April

Hei dere der ute i den digitale verden. Jeg måtte lete langt og lenge, men til slutt fant jeg motivasjonen. Så nå blogger jeg fra soveromsgulvet. Men jeg har måtte ta det i etapper. Én dag til sortering og redigering av bilder. Og en annen til å skrive tekst. Og en dag var jeg helt avlogget. Tenk! Ingen Facebook, ingen nyheter, ingen Candy Crush og ingen blogg.

Jeg har rett og slett vært mye mindre digital, og det har vært godt! Jeg har blitt mer oppmerksom på ting rundt meg, lest mer i blad og bøker, og det har vært en kjærkommen pause for øynene. Også sover jeg til og med bedre. Så dette må jeg huske på nå som en ny lader er på vei i posten. For denne erfaringen levner ingen tvil om at sosiale medier er energikrevende. Vi er nok egentlig ikke skapt for å sitte så mye framfor en skjerm… Men nå skal vi oppsummere april.

April var en måned med sterke kontraster og lengsel etter vår. Vi startet med kalde dager og nokså mye snø. Men så ble det stadig lysere, mer og mer bart, og jeg tok meg i å merke forskjellen fra dag til dag. Det føltes som at våren var i anmarsj. Vi hadde mange fine frokoster. Noen med bare meg og Bianco, og noen med folk rundt hele bordet. Forseggjort var det uansett. Man må jo huske på å gjøre det fint for seg selv også.

Kjæresten hadde flere spillejobber som han måtte øve til, og det fylte leiligheta vår med nydelig musikk som jeg kunne drømme meg bort i. Mens jeg nynnet og sang gjorde Bianco en innsats for å overbevise gitaristen om at gitarkassen er til mer enn bare gitarer. For alle kan vel se at dette er en perfekt katteseng. Både i fasong og materialer.

Og det har vært mye musikk i kattelivet i april. Spesielt denne plata, Blå Kveill – Tove Karoline Knutsen synger viser av Arvid Hanssen har vært spilt mye. Det er en plate som tar deg ned på et så behagelig nivå. Som gir deg følelsen av både vår og sommer og nord. Også betyr den ekstra mye for oss fordi kjæresten har spilt mange av disse låtene i en forestilling han har hatt sammen med Trine Strand og Arne Ivar Hanssen – Arvid Hanssens sønn.

Jeg hadde meg noen runder i byens beste bruktbutikker. På Edels Antikk og Vintage fant jeg dette fine kakefatet på stett. Men det var dessverre litt for lite for mitt bruk.

Og på Postludium fant jeg denne drømmelampefoten. Er den ikke fin?!

Bianco var så søt når han turnet på krakken sin. Haha, sjekk de kaninfotene!

Så kom påsken med alt som hører til. Marsipanegg, linschips, og peanøtter og rosiner med sjokolade på. Det var sen påske i år, og det gjorde meg litt årstidsdøgnvill i og med at mye av snøen var smeltet bort og nettene ikke lenger var mørke. Men feriedagene var likevel etterlengtet. Og gjett om vi koste oss!

Og det var et gledelig gjensyn med de fine Petter Kanin-påskeeggene våre. I år gikk vi for en sunnere variant og hadde nesten ingen godterier oppi. Jeg fikk nye øreplugger til mp3-spilleren min (er det flere der ute som er så gammeldagse at de bruker det?), ny snittekniv, flaxlodd og en pose oolong-te. Med andre ord et velfylt påskegg.

Påskefrokost med kakao er et must for oss. Og helst skal den serveres i den gule Figgjomugga mi.

Vi hadde tidenes fineste påskebukett, med franske tulipaner, Clooney-ranunkler, nelliker, lemonium og hvit syrin. Den fikk stå i en splitter ny glassvase fra Søstrene Grene.

Og Bianco likte buketten like godt som meg. Han lå å beundret den i timesvis, mens han nå og da prøvde å tygge litt på stråene når vi ikke fulgte med. Lille luringen.

Påsken inneholdt også mange koselige stunder med brettspill, både med venner og familie. Vi spilte Alias, Cluedo, Ticket to Ride, Ryktet Går og Letra Mix. Her spiller vi Ryktet Går. Klarer dere å se hva dette er?

Alle ser vel at dette er Edvard Munch? Er ikke Hege bra flink til å tegne?

