommet i jorda, så nå er det bare å vente. Godt jeg har noen stemorsplanter han kan snikspise på i mellomtiden. For nå er han utålmodig. Det merkes godt.

Eller vi kan bruke tiden til å se på den fine lille kattungen på kattegressposen ♥

Og etter litt over en uke kan Bianco begynne å nyte gresset sitt. Visste du at gress er veldig viktig for katter? Det er både rensende, hjelper på fordøyelsen og bidrar til mindre hårballer. Tidligere brukte vi å hente gress fra grøfter og kanter, men det gresset har små tagger som gjør at det kan bli sittende fast i nese og svelg. Derfor er det bare ekte kattegress som gjelder. Og alle verandapuser fortjener vel sin helt egen bøtte med gress, ikke sant?

Mens vi venter på sommeren

Mens vi venter på sommeren, har jeg og Bianco en liten piknik på stuegulvet ♥

Det er jo så koselig å gjøre litt ekstra ut av lunsjen. Og med litt solgløtt inn vinduet, og den gode varmen i stua, er det nesten som litt sommer her vi sitter. Man må jo gjøre det beste ut av det man har akkurat nå, ikke sant? Men ifølge værmeldingen kommer sommeren visstnok på torsdag. Og det er bare to dager til. Allerede nå merker vi at det er blitt varmere.

Dagens lunsj er rekesalat, bløtkokt egg, blåbær og en kopp med Prince Vladimir.

Kommer du nå kjære sommer – lurer Bianco på. Vi har ventet så lenge på deg, og gleder oss til å møte deg igjen!

Mai

Mai skulle jo egentlig gi oss varme og knopper på trærne, men istedet ble det kaldt og vinterlig. Ordentlig vinterlig. Heldigvis ble det noen finer dager med solgløtt og måkeskrik. Men for det meste var det kaldt.

Så kaldt at Bianco tilbragte store deler av mai oppå det varme lokket til akvariet.

Jeg hadde karse stående etter påsken. Karse av 6 år gamle frø som jeg plutselig fant i kjøkkenskapet. De brukte litt lenger spiretid, men ble fin. Så husk å gi gamle frø en sjanse.

Jeg bestemte meg for at pynten til 17. mai skulle være i rødt, hvitt, blått og rosa.

Og fant inspirasjon mange plasser. Blant annet på badet.

17. mai ble en rolig affære hjemme i sofakroken. Vi spiste en nydelig frokost mens vi så på NRK-sendingen og Poirot. Senere kom storebror på besøk, så spiste vi kaker og drakk massevis av te akkompagnert av mummitrollet. Altså, hvor søte er ikke de serviettene!

Pavlovaen ble en suksess, og var denne gangen pyntet med jordbær, bringebær, blåbær, bjørnebær og lyserosa nellik. Så fin at den var til å spise opp! Hehe, og det gjorde vi også.

Jeg bakte lavkarbopolarbrød, som kjæresten kaller det. Oppskrift kommer snart.

Og kjøpte meg nye solbriller og en ny topp i litt sånn 80-talls-stil fra Noa Noa. Begge i Ida-farger såklart.

I mai ble det ekstra mye tedrikking. Men te er jo flytende lykke, så det er aldri feil. Og jeg fikk meg en ny tefavoritt – Perch’s 17. Mai Blanding. En oolong med rabarbra, bringebær, solbær og hylleblomst. Den MÅ dere bare prøve! Den er så god. Vi må snart bestille ny.

Og Bianco fant ut at sommer, det kunne vi få i vinduskarmen når det var sol ♥ Søte lille pusen vår. Men nå sier vi ikke nei takk til litt mer sol og varme framover, gjerne utenfor vinduskarmen også. Det er jo lov å håpe, ikke sant?