Junibuketten

Fra meg til deg på denne stormende fredagskvelden – junibuketten. En bukett som er så overdådig som den kan bli. Fylt opp med bare blomstenes dronning, de vakre peonene. Og årets desidert største bukett (så langt). Nå er det ikke sikkert det uler i ventilene hos alle dere som leser kattelivet, men her kjente jeg at vi hadde bruk for litt sommerstemning. Og det får man virkelig av denne buketten!

Jeg sier som Sebastian skrev på bloggen sin, at så lenge det finnes peoner og få tak i vil jeg ikke ha noe annet i vasene. Derfor måtte junibuketten være full av peoner. Men så var det også litt tilfeldig hvordan denne buketten ble til. Jeg hadde nemlig sendt kjæresten for å plukke med seg tre Coral Charm og en stor bukett Sarah Bernhardt på Sonja Blomster, og jeg hadde egentlig ikke planlagt at de skulle stå i samme vase. Men allerede dagen etterpå fikk jeg en bukett med Odile i gave hos snilleste Trine ♥ I tillegg fant jeg en bukett av samme typen på Rema som bare måtte reddes. De ropte etter meg. Så sånn ble junibuketten til. Og sånn ble den  stor.

Coral Charm er jo som dere vet favoritten. Den er knallrosa og lukket på dag en. Åpner seg mer og mer på dag to. Og denne fargen får den når den er ca. tre dager gammel. Det er da jeg syns den er aller finest.

Men Odile er bra vakker den også med sin renhet og eleganse.

Jeg syns junibuketten ble riktig så fin denne gangen. Det er en sånn bukett som man har vanskelig for å slutte å se på. Som man snur seg etter når man går forbi, og som får deg til å smile. Lenge. Så jeg håper dere smiler nå 😉 Helgeklem fra oss i kattelivet.

Natta, regnet og vi

De dagene det regner er det nesten som vi eier natta. Allerede tidlig på kvelden er det musestille, ingen fugler skriker, og ikke en sjel er ute og går. Tunge skyer tvinger fram mørket i lyset, og kl 10 føles det som langt på natt. Da trekker vi ut «i hagen». Vi tar opp leveggen og skrur på varmelampa. Tenner stearinlys, brygger en kanne te, og pakker oss ned i varme pledd.

Og det skal bare regne, for vi har tak over hodet og lunhet fra stearinlysene. Lyden av dryppende vann er dessuten som hjertemedisin.

Bianco er selvfølgelig med, min lille selskapsyke kosepus ♥ Han trives ekstra godt ute når stillheten råder og nabolaget har falt til ro. Ja, for det er stort sett bare vi som sitter ute de kveldene det regner (koselig rett-ned-regn vel og merke).

Han klatrer opp og ned, og undersøker og lukter. Før han til slutt legger seg under pleddet på stolen under varmelampa. Det er fast rutine. Nå om dagene liker han best når vi pakker pleddet rundt hele han. Til og med over ansiktet.

Og jeg sipper til den ene tekoppen etter den andre, mens jeg puster inn den friske regnlufta, lytter på stillheten, ser på at hurtigruta seiler forbi, og stikker hånda inn under pleddet til Bianco for å sjekke at han er varm nok. Da har vi det godt ♥

En midtsommerdrøm

I mange år har jeg hatt en drøm om å feire midtsommer sånn som svenskene gjør. Ute med sol og ordentlig sommer. Og barbeint med lang florlett, flagrende kjole og blomsterkrans i håret. Og det skal selvfølgelig være frodig og blomstrende uansett hvor jeg snur meg. Det er nesten som jeg kjenner gresset under føttene mine hver gang jeg tenker på dette.

Men så langt nord som vi bor er ofte scenarioet et helt annet. Det er ikke fritt for grønt og blomster, men ikke i nærheten sånn som jeg ser for meg i drømmen. Og ullgenser, støvler og bål er nok mer vanlig enn florlett kjole og blomsterkrans. Og det er selvfølgelig veldig fint det og, men det er også godt å ha den der lille drømmen.