Etter påsken fortsatte jeg og kjæresten å spille Letra Mix, og nå er vi nesten blitt hekta. Men det er jo bra for «the little grey cells», som Poirot kaller de for.

Vi har også jobbet hardt for å spise opp de siste blodappelsinene.

Og når man smatter og slurper i seg saftige blodappelsiner både ser og høres det  godt ut at til og med små kattepuser får lyst på. Har du noe godt til meg også sier Bianco med sine mest bedårende øyne ♥

Og siste uka i april kom våren for fullt. Og faktisk med et hint av sommer. Da hadde vi bar bakke, tosifret tall på gradestokken, sand fra Sahara i lufta og vakre solnedganger. Kjæresten hentet fram grillen, det ble for varmt på soverommet på natta, og både gressløken, Tante Solbærbusk og jordbærene ble så grønn og fin at jeg vurderte å hente opp pelargoniaene fra kjelleren.

Men været det hadde andre planer. Og våren i nord er uforutsigbar. I aprils aller siste timer gikk jeg en kveldstur i nabolaget, med støvler, vinterjakke og votter på. Allerede da hadde det begynt å dale ned store hvite flak. Og akkurat nå mens jeg skriver dette er det faktisk hvitt på bakken. Så fem dager inn i mai kan jeg iallefall konstatere at det så langt ikke er mai den skjønne milde. Så da skjønner dere hva jeg mener når jeg snakker om kontraster.

Men nå retter vi nesa forover. Skattemeldingen er levert, værmeldinga viser at snøen heldigvis ikke blir liggende, og de første peonene er kommet i hus. Nå går det bare én vei. Nå er vi klar for selveste festmåneden.

Pc søker lader

I går morges, mens jeg lå i senga etter en natt med alt for lite søvn, skulle jeg lade pcen som annonserte noe voldsomt at batteriet snart var flatt. Jeg puttet ladepluggen i pcen, og idet jeg puttet selve laderen i stikkontakten sto gnistene opp samtidig som det ble et kraftig smell etterfulgt av stillhet, mørke og en intens brentlukt. Jeg reagerte umiddelbart og trakk ut laderen fra både stikkontakten og pcen. Så måtte jeg puste ut et par ganger for deretter å vurdere situasjonen. Det ble ingen brann. Heldigvis! Men et øyeblikk trodde jeg at jeg hadde tatt strømmen fra hele bygget for stillheten var så overdøvende. Men heldigvis var det bare hos oss. Både jordfeilbryteren og sikringen til soverommet, badet og mellomgangen hadde slått seg av. Dette er min andre ASUS-pc hvor laderen nesten har tatt fyr. Men jeg følte meg ikke noe mer forberedt denne gangen heller.

Med puls på 180 travet jeg rundt i leiligheten mens jeg ringte kjæresten som allerede satt fordypet i umenneskelige mengder tall på jobben. Men alt gikk jo bra. Sikringene skrudde seg lett på igjen, pcen virket hel, og jeg hadde det jo etter forholdene bra. Bare litt skjelven kanskje.

Men… pcen var fri for strøm. Panikken og redselen for brann ble rask erstattet av en annen type panikk. Den panikken jeg bruker å få når det er forandringer i anmarsj. Når noe kommer å bryter rutinene mine og nekter meg tilgang til sånne ting som jeg (ja nå kommer innrømmelsen) er blitt avhengig av. Bloggen, Facebook, Candy Crush og muligheten til å lese og sjekke uansett hva jeg ønsker når jeg ønsker det. Dere som har smarttelefoner og nettbrett skjønner nok neppe hva jeg prater om nå. For pcen er min eneste kilde til dette.

Det var bare én ting å gjøre. Jeg måtte grave dypt i skuffen etter gammelpcen min. Den som har Windows 7, bruker 10 ganger så lang tid på å gjøre alt, og som kun fungerer når laderen og pcen står kilt fast mellom to vegger, noen esker og masse bøker fordi batteriet ikke lenger lader og det er kontaktfeil i selve pluggen hvor laderen skal stå. Med andre ord en stasjonær laptop på soveromsgulvet. Eller som kjæresten kaller det – en ladestasjon.

