Mai

Mai, selveste festmåneden, ble en begivenhetsrik måned. Det var mye som skjedde og det føltes i grunn som en måned full av søndager. Det er den følelsen jeg ofte får når det blir mange fridager. Men fridager eller «søndager» blir alltid tatt godt imot i kattelivet, og den aller første av de brukte vi i sola på verandaen og på loppemarked i Sandvika. Der fant vi mye fint som også Bianco la sin elsk på.

Det var også i begynnelsen av mai at jeg fikk nyheten om at Glamourbibliotekaren takket for seg, og jeg skal innrømme at jeg nesten fikk litt kjærlighetssorg. Hehe, ja så glad kan man være i en blogg. Men jeg skal være flink å benytte meg av arkivet hennes.

I mai bakte jeg verdens beste grønnsakspai med mandelmelbunn. Full av champignon, løk, hvitløk, aubergin, squash og paprika.

Og både den røde solhatten og Cosmos Antiquity som jeg sådde i april hadde begynt å vokse seg større. Og for en glede det er å se noe spire og gro. Man blir jo så glad og fornøyd over å ha grønne fingre. Det er rett og slett godt for sjela.

Så var det tid for dugnad i nabolaget, og da bakte jeg hjemmelagede kanelboller til arbeidsfolket. Jeg måtte selvfølgelig snike unna et par boller som vi kunne nyte senere til en kopp te eller to. Og nam de var gode! Jeg hadde glemt av hvor godt det er med helt ferske og hjemmelagede kanelboller.

Samtidig fikk vi også oppleve årets første sommerdag (og forhåpentlig ikke den siste) med hele 23 grader og knallsol på Kristi Himmelfartsdag. Jeg er så glad kjæresten hadde fri og kunne nyte denne fantastiske fine dagen på verandaen sammen med meg og Bianco.

Peoner var en gjenganger i vasene. Man må jo benytte seg av anledningen når peon-sesongen er så kort. Disse rosa var nok de fineste vi hadde, og heter Pink Hawaiian Coral.

Så kom 17. mai, og selv om vi ikke gjør så mye ut av det var det viktig at detaljene var på plass. It’s all i the details you know!

Og jeg var veeeldig stolt over hvor fin fromasjkaka ble. Og den smakte om mulig enda bedre enn den så ut. Men så skal det sies at jeg er barn av to bakere/konditorer. Umulig å ikke arve noe av det når både mamma og pappa har det i seg.

På kveldene når jeg hadde rigget meg til ved kjøkkenbordet for å jobbe med bloggen, hadde jeg selskap av denne herlige lille karen. Her sender han meg et er-det-ikke-på-tide-å-kose-med-meg-igjen-blikk. Det var sikkert bare to minutter siden siste kos. Haha, han er så herlig skjønn ♥

Og kveldsola ble bare finere og finere jo lenger ut i mai vi kom. Her speiler sola seg i havet og danser på husveggen. Det er en av de tingene jeg liker best med å bo ved havet.

Så giftet prins Harry seg med Meghan Markle, og det feiret jeg og mamma med te, Lemon Curd og scones. Det var et veldig fint bryllup.

Og jeg fikk dilla på denne plata til Toto, og ble overlykkelig over å finne den i LP-samlinga til kjæresten. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt den, og begynner nesten å synes synd på kjæresten og naboene… Finnes det flere der ute som kan spille den samme musikken om igjen og om igjen uten å bli lei?

Og enkelte i kattelivet tok bare alt med knusende ro. Noe jeg skal ta lærdom av, for nå om dagene kjenner jeg meg alt for stressa. Men forhåpentlig klarer jeg å senke skuldrene litt, putte ting i system, og nyte de koselige tingene som kommer framover. For det er mye fint juni skal by på. Som planting av blomster, varmere vær, og koselige stunder på verandaen. Velkommen skal du være juni!