I år var det tredje året på rad at det regnet på sankthansaften, så da ble bålet atter en gang lagt på is. Men vi hadde en veldig fin dag likevel. Jeg hentet fram drømmen min og gikk en tur for å plukke blomster til en krans. Vel og merke i støvler og skjørt.

Jeg fant en hel vegg av hundekjeks, og selv om det var overskyet og grått var det litt lys himmel mot sør.

Ved elva fant jeg disse fine gule blomstene, men det var ikke den typen gule blomster jeg var ute etter. Jeg er forresten glad i elva vår (som sikkert noen vil kalle for en bekk) som klukker og renner så behagelig bare ett minutts gange fra oss.

Når jeg kom hjem fra min lille oppdagelsesferd/rekreasjonstur gikk jeg straks i gang med å lage blomsterkransen ute på verandaen, mens Bianco sov så søtt under ett ullteppe i stolen ved siden av meg. Han liker å være med når jeg skal lage ting.

Og jeg må si jeg ble fornøyd med resultatet! Selv om jeg holdt på å fryse av meg fingrene mot slutten (ikke akkurat drømmetemperatur). Kransen er laget av noe grønt noe fra et tre (bjørk kanskje?), masse hundekjeks, litt smørblomst, grennellik, og hvite små roser fra «hagen».

Også passet blomsterkransen så godt til vintagekjolen min fra Oxford.

Se så fint kjolen glitrer! Jeg elsker elsker elsker denne kjolen som har empireliv, vidt skjørt som når til rett over anklene, rynket overdel, og en gullunderkjole dekket av et tynt lag med krembeige myk tyll. Dessverre finnes det ikke nok anledninger i året til å bruke denne… snufs. Men det hjalp veldig både på humøret og drømmen min å bare hente den fram for å vise dere 😉

Så selv om midtsommeraften ikke ble som i drømmen min, var det likevel en veldig fin dag. Den inneholdt blomster, vakker natur, kreativitet og de jeg er glad i ♥ Og vi avsluttet dagen med å spise rømmegrøt med spekemat og flatbrød som seg hør og bør på sankthansaften. Bålet sparer vi til en annen dag når været er litt bedre.

Hadde du en fin sankthansaften?

Å være snill mot seg selv

Plutselig skjedde det så mye i kattelivet. Det var så mye å gjøre, så mange avtaler. Og tida gikk så fort. Jeg har enda mange måneders matbudsjett og regnskap hengende over meg, pc-laderen må sendes inn til reklamasjon, stolen i gangen vår må leveres til Skeidar slik at vi kan få en ny en, og både vårrengjøringen og alle planene mine for bilder og andre ting til bloggen har bare blitt skjøvet framover i flere uker. Ja bare dette innlegget har jeg brukt over en uke på å ferdigstille.

Samtidig med alt dette har astmaen til Bianco bydd på utfordringer. En rekke astmaanfall har sendt oss flere ganger til både veterinæren og i «kjelleren». For det gjør faktisk fysisk vondt i hjertet når lillepusen vår er syk. Jeg syns det er vanskelig å både puste og svelge da. Bianco er så gammel nå at redselen for å miste han liksom ligger klar idet sekundet han blir dårligere. Og etter et voldsomt og ubehagelig anfall for et par uker siden fikk vi alle en støkk i oss. «Skjer det virkelig nå» var min umiddelbare reaksjon.

Og bare det er nok til å slite ut en hel kropp for lang tid framover. Det er helt utrolig hvor utmattende det er å være redd og bekymret. Og hvor mange tårer finnes det egentlig i en kropp?

Heldigvis kan vi øke dosen på medisinen hans. Og det ser ut til å virke godt. I tillegg får han nå antibiotika to ganger i døgnet. Men lungerøntgen viser at det er forverring i lungene hans, og det vil nok dessverre forkorte levetiden hans litt. Men fokuset er på at han skal ha det bra. Og så lenge medisinen fungerer så er vi optimistiske. Nå gjelder det å leve enda mer i nuet. Å virkelig nyte den tiden vi har sammen.

