Spiser dere taco? Kan jeg få smake? Åååå jeg har så lyst på bare en liiiten smak.
Hvis jeg smiler litt og gjør meg fin får jeg sikkert smake. Pliis kan jeg få?
Er den til meg? Åååå det fungerte å gjøre seg fin.
Helt sikkert at den er til meg?
Åkei, la gå da. Jeg skal spise den siden dere insisterer.
i
En gang jeg var på besøk hos pappa og den snille stemoren min, dukket disse fine papirdukkene opp mens vi lette etter noen av mine gamle tegninger. Jeg var umiddelbart helt henrykt over hvor fine de er. Se på de! Er de ikke nydelige? Tenkt at stemoren min satt som liten jente å lekte med disse. For mange, mange år siden. Jeg husker at jeg også hadde papirdukker. Men de var ikke i nærheten så fine som dette. Og hva kan vel en liten jente ønske seg mer av når man har så fine papirdukker? Jeg ser for meg den tiden, da lykken var komplett for små piker så lenge de hadde papirdukker. Jeg håper og ønsker så inderlig at barn i dag, klarer å glede seg over så enkle men så fine ting. Og det tror jeg de vil gjøre – bare vi gir de sjansen til det.
I helga pakket jeg weekendbagen min, og dro til Sommarøy sammen med kjæresten på årsoppgjørstur med jobben hans. Det er så godt å komme seg litt bort. Om så bare rett utenfor Tromsø. På Sommarøy ventet god mat, myke senger og hyggelig selskap. Det var ordentlig koselig.
Hotellfrokoster er de beste frokostene. Jeg elsker å kunne plukke hva som helst av et godt utvalg, og bare sitte å kose meg – lenge. Aller best er det kanskje å nyte en liten «dessert» etterpå. Denne gangen ble det frukt og ferskt bakverk til tekoppen.
På Sommarøya gjorde vinteren et ordentlig comeback. Det var snøstorm og hvitt så langt øyet kunne se. Og når man ikke kan dra til Sommarøy for å få sommer en gang…. Neida, jeg spøker bare. Spektakulært er det uansett. Vinter som sommer.
Heldigvis kom sola fram i det vi kjørte fra hotellet. Da rakk vi å forevige den magiske fargen på havet rundt disse vakre øyene. Her ute er det lyse sandstrender så langt øyet kan se. Et paradis rett og slett! Perfekt for en liten weekendtur.
For litt siden var jeg og kjæresten på Halvdan Sivertsenkonsert. Vår alle første faktisk. Vi som er så glad i Halvdan Sivertsen. Som tråler youtube opp og ned etter de riktig gamle opptakene fra konserter og forestillinger. Vi som ikke bare liker musikken hans, men som også elsker alle spøkene hans så godt. De som du nesten bare får på konsertene hans. Ja, vi kom oss ikke på konsert et øyeblikk for tidlig, med tanke på hvor lenge vi har digget han. Og om han innfridde forventningene våre. Ja gjett om han gjorde!
Han turnerer nå i forbindelse med utgivelsen av sitt 18. album – Ennu ikke landa. En helt nydelig plate, med fokus på det akustiske. Med seg på konserten hadde han de samme musikerne som fra plata. Ordentlig proffe folk, og det akustiske kom også godt fram på konserten. Samtlige musikere på scenen koret, og det var bare helt nydelig. De åpnet showet med Bruremarsj fra Lødingen, og allerede da hørte man at dette kom til å gi gåsehud og treffe deg langt inni hjertet. Etter masse spøker og noen politiske stikk, fulgte de opp med den første låten fra nyplata – Baklengs ombord. Min nye favoritt. Både melodilinjen og teksten er så fin. Jeg har tatt meg selv i synge på denne sangen minst 5 ganger daglig etter konserten.