Det tok en liten evighet med oppriggingen og å få liv i pcen, men jeg kom meg til slutt på google for å søke etter ny lader. Noe som kunne gi min kjære pc litt energi slik at jeg kan fortsette livet mitt som før. Jaaa.. det skulle ikke vise seg å være så enkelt det heller. ASUS har nemlig endret størrelsen på ladepluggen slik at selv de minste pluggene på multiladerne blir for store. Men jeg river meg ikke i håret riktig enda. Jeg skal nok finne ut av dette, med god hjelp fra storebror og kjæresten.

Men det kommer til å ta tid. Og det er det i mellomtiden, fram til jeg får tak i denne magiske tingen som gir liv til mitt digitale liv, som gir meg uro i kroppen. Og det som kanskje gjør det enda verre er at jeg brukte mine siste minutter med batteritid på noe som jeg egentlig missliker sterkt. Nemlig Game of Thrones (Glamour i forkledning, The Bold and the Beautiful med sverd og rustning). Jeg leste en overskift på vg.no om en av skuespillerne i serien og syntes hun lignet så mye på hun som spiller Maggie i Det gode liv i Alaska. Derfor lot jeg nysgjerrigheten ta over og valgte å se en videosnutt av Game of Thrones på youtube. Med min aller siste strøm på pcen. Om mulig missliker jeg Game of Thrones enda mer nå.

Men jeg skal ikke sutre, nei det får jeg ikke lov til! Jeg sitter jo her med en pc med internett nå (rettelse jeg ligger på gulvet med en pc med internett). Så jeg kan jo fortsatt blogge litt, søke opp ting og sjekke Facebook. Det er bare så mye mer jobb og mer upraktisk. Jeg som hadde laget ferdig en mappe med alle bildene til April-innlegget på den andre pcen. Nå må jeg gjøre alt på nytt igjen. Ahh motivasjon kom til meg!

Så kanskje jeg tillater meg å blogge litt mindre akkurat denne uka. Kanskje jeg skal se på dette som en kjærkommen pause fra sterkt lys i ansiktet og øynene, lenkeklikk etter lenkeklikk, og alt for mye input for et slitent hode. En digital pause. En helt annen måte å lade batteriene på. Jeg får se.

I mellomtiden legger jeg ut denne kontaktannonsen: Pc søker lader. Må kunne gi en real boozt av energi. Kvalifikasjoner er livsviktige: 45 Watt, Input: 100-240V- 50/60Hz 1, 0A, Output 19 Volt = 2,37 A

Og gårdagens lærdom er: Ikke kjøpe flere ASUS-pcer, ta en real digital detox, og ikke minst – holde seg enda lenger unna Game of Thrones. Jeg er allerede fra før av veldig bevisst på å aldri lade noe uten oppsyn eller på natta. Husker dere på det? Håper dere har en fin 1. mai alle sammen. Vi koser oss hjemme, med ting som ikke trenger ledninger og strøm 😉

Aprilbuketten

Årets aprilbukett ble så annerledes og ulik mine tidligere buketter. Den har ikke så mange forskjellige blomster, flere av hver sort, og er mer symmetrisk. Men jeg syns likevel den ble veldig fin. Fargene er nydelige, og den er «bustete» og frodig. Sånn som jeg liker.

Aprilbuketten inneholder ferskenfargede levkøyer, blå eryngium (tistel), eucalyptus, hvit voksblomst og noen avblomstrede kirsebærgreiner som jeg har gjenbrukt i flere buketter.

Levkøy er virkelig en vakker blomst, kanskje spesielt de ferskenfargede. De får meg til å tenke på sommer. Og det er helt greit å gjøre nå som det er litt skittent og grått på bakken. I tillegg ligner de på Løvemunn som er av mine sommerfavoritter.

Også syns jeg de blåe tistlene passer så god sammen med ferskenfargede blomster. Det gir liksom balanse for øyet. Det tror jeg må være fordi blått og orange er komplimentærfarger. Og ferskenfarget er jo nesten orange.

Og aprilbuketten presenteres denne gangen av Bianco ♥

Haha, lille bloggassistenten min. Han måtte bare være med. Men når sant skal sies ble buketten enda finere sammen med Bianco. Det syns iallefall jeg.

Fine ting

Påsken sluttet så brått denne gangen. Og jeg som egentlig ikke er noen voldsom påskeentusiast følte meg litt snytt for alt jeg ikke rakk å gjøre. Jeg skulle jo pusle puslespill, bake sitron og valmuekake, gå flere turer, se flere filmer, lese mer, spille mer brettspill. Men tida gikk ifra oss. Vi koste oss masse og hadde det kjempefint, men vi satt alle igjen med følelsen av at det gikk for fort.

