Januarbuketten

Januarbuketten i år var en ordentlig lekkerbisken. Kanskje en av mine fineste buketter noen sinne, ja rett og slett en drømmebukett. Her snakker vi en hel haug av favorittblomster og min aller beste fargekombinasjon. Ferskenfarget med innslag av rosa, krem, rødbrunt og dus grønn. Her finner vi hodenellik, to typer roser, grenroser, voksblomst, skimmia, to forskjellige eucalyptus og edelgran. Med andre ord en bukett hvor det skjer mye, men den er samtidig harmonisk på grunn av de rolige fargene. Det er også en vinterlig bukett fordi den inneholder edelgran, voksblomst og skimmia. Og disse blomstene gir i tillegg en følelse av skog, noe som var nøye planlagt siden temaet for navnefesten var skogsdyr.

Januarbuketten var et resultat av blomstene vi hadde på navnefesten til Anna. Og jeg hadde ordentlig flaks som kom i kontakt med Hartvigsen Blomster som er en avdeling av Hartvigsen Begravelsesbyrå. De var så snille å bestille inn både ferskenfarget hodenellik og eucalyptus med bær. I tillegg fikk jeg lov å komme inn på kjølerommet deres å plukke alt annet jeg ønsket meg. En drømmesituasjon for en så blomsterglad person som meg. Det var nesten mitt beste blomsterøyeblikk i livet. Så takk kjære Hartvigsen ♥

Men så skal det være sagt at Mester Grønn også var til god hjelp. De skaffet både hvit voksblomst, grenroser og den eucalyptusen som heter populus. Men det som er så dumt med Mester Grønn er at de ikke vet hva de har mulighet til å bestille før de får en liste fem dager før blomstene er i butikk. Så dermed kunne de ikke garantere at de ville få tak i ferskenfargede hodenellik som var det viktigste denne gangen. Men de gjorde en god innsats likevel.

Den her rosa dere. Den har jeg bare hatt et par ganger før, og den er virkelig vakker. Jeg elsker at den er så fylt med kronblader at de nesten ser klemt ut. Og fargene… det er et helt spekter av rosa og gule nyanser. Dere kan tro jeg var glad når jeg fant den på kjølerommet hos Hartvigsen Blomster. Jeg kjøpte ikke mindre enn 20 stykker av den.

Også puttet jeg litt tørkede rester av oktoberbuketten sammen med alle de friske blomstene. Og det ga enda mer følelse av skog og vinter. For denne blomsten kan nesten minne litt om pittesmå rosa kongler eller sopper. Jeg husker dog ikke navnet på den.

Var ikke januarbuketten en nydelig bukett? Det syns i allefall jeg og Mira ♥ For en fantastisk start på dette blomsteråret! Nå er jeg skikkelig motivert for fortsettelsen.

Akkurat nå-listen

Tenker jeg på: – At det i dag er croissantens dag og at jeg har lyst på en som er fylt med espresso – og mascarponekrem og pistasjnøtter. Og med et lite melisdryss på toppen. Sånn som de selger på Pom & Flora i Sverige. Jeg skal lage meg en sånn denne uka hvis jeg får tid.
– At det bare blir lysere og lysere for hver dag som går. Og det lyser opp sinnet også.
– At jeg er så utrolig glad og ikke minst stolt over den fine navnefesten vi hadde for Anna. Men at jeg er litt lei meg for at jeg ikke rakk å ta de bildene jeg hadde planlagt å ta. Bilder som jeg hadde tenkt å legge ut på bloggen. Men der må jeg bare minne meg selv på at det viktigste er å oppleve selve stunden. Å leve i øyeblikket. Ikke å sitte igjen med fine bilder etterpå. Dog hadde begge deler vært en aldri så liten luksus.
– At jeg egentlig er veldig glad i marsipansmak/mandelsmak i te.
– At jeg har lyst å bake mer. Både brød, kaker, boller og muffinser. Og da helst i litt sunne varianter. Faktisk kunne jeg tenke meg å bake en ny runde med lussekatter. Men er det lov i slutten av januar? Hehe.
– At jeg er glad for at jeg har avregistrert meg for e-poster i en rekke nettbutikker. Det er måte på hvor mye tid man skal bruke på å slette reklame.
– At vår lille frøken Anna har så mange kjoler i størrelse 68 at vi nesten må ha på kjole hver dag for å brukt alle før de blir for små. Man kan altså planlegge så mye man bare vil, det blir alltid litt skeivfordeling når det kommer til babyklær. Litt for få pysjer i en størrelser og litt for mange bodyer i en annen. Man får dessuten favorittklær som ofte fungerer bedre enn mange av de andre. Og da ender man opp med å bruke de mesteparten av tiden. Det ser ut som det alltid blir noen klær til overs som ikke blir brukt. Dessverre.
– At det er utrolig stas å ha en bestemor på 90 år som er så sprek. Hver stund vi får sammen med henne er en gave ♥