Videre spilte de annenhver gamle slagere og nye låter fra plata, og med Halvdan Sivertsens egne ord: «Og vipps så har vi spelt 6 nye låta uten at dokker merka det». Hehe, han er så artig. Men jeg merket det. Det kan jeg love. For det er ikke det at jeg er lei av kjente kjære låter som Sommerfuggel i vinterland, Førr ei dame og Ti tusen tommeltotta. Det er bare det at det er godt med litt variasjon. Og når det nye er så bra som dette, kan man ikke gjøre annet enn å nyte. Alle låtene er så fine. Tekstene velskrevne og med viktige budskap. Halvdan Sivertsen har alltid vist sitt politiske ståsted. Og kanskje mer enn noen sinne på denne plata. Og det er viktige budskap han kommer med, som jeg håper folk tar til seg. Gåsehuden kom iallefall titt og ofte, også fikk latteren overta mellom sangene. For dere, Halvdan Sivertsen er seriøst artig. Og ekstra artig var det kanskje da han fikk publikum med på å synge. Damene skulle synge en linje, mennene en annen og den siste skulle vi synge sammen. Det ble mye fliring.
Så etter så mange år, så mange sanger, så mange konserter, står han her fortsatt å leverer. Sin 18. skive, og fortsatt full av energi og formidlingsglede. Jeg bøyer meg i støvet. Igjen og igjen fortryller han folk med både nydelige sanger og en humor de fleste standupkomikere bare kan ønske seg. Han er altså evigung, og proff til fingerspissene. For selv om altfor mange (etter mitt mening) vandret rundt i lokalet for å kjøpe noe flytende eller gjøre seg av med det, lot han seg nesten ikke bemerke. Da er du flink altså! For jeg ble veldig forstyrret av det. Så kjære dere som går på konserter. Gå på do og kjøp drinken din før konserten begynner. Og skru av lyden på mobilen. Vis mer respekt for både musikerne og ditt medpublikum.
Konserten ble avsluttet helt nydelig med Kjærlighetsvisa, før jeg nesten løp mot køen for å kjøpe nyplata. Der satt Halvdan klar til å signere min nye favorittLP, som snurrer flere dager i uka her hjemme. Det står tilogmed til Ida på den ♥ Heldige meg!
Du forlot meg ikke, selv om alle sa sa du skulle
Du kom tilbake, fylte pottene mine fulle
Potter me grønne spirer så små
som denne våren må vente litt nå
Jeg vet jeg sa du er velkommen hos meg
velkommen for alltid, selv om andre er lei
Men jeg liker deg best sammen med det kalde
Jeg liker deg best når løvet skal falle
Kan vi bli enig om å være hver for oss en stund
en liten ferie, det går fort i grunn
Du kommer igjen, det vet jeg uten tvil
Men nå kan du dra, det er april
Så kjære deg du vakre snille
det skal snart være mai den skjønne milde
Vi møtes igjen når vinteren er rede
jeg tar da i mot deg med lyst og glede
Ida 30. april 2017
For en tid tilbake så jeg en video på facebook, der grønnsaksskrell ble fryst ned istedet for å bli kastet. Og når man hadde nok skrell, skulle man koke dette til grønnsaksbuljong. Veldig lurt, dette må jeg prøve – tenkte jeg.
Litt etter litt ble fryseren vår fylt med skrell fra både gulrøtter, løk, rødløk, stangselleri, blomkål, brokkoli, sellerirot, kålrot, pastinakk og purreløk. Så puttet jeg skrellet i en stor gryte, fylte på vann nesten helt opp til kanten, og kokte det i ca tre timer for å få så mye smak som mulig.
Når buljongen var ferdigkokt silte jeg den.
