Villa Lofoten

Noe av det fineste vi gjorde i sommer var å bo på Villa Lofoten på Kvalnes. Der leide vi Trandamperiet i tre dager, og det var en helt magisk opplevelse fra begynnelse til slutt. Trandamperiet er et lite hus, ja nesten som en rorbu, og helt nyoppusset, i gammeldags stil. Akkurat sånn som jeg liker. Med gamle senger, gyngestol, lammeskinn og håndmalt porselen. Og massevis av kunst på veggene. Ja, det var nesten som å bo i et lite galleri. Og navnet til Trandamperiet, det kommer selvfølgelig fra at dette bygget var et gammelt trandamperi.

Se så koselig det var på kjøkkenet! Med det fineste lille kjøkkenbordet med røde ben og gamle trestoler. Og Aaslaug som eier og driver Villa Lofoten hadde plukket en nydelig bukett med geiterams til vi kom. Sånt blir jeg så ekstra glad for.

Litt moderne preg var det også tilført i Trandamperiet. Sånn som dette vinduet i gulvet hvor man kan følge med på flo og fjære. Det ga liksom enda mer stemning og sjel til bygget.

Se alle de fine håndmalte tallerkenene på veggen!

Kjøkkenet var så fint, og utstyrt med alt man måtte trenge. Kjøleskap, fryseboks, komfyr, kokeplater. Det var ingen behov for noen restaurant her nei.

Gamle kopper, glass og vinglass. i koselige trehyller.

Og det var ikke måte på hvor mye kjøkkenutstyr jeg fant. Jeg som hadde tenkt å ta med egen sitronpresse, men så var det en her. Og til og med kjøkkenvisp lå det i en skuff sammen med dette nydelige serviset. Kjekt å vite at man kan bake kake neste gang vi skal bo her. For det blir uten tvil en neste gang! Vi ser faktisk for oss at det kan bli mange besøk hit.

Nyvaskede kopphånduker og tuer med monogram lå klare til oss.

Og i kjøkkenhylla sto så mange vaser og mugger at jeg angrer på at jeg ikke plukket flere blomsterbuketter. Men, men, man skal jo ha tid til alt. Og vi hadde mest fokus på avslapping og kos.

Sjekk den utsikta fra kjøkkenvinduet! Rett mot Hoven som vi gikk på i fjor sommer.

Stua var innredet så fint med lyseblå trevegger og en gigantisk plassbygd hjørnesofa. En ordentlig kosekrok!

Og putene i sofaen… Så fine at jeg fikk lyst på hver eneste én. Så fine at de var like mye kunst som bruksgjenstand. Jeg måtte spørre Aaslaug hvor hun hadde fått tak i disse, og det viste seg faktisk at det er en kunstner som har strikket de. Bortsett fra de rosa som Aaslaug har sydd selv av gamle ullpledd. Var ikke det en god idé? Hvis jeg får tak i et gammel ullpledd eller to skal jeg sy noen putetrekk jeg også.

Taylor-gitaren var selvfølgelig med på ferie. Og kjæresten klimpret mye mens vi var her. Faktisk så begynte vi å lage en ny låt bare noen timer et at vi var kommet. Det var nesten som at stemninga, all kunsten, og den vakre naturen ga oss inspirasjon og kreativitet.

I stua fantes det også en ordentlig gammel vedovn. Oppå denne har de sikkert kokt mye tran opp igjennom årene.

Soverommet var en som slags liten alkove. Her måtte man bøye seg og nesten krype inn. Senga var bare 140 cm i bredden, men herlighet så godt vi sov her. I så gammelt sengetøy at all bruk og vask har gjort det silkemykt.

Dette vevde bildet hang i stua, og ga meg inspirasjon til å finne noe lignende til oss her hjemme.

Og dette store ullbildet hang i kjøkkenrommet ved siden av et annet kunstverk.

På soverommet kom jeg over dette trykket som det sto Festspillene 1989 på. Da var jeg fire år og jeg undrer på om det var Festspillene i Nord-Norge som arrangeres i min hjemby, eller om det var Festspillene i Bergen.

På vår første dag i Trandamperiet, etter at vi hadde gått rundt og beundret både bygningen, interiøret og all kunsten, satt vi oss ned for å nyte en kopp te og en vaniljebolle som vi hadde kjøpt med oss fra Hansines Bakeri i Nusfjord. Vi var så lykkelige over at vi var så heldige som skulle bo her i tre hele dager.

Vi fant til og med roen så fort at vi begge sovnet av i denne senga og var helt borte i nesten to timer.

Det var mykt og godt her. En sånn sofaseng skal jeg også ha en gang i kjøkkenet mitt ♥

Det ble sen middag den dagen. Eller rettere sagt kvelden. Man blir jo helt ør i hodet av ettermiddagssoving. Det ble pasta al limone til middagskvelds. En ny favoritt i kattelivet. Og noe av det enkleste man kan lage.

For å få med oss det magiske kveldslyset flyttet vi bordet til det nordvendte kjøkkenvinduet. Det var ordentlig stemningsfullt og romantisk.

Mmmmm så godt! Og med favorittvinen San Vincenzo i gamle vinglass.