Jeg har tatt meg selv i å synes at det er vanskelig å planlegge når situasjonen med Bianco er så usikker. Jeg har på en måte vært redd for å reise bort, og har bare villet være hjemme hos han. Derfor brukte vi ekstra lang tid på å bestemme oss for om og hvor vi skulle reise på sommerferie i år. Vi snakket lenge om en litt mer miljøvennlig bilferie i Sverige, men det ble til slutt Kroatia i år også. Det blir godt for kalde nordnorske kropper og psoriasisen min. Og snart får vi også se igjen pappa og den snille stemora som har vært på «opptining» på Grand Canaria i tre måneder. Jeg gleder meg til sommerferien nå.

Men likevel kjenner jeg veldig på alle de tingene jeg skulle ha gjort. Alt jeg bare fortsetter å skyve framfor meg. Det er som et never-ending-stress for en som vanligvis har behov for å krysse av ting på en liste. Når skal jeg liksom få tid til å pusse opp det gamle nattbordet jeg kjøpte i høst? Eller trekke om krakken til Bianco? Eller ha bål i fjæra sammen med venner. Og alle idéene mine til bloggen. Får jeg tid til det? Har jeg energi til å gjennomføre det?

Nå er jo ikke bloggen en veldig kritisk ting. Det er jo først og fremst en hobby og ingen skade skjer om jeg ikke får gjort alt jeg hadde planlagt her. Men samtidig betyr den mye for meg. Jeg ønsker å holde den i gang. Å ha moment.

Og jeg ser daglig at leiligheta virkelig trenger en vårrengjøring nå. For ikke å snakke om alle de tingene jeg har bestemt jeg for å rydde bort og luke ut. Alt som skal til loppemarkeder og bruktbutikker. Jeg har liksom sortert det i hodet mitt, men ikke klart å gjøre det fysiske arbeidet.

Så det er mye nå… Og jeg vil så gjerne ha litt stabilitet og orden. Jeg ser forresten at vi er flere som etterlyser det.

Men så slo det meg plutselig en kveld. Man må være snill mot seg selv når det skjer utfordrende ting i livet. Gi seg selv tid og ro. Ikke kreve for mye. Jeg er jo så flink å si det til alle andre, men husker ikke på å si det til meg selv. For sannheten er jo at det er helt greit at ting tar tid når man er sliten. Kanskje noe må utsettes? Kanskje det er noe jeg rett og slett ikke klarer? Men jeg må uansett være snill mot meg selv. Og det skal jeg være nå!

Jeg skal kun gjøre det jeg klarer og har lyst til. Og det skal være utelukkende positive ting, ting som gir glede. Som å grave hendene enda mer ned i jord og moll mens jeg sakte men sikkert ordner i hagen. For det er balsam for sjela. Og kommer jeg meg i svømmehallen skal jeg ligge på rygg å flyte til jeg kjenner roen langt inn i hjertet. Jeg skal også tillate meg å sove en hel dag eller to om det er det jeg trenger. Men det aller viktigste er å kose med Bianco ♥ Å stikke nesen langt ned i pelsen hans mens han maler så beroligende. Puske på små poter og klø under haka. Å kjenne på en kjærlighet så stor at jeg ikke trodde den fantes engang.

Og alle tanker og stress om hva jeg skulle og burde ha gjort får bare flyte forbi. For hvem har vel omkommet av å ikke ta vårrengjøringa? Og hva betyr den egentlig i den store sammenhengen?

Blomster blomster blomster

Blomster blomster blomster. Hele kattelivet har vært fyllt av blomster siden påsken. Ikke bare har det bugnet av frodige buketter med peoner både på kjøkkenbordet og stuebordet, men jeg har også tenkt masse på blomster. Både dag og natt. Jeg har planlagt og saumfart internett etter inspirasjon, og sett på både Hagen min på NRK og Tid for hage på TV2 Sumo. Også har jeg sådd. Man kan trygt si at vi har hatt mye fokus på blomster.