Jeg endte opp med en buljong som var nokså mørk på farge, som dere kan se på bildet. Og dessverre smakte den litt for bittert for min smak. Men dette tror jeg kan være løkskallet sin feil, og satser på at det blir bedre neste gang jeg prøver (uten løkskall). Det kan muligens være en ide å koke den litt kortere også. Bitter eller ikke, kan buljongen brukes i både gryter, supper og sauser. Og den kan oppbevares i bokser eller i isbitformer i fryseren. Oppsummert konkluderte jeg med at det positive med å koke buljong av grønnsaksskrell er:
• At det er miljøvennlig å bruke skrellet istedet for å kaste det i søpla
• At man reduserer matsøpla med minst 2/3 deler ved å koke den
Og at det negative er:
• At buljongen smakte ganske bittert på smak
• At grønnsaksskrellet etter hvert tok nokså stor plass i fryseren
Men jeg anbefaler likevel alle å prøve dette, selv om mine erfaringer ikke var utelukkende positive. Kanskje ender du opp med en bedre buljong enn meg, og du kan jo bruke uansett hvordan grønnsaksrester og skrell du ønsker. Og du er i alle fall mer miljøvennlig dersom du forminsker volumet på matsøpla. Og det er aldri feil å være mer miljøvennlig! Ikke sant 😉
Jeg er så svak for fine tebokser. Har de fine farger, mønster, fasonger, eller blomster, ja da er jeg solgt. Og te er jo en veldig stor del av livet mitt, så at selve oppbevaringen av teen er viktig, kommer man ikke bort i fra. Men da skulle man egentlig tro at jeg var mest opptatt av at boksen holder teen fersk – og det er jeg også. Men det estetiske er så viktig. Og ikke bare når det kommer til tebokser. Alle andre bokser og esker også. Jo finere de er, jo mer fornøyd er kattelivfrøkna. Ikke bare kan jeg glede meg over å få nyte en deilig kopp te, men jeg kjenner lykken brer seg i kroppen når jeg åpner kjøkkenskapet og ser alle de fine teboksene. Er det kanskje flere som har det sånn?
Bianco liker visst også fine tebokser ♥
Man kan selvfølgelig kjøpe tomme tebokser, men det er mange teer som selges med bokser som innpakning. Harney & Sons, Kusmi, Whittard, Tea Palace og Mariage Freres, er noen som selger teene sine med veldig fine bokser. Faktisk skal jeg innrømme ar jeg flere ganger har kjøpt teer bare for at boksen var fin. Og ikke for at selve teen var så god. Men det kan jo fort bli veldig dyre tebokser da. Jeg har lenge hatt lyst på en stor boks med Kusmi sin Bouquet of Flowers. Men det er bare på grunn av teboksen, og ikke selve teen. Og når den koster 279 kroner, da må jeg være flink å legge bånd på meg. Hehe, det er hardt å være så glad i ting som ser fine ut.
I april gjorde jeg meg ekstra flid med frokostene, selv når jeg spiste alene. Man er så flink på å ordne når man er flere, men prioriterer det ofte bort når det bare er til seg selv. Men det var så koselig, så dette skal jeg fortsette med. Jeg fant også småblomstret stoff på Søstrene Grene, som er så fint at jeg umiddelbart får tusen ideer. Jeg må bare få gjennomført de.
Jeg fikk endelig tatt ned vintergardinene i stua (noe jeg skulle ha gjort for leeenge siden). Opp kom de lyselilla lingardinene, og de tok sannelig lang tid å stryke. Hva syns dere om retrostrykjernet mitt? Det har jeg arvet av pappa, og det er visstnok eldre enn meg. Jeg digger det iallefall. Og med tynnere gardiner kom også lyset. Og nå er det så lyst at det ikke blir ordentlig mørkt på natta. Fint og dumt på samme tid. Dumt for at jeg sliter med å sovne når det er så lyst, men fint for at jeg elsker det spesielle lyset som er på natta i sommerhalvåret.
Påsken kom også i april, og da er det obligatorisk med brettspill. Alle deltok, og Biancos bidrag var å sove i lokket til brettspilleska. Katter er så artige når de legger seg oppi esker, bager og poser de finner. Mamma hadde bursdag på selveste påskeaften, og fikk både gave, kake og påskeegg. I forbindelse med påsken solgte min nærmeste Eurosparbutikk hyacinter for en slikk og ingenting. Når jeg så hylla full av lange, hengende og nesten ferdigblomstrede hyacinter, tenkte jeg at de kom til å ende i søpla. Jeg følte et akutt behov for å redde de, og kjøpte 10 stykk for 25 kroner. Så lagde jeg en nydelig bukett jeg kunne nyte i fire fem dager. Absolutt verdt det! Ellers ble påsken som vanlig brukt til rolige aktiviteter som å lese bøker, løse kryssord og sudoku i sola, spise lange frokoster, og se påskekrim og Fjols til Fjells.