Det var nesten så jeg fikk det litt som jeg bruker når jula er over. Påskeblues, rett og slett. I tillegg ble dette en litt for travel uke etter min smak. Derav ingen blogging. Og sånn kan det jo ikke være! Derfor bestemte jeg meg for å snu på denne «trenden» og fokusere på fine ting. For det funker alltid. Små som store, gullkant på hverdagen, det som får meg til å smile. Her kommer de.

En dag kom jeg over dette fine kortet i roteskuffen min (ja selv jeg har en sånn en). Jeg fikk det fra den snille stemora for et par år siden, og jeg ble så varm i hjertet når jeg så det. Katter og blomster, tror dere hun kjenner meg godt?!

Tomater i masse farger. Det får knekkebrødskiva til å se ekstra fargerik og luksuriøs ut.

En gammel og brukt Søstrene Grene-eske som jeg fant på Postludium før påsken. Passer meg veldig bra at den er dekket med blomstermønster.

Men det som var finest var denne søte beskjeden inni. Den traff meg midt i hjertet og var mer enn halvparten av årsaken til at jeg endte opp med å kjøpe eska. Ååå som ønsker å vite historien bak den. Er det en gave noen har fått? Har de fått hemmeligheten nå? Og hva er hemmeligheten? Jeg er så nysgjerrig! Men mest sannsynlig vil det nok forbli en hemmelighet. Iallefall for meg.

Visne ranunkler i Royal Copenhagen-mugga. Det ser nesten ut som kunst, fjær og bustete ansikter med store neser på samme tid.

De nye bøkene jeg kjøpte i forbindelse med Mammutsalget. Little Women var riktignok ikke på salg, men den måtte jeg bare ha. Jeg elsker jo filmen fra 1994, og tenker hver enste gang jeg ser den Friends-episoden hvor Rachel får Joey til å lese Little Women, at jeg også må lese boka. Men først skal jeg lese om Knut. For det rakk jeg ikke i påsken.

Sporene etter en liten kattepus som har ligget og kost seg oppå blondeduken. Bianco får egentlig ikke lov til å gå oppå noen bord hos oss. Men siden dette er den gamle plassen til akvariet, og han brukte å ligge oppå det, blir det bare urimelig å skulle ta fra han denne liggeplassen. Dessuten er det jo så koselig å ha han så nært oss når vi slapper av på sofaen.

En egensydd Liberty-scrunchie som jeg bruker så mye at den stadig havner rundt om kring i leiligheta. Dette er virkelig de beste hårstrikkene jeg noen gang har hatt, men så heter det jo at selvgjort er velgjort.

En nydelig anemonebukett som jeg fikk i gave fra Marit på Sonja Blomster. Jeg hadde spurt etter anemoner i flere måneder, og når jeg da var innom en dag og skimtet disse stående i en bøtte på bakrommet fikk jeg de fordi Marit syntes de var for gamle til å selges. Var ikke det snilt da? De sto ikke så lenge, men de var virkelig er blikkfang til de takket for seg.

Og finest av alt – en trøtt liten luring som gløttet på øyet når jeg tok bilde av han ♥

Høyfjellsfrokost

På langfredag hadde vi benket oss til ved stuebordet foran tv-en. Det bugnet av masse godt som seg hør og bør i påsken. Men dette var ingen vanlig frokost.

Det var en høyfjellsfrokost. Vår absolutt viktigste påsketradisjon.

Vi hadde både bløtkokte egg og byggrynsgrøt med gresk vaniljeyoghurt, plommesyltetøy, soyamelk og kardemomme.

Og den gode osten som vi kjøpte fra ostevogna på Nerstranda.

Jeg hadde dekket på med Swedish Grace-serviset og nye stripete linservietter. Fint ikke sant?

Men noen av oss var så trøtt at de verken klarte å se på film eller spise frokost. Hehe, lille trøttepus ♥

Og det var et gledelig gjensyn med han her karen. Man må jo bare elske Poppe!

Hurlumhei Høyfjellshotells berømte portier.

Og Bubori Betra. Som ifølge Professor Holmgren ikke hekker nord for firogfemtiende breddegrad.

Og pikkoloen Ru-Ru-Rudolf.

Unni Bernhoft som har denne rollen er så søt at hun er til å spise opp.