Ser jeg på: MGP, Hver gang vi møtes, Poirot, Miss Marple, Friends, Seinfelt, og Himmelblå. Også ser jeg og Anna på Downton Abbey når ei lita frøken ikke får sove på natta. Men det jeg ser aller mest på er The Good Wife. Jeg har ordnet meg Viaplay-app sånn at jeg kan se filmer og serier på telefonen når det plutselig dukker opp et ledig øyeblikk.

Leser jeg: Mest på mobiltelefonen, dessverre. Og da blir det som regel nyhetene og noen få utvalgte blogger. Men jeg må si at jeg koser meg veldig med å lese disse fine bloggene. De gir meg både inspirasjon, hverdagslykke og en følelse av fellesskap og normalitet. Også er det veldig enkelt å stikke innom å lese ett innlegg eller to kontra å lese sammenhengende ting som en hel bok. Jeg oppdaget nettopp at Anna som er så flink å legge igjen koselige ord i kattelivet har en kjempefin blogg som heter Ei blå stugu. Den anbefaler jeg veldig.

Ellers håper jeg å få lest noe bøker i nær framtid. Spesielt de jeg fikk i julegave.

Planlegger jeg: Å få kommet i gang med treningen igjen. Å gå litt flere trilleturer i dagslys. Å melde oss på babysvømming. Her skal det bygges opp til å forme en skikkelig badenymfe. Plask!

Har jeg på meg: Den rosa blomsterkimonoen, Shepherdtøfflene og hårklipe. Standard hjemmeantrekk for tida. Det er lett å bevege seg i, lett å amme i, og lett å vaske når det kommer gulp på skuldra. Dessuten er blomsterkimonoen min fin. Og Anna elsker å se på alle blomstene. Hehe, kanskje hun slektes på mammaen sin.

Hører jeg på: Vince Gill, Marillion og Tove Karoline Knudsen. Og Ingebjørg Brattland. Er hun ikke fantastisk på Hver gang vi møtes? Jeg elsker måten hun synger på. Også er det noe med denne årstida som får meg til å høre ekstra mye på Lars og Kari Bremnes. Låter som går på repeat nå er Himmel nok til alle og Grågåsa. 

Spiser jeg: Fjordlandmiddager og litt take away. Det blir mye mat i farta, dog er vi kjempeflink å «pimpe opp» Fjordland sin Butterchicken med raita, agurksalat og nanbrød på siden. Men jeg drømmer om fristende kyllingsalater og litt mer for-seg-gjorte frokoster med avokado, eggerøre og noe godt i en skål som jeg kan drysse ristede nøtter, kakaonibs og kardemomme oppå. Mmmmm.

Drikker jeg: Alt for mye Pepsi Max. Her må jeg skjerpe meg!!! Men heldigvis også mengder med te som jo er mye sunnere. Nå for tida går det i Twinings Earl Grey, Twinings Solbærte, Rooibos des Vahines fra Palais des Thes, og Milky Oolong fra Perches. Jeg kjenner også at med lyset så kommer lysten på San Pellegrino Limonata og Appelsincider fra Mack. Regner med det blir litt mer av de fremover.