Jeg endte opp med å så både Cosmos Antiquity, rosa cosmos, sjokoladecosmos og en lyserosa solhatt som heter Magnus – det samme som min blomsterglade bestefar, og det syns jeg var så fint. Når jeg ringte å fortalte bestemor det klaget jeg på hvor sent jeg hadde sådd i år. Men bestemor minnet meg atter en gang på det er best å så litt senere enn hva frøpakningene sier når vi bor i nord og sommeren kommer litt senere. Så da senket jeg skuldrene.

Men jeg slo antakelig verdensrekord i hvor sent det går ann å prikle. Stakkars blomstene som stod å ventet på mer næringsrik jord og større groplass altfor lenge. Derfor er jeg ganske spent på resultatet.

Jeg må forresten rette en stor takk til kjæresten som tålmodig har lånt bort vinduskarmen i musikkstudioet sitt til dette prosjektet. Du er bare best!

Mens det spiret i vinduskarmen ble det stadig grønnere i pottene ute «i hagen» også. Og som dere ser blir det garantert bær på Tante Solbærbusk i år.

Så sådde jeg kattegress til Bianco.

Og han var selvfølgelig med og inspiserte. Hehe, lille søtingen ♥ Er det ikke fantastisk at han liksom vet at det er til han?!

Så hadde jeg og en av mine beste venninner tidenes blomstertur til Nygård Hagebruk og Eilertsen Gartneri. Vi trasket rundt blant fargefulle og duftene blomster i timesvis mens sola skinte så fint inn i drivhusene. Det var så mye å velge i, og vi måtte selvfølgelig se på og vurdere alt vi kom over. Venninna mi kjøpte denne fine ceriserøde potterosa, mens jeg kjøpte en likens hvit.

Og vi endte faktisk opp med å fylle hele bilen full av blomster. Hele bagasjerommet, baksetet, og gulvet bak setene våre. Det var to lykkelige jenter som kjørte hjem. Dog hadde vi begge en liten bekymring liggende på lur om vi kanskje hadde tatt litt for hardt i. Hehe, sånn blir det når det er mye å velge i.

Men om jeg hadde nok potter måtte jeg vente med å finne ut. Fordi været skiftet og ble kaldt ble blomstene stående i papirposene slik at jeg kunne ta de inn om nødvendig. Samtidig var stuegulvet fylt med potter av pelargonia og roser som hadde overvintret i kjelleren. De var heller ikke helt klare for hagelivet.

Så fikk jeg disse to avleggerne fra en av våre blomsterglade naboer. Jeg er ikke sikker på hva de heter, men en av de er visstnok en type begonia.

Og når det endelig ble varmt nok til å begynne å plante var det som balsam for sjela. For en lykke det er å stikke fingrene ned i jord! Å vurdere hvilken blomst som skal stå hvor, og pakke jorda varsomt rundt blomstene for så å nyte synet av ferdigplantede potter. Se så fint da! Her er det potterose, mynte, stjerneskjerm, stemor og sjokoladecosmos (jeg valgte å kjøpe en fordi de jeg sådde var så sein å vokse seg stor).

Og nå begynner verandaen virkelig å fylles opp. Jeg lover at dere skal få se så snart jeg er ferdig.

Hello beautiful! Og denne lukter faktisk sjokolade også.

Så da skjønner dere at vi har hatt blomster i hver krik og krok av kattelivet i lang tid nå. Og det blir selvfølgelig mer av det, så jeg håper dere ikke er lei 😉

Ja selv på stuebordet står det en liten bukett forglemmegei og minner om at jeg må huske på den. Men jeg glemmer nok ikke blomster jeg, selv om jeg kan være aldri så sen med priklingen.