Og Poppe og Rudolf er så artige og søte sammen.

Men det blir snart forviklinger og trøbbel. Haha, stakkars Poppe.

Men det er ikke noe en skitur på fjellet ikke kan fikse.

Det er så mye påskestemning i å se på Fjols til Fjells. Spesielt når det er grått og snøen vår har regnet bort. Også elsker jeg hele den gamle stemningen i filmen. Klærne, skiene, interiøret. Alt!

Heldigvis så endte det godt denne gangen også. Rudolf fikk lov å bli Ruth igjen, og Poppe klarte endelig å nøste opp i alle missforståelsene.

Dobbelt opp med Winter kan by på mye trøbbel. Spesielt på denne tiden av året.

Det var en aldeles deilig høyfjellsfrokost! Ingen påske uten Fjolls til Fjells!

God påske

God påske til alle våre kjære lesere! Vi håper dere koser dere og nyter det dere gjør, enten det er hyttekos, skiturer, Kvikk Lunsj-spising, kakaodrikking, boklesing, eller avslapping. Jeg gjør som Elsa Billgren og minner på at man ikke gjøre noe, annet enn å nyte at man har ferie og fri. Senk skuldrene og kos dere. Nyt tiden med de dere er glad i. Det gjør vi (med den fineste påskebuketten noensinne). Klem fra oss ♥

Endelig påskeferie

Endelig er påskeferien i gang. Litt senere og ikke helt som planlagt (ja det føltes faktisk litt som julekvelden på kjerringa i går). Og det til tross for at vi så masse krim i helga, hadde pyntet litt med diverse gule blomster, og hadde brettspillaften på tirsdag.

Men nå er vi der, og det er det viktigste. Vi utsatte tradisjonen vår med Fjols til fjells til skjærtorsdagsfrokosten til i morgen for i dag har vi støvsugd, vasket badet og ryddet siste rest. Jeg er nemlig av den typen som ikke klarer å senke skuldrene helt og bare nyte ferien før det er rent og ryddig. Hallo støv på hjernen! Og selv om det var noen ting det var tomt for i butikken (siden vi var så sent ute med handlinga), og jeg enda ikke har fått bakt sukkerfrie kanelboller og lagd sursild, så er jeg likevel sikker på at vi har alt vi trenger og litt til. Og at vi kommer til å kose oss!

Vi endte opp med å kjøpe en kremete og god ost når vi var på Nerstranda på fredag. Jeg anbefaler virkelig alle som befinner seg i Tromsø å dra innom denne ostevogna, for de hadde mye godt der. Og de er der etter påsken også.

Så har jeg bunkret opp med sukkerfrie kokosboller. Nytelse med god samvittighet.

Mmm de er så gode!

Grønnsaksskuffa i kjøleskapet er full av økologiske sitroner. Til sitron -og valmuekake, Earl Grey Martini og mye annet godt. Lemon Curden har jeg allerede laget.

Storebror har ordnet helt fersk Earl Grey Blå Blomst.

Gåsungene står på nattbordet, og senga er redd opp med nyvasket linsengetøy. Jeg syns striper passer så godt til påsken.

Bianco er like glad i rent sengetøy som jeg er ♥

Og morgenkåpa mi ligger også nyvasket og klar.

Vi skal teste ut en helt ny ingefærøl, fra Thomas Henry. Jeg er så spent på denne siden vi ble anbefalt den av de på polet.

Og påskelektyre blir det selvfølgelig også. Og skrevet av selveste krimdronninga Unni Lindell, men det er ikke krim. Denne boka handler om katten hennes Knut, som hun hadde et helt spesielt forhold til. Jeg har hatt ekstremt lyst på denne boka helt siden jeg hørte en podcast hvor hun og sønnen hennes fortalte litt om Knut. Han var en veldig spesiell katt som betydde mye for Unni at hun nesten satte han fremfor både mann og barn. Og det bidro selvfølgelig igjen til mange spesielle situasjoner. Så dette blir spennende å lese.

Så gravde jeg fram dette fine fløyelsbåndet fra skapet mitt i helga. Det er ikke gult, og ikke direkte brunt heller. Men kanskje noe midt i mellom. Men det fikk meg iallefall til å tenke på påske.