Lengsel

Nå er lengselen  stor, dere aner ikke! Jeg lengter lengter lengter etter varmere tider og alt som følger med. At vi har hatt masse regn og uvær gjør nok sitt for å bidra, men kanskje også spesielt fordi alle sør for Trondheim har sommer, og at det dermed dukker opp de mest magiske bilder av bading, iskrem og verandakos i alle sosiale medier. Ååå som jeg lengter! Men snart dere, snart er vi også der. Og da e det så mye herlig vi skal gjøre.

Jeg skal besøke de bugnende tulipanbedene ved universitetet for å se på tulipanene som strekker seg mot sola. Og nyte et hav av nydelige farger.

Jeg skal fylle «hagen vår» med blomster, og nyte de mens jeg leser fine bøker i sola.

Og Bianco skal konvertere til verandapus ♥ Sol i pelsen er alltid godt.

Det kommer til å bli mange vakre kvelder med den magiske midnattsola.

Så skal jeg nyte frodige og gavmilde blomsterenger.

Og plukke mange grøftekantbuketter som Mathilde Nicoline så fint kaller de for.

Så skal vi vende nesa sørover til vakre Henningsvær. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg lengter dit til pappa og den snille stemora! Vi skulle ha vært der for lenge siden.

Der skal jeg drikke chai latte og spise vaniljebolle på Lysstøperiet. Åååå jeg har lyst å hoppe inn i bildet å spise den bollen for den er så god!

Der skal vi også nyte denne fantastiske utsikta fra pappa og den snille stemoras veranda, ned til Fredriksen-brygga som forhåpentlig blir å bade i kveldssol hver kveld.

Jeg skal drikke glass etter glass med kald og forfriskende iste.

Jeg skal besøke bestemor som nesten alltid har nyplukkede blomster fra hagen på kjøkkenbordet. Og bestemor tar meg alltid med på hagevandring. Det er så koselig.

Sommernettene vil være lyse og rosa. Og gjøre det vanskelig å legge seg.

Og forhåpentlig blir det noen fisketurer og bålturer sammen med pappa. Akkurat som i barndommen ♥ Vi får satse på litt bedre fangst enn dette da.

Og selvfølgelig skal jeg nyte et glass rosévin eller to i «hagen».

Og på sensommeren, på kvelder som denne. Skal jeg tenne stearinlys, og sitte nedpakket i pledd i armkroken til kjæresten. Og nyte maaange tekopper. Dere skjønner vel hvorfor jeg lengter? Men vi er der snart!

Maibuketten

I mai, selveste festmåneden, når vi er omkranset av så mye rødt, hvitt og blått, passer det perfekt å bruke maibuketten til å hylle det norske. Temaet for maibuketten ble derfor denne gangen romantisk folklore. Og hva passer vel da bedre enn å inkludere krakken som bestefar snekret til meg! Jeg syns det snirklete mønsteret på krakken føles så norskt. Og både rødt og blått er representert i buketten. Men det hvite ble byttet ut med rosa siden det gir et mer romantisk preg.

I maibuketten finner du blå eryngium (tistel), rosa krysantemum, rosa grenroser, rød alstromeria og den klassiske rosa peonen Sara Bernhardt. Og det er vel ingen tvil om at det er peonen som er bukettens dronning, selv om de romantiske grenrosene også spiller en viktig rolle her. Og er ikke den røde alstromeriaen vakker?

Jeg har fått sånn sansen for å bruke blått i blomsterbuketter i det siste. Spesielt sammen med rosa. Men det må ikke være for skarp blåfarge. Dere vet jo at jeg er mest glad i de duse eller skitne fargene. Og da syns jeg tistlene er perfekt å bruke. Og heldigvis finner man de relativt ofte i blomsterbutikkene nå. Ble ikke maibuketten fin?

The silver lining

Det er på sånne her kvelder, når regnet har øst ned i dagesvis, når vinden har vært så intens at jeg fryktet at grillen skulle flyge på havet, når håpet om vår og sommer nesten er forsvunnet, at vi i nord får belønningen vår. Plutselig blir alt helt stille – både vinden og dyrene. Og midnattsola gjør entré. Lysshowet som utspiller seg er helt magisk.