Ønsker jeg meg: – Franske tulipaner, og aller helst ferskenfargede. Når man først har hatt disse store, krispye og elegante blomstene holder det ikke med «vanlige» tulipaner lenger.
– Klart og kaldt vintervær med sol på dagen og stjernehimmel på natta. Og rikelig med snø. Himmelsk korrekturlakk som pakker oss inn og renser lufta. Ååååå som jeg elsker vinteren!
– Potespor i snøen ♥
– Strikkede babyklær i duse farger. Anna fikk SÅ masse fin strikk i julegave, men man får vel aldri for mye av det…? Jeg drømmer meg bort i sokker, kyser, bleiebukser og rompere hos Sandnes Garn. De har så mye fint. Øynene blir aldri mett.
– En koselig samtale over en kopp te sammen med en god venninne.
– Og ikke minst at Anna skal få bedre døgnrytme slik at vi får med oss litt mer dagslys. Men enn så lenger gjelder ordtaket en god soldat (i dette tilfellet forelder) sover når han/hun kan.

Gleder jeg meg til: At vi skal på en ni dager lang bytur til Oslo i mai. Da skal vi besøke familie, venner, bo litt på hotell, spise ute, dra i konfirmasjon til niesa vår, handle te på Palais des Thes og Perches, og kanskje spise Afternoon Tea en plass. Forhåpentlig får vi en liten smak av vår også. Grønt gress i parkene, varme og blomstrende kirsebær -og epletrær. Noe vi kan se langt etter så tidlig her nord. Ååååh, det kommer til å bli så fint. Jeg gleder meg dog ikke til å fly. Jeg var ikke spesielt glad i å fly fra før av, og jeg kan ikke tenke meg at det blir noe enklere med en baby.

Hei sola

Hei sola! Der var du endelig! Etter to måneder under horisonten kom du fram igjen. Den 22. januar, dagen etter soldagen fikk vi et lite glimt av deg i noen ørsmå minutter. Og jeg er så glad for at vi var på hytta akkurat da for hjemme i byen må vi vente helt til i begynnelsen av februar før du skinner inn i leiligheta vår.

Og det var så godt å se deg igjen. Å kjenne dine solkyss i ansiktet. Se deg lyse opp, ikke bare veggene i stua, men også helt innerst i hjertet. Nå går vi lysere tider i møte, og jeg kjenner at det får meg til å smile ♥

Litt av desember

De fleste har nok lagt både desember og jula bak seg for en god stund siden. Men bedre sent enn aldri her er litt av vår desember.

Vi klarte å lage adventskalender. Dog litt redusert og med «bare» 18 pakker slik at vi fikk ni hver. Men det er ikke så verst når man har en 3-månedersbaby. Vi vurderte å droppe det dette året på grunn av dårlig kapasitet. Men så er jo denne tradisjonen alt for fin til å ikke ha med.

Lutefiskdate med min gode julevenninne og mannen hennes ble det tradisjonen tro også. Se så herlig gammeldags de hadde pyntet på Mathallen.

Og jeg glemte helt av å ta bilde av lutefisken, men desserten som var sjokokirs med vaniljeis fikk jeg knipset. Jeg elsker når jeg får servert mat som er dekorert med oxalis.

Så kom vi litt sent i gang med julepyntingen både på hytta og hjemme. Derfor rakk jeg aldri å bestille julekrans fra Anemone i Harstad. Da måtte jeg lage dørkransen til hytta selv. Men det ble ikke så verst, eller hva? En helt enkel edelgrankrans med rød fløyelssløyfe.

Hjemme i byen var det vanskelig å få pyntet på samme måte som før. Med en trang leilighet, en konglekrans og en adventsstake som takket for seg i fjor, og null kapasitet til å lage tranebærgirlander. Det føltes på sett og vis litt tomt. Så da tok jeg en bukett med tørket brudeslør og forvandlet det til en julekrans. Det ble årets nye julepynt i byen.

Vi fikk endelig spist Mont d’Or. Og det var SÅ godt! Og som ordentlig småbarnsforeldre var selvfølgelig babycallen med som bordpynt. Hehe.