Så det fikk henge på eucalyptuskransen i gangen. Jeg syns det ble fint, er dere ikke enig? Jeg pynter sjelden så mye til påsken, men enkle og naturlige ting som kranser, blomster, greiner, egg og fjær liker jeg. Så litt påskestemning har vi selv om vi er litt sent ute.

Og nå når det er rent og ryddig i tillegg skal vi bare nyyyte. Nå blir det brettspill, gode frokoster, masse søvn og hvile, og enda mer krim på tv. Nå er det endelig påskeferie!

Earl Grey Martini

Jeg skulle jo ha delt denne oppskriften med dere for lenge siden, for dette er virkelig den beste drinken jeg noensinne har smakt. Perfekt for helgekos og høytider. Veldig lett å lage. Og selvfølgelig fullpakket med den aller beste teen – Earl Grey. Det er rett og slett en drink for teelskere. Her er oppskriften til to glass.

◊ 50 ml gin
◊ 1 tepose Earl Grey eller 1 toppet ts Earl Grey i løsvekt
◊ 25 ml nypresset sitronjuice
◊ 25 ml sukkerlake (vi lager denne med tagatesse i stedet for sukker)
◊ 1 eggehvite
◊ Isbiter

Og sånn her gjør du: Trekk teen i ginen i 10 -15 minutter. Sil av, og deretter blander man helt enkelt alle ingrediensene i en cocktail shaker (inkludert isbitene for å få finere skum fra eggehviten). Vi bruker alltid et stort syltetøyglass siden vi ikke har shaker, og det funker helt fint. Og som regel har vi også ekstra te i ginen for å få sterkere tesmak. Hell så drinkene i kalde cocktailglass og pynt med sitronskall. På bildet har jeg riktignok sugerør i drinken, men Earl Grey Martini drikkes aller best rett fra glasset. For ekstra veiledning kan du se her.

Så da er det bare å nyte. Det skal iallefall vi i løpet av påsken! Og jeg kan love deg at dette er godt, spesielt for dere som liker drinker med gin i. Enjoy!

Sånt som minner om påske

I går dro jeg en tur til byen for å kjøpe litt blomster, vin og andre godsaker. Litt til helga. Og litt til påsken. Og påsken nærmer seg med stormskritt nå. Men dessverre har påskestemningen latt vente på seg hittil i år, og jeg tror været har mye av skylden for det. Det er mye grått og mye surt (ja, sånn blir det med sen påske). Jeg har egentlig aldri vært noen voldsom påskeentusiast, det er ikke sånn som med jula. Men jeg syns det er koselig å kjenne på stemningen, pynte med blomster, ha gode frokoster, se krim og spille masse brettspill. Derfor hadde jeg en skjult agenda blant alle mine ærender. Jeg så etter inspirasjon. Etter sånne ting som minner om påske.

Sånn som dette forhenget som henger bak disken på Edels Antikk og Vintage. Gult og gammeldags. Og selv om jeg tror jeg skimter noen påskeliljer blant alle blomstene, henger dette oppe året rundt.

Midt i trappa på Edels sto denne gamle Bergans-sekken. Og den roper jo Fjols til fjells (påskens største must for min del).

Og gule kronelys og kyllinger minner ikke bare om påske. De er selve definisjonen på påske.

På Postludium ble jeg møtt av gule farger allerede i døra. Her i form av en strikket hals.

Og gule gammeldagse nattkjoler med blonde. søt, men dessverre i et syntetisk stoff som jeg aldri ville fått sove godt i.

De hadde også gule lampeskjermer. Er ikke den største fin?

Og et søtt lite gult servise med orange kant. Orange er jo egentlig også en påskefarge. Iallefall i kattelivet.

Og ikke minst – strikkede kofter. Og kofter og påske hører jo sammen.

På Noa Noa fant jeg denne drømmeskjorta. Helt perfekt i mykt stoff, med striper, og en aldeles yndig lysegul farge. Den er kanskje mer sommer enn påske, men assosiasjonen er likevel der.

Ferden tok meg så videre til Nerstranda hvor jeg kom over denne ostevogna.

Og det er ikke sånn at jeg forbinder ost og påske på en spesiell måte. Men alt det gule ga meg umiddelbart litt påskestemning. Og da var jo egentlig oppdraget utført.

Så utført at jeg til og med fant påskestemning i disse kremhvite lisianthusene. De grenser litt mot gult gjør de ikke? Eller er jeg bare blitt så pepp for påsken at jeg ønsker at de skal gjøre det…