Tapetdrømmer

Tapet drømmer josefina

Fosefina tapet beige

Claras tapet

I disse dager går jeg bare rundt å drømmer om fine tapeter. Spesielt småblomstrete og fargerike tapeter ala William Morris, Liberty, og andre fine fra blant annet Tapetorama. Jeg skulle ønske jeg var så modig at jeg turte å tapetsere hele leiligheten i tapeter fulle av blomster og farger. Men det syns jeg virker veldig skummelt. Man er liksom så fastlåst når man først har gjort det. Jeg er frigjort og flink med farger og mønster når det kommer til interiør som puter, gardiner og pynt – slike ting man lett kan bytte ut. Men kattelivfrøkna er nok litt mer forsiktig av seg når det kommer til hva som skal limes fast på veggene. Så hos oss er samtlige vegger i kremhvit.

Men så har det seg slik at at når vi kjøpte leiligheten vår for halvannet år siden, så var hovedsoverommet gjort om til barnerom. Med 3 store fisker malt på den ene veggen. Vi malte et par tre strøk med kremhvit farge over, men konturene av fiskene er fortsatt under malingen. Jeg tenkte at jeg kunne leve med det, men hver gang jeg skrur på nattbordlampa lyser de i mot meg. Og nå har jeg blitt lei. Så i og med at maling ikke kan fjerne fiskene, er vi rett og slett nødt til å tapetsere. Jeg tenkte en liten stund over hva som kunne passe, og kom på at jeg hadde sett en del fine, og litt nøytrale tapeter i bloggen til Underbara Clara. Mange av Claras tapeter er fra Borås Tapeter, så jeg besøkte nettsiden deres, og bestilte hjem noen prøver. Er de ikke fine? Når vi fikk de, stod valget mellom den helt til venstre og den helt til høyre. Og valget er nå falt på den til venstre – Josefina i fargen beige. Josefina er fra Jubileums-kolleksjonen til Borås Tapeter, og kommer i 4 forskjellige farger – blå, beige, grønn og grå, med hvitt i bunnen. Tapeten består av firkløvere i et klassisk espaliermønster, og jeg syns den er både litt gammeldags og moderne på samme tid. På det nederste bildet ser dere kjøkkenet til Underbara Clara, og hun har Josefina i grått. Jeg må si at jeg er fornøyd med valget. Ikke minst fordi jeg går litt utenfor min egen komfortsone når veggene ikke bare er kremhvite lenger, men mest fordi jeg fikk kjæresten med på det. Nå gjenstår det bare å få tid til å gjennomføre tapetseringen.

Hello sunshine

Sola

Sol på verandan

Sol

Sola går ned

Solnedgang på verandan

I helga fikk vi i Tromsø endelig se den høyt savnede sola vår. Det skal visstnok være 25 år siden sist, at det skulle gå så mange dager fra soldagen 21. januar til vi fikk se sola. Dårlig vær med mye skyer har stått mellom oss og sola i nesten 2 uker. Jeg måtte telle litt på det, og det var faktisk 2 og en halv måned siden sist gang jeg så sola. Og jeg må innrømme at jeg har savnet den – veldig mye. Mørketida er utrolig koselig, men den tærer på kropp og sinn når den varer så lenge. Og spesielt når alle julelysene forsvinner. Men nå er sola tilbake. Nå er den her. Med lovnad om lysere tider. Med d-vitaminer i hver stråle, og en lysfest uten like. Og minner meg på at jeg må vaske glassgelenderet på verandaen vår, etter en hard vinter med mye sjøsprøyt. Det er nå at vi virkelig får valuta for å bo nede ved havet – etter jeg har fått vasket vindu og verandagelender 😉 Nå sitter jeg klistret opp til stuevinduet hver dag. Og værmeldingen sier at det kan jeg få gjøre resten av uka. Det er hverdagslykke det! Jeg håper alle andre rundt om i landet nyter fine dager, dere også. Klem fra oss i kattelivet.

Crazy tea lady

Crazy tea lady

blue teas

pink teas

Jeg visste at jeg hadde i meg potensiale til å bli en crazy cat lady, men nå viser det seg at jeg egentlig er en crazy tea lady. Bare se her… og dette er «bare» litt over halvparten av teene som står i kjøkkenskapet mitt. Jeg telte 32 ulike varianter før jul, og fikk flere teer i både adventskalenderen og i julegave. Jeg visste jo at det var mange, for allerede i høst ble tehylla mi full, og jeg måtte begynne å «stjele» plass i hyllene til tørrvarene. Men at det var så mange… Hjelpes! Nå skal det sies at ikke alle teene er like ferske. Noen er et par år gamle, og smaker nok ikke like godt som før. Og det er vel et tegn i seg selv på at de ikke har vært såkalte favoritter. Jeg er kresen på te, og liker aller best når den er fersk og smakfull. Og jeg har favoritter, men jeg er aldri redd for å prøve nye varianter. Jeg takker aldri nei til en kopp te eller te som gave – uansett type, og jeg har ekstremt tungt for å kaste gamle teer. Noe inni meg sier at de kan brukes til noe. Om så bare til pynt. Men noe må jeg gjøre for å downsize i tehylla. Å jeg vet hva. Jeg må ha et teselskap. Perfekt løsning på I-landsproblemet mitt.