Det er på sånne kvelder man husker på hvorfor man bor så langt nord. Og det spiller ingen rolle om man er midt i tannpussen og på tur i seng. At det egentlig er leggetid. Man kler på seg varme klær, kaster kameraet over skuldra og løper ned på kaia. Dette magiske lyset varer nemlig ikke så lenge, og må nytes mens det kan.

I fjæra var det flere som stod og tok bilder av dette spektakulære synet.

Det så ut som himmelen hadde dratt rullegardinen nesten helt ned. Men selv bare med en liten glippe var dette lyset så gjennomtrengende som det kan bli. Se solstrålene som strekker seg oppover. Er det ikke fantastisk!

Jeg hadde nesten mistet motet når jeg så værmeldingen for de neste 14 dagene, men om ikke grønne knopper med midnattsol gir håp så vet ikke jeg… Man blir varm innvendig av sånt. Og det kompenserer jo litt for varmen vi mangler ute.

Midnattsola som danser i bekken og havet. Jeg blir aldri lei av dette synet!

Og litt senere ble midnattsola erstattet av rosa Disney-skyer. Åkei, så mangler vi varmen, vårfølelsen, de frodige trærne, og kanskje det ikke blir sommer med det første. Men vi har noe annet. Noe helt magisk. Og det er jeg så glad for ♥

Den fineste blomsterpotta

Er det mulig å være forelsket i en blomsterpotte? Jeg tror kanskje at jeg er det… Jeg som for noen år siden sverget på at det aldri skulle komme noen Kähler-vase inn i huset mitt. Det skulle resten av Norges hjem få ta seg av. Men så dukket Hammershøi-serien opp, og jeg var solgt. Eller rettere sagt en rosa Hammershøi-vase var solgt. Og den er jeg umåtelig glad i. Tro meg, hadde det ikke vært for at størrelsen som oftest blir for liten, så hadde nok den blitt brukt til både januarbuketten, februarbuketten og resten av årets buketter.

Og nå har altså Kähler tatt designet et steg videre, og laget den fineste blomsterpotta jeg har sett. Med de samme rillene og den fine feminine fasongen. Jeg vil ha en i alle størrelsene, spesielt den aller største. Men jeg håper at det med tider og stunder kommer en glasert variant av den kremhvite blomsterpotta, for jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i grå. Men noe sier meg at det nettopp er den grå fargen som kanskje blir å selge best. Hvem vet… Men uansett smak, her finner du disse nydelige blomsterpottene.

Prinsebryllup, pinseria og peoner

I går var det en stor begivenhet for både royalister og for oss som elsker England. Prins Harry skulle endelig få sin Meghan Markle. En perfekt anledning til å servere te, scones og lemon curd, og mamma var min prominente gjest. Og jeg tipper at vi ikke var de eneste som satt klistret til tv-skjermen, spent på både brudekjolen, diademet og gjestene.

Og det var så koselig å nyte den ene tekoppen etter den andre mens kjærlige blikk ble sent mellom det nydelige brudeparet. Jeg syns de var så fine begge to. Og brudekjolen overrasket veldig. Den var mye enklere og smalere i snittet enn jeg hadde trodd at den skulle være. Men samtidig passet den så godt til Meghan, som nå er Hertuginne av Sussex.

Jeg var også riktig antrukket for anledningen. Med «hatt» på hodet som seg hør og bør i britiske formiddagsbryllup.

Blue of London var selvfølgelig et must i koppen. Også må man huske tesil på koppen når man heller teen fra tekanna. It’s all in the details you know.

Også drakk vi 17. mai-blandingen fra Perchs med en skvett melk oppi. Te med melk er så erkebritisk, er du ikke enig? Jeg har elsket det helt siden jeg var lita jente.

Det er en helt egen stemning over å servere maten på et sølvbrett. Egentlig veldig britisk det å.

Og både sconesen og lemon curden var syndig god (selv om lemon curden var litt mer flytende enn den skal være). Altså finnes det noe bedre enn lemon curd? Gi meg et glass og jeg trenger ikke noe annet pålegg. Oppskrifta jeg bruker finner du forresten her.

