Bianco

Jeg har sagt det før og sier det igjen, nemlig at helga kommer uansett om man har tatt helgevasken eller ikke. Og selvfølgelig kan den bli kjempefin selv om hybelkaninene ligger og lusker ved gulvlistene. Eller at senga ikke er oppredd. For kos det måles ikke i renhet eller hvor ryddig man har det.

Men likevel er det ingenting som gir meg like mye helgefølelse som når helgevasken er tatt. Når alt ligger på sin plass, sofaputene er ristet og fluffy, og det nesten lukter rent. I tillegg har jeg et par andre ting som bidrar litt ekstra til helgefølelsen. Sånn som ferske blomster i vasen. Nye fine blomster som nesten smiler mot meg hver gang jeg ser på de. Det er lykke det!

Og nytt og rent sengetøy. Det finnes jo ingen bedre følelse enn å legge seg i rent sengetøy. Spesielt hvis man har dusjet først. I den forbindelse må jeg bare fortelle hvor artig bestefar var som brukte å stå opp igjen for å dusje hvis han oppdaget at bestemor hadde skiftet på senga. Han var en mann etter mitt hjerte.

Og levende lys i hver krik og krok av leiligheta. Vi har lykter, staker og telysholdere både på badet, i gangen, på verandaen, i stua og kjøkkenet. Og det er alltid så stemningsfullt når alle er tent. Spesielt på denne tida av året.

Også må man unne seg noe godt i glasset. Mine favoritter er ingefærøl, rosé cider eller tonic water med is. Ja og hyllebærdrikk på sommeren.

Og om det er noe som virkelig bidrar til helgefølelse er det de gode og lange frokostene. Der man dekker på bordet, koker egg eller lager eggerøre, og har så mye å velge i at man nesten spiser for mye. Der samtalene bare varer og varer, og man er så mett at man må sove middagshvil etterpå. Ååå jeg elsker disse frokostene!

I tillegg er det ekstra koselig når Bianco også tar helgevasken. Ja da får vi virkelig følelsen av helg ♥

Nå kan jeg ikke krysse av på samtlige av disse punktene akkurat i dag, men jeg fikk litt mer helgefølelse etter at jeg klarte å karre meg opp av sofaen i femtida og fikk ryddet ganske grundig i leiligheta. Jeg innså at at selv om det føltes som natt, var det ikke lurt å ta kveld så tidlig. Da ville jeg jo gått glipp av fredagskvelden, og det er jo en av de beste kveldene i uka. Så nå er alle lysene tent, jeg funderer på hva jeg skal putte i glasset, og Hans Majestet Bianco ligger midt i 3-seteren med den ene labben så fint over snuten. Nå er helga her.

God helg fra oss kattelivet!

Før vinteren tar helt over syns jeg at vi må unne oss et tilbakeblikk på sommerens fineste stunder. Noe for å holde motet oppe i mørket og kulda. Litt lys og varme i hjertet. Stunder som var de aller beste. De som fikk meg til å kjenne meg lykkelig og takknemlig tvers igjennom. Sånn som når den lilla oxalisen var på sitt aller fineste og blomstret i flere uker. Jeg kan enda ikke tilgi meg selv for at jeg druknet den! Sukk.

En av de fineste stundene var når vi var på besøk hos pappa og den snille stemora i Henningsvær. Se så magisk stemning! Er det rart vi elsker å være der?! Og selv om hele ferien i Lofoten var fantastisk, var det enkelte stunder som var ekstra fine.

Som når vi var på Lysstøperiet hvor de alltid har en hel haug med deilige kaker.

Og jeg spiste kokospai – atter en gang.

Og fint var det også når skydekket sprakk opp og vi helt spontant kjørte tur på natta for å se på midnattsola.

Og veien førte oss til disse fine hestene på Gimsøya.

Som var så fine og kosete.

Og jeg hadde veldig hardt for å løsrive meg. Enda godt jeg har en tålmodig kjæreste som ikke kjørte fra meg. Jeg har vel fortalt at jeg var «hestejente» i oppveksten?

Ekstra fint var det også når sola skinte og vi endelig fikk sommertemperaturer. Når jeg kunne sitte ute i timesvis å lese (eller småduppe under parasollen).

Og spise søte bringebær.

Og nyte denne vakre kveldshimmelen fra verandaen mens pappa klimpret på gitaren sin.

Og når jeg plukket blomster i grøftene som jeg satt i den snille stemoras fine vaser og mugger.

Og når vi kjørte bilturer og hadde en rykende fersk kanelbolle fra Lysstøperiet og kose oss med. Ja da koset vi oss!

Og ekstra fint var det også når jeg fikk hilse på pappa og den snille stemoras nye nabo. Seee så søt!

Så nysgjerrig men likevel litt reservert. Og det syns jeg bare er bra. Han smeltet iallefall hjertet mitt.

Men den aller fineste opplevelsen vi hadde i Lofoten, var den dagen det ble 29 grader i skyggen, og pappa, kjæresten og jeg kom oss ut på fisketur i et lite vann ved Svolvær. Det er ikke ofte det passer for oss alle å dra på tur. Men denne dagen altså…. For en lykke! Det var varmt, det var koselig og det minnet meg om alle de fantastiske fisketurene vi har hatt opp gjennom barndommen. Alt kom tilbake til meg. Og jeg hadde nesten like lange kast som før.

Og den roen man får når man fisker… Den er noe helt eget. Jeg liker det så godt at jeg egentlig ikke trenger å få fisk. Men så var jeg så heldig at jeg gjorde det denne gangen. En 20-kilos-ørret ifølge kjæresten 😛

Etter noen timers fisking feiret vi fangsten min med bål i fjæra i Henningsvær. Og bål og skvulpende bølger er ro for kropp og sinn det også.

Twinings Earl Grey i pappas gamle trekopp på fisketur. Det er synonymt med barndommen min.

Senere på sommeren pakket vi koffertene full av farger og mønster for å dra til Kroatia.

Der var det varme, ro og nærhet til havet som var i fokus. Og det var så godt!

Se så magisk fin stemning vi hadde.

Og nærheten til havet er viktig, for jeg er og blir et «kystmenneske»! Derfor er Kroatia et perfekt ferieland for meg. Og denne ferien gjorde meg så godt.

Andre fine sommerminner var all tiden jeg fikk ute i hagen sammen med denne herlige lille karen ♥

Vi var masse i hagen. Enten det regnet.

Eller var varmt og himmelen var rosa av midnattssola. Vi koste oss uansett!

Og ofte med en kopp te.

Og hagen var så frodig og fin. Det til tross for at sommeren kom unormalt sent. Men den varmen som kom i slutten av juli gjorde til og med at den oransje potterosa hadde over 20 blomster på en og samme gang. Det har jeg aldri opplevd før.

Og når humlene kom på besøk og suste fra blomst til blomst, ja da var verandastundene våre ekstra fine.

Så vi hadde mange fine stunder i sommer. Og jeg er så glad for de alle, og for at jeg tok bilder slik at jeg kan minne meg selv på de. Spesielt nå som vi kjenner både mørket og kulda på kroppen. Men hvis bare snøen kommer nå skal jeg nok holde ut til neste sommer.