Smak av sommer

Altså for en dag! Vi har omtrent vært ute fra vi stod opp og til nå. Vi har solet oss, spist alle måltidene ute, plantet blomster, og bare koset oss. Og når sola forsvant fra verandaen skrudde vi på varmelampa og satt under varme pledd mens vi sippet til en rykende tekopp. Bianco lå også innpakket i pledd og var så søt ♥

Men før det spiste vi is. Vi delte en sukkerfri jordbær og vaniljeis med hvit sjokolade, og nam den var så god! Så hele dagen ble en smak av sommer. Måtte vi få mange slike dager framover! Ønsker alle her inne en videre god helg i godværet. Klem fra oss i kattelivet!

Oh linen

Lingalskapen fortsetter i kattelivet. Min elsk for lin og det at det stadig finnes et bedre utvalg av både farger og mønster i butikkene gjør at det begynner å fylles opp i skapene våre. Hehe, vi skulle jo ha hatt et lintøyskap til sånt. Her er den siste haugen av nytt.

De stripete hvite og terrakottafargede serviettene har blitt mye brukt allerede. De er ikke i 100 % lin, men en blanding med bomull. Men litt lin er bedre enn ingenting. Ikke sant?

Denne stripete duken er fra samme serien som det stripete linsengetøyet vårt. Når jeg skulle kjøpe sengetøyet hadde jeg egentlig tenkt å kjøpe akkurat dette mønsteret, men så syntes mamma at det med «små» striper var finere, og det smittet over på meg. Men en del av meg likte disse stripene så godt at jeg måtte innvilge meg en duk i tillegg. Og den er bra fin! Dog syns jeg den er litt for gjennomsiktig og bruker den mest brettet dobbelt.

De mørke gammelrosa linputetrekkene er vi glade i. De har en slags tekstur i seg som nesten ser ut som striper eller kreppsengetøy. Og er ikke fargen herlig? Det ser ut til at det er flere som syns de er fine ♥

De rødrutete kopphånddukene er også en blanding av lin og bommull, og jeg syns de er så herlig gammeldags i stilen. Vi bruker de både som kopphåndduk og servietter.

Man får nesten en italiensk «feeling» av å bruke rødrutete kopphånduker som servietter. Oppskriften på denne lune lunsjsalaten kommer forresten snart.

Så har vi også investert i et par nye lingardiner til stua. Jeg fant ut at de gamle lingardinene våre ikke funket lenger etter at jeg begynte å fase ut lilla fra interiøret. Men det var ikke en enkel prosess å finne nye. Jeg saumfarte samtlige gardinbutikker i byen, og endte opp med å bestille hjem ganske mange gardiner som jeg måtte sende tilbake før valget til slutt falt på disse. De er i en beige farge med så mye rødt i seg at de noen ganger ser gammelrosa ut. Og det var jo et fint kompromiss når jeg egentlig ville ha gammelrosa lingardiner, men ikke klarte å finne det.

Samtlige produkter er forresten kjøpt på Jotex for de som ble inspirert. Jeg ser utifra kommentarene på det forrige blogginnlegget at det er flere her inne som er glad i lin 😉

Sommerens ønskeliste

Tenk dere, nå er sommeren rett rundt hjørnet. Vi har jo fått en liten forsmak allerede, noen varme dager med sol. Men hos oss her nord kan det variere så mye at det like gjerne kan føles høstlig, ja omså vinterlig nå i juni. Men lengselen er likevel stor. Og tanker og drømmer om hva som skal komme. Jeg er som vanlig fokusert på mengder med blomster, rosévin og striper. I tillegg har jeg lyst på en stråveske som skal være stor nok til å romme ingrediensene til en piknik. Og en terrakottafarget linkjole hadde heller ikke vært å forakte. Her er sommerens ønskeliste:

♦ Jeg vurderer å kjøpe stripete stolputer til hagen, disse fra Nille var jo veldig fine
♦ Julia Child sin Mastering the Art of French Cooking, jeg lengter etter fransk mat nå
♦ Ny vekkerklokke i gammeldags stil fra IKEA
Terrakottafarget sommerkjole, men aller helst en i 100 % lin
♦ Rose Hibiscus Hydrating Face Mist, en dusj av sommer i ansiktet
♦ Mengder av blomster og spesielt Dronning Ingrid pelargonia
♦ Ny og spennende rosévin
♦ Blue Elements krus fra Royal Copenhagen, egentlig litt dyr men sååå fin
♦ Stråveske til både byturer og piknik
♦ En god balsamico til sommerens mange grillmåltider
♦ Hammershøi kakefat på stett, perfekt for sommerlige fromasjkaker