Have a lovely tea-day everyone!

 

Tunfiskrøre à la Ida

tunfiskrøre skål

Her om dagen fikk jeg så utrolig lyst på tunfiskrøre. Jeg har et sånn av-og-på-forhold til tunfisk, og det var lenge siden sist gang jeg hadde spist det. Det er jo så godt. Så spiser jeg det i en liten periode, før jeg plutselig ikke orker tanken på det mer. Jeg har det på samme måten med makrell i tomat. Godt av og til, men ikke bestandig. Bianco på den andre siden eeeeelsker tunfisk hele året. Det er livretten det. Så jeg kjøpte en boks tunfisk, googlet etter oppskrift, og var hele tiden klar over jeg ikke kom til å få hele boksen helt for meg selv. Men jeg fant ingen oppskrifter jeg var fornøyd med. Jeg ville nemlig ha avokado i. Så jeg lagde like gjerne en oppskrift selv. Så her får dere tunfiskrøre à la Ida.

* 1 boks tunfisk i vann (eller nesten en hel boks)
* 1 spisemoden avokado
* 90 g sylteagurk
* 50 g rødløk
* 5-6 ss majones

Krakk avokadoen med gaffel. Finhakk sylteagurk og rødløk. Hell vannet av tunfisken, og bland alle ingrediensene sammen. Så enkelt, og så godt. Tunfiskrøre passer dessuten ypperlig hvis man ønsker noe litt ekstra til kveldsmaten eller frokosten.

tunfiskrøre

Nyt tunfiskrøren på ristet rugbrød med en kopp Earl Grey ved siden av. Det er hverdagslykke det!

To som hører sammen

To som hører sammen

Noen ganger vil tilfeldigheten ha det til at to plutselig hører sammen – sånn som disse to pepperkakehjertene. To som skal få dele så mange fine stunder, sorger, gleder, hverdagen og livet sammen. Det er så fint! I dag har jeg og kjæresten min 12-årsdag. Og jeg kan ikke få sagt nok hvor takknemlig og heldig jeg føler meg ♥

Sy en kanin

Kanin

Tøykanin

Denne lille søte kaninen sydde jeg i høst. Den skulle være julegave til en liten venn. Og det er så utrolig enkelt å sy sånne flate kosedyr som denne. Jeg tegnet opp mønster selv – en litt oval og stilisert kropp. Tegnet lange ører og små armer. Jeg syns at resultatet ofte blir veldig bra når man tør å tegne mønster selv. Jeg fant to typer stoff jeg syns passet fint sammen. Så sydde jeg ørene og armene først, med litt bomullsvatt i mellom, slik at de ikke skulle bli for tynne. Så festet jeg de med knappenål før jeg begynte å sy på kroppen. I dette tilfelle skulle både ører og armer være litt «på skeiva». Litt skeivhet og uregelmessigheter syns jeg uansett er veldig sjarmerende når noe er hjemmelaget. Når kroppen er ferdigsydd, er det bare å vrenge den og fylle med vatt. Så syr man igjen fyllhullet og syr på øyne og nese. Siden det var en ganske liten venn som skulle få denne kaninen, så var det viktig at det ikke var noen løse deler. Men hvis man syr til litt større barn, så kan man gjerne bruke fine knapper som øyne og nese.

Tips: Vær litt miljøvennlig å bruk gammelt putefyll istedet for vatt. Men husk å vaske den gamle puta først 😉

Den fineste gaven

et katteliv boka

etkatteliv høst

etkatteliv stoffpus

etkatteliv lille hjelper

etkatteliv nasjonalpus

etkatteliv 17. maisløyfe

etkatteliv utkikksposten

etkatteliv i pappas gitarkoffert

etkatteliv verdens finaste

et katteliv collage

etkatteliv gaupa

Til jul fikk jeg den fineste gaven noensinne. Min fantastiske, flinke og snille kjæreste hadde laget meg et album. På framsiden av albumet var logoen fra bloggen min. Er det en minnebok om bloggen, tenkte jeg. Men når jeg begynte å bla i albumet forstod jeg at det var om det virkelige kattelivet – om Bianco. Et album fullt av bilder av vår nydelige, fine, kosepus, og med artige kommentarer. Bilder som både jeg har tatt, og som kjæresten har tatt. Se hvor fint han har gjort det. Jeg ble så uendelig rørt og glad. Så glad at jeg måtte gråte litt. Bianco er jo den aller kjæreste vi har ♥ Og nå har jeg et nydelige album om bare han. Som jeg skal ha hele livet mitt. Selv etter at Bianco ikke er sammen med oss mer.