Så kom plutselig jula, for desember gikk i rekordfart. Og selve juleferien skulle vi feire på hytta. For aller første gang. Jeg, Anna, Mira, kjæresten og mamma. Vi kom så tidlig som 21. desember og skulle være over en uke. For en lykke!

Og hele hytta var så lun og fin og julepyntet. Oppå skapet i stua hadde vi alle julekortene, englespillet og en bolle med blåe svibler. De duftet helt fantastisk gjennom alle juledagene.

Papirraden med nisser sto på samme plassen som i fjor. Men nytt av året var to røde kulelysestaker som jeg hadde kjøpt på finn, og en skimmiabukett i den gamle Arabiamugga.

Årets nye pynt på juletreet var denne nydelige julekula. Anna sin første jul-julekule ♥

Mira hadde selvfølgelig også fått det litt julepyntet og fint.

Og Mira var så glad for å være på hytta. Klatret over alt, sprang gjennom stua og lekte under kjøkkenbordet. Søte pusen vår ♥

Det virker kanskje litt rart for noen, men Bianco måtte selvfølgelig også få være med ♥ Jeg hadde ikke hjerte til å levne han alene igjen i mørket i byen. Han fikk stå på nattbordet.

Både 22. og 23. desember kjørte vi til Storsteinnes for å være sammen med familien til kjæresten. Det var så koselig ♥ Og på lillejulaften, sent på kvelden når vi skulle kjøre hjem til hytta igjen begynte snøen å pakke seg ordentlig rundt veggene og vinduene. Det var nesten en liten snøstorm. Det skapte en veldig lun og fin stemning, og skal jeg være ærlig fikk jeg litt følelse av Agatha Christie sin «The Mousetrap». Heldigvis skjedde det ingen mord da. Haha!

Julaften våknet vi til fylte julestrømper, Tre nøtter til Askepott og et juletre med mer julegaver under enn noen sinne. Og det til tross for at vi åpnet alle julegavene Anna fikk hos farmor, farfar, tanter, onkler og søskenbarn sammen med de dagen før. Det er helt utrolig hvor generøs folk er. Ser dere forresten gjenskinnet av prinsen i vinduet?

Mira satte også stor pris på alle julegavene. Seee hvor hun koser seg ♥

Og jeg hadde fått tid og energi til å pakke akkurat så fine gaver som jeg ønsket. Med koselig julemusikk i bakgrunnen. Det er en viktig del av desember for meg. Å slippe å stresse og heller kunne nyte gaveinnpakkingen.

Og det var ikke bare jeg som hadde lagt min flid i julegavene. Denne fine gaven fikk Anna fra søskenbarnet mitt ♥

Og disse julegavene var fra tante og onkel ♥ Den fine bambien på Anna sin gave skal få henge på juletreet i framtiden.

Årets søteste julegave var det forresten Mira som fikk. I Rudolf-gavepose. Og hun visste at den gaven var til henne. Her hadde hun akkurat dratt gaven ut på gulvet og klart å åpne tapen. Litt tidligere enn vi hadde planlagt å åpne julegavene, men skitt au. Jeg husker jo godt hvordan det var å være utålmodig og vente på gaveoppakkingen på juleaften. Hehe.

Men vi hadde det ikke travelt. Tvert imot hadde vi en veldig rolig julaften. Tok alt i vårt eget tempo. Lå på gulvet sammen med Anna som lå på babygymmen. Og duppet litt av mellom Donald og koselige julefilmer. Middagen ble litt sen, men hva gjør det når man koser seg og tar det med ro. Og ribba ble nok den beste ribba vi noen sinne har hatt. Saftig i kjøttet og med perfekt sprø svor.

Anna var så fin i julekjolen sin som jeg fant på Finn.no for 75 små kroner. En Newbiekjole som jeg tror er fra 2019.

Og vi hadde selvfølgelig «julete» siklesmekke også. Med ekorn på. Det må man ha når man feirer på hytta. Denne ble også brukt gjennom hele romjula.