Og midt i hele den royale feiringen var vi glad for å være inne, og at det var masse solskinn og kjærlighet på tv-en. For når vi så ut av vinduet var vi nødt å innse at pinseria var over oss. Det var grått, vått og vindfullt, og i dag er det enda verre, En ordentlig blåsbortdag som Ole Brumm bruker å si. Det slår aldri feil – så pinsen er for inneaktiviteter.

Mamma hadde tatt med seg en ny bukett med peoner, noe både jeg og Bianco ble veldig glad for. Bianco bruker nemlig å ligge med hodet under de store blomstene, og da ser det egentlig ut som han bare mangler solbriller og en paraplydrink. Hehe! Sydenstemning må vi ordne selv.

Åkei vi innrømmer det – i kattelivet ELSKER vi peoner!

17. mai i kattelivet

17. mai er alltid en rolig affære i kattelivet. Og gjett om vi er takknemlige for det! Bare dager før 17. mai fortalte en venninne meg at hun var usikker på om hun orket alt styret med bunad og bytur i år. En annen sa at hun egentlig kunne tenke seg å bytte bort alt i en langhelg i utlandet. En tredje traff jeg på Jekta etter at hun for andre gang på samme dag hadde vært å handlet nye klær til barna sine. Da følte jeg meg veldig takknemlig for at Bianco aldri vokser ut av 17. mai-sløyfa si. Og det mest stressende vi har relatert til 17. mai er nok å avgjøre hvilke kaker som skal bakes.

Men selv om vi har enkle og rolige tradisjoner på 17. mai, hang som i det fleste hjem i Norge finstasen klar allerede dagen før. Denne gangen i rødt, hvitt og blått.

Vi startet dagen som vi alltid gjør – med en sen og deilig frokost i morgenkåpa mens vi ser på 17. mai-tog på tv. Det er blitt tradisjon å ha eggerøre, røykalaks, roastbiff, croissanter, bær i flaggets farger og masse te. Jeg hadde pyntet bordet med hvit duk og pent servise med sølvkant for litt ekstra «festfølelse». Ble det ikke fint?

Ute i «hagen» hadde vi satt et par flagg i blomsterpottene. Som dere ser blir det sakte men sikkert grønnere. Summer is coming.

Og inne hadde vi massevis av fine blomsterbuketter. Både peoner og roser. Og hvite grennelliker, som er blitt et must for meg på 17. mai. Men jeg syns også det er fint å pynte med duse rosafarger. Alt ikke være rødt, hvitt og blått.

Og vi var ekstra glade for sol i vinduskarmen. Der ble det nemlig deilig varmt i motsetning til ute hvor det både blåste og var litt kaldt. Se som Bianco koser seg ♥ Han er ikke så glad i 17. mai-sløyfa, og slapp unna med å bare ha den på i en drøy time.

Mens jeg ventet på gjestene våre brukte jeg tiden til å slappe av å drikke te – masse te!

Også hoppet jeg i finstasen som denne gangen ble en splitter ny skjortekjole med røde og hvite striper. Akkompagnert med nude pumps.

Og kjæresten var så kjekk og fin med prikket tversoversløyfe og stripet penskjorte ♥

Og når mamma og storebror kom spiste vi kattelivsfrøknas berømte fiskesuppe med hvitvin og pesto. En suppe som er så god at vi ikke lenger kan bestille fiskesuppe på restaurant, for vi blir alltid skuffet.

Men vi kunne jo ikke spise for mye fiskesuppe, for i kjøleskapet stod nemlig denne herlige festkaken å ventet på oss. Dette er min klassiske jordbær – og bringebærfromasjkake med stekt sjokolademoussebunn med ny vri. Jeg er nemlig ikke noe glad i krem, men hadde så lyst å pynte kaka litt finere i år. Så jeg pisket krem å blandet den med jordbærpuré, og pyntet toppen med ferske bringebær. Ble den ikke lekker? Og tenk at den er sukkerfri også!