En aprilmorgen jeg våknet altfor tidlig, mens alle andre sov, var både himmel og hav rosa. Jeg måtte selvfølgelig ta bilde av det. Og mens jeg tok bilder dukket en gruppe med lekende niser opp. De stupte og ertet hverandre, og var en fryd for øyet. For en lykke å kunne oppleve noe sånt fra sin egen veranda. Naturen er bare fantastisk! Og nå venter vi bare på at naturen skal gi oss en ordentlig fin vår. Med mai håper vi på masse sol, varme, knopper på trærne og koselige stunder på verandaen. Men det gjenstår en liten detalj før mai kommer. Har du husket å levere skattemeldingen som det nå heter? 😀
Noen ganger må man bare på en helt vanlig hverdag, stå opp tidlig, kle på seg morgenkåpe og tøfler, og rusle ut på kjøkkenet for å ordne seg frokost på senga. Kanskje smøre ristet rugbrød med avokado, koke ett egg, ordne skyr med bjørnebær og gresskarkjerner, lage en kopp kvalitetste (Blue of London), og pynte frokostbrettet med en liten blomst. Et frokostbrett for alle sansene. Etterpå kryper man tilbake i senga, setter på en lydbok, og nyter den fineste og beste frokosten på lenge. Og man kjenner seg så lykkelig og takknemlig. For en liten stund så enkel, men så fin. Noen ganger må man bare ordne seg frokost på senga. Rett og slett! Vi fortjener alle litt hverdagsluksus.
Rosa er aldri feil, og spesielt ikke hvis det er pudderrosa eller gammelrosa. De er nok mine absolutte yndlingsfarger. Eller som folk som kjenner meg sier – Idafarger. Og nå på våren finner man ekstra mye i disse fargene. Høyt oppe på ønskelista er en rosa ytterdør, sånn som Tiffany har. En gammelrosa ytterdør, som bare ved fargen roper – her bor Ida. Spørs hvordan det blir å gå med heavymusikerryktet til kjæresten dersom vi skaffer oss en sånn en… 😀
Ikke er det avskrekkende med nydelig rosa tapet fra Rifle Paper heller.
Denne lekre velourkjolen fra H&M kan gjerne få bo i klesskapet mitt.
Volang har tatt bilder av kirsebærtre i full blomst. Og det er når jeg ser sånne her bilder at jeg lurer på hvorfor jeg bor i nord-Norge. Eller rettere sagt, hvorfor vi ikke kan få kirsebærtrær til å trives her oppe. Akkurat nå er det nesten ingenting annet jeg har lyst å gjøre enn å stå under et kirsebærtre i full blomst. Det hadde vært lykke det, for den rosaelskende kattelivfrøkna!
Lenge har jeg lekt med tanken om å male et av rommene våre i en dus rosafarge. En vegg i stua kanskje, eller soverommet. Og akkurat denne fargen som Liv har malt i velsestua si er bare helt perfekt.
Rosa taklampe med riller fra Kaskad Lighting. Lekkert eller hva?
Dette sengeteppet fra Ellos, har jeg ønsket meg i over ett år nå. Det ser så sommerlig og fint ut.
Hammershøi vase – en av mine absolutte yndlingsvaser. Jeg har den lille, men hadde ikke sagt nei takk til en større også.
Og en gang i framtiden når vi får større plass, skal jeg kjøpe meg et eldgammelt skap som jeg skal male pudderrosa. For det kan vel ikke bli for mye rosa? Ihvertfall ikke i kattelivet. Og i den sammenheng føler jeg det på sin plass å påpeke at kjæresten berger seg, for han har sitt helt eget studiorom. Og dere kan vel gjette at fargetemaet i studioet ikke er rosa 😉
