Jeg vet ikke helt hvorfor eller hvordan det ble sånn, men jeg satt igjen med veldig mange flere bilder etter september enn jeg normalt bruker å ha. Og siden de alle var så fine og stemningsfulle klarte jeg ikke å luke ut så mange heller. Så her kommer tidenes lengste månedsoppsummering, så brygg deg en kopp te før du begynner å lese.
September startet med nydelig vær og hjemmelaget mango og bergamott-iste. Det måtte vi selvfølgelig nyte i hagen, for når man har bikket inn i høstsesongen vet man aldri når neste varme soldag kommer.
Bianco syntes også det var godt å få litt sol i pelsen. Hehe, lille artigpusen som har vasket seg krøllete på ryggen.
Utenfor piret var det fortsatt frodig både i potter og bedd.
På en av disse varme kveldene satt jeg og mamma ute i mørket på verandaen og drakk te. Regnet plasket ned, men vi satt under tak og pledd så vi koste oss ordentlig. Frisk luft og lyden av rennende vann er jo medisin for sjela.
Bianco ville ikke slippe helt taket i verandapusen selv om det begynte å bli mer høstlig ute. «Er dere der inne» mjauet han til oss ♥
Så ble jeg ganske fort plaget av en ordentlig gjenstridig bihulebetennelse, og da var det ekstra viktig å fokusere på de små tingene. Som å få en eske full av Blue of London i posten, slik at jeg har nok te iallefall ut året.
Og å vinne en konkurranse hos Helios, slik at jeg kan lage gulrot- og kanel-smoothie.
Og å spise ekstra gode og sunne frokoster. Gulrotjuice som drikke alene falt forresten ikke helt i smak hos meg. Dessverre.
Og å ha denne varme finingen liggende inntil meg i senga ♥ Jeg er så privilegert!
Så ble jeg ekstra ekstra glad når en av mine blomsterglade naboer sa at jeg kunne få pelargoniaen hennes fordi hun ikke har kald bod sånn som vi å overvintre den i. Da takket jeg pent og forslo at jeg kunne oppbevare den, og at vi deler den opp til våren. Da skal hun drive den i vinterhagen sin først, så tar jeg en stor stikling. Er ikke det et godt samarbeid?
Og som alltid på denne tiden av året kokte vi plommesyltetøy uten sukker. Både en.
To.
Og tre ganger. Det heter jo three time’s a charm.
Nam, plommesyltetøy er jo så godt! Det kan vel ikke bli for mye av det?
Så hadde jeg bursdag og fikk denne nydelige buketten fra verdens beste lille pus. Men posen som buketten kom oppi, den skulle han ha selv.
Hos kjæresten fikk jeg denne fine pakken som inneholdt Jørn Lier Horst sin siste bok.
Og en helt magisk konsert med Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes. Maria sang som alltid helt prikkfritt og ga oss gåsehud. Det var sanger som London e trøbbel, Himmel nok te alle og alle Lars sine fineste låter.
De hadde med seg så flinke musikere som de hadde et fantastisk samspill med. Trommisen er forøvrig Lars Bremnes sin egen sønn.
Og Lars. Fantastiske Lars, med sin myke stemme, vakre ord og lune melodier. Han er og blir en favoritt i kattelivet. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne gaven hos kjæresten ♥ Gode opplevelser med de du er glad i er de aller beste gavene.
Så ble det stadig mer høstlig ute. Ikke bare skiftet trærne farger, men snøen kom krypende nedover fjellet. Litt vel tidlig denne gangen.
En søndag spiste vi en lang og god frokost.
Mens Bianco lå i blomster-posen sin. Pus i pose. Det skal ikke mye til for å underholde en katt.
Vi har forresten fått en ny kopp i kattelivet. Er den ikke fin? Håndlaget keramikk fra Senja. Kjæresten fikk den i gave på sin siste spillejobb.
Så fikk vi en av de fineste høstdagene hittil i år. Da var sola så sterk at jeg tok med meg både tekoppen og kattepusen ut på verandaen.
For at Bianco ikke skulle fryse hentet jeg fram et av hans gamle lammeskinn. Se som han koste seg. Men han skulle kanskje ha hatt solbriller 😛
Jeg koste meg veldig jeg også. Med mitt aller beste selskap ute i hagen.
Mot slutten av måneden befant jeg meg i en bydel hvor jeg ferdes svært sjelden. Der hadde de så fine rødlilla trær.
Og nyperoser med nyper på.
Og midt imellom nye moderne høybygg sto dette gamle lille mintgrønne huset.
Som viste seg å være et sykkelverksted som jeg ikke engang visste at vi hadde i Tromsø. Det syns jeg er så fint for både folk og miljøet. Og jeg må gå litt oftere på oppdagelsesferd.
På Smørtorget kom jeg over tidenes søteste kakeboks med trykk av en liten Biancopus (bare med lang pels). Jeg har sååå lyst på denne, men 300 kroner syns jeg er for drøyt for en kakeboks.
På en av septembers siste dager hadde vi en unormalt tett tåke. Sola kjempet for å presse seg gjennom, men det skulle vise seg å være vanskelig. Vi følte oss litt snytt for en soldag, men samtidig fikk vi oppleve en helt magisk stemning. Alt ble så rolig og kompakt på en måte.
Også dukket det opp vakre kunstverk i buskene utenfor huset. Jeg er ikke så glad i de som lager disse men lar meg lett imponere over kunstverket likevel.
Takk september. Selv om du var utfordrende var du også så fin så fin.