Så spiste vi enda litt mer kake. Og enda litt mer… Og skravlet og drakk te og kaffe helt til langt ut på kvelden. Sannelig flyr tiden i godt lag. Hadde du en fin 17. mai?

Tid for peoner

Nå er den første peonbuketten kommet i hus. Endelig! Jeg har nemlig ventet på disse fantastiske blomstene som er så fine å se på at lykkefølelsen blir maksimal. Jeg har alltid stor glede av alle typer blomster, men peonene er så spesielle. De er så vakre og frodige, og gjør så mye ut av seg. Så nå er det vanskelig å ikke stoppe opp hver gang jeg går forbi kjøkkenbordet.

Jeg gikk for to typer peoner i denne buketten. Pink Hawaiian Coral som er korallrosa og blir mer og mer kremfarget jo mer den åpner seg (er ikke det fantastisk!). Og Odile som er hvit og mer fylt i blomsten enn den andre. Jeg satt de sammen med Ozothamnus som jeg aldri har hatt før, og jeg må si at jeg syns buketten ble riktig så fin. Jeg sitter faktisk i skrivende stund å beundrer den. Ikke så lett å skrive blogginnlegg da.

Håper dere har en fin kveld!

Pakker i posten

Det har kommet så mange fine pakker i posten i det siste. Og jeg elsker det! Den følelsen man får når man henter pakken på posthuset, spenningen når man åpner eska, og gleden av å se gjennom alt. Det henger nok igjen fra barndommen når mamma hadde bestilt masse fra Ellos og H&M. Dette var jo mange år før H&M fikk butikker rundt om i landet. Men Ellos fungerer jo på akkurat samme måte som før, bare at vi nå bruker internett istedet for å bla i katalogen. Internett gjør det meste litt enklere, men sjarmen er  nok ikke helt det samme som med katalogene. Derfor er jeg så glad når IKEA-katalogen kommer i posten. Men det skal dog sies at jeg kun bruker den til å se i, for bestillingene foregår på nett.

Men tilbake til pakkene som har kommet i posten. Dette er noen av tingene som er kommet.

Min nye favoritthandsåpe fra C med fiken og solbærlukt. Så nydelig god på lukta at man må stoppe opp å virkelig nyyyte håndvasken. Og husvask fra samme merke. Med fiken og solbær-lukt på denne også. Jeg er så glad i disse produktene siden de er laget uten masse unødvendige kjemikalier og tilsetningsstoffer. Også er det så fint at refill-flasken kommer i papp istedet for plast. Så disse produktene anbefaler jeg virkelig. Men jeg må advare deg om at de lukter godt at man risikerer å gå rundt å lukte på hendene sine dagen lang.

Rooibos des Vahines fra Palais des Thes – en nydelig rooibos med sterk smak av mandel og vanilje. Uten koffein og dermed perfekt å drikke på kveldene. Dette var favoritt-teen min i mange år før jeg innså hvor glad jeg er i Earl Grey Blå Blomst og Blue of London. Og når jeg først handlet fra Palais des Thes, så bunkret jeg selvfølgelig opp med Blue of London også.

En kopphåndduk fra H&M i en lin – og bomullsblanding. Så fin og gammeldags i hvitt og rødt-rutet. Denne har jeg allerede tatt i bruk, og jeg er så fornøyd med den at jeg tenker på å kjøpe flere.

Og masse refill på L:A Bruket – handsåper. Både favoritten med slavie/rosmarin/lavendel og den litt mer sommerlige lukta agurk/mynte. Og det passer jo bra siden sommeren forhåpentlig banker på døra snart (det er iallefall lov å håpe).

Så til slutt vil jeg bare si at jeg egentlig er en firm believer av å handle lokalt. Både med tanke miljøet og at det helst skal være kortreist. Men også for å støtte opp om de små selvstendige butikkene. Det håper jeg dere andre også benytter dere av. For hvis vi ikke bruker de, så forsvinner de. Men når man ikke får tak i det jeg skal ha her i byen, tillater jeg meg å bestille det på nett. Da nyter jeg gleden med pakker i posten med god samvittighet.