I tillegg til å være sammen med svigerfamilien i romjula, spiste vi også julegrøt. For det rakk vi ikke tidligere i desember.

Også hvilte vi framfor en knitrende vedovn med nye og varme tøfler på ♥

Fylte hver krik og krok med levende lys.

Gikk formiddagstur i snøen med ei lita frøken som hadde snudd døgnet.

Og hadde et velfylt godtebord. Med skumnisser, marsipan, kakemenn, Christmaspudding fudge, Plomme i Madiera og After Eight. Ingen jul uten!

Og da vi skulle rette snuten og værhårene hjemover for nyttårsaften ombestemte vi oss i siste liten og valgte i stedet å feire på hytta sammen med svigermor og svigerfar. Det ble som vanlig kalkun, og svigermor hadde laget en helt fantastisk ostekake. Men best av alt, vi hadde det så koselig sammen. Sånn som hele jula var. Fin og sammen med fine folk ♥

En tung start på året, noen refleksjoner, og en stille stund

Det ble en tung start på året for oss i kattelivet. For i tillegg til den sedvanlige januarkomaen og julebluesen, har vår lille frøken Anna hatt problemer med søvnen. Ikke bare har det vært arbeidsomt å få henne til å sovne, men hun har sovet lite og dårlig. Våknet ofte og vært lei seg. Og fordi små barn ikke har en sånn knapp som kan blinke for hva som er galt (det burde de virkelig ha hatt) så har vi bare gjort vårt beste for å få litt søvn uansett hvilken side av døgnet det har vært på. Noe som ofte betyr lite eller ingen dagslys.

Så viste det seg at det var en liten tann på vei. Jeg syns jo det er skrekkelig tidlig og føler at det atter en gang bekrefter hvor fort tiden går. Vi som nettopp har gått opp enda en bleiestørrelse og oppdaget at det er noen klær vi aldri rakk å bruke før de ble for små. Samtidig er det litt stas med den første tanna. Et lite riskorn nede i munnen på det fineste lille smilet jeg vet om. Selv om det medfølger en del ubehag for både store og små.

Men selv med trøtte øyne, bustete hårsveis og babygråt i øret må jeg si at vi klarte den første uka ganske bra likevel. Vi spiste middag hver dag, ryddet jevnlig ut og inn av oppvaskmaskinen, skiftet på senga, vasket flere klesvasker, støvsugde to ganger, og fikk tatt ukeshandelen (dog litt sent), samtidig som kjæresten jobbet både på kontoret og hjemme. Så vi klarte å unngå det totale kaoset. Og attpåtil nyte noen koselige filmer og flere episoder av Den nye dyrlegen. Vi holdt humøret oppe. Og det er jeg egentlig ganske stolt over.

Men jeg har kjent litt på julebluesen. Noe jeg hadde trodd at jeg var for opptatt til å få i år. Den steg i takt med hver gang jeg så ut av vinduet og oppdaget at naboene hadde pakket bort enda en julestjerne og adventsstake. Hvis jeg skal være ærlig vil jeg heller at jula skal starte litt senere i stedet for at den skal pakkes bort så tidlig. Det blir så brutalt, sterilt og mørkt når lysene slukkes 1. eller 2. januar. Og noen er så tidlig ute som romjula allerede.

Men det er vel tida vi lever i. Advent og 13. og 20. dag jul er i ferd med å forsvinne. Sakte men sikkert. Og det er vel bare veldig tradisjonsbunnet folk som praktiserer det. Et lite tankekors er at jeg en gang i tiden tenkte at jeg var veldig tidlig ute med å pynte til jul. Jeg har ikke endret noe på dette, det er bare at så mange andre er enda tidligere enn meg nå. Tidligere med å pynte. Tidligere med å pakke bort.

Jeg har ellers tenkt at januar må være en måned hvor man må være litt snill med seg selv. Tillate seg selv å være trøtt og sliten. Og ikke bli så sint på seg selv for det man ikke klarer. Jeg ble litt frustrert når vi ikke klarte å dra på barselgruppemøte på helsestasjonen på torsdag. Men så måtte jeg si til meg selv at det er greit når verken mammaen eller babyen har sovet.