Pyntekorg

For noen somre siden slet jeg veldig for å finne navnet på en sånn fin blomst som jeg hadde sett på Nygård Hagebruk året før. Jeg lette høyt og lavt på nett, googlet som en gal, og spurte blomsterkyndige bekjente. Men det skulle ikke vise seg å være lett.

Så en kveld, mens jeg lå i senga ved siden av kjæresten som sov så søtt, så fant jeg det endelig. Jeg hadde beskrevet blomsten ned i minste detalj på google og det ga resultater. «Pyntekorg» hvisket jeg lavt til meg selv for ikke å vekke kjæresten. Plutselig hørte jeg en stram og grov stemme ved siden av meg – «vi skal ikke ha noe pyntekorg, vi har nok nips!». Hahaha som jeg måtte flire, jeg som trodde han sov.

Han hadde helt rett i at vi har nok nips, men sannelig har det blitt en del pyntekorg siden den gang. Både hvit og rosa og den varianten som heter Cosmos Antiquity. Og i år er inget unntak. Jeg har sådd to rosa varianter av frø som jeg hadde liggende fra før. Og selv om jeg ikke har klart å oppdrive hvit som er favoritten, blir det nok fint likevel. Til og med kjæresten syns det 😉 Pyntekorg er jo en av de fineste sommerblomstene.

Glassvase med stett

Jeg har begynt å få sansen for noe jeg trodde jeg aldri kom til å like. Nemlig glassvaser med stett. Jeg har jo sett de nå og da opp igjennom årene, og ofte i sammenheng med noe gammeldags. Som når jeg var lita og var på besøk hos eldre folk som hadde sånne vaser stående i vitrineskap og mørkebrune veggseksjoner. Men jeg har aldri helt klart å like de. Før nå.

Nå er de nemlig blitt veldig populære. Jeg ser de oftere og oftere, og nå brukes de sammen med både moderne og gammelt interiør. Jeg er jo ikke en som bruker å «henge meg på» trender og slike ting, men nå har jeg altså klart å bli påvirket. Sikkert fordi andre er så flinke til å vise fram potensialet til disse gamle vasene.

Elsa Billgren har for eksempel flere. Sånn som denne store som hun har funnet på loppis. Og var det ikke fint med bare hvit limonium i vasen? Jeg føler meg inspirert!

Denne søte med grønn stett er også et loppisfunn som hun har gjort ganske nylig. Elsa er jo en racer på loppis.

Men den aller fineste hun har er denne pressglassvasen som mannen hennes Pontus har arvet fra sin britiske farmor. Og det at den er arvet gjør den jo enda finere.

Underbara Clara har også en veldig fin glassvase med stett. Dette er nok den ultimate størrelsen for en slik vase. Ikke for stor og ikke for liten. Og perfekt for hengende tulipaner sånn som på bildet.

Sebastian har også flere slike vaser. Både store og små, og i forskjellige fasonger. Og mange er nok loppisfunn. Se så fint det er når man setter dem sammen.

Denne var ikke så ulik Elsa sin store glassvase.

Men av Sebastians vaser er det nok denne jeg liker best. Jeg liker at den har litt «mønster» og ser mer gammeldags ut.

Interiørguruen Johanna Bradford har også et par glassvaser med stett. Denne smale som ser ut som en gammel krystallvase.

Og denne, som er fin at det er akkurat en slik en jeg leter etter på loppiser og i bruktbutikker nå. En mer perfekt glassvase med stett tror jeg ikke finnes. Jeg elsker alt ved den! Både fasongen, høyden, vidden og «mønsteret». Hvor i all verden har du funnet denne Johanna?

Johanna har forøvrig skrevet litt om glassvaser med stett hun også, og det kan du lese her.