Pukka detox

Pukka Detox

detox

Januar er tid for sunnhet og renselse. Og da kan jeg anbefale Pukka detoxte. Den er faktisk Pukka sin bestselgende te. Den inneholder avgiftede urter som blant annet anis, fennikel og lakrisrot. Og på meg fungerer den veldig godt. Jeg bruker å drikke den når jeg føler meg litt uggen og slapp, og allerede etter en kopp føler jeg meg alltid bedre. Når det kommer til smaken, må jeg ærlig si at dette ikke er teen jeg drikker for smakens skyld. Fennikel og anis kan ofte bli litt voldsomt for meg. Men smaken er ikke ubehagelig. Jeg har smakt urteteer som nesten har vært umulig å svelge. Men smaken er som baken – den er delt. Og Pukka detox er faktisk favoritt-Pukkateen til en venninne av meg. Så det kan jo hende det blir din favoritt også 😉

A street cat named Bob – the movie

James

Streetcat Bob

bob

Cat

gatekatt

High five

Streetcat Bob on the street

James and Bob Big Issue

A streetcat named Bob

James and Bob

Bobcat

Åååå, denne filmen har jeg ventet så lenge på. Jeg følger James og Bob på facebook, og der skrev James for over ett år siden, at det skulle bli film av boka. Den nydelige, fine boka som jeg er så glad i. Jeg var selvfølgelig litt redd for at de skulle «overprodusere» filmen, slik at historien ble litt for mye Hollywood, og mistet ektheten sin. Det er jo nettopp den litt røffe, upolerte sannheten som jeg liker så godt ved boka/historien.

Det er helt vanlig at det blir litt endringer når bøker skal filmatiseres, for det er ikke alt leselig som gjør seg på film. Og selv om A street cat named Bob ikke er helt lik som boka, kan jeg heldigvis meddele at filmen var kjempefin og rørende. Luke Treadaway gjør en god tolkning av James, og Bob… ja Bob, han spiller seg selv i de fleste scenene (det er en annen katt som også spiller av og til). Og akkurat det at Bob selv er med i filmen syns jeg er ekstra fint. Da føles det mer ekte og virkelig, og Bob er så utrolig søt. En annen ting som for meg skaper mer ekthet i filmen, er det britiske. Historien foregår i London, og de prater da selvfølgelig britisk. Og bristiske Joanne Froggatt – hun som spilte Anna i Downton Abbey, dukker også opp i en liten rolle i filmen.

Som jeg nevnte i bokanmeldelsen så handler også filmen om at gatekatten Bob helt plutselig kommer inn i livet til James – en tidligere narkoman, som akkurat har fått sitt første hjem på mange år. James er ensom, og en liten «red ginger cat» skal vise seg å være akkurat det James trenger for å bli lykkelig. Som de sier i filmen «sometimes it takes nine lives to save one». Og jeg vet jo så inderlig godt hva det er snakk om. For min lille street cat Bob ligger her rett ved siden av meg ♥ Selvfølgelig fortsetter utfordringene for James og Bob, men nå er de to om det. Og vi kan vel alle relatere oss til hvor godt det er å ha noen å dele livet med. Enten de har to eller fire ben. Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste. Selv om filmen har tunge og harde realiteter om livet, er den likevel en solskinnshistorie som rører deg langt inn i hjerterota. Se den, den går på kino akkurat nå!

«sometimes it takes nine lives to save one»

 

Stille etter stormen

IMG_2615

innekos

Bianco

Dere har garantert hørt uttrykket «stille før stormen», men jeg syns at «stille etter stormen» er like aktuelt. Da spesielt etter snøstorm, som vi nå har hatt i 2 dager på rad. Nå ligger snøen opp etter vegger og vinduer, liksom den har pakket oss inn i vatt. Snøen som demper og roer alt. Etter 2 dager med uling i ventiler og vinduer, er det nå roen som hersker over oss. Til og med dyr og mennesker blir roligere. Nå er det stille etter stormen.

Og mens det har stormet ute, har vi kroet oss inne i varmen – med fylte tekopper, levende lys, pledd og en trøtt Biancopus. Det blinket litt i lysene noen ganger, og da fylte jeg samtlige termoser med kokt vann. Om strømmen skulle gå, har vi dessverre ikke vedovn. Ååå som jeg ønsker meg en vedovn! Jeg skal i hvert fall huske på å kjøpe et lite stormkjøkken, sånn at vi har muligheten til å lage mat dersom vi skulle bli sittende lenge ute strøm. Det er så rart å tenke på all denne moderne teknologien vi har og benytter oss av, og likevel er vi så sårbare når strømmen går. Omtrent alt vi bruker i hverdagene trenger strøm for å fungere. Lys, kjøleskap, fryser, komfyr, vannkoker, varmekabler, varmtvann i springen, tv… Ja listen er lang. Det er virkelig en tankevekker. Derfor er det nok viktig å huske på å være takknemlig for alle disse godene vi er så heldige å ha. Så nå skal jeg lage meg en god kopp te, løse litt kryssord, kose med Bianco, for deretter å kjenne takknemligheten bre seg i hele kroppen.