Ikke orker jeg å være så streng med kostholdet heller. Selv om det jeg har mest lyst på nå er grønnsaker og ren mat. Så det blir en og annen Plomme i Madeira og litt rester av den engelske fruktkaken til tekoppen. Et forsøk på å spise opp siste rest av jula som min gode julevenninne sier.

Og når jeg nyter det sitter jeg og ser på juletreet vel vitende om at det med stor sannsynlighet står i akkurat denne stua for siste gang. For vi trenger større plass. Og det er så vemodig og gjør at det sitter langt inne å pakke det bort. Heldigvis er treet fullt av minner. Biancos gamle fra-til lapper som har vært på julegavene våre alle julene vi har feiret her med han. Vatthjerter og sopper som jeg sydde i denne stua. Julekuler som ble kjøpt og hengt på juletreet for første gang mens vi bodde her. Men de kan vi heldigvis ta med oss. Det er verre med utsikta og de gode naboene. Ja, spesielt naboene blir trist å forlate.

Ellers er vi i full gang med planlegging og organisering av Annas navnefest som skal være på selveste soldagen. Vi skal ha den på Malangen Resort og jeg har valgt dyr som tema siden vi er så nært hytta. Det kommer til å være hvite kaniner og søte små piggsvin på både navnefestkaka og bordkortene. Ellers skal vi pynte med kongler og gamle messinglysestaker med gammelrosa kronelys. Navnefestkjole har vi også kjøpt. Den er enda litt stor, så jeg er glad vi har en reservekjole også.

Så nå om dagene er det fokus på både fortida og framtida. Det som har vært og det som kommer. Store kontraster, noe som kommer ekstra godt fram ved noe så livsendrende som å få barn. Jeg gleder meg så utrolig mye over alt det fine vi skal få oppleve med Anna i livet framover. Samtidig kjenner jeg på litt savn over det gamle livet mitt. For noen ganger trenger man bare en stille stund for seg selv. Med det vante som man alltid har gjort. Med en kopp av favoritt-teen sin i hånden, en malende kattepus ved føttene og stillhet til å høre havet skvulpe mot kaia.

Derfor ble jeg så ekstra glad når kjæresten tok med seg Anna og dro på kafé på søndagen på formiddagen. Da fikk jeg litt etterlengtet egentid og ro. Og jeg skulle egentlig legge meg å sove med en gang, for natta hadde vært tung. Men jeg måtte bare lage meg et brett med en kopp te, en lussekatt, et stearinlys, og litt appelsin og mangokefir som jeg tok med meg i senga. Og det nøt jeg samtidig som jeg så på Førstekoneklubben på pcen i mørket. Egentid. Ro. Nyvasket sengetøy. En malende Mirapus i fotenden. Ahhh, det var så godt! Det føltes litt som å ta tilbake soverommet som kun har vært noe som skulle fungere siden vi fikk Anna. Der det estetiske har måtte gi tapt for det praktiske. Der å skifte på senga ikke har føltes det samme lenger fordi det har vært så trangt og rotete. Der det ikke ble mulig å pynte til jul fordi det rett og slett ikke var plass. Og jeg som er så glad i å ha det fint rundt meg. Men nå tok jeg det tilbake. Selv om det bare var for en liten stund.

Og nå sover endelig vår lille frøken. Hvert fall i en halvtimes tid. Så nå skal jeg brygge meg en kopp te og nyte den sammen med pepperkaker med blåmuggost. Fine Synne minnet meg på det i dette blogginnlegget. Hun anbefaler riktignok å nyte det med et glass portvin, men den får jeg spare til jeg er ferdig med ammingen. En stille stund skal jeg i allefall unne meg. Det fortjener man i januarmørket ♥

Godt nytt år alle sammen!