Takk kjære Glamourbibliotekaren

På lørdag fikk jeg en vemodig nyhet. Vår alles kjære Glamourbibliotekar takker for seg etter å ha blogget i hele 13 år. At hun har blogget så lenge er bare helt utrolig. Tenk at hun i 13 år har gitt av seg selv, helt gratis, masse tips, triks, inspirasjon, hverdagslykke og feel good all the way! Jeg har ikke fulgt henne helt fra starten, men i mange år har jeg nytt av det gode hun har formidlet. Nesten hver dag har jeg stukket innom.

På grunn av Glamourbibliotekaren har jeg oppdaget nye teer som jeg er blitt glad i. Jeg har blitt inspirert til å lese flere bøker og funnet masse nydelig musikk. Det var hun som vekket interessen min for å handle mer brukt – spesielt gammelt Figgjoservise. Og gjennom alle de fine ordene og vakre bildene av blant annet den frodige hagen hennes, fant jeg en glede og ro som var helt unik. For oss blomsterelskere har denne bloggen vært rene oasen.

Hun har tatt oss leserne med til både Paris og New York flere ganger. Nå nylig til Paris, og da ble jeg så inspirert at jeg følte at jeg var der selv. Og hver eneste fredag har hun inspirert til å gjøre dagen litt mer glamorøs. Minnet oss på at det ikke skal så mye til for å sette gullkant på dagene, og oppfordret oss til å dele fredagsrapporter. Jeg har ikke bestandig vært så flink å rapportere inn, men som jeg kommer til å savne Glamorøs fredag!

Og det er akkurat disse små hverdagsøyeblikkene hvor hun har latt oss leserne drømme oss bort, påminnet oss om å nyte de små og enkle tingene, og å bare få en fin opplevelse som har gjort at man alltid har kommet tilbake. Jeg kjenner meg takknemlig for alt hun har gitt oss, og kommer til å savne henne dypt. Og jeg ser at jeg ikke er den eneste. Disse fine ordene fant jeg i kommentarfeltet hennes.

Maren sa: «Tusen takk for at du har skrevet favorittbloggen min!«

Yvonne sa: «Åh nå fikk jeg samme følelse som kjærlighetssorg…. ååhh nei. Jeg som elsker bloggen din. Mer enn alle andre blogger. Men takk for alt da! ♥ kommer til å følge iherdig med på instagram. Au revoir.«

Trofast leser sa: «Åh, jeg gikk inn her for å komme med en litt sen glamorøs fredag-rapport også fant jeg dette… Jeg har fulgt bloggen nesten siden oppstarten og vært innom så godt som daglig, så den vil bli dypt savnet. Takk for all inspirasjon og glede! Vemodig at du gir deg, men først og fremst er jeg takknemlig for alt du har delt. Jeg kommer til å titte innom for reisetips, inspirasjon og pusterom. Glamourbibliotekarens julekalender vil garantert bli besøkt hver dag i advent! Også kommer jeg nok til å håpe på et ørlite innlegg fra Glamourbibliotekaren selv en gang i ny og ne..«

Esther sa: «Du hjalp meg med å gjenoppdage små hverdagsgleder jeg hadde glemt i den såkalte tidsklemma. Er nå bevisst på hver eneste lille gode ting jeg opplever i hverdagen: en fin sang på radioen, spise kveldsmat av min farmors gamle servise, nyvasket hår eller lukten av nyslått gress.«

Anni sa: «Da er det bare en ting å gjøre. Begynne på side 1 i bloggen. For essensen i det du har formidlet er tidløst, og står støtt uansett årstall. Takk for alt!»

Så takk kjære Glamourbibliotekaren! Du har gitt oss mye! Jeg ønsker deg lykke til på veien videre. Og selv om kattelivet kommer til å bli litt fattigere uten deg, kommer jeg på din og Annis oppfordring til å fortsette å benytte meg av arkivet ditt. Det anbefaler jeg dere andre også til å gjøre. For der er så mye fint.

Au revoir!