Godt nytt år fra oss som legger bak oss en helt fantastisk fin jul. Den første på hytta. Og den første med Anna. Og vi har altså kost oss mye med god mat, god drikke, julefilmer, snø, ro og hvile, og ikke minst folk vi er glade i. Hele 10 dager var vi der, men det gikk nesten for fort. Vår lille Anna snudde døgnet etter julaften, så da ble vi litt mer trøtt og måtte bare godta å sove en del utover dagene. Det kan jo være derfor dagene ble litt korte og tida gikk så fort… Men så heter det jo også at tida flyr i godt lag. Og godt lag var det plenty av. Jeg skulle gjerne ha hatt enda mer av alt, ja dere vet jo at jeg aldri får nok av jul og julekos.

Men nå er det på tide å rette nesen fremover. Vi har et helt nytt år foran oss. Et år hvor små skritt skal tas for første gang, et år de første ordene skal bli sagt, og et år hvor en liten person skal bli veldig mye større. Og forhåpentlig blir det også tid til tekopper, buketter, koselige bilder av Mira og en velfylt blogg. Så da takker vi for 2022, det var virkelig et fantastisk år!

Godt nytt år alle sammen ♥

God jul fra oss i kattelivet

Her kommer en liten julehilsen fra oss i kattelivet. Det er en spesiell jul for oss i år. Ikke bare feirer vi på hytta for aller første gang, men det er også Anna sin aller første jul. Og vi har det fint her. Koser oss og er allerede full av julestemning. Ute har vi hatt snøstorm så vinduene er pakket inn med himmelsk korrekturlakk. Og inne knitrer det fra vedovnen og lyser opp fra julestjerner og adventsstaker. Så har vi en eksepsjonelt fin julekorthylle i år. Ikke bare er den stemningsfull, men den er også så full av kjærlighet. Kjærlighet fra store og små, venner og familie. Fra tanter og onkler, bestemor, nevøer og nieser. Og jeg blir rett og slett varm i hjertet hver gang jeg går forbi den. Hvert eneste julekort betyr så mye for meg. Det er så mye omtanke i det. Jeg er så takknemlig ♥

God jul kjære lesere! Håper dere koser dere uansett hvor dere er eller hvem dere er sammen med. Juleklem fra oss.

Så mye kjærlighet

Altså dette livet! Det er magisk fint. fullt av kjærlighet. Ja, jeg er stuptrøtt og i underskudd på både søvn og hvile langt over noe jeg har vært i nærheten av før. Men å få oppleve denne herlige lille personen som smiler mot meg mer og mer for hver dag som går er tvers igjennom fantastisk! Og det bøter sånn på søvnmangelen.

Vår lille Anna er roten til så mye fint. Både kjærlighet og glede. Også er hun som et lim for både familie og venner. Bringer oss nærmere og nærmere hverandre. Både storfamilien og kjernefamilien. Og nærhet er stikkordet her. Ikke bare vil Anna være nær oss, hun skal være nært at hun kan holde hånda si inntil pappa sin trygge arm mens hun sover. Seee så søtt. Ååååå som jeg elsker de begge! Og Mirapusen vår.

Familien min ♥

November på hytta

I november var vi hver eneste helg på hytta og det var ekstra fint for vi hadde pappa på besøk der ♥ Det var mye enklere å gjøre det sånn enn å trenge oss sammen i vår lille leilighet i byen. Så ukedagene tilbrakte vi i Tromsø, og helgene, som ofte ble langhelger, var vi på hytta. Og da var vi så heldige å få komme til oppvarmet hytte med fyr i vedovnen og middag på bordet. Tenk for en luksus! Ganske tidlig begynte isen å legge seg på vannet.

En tidlig novemberdag hadde vi sol i kjøkkenet.

Oktoberbuketten som jeg dessverre aldri rakk å dele med dere sto fortsatt så fint.

Under stuebordet sto en hel familie av tøfler ♥

Altså de her tøflene! Som Anna fikk i velkommen-til-verden-gave fra tante og søskenbarn er noe av det søteste jeg har sett. Nå passer de ikke lenger for små føtter vokser fort.

Novemberlyset er alltid så fantastisk fint. Selv om det er vanskelig å ta gode bilder innendørs.

En dag vi hadde bestemor på besøk lagde jeg eplekake etter Johanna Bradford sin oppskrift. Og nam den ble god! Rett og slett til å spise opp. Noe vi selvfølgelig gjorde.

Denne dagen hadde vi et veldig spesielt lys på grunn av at en tåke like tykk som den i England hadde lagt seg over oss.

Og en annen dag spiste vi lutefisk fra Mathallen sammen med pappa. Både den, bacon og ertepuréen hadde ligget i fryseren siden forrige desember da Mathallen måtte stenge ned på grunn av koronaregler og solgte alt i vakuumpakker. Det var fortsatt nydelig godt.

Lutefisken og tilbehøret fra Mathallen er virkelig best! Dog måtte jeg stå for sennepssausen selv denne gangen. Pappa hadde ønsket seg makaronistuing, noe jeg aldri hadde smakt til lutefisk før.

Mot slutten av måneden fikk jeg fanget noe av det siste magiske sollyset november har å by på.

Og innpakket i is sa vi hadet til både november og til pappa. Det var vemodig, men vi gleder oss til neste gang vi møtes. Og nå er vi tilbake til gamle vaner med en mørk hytte som må varmes opp når vi kommer fram. Men det har sin sjarm det også.

Julefint

Det er så mye julefint i butikkene for tida. Og akkurat sånne ting som frister meg. Nå har jeg riktignok ikke så mye tid til å vandre i butikker, men det blir en del surfing på mobilen mens jeg ammer og venter på at Jon Blund skal komme på besøk. Disse pakkelappene fra Ellos og Emily Slotte for eksempel. De kunne ikke vært mer perfekt for meg med blomster og duse farger.

Det samme mønsteret finnes også som gavepapir. Og det kommer i en mørkere farge også. Se så fint! Nesten litt britisk i stilen. Dette må jeg klikke hjem fort som fy.

Snow globes er alltid fint. Ja selv på et putetrekk.

Også har jeg fått dilla på sopper. Og det minnes jeg mye av i dekorasjoner og lignende fra barndommen. Sånne små røde fluesopper med hvite prikker på. Denne soppen er nok ikke «julete» som mange andre. Men jeg syns gullglitter er nok til at jeg vil ha den hengende på juletreet på hytta.

I samme nettbutikk som soppen kom jeg over en girlanderen i messing. Det er nok den fineste girlanderen jeg har sett på lenge.

Så var jeg innom Studio Belle-Soeur for å se etter disse fine englene. Og der fant jeg dette nydelige gavepapiret. Er dere ikke enig med meg at det er noe gammeldags jul over det?

På Studio Belle-Soeur har de også mange julekit hvor man får alt av materialer, men lager tingene selv. Disse broderte julekortene traff meg litt ekstra. Det er nesten som at jeg minnes å ha laget noe lignende på barneskolen.

H&M selger fine glassjulekuler i dus rosafersken farge. Og det kan vel ikke bli for mange julekuler kan det vel… Hehe!

Og det er jo egentlig ikke en juleting, men disse vinglassene fra Jotex ga meg en ekstra følelse av jul. Gammeldags jul. Jeg skulle ha dekket et fint bord med disse.

Ruter gir alltid julefølelse. Tenk å krype ned under et av disse myke pleddene når roen har senket seg på lillejulaften. Der har man stemning.

Og en annen ting jeg har sett mye på i november og desember er julekjole til vår lille frøken Anna. Denne fra H&M syns jeg var søt. Og det er ingen tvil om at det er en julekjole.

Men så ble jeg litt usikker på om jeg heller ville ha noe som ikke nødvendigvis skriker jul, men samtidig passer inn i høytiden. Denne søte kjolen med mørkebrune ginghamruter har absolutt vært vurdert. Så heter den faktisk Rocky Road også, noe man absolutt forbinder med jul. Men det ble ingen av kjolene. Vi fant en søt rutete Newbie-kjole på Finn.no for 75 kroner. Det er bedre for både pengeboka og miljøet.