Etterpå ryddet vi kjøkkenbordet på plass igjen, men fortsatte å nyte midnattsola fra gyngestolen. Åååå for en ro vi hadde i kropp og sinn da.

For Villa Lofoten er en plass man finner roen til å se edderkoppen spinne.

Men til slutt ble lyset så magisk at vi bare måtte gå oss en tur. Se så vakkert!

Hvem trenger syden når man har dette?

Trøtt og lykkelig ruslet vi tilbake til det som var hjemmet vårt de neste dagene. Det nydelige Trandamperiet.

Hvem ville vel ikke være glad for å oppleve dette? Med utsikt rett ut i havet mot midnattsola.

Vi sov så godt den natta. Og frokosten neste dag vår så herlig god.

Med hverdagsbrød fra Nusfjord, smoothie, te, kokt egg, yoghurt og det beste pålegget. Hotellfrokost kan man fint lage selv.

For meg er det et must med masse frukt og grønt. Røde epler, spirer, reddik og agurk er favorittene.

De neste dagene var vi dessverre ikke like heldig med været. Vi som hadde tenkt å låne en av de gamle syklene til Aaslaug og utforske Kvalnes litt mer. Men vi fikk oss en båltur og noen gåturer. Og når vi bodde så fint som på Trandamperiet ville vi egentlig ikke dra noen andre plasser heller. Der hadde vi alt vi trengte. Vakker natur, kunst, god stemning, og en helt magisk ro.

Villa Lofoten består egentlig av fire boliger. Trandamperiet som vi bodde i, og Salteriet, Rorbua og Gårdshuset. De tre andre byggene er fine å bo i dersom man er flere enn to personer. En av dagene fikk vi omvisning i Salteriet som er nærmeste nabo til Trandamperiet. Dette huset har en litt mer moderne stil med kryssfinerplater på veggene. Men Aaslaug hadde tatt med sitt gammeldagse preg ved å tilføye noen gamle tredører og filleryer. Flere av skapdørene kunne hun fortelle kom fra en gammel bygård i Oslo.

Jeg forelsket meg helt i denne gamle vegglampa. Den står øverst på ønskelista nå.

Og se denne fine gamle krakken. En sånn vil jeg også ha.

Flere gamle fine ullpledd.

Og gamle kleshengere på en stor gammel spiker fungerte som garderobe på et av soverommene.

I Salteriet hang det også mye vakker kunst. Dette bildet var faktisk laget av faren til Aaslaug.

Enda flere fine gamle lamper.

Ja, det var et flott hus dette også. Men vi var allerede helt forelsket i Trandamperiet. Og dersom vi skal bo her sammen med noen andre en gang, har jeg registrert at Gårdshuset er helt nydelig. Der er det også en perfekt stil av oppusset gammelt og vakkert bevarte detaljer. Og der er det badekar, som dere vet jeg elsker.

Jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk dette oppholdet var for oss! Det var ikke bare en seng å sove i og tak over hodet. Det var rett og slett en opplevelse, for alle sansene. Jeg tror faktisk ikke jeg har bodd så fint på ferie noen gang. Eller kjent meg så hjemme, rolig og avslappet i et leiehus. Aaslaug har virkelig gjort et kunststykke når hun har pusset opp og dekorert disse fire gamle byggene, på denne øde, men så vakre plassen. Og hun bidro til å gjøre oppholdet vårt så fint og hyggelig med sitt gode vertskap.

Nå gleder vi oss bare til vi skal tilbake ♥ Kanskje det blir til vinteren allerede.

Julibuketten

Julibuketten i år ble helt enkelt en grøftekantbukett. Man må jo benytte seg av anledningen til å plukke blomster i det fri når man først har den. Men direkte enkel vil jeg egentlig ikke si at julibuketten er, der den strekker seg utover, fylt med de aller fineste markblomstene vi har. Jeg kan dessverre ikke navnene på alle, men de jeg kan er hundekjeks, legevendelrot, lupiner og enghumleblom. Sistnevnte er forøvrig blitt en ordentlig favoritt å plukke denne sommeren.

Den blå og den lilla blomsten lurer jeg på om kan være blomster som har forvillet seg fra hager. Jeg får ordentlig hageblomstfølelse av de. Lupinene er jo forøvrig også av den typen – opprinnelig fra hagen. Også skulle jeg gjerne ha visst hva den hvite avlange blomsten som alltid vokser der det er vått heter. Den gir meg ordentlig følelse av myr. Noen som kan navnet på den?

Ser dere forresten at jeg endelig har funnet meg en glassvase med stett? Den var ikke helt sånn som jeg ønsket meg, jeg hadde nok heller sett for meg vertikale striper fremfor horsisontale. Men når det er det eneste man kommer over, «tager man det man haver» som det heter. Dessuten skal jeg innrømme at jeg har vokst veldig på den etter at jeg tok den i bruk. Faktisk syns jeg den blir finere og finere for hver gang jeg ser på den. Og passer den ikke bra til julibuketten?

En tur i midnattsola

Rett før vi reiste til Lofoten, gikk vi en kveld en helt magisk tur i midnattsola.

Å bo sånn her, så nært havet, så nært stranda og naturen er en sånn luksus. Fem minutter fra ytterdøra så står vi her. Med midnattsola rett foran oss.

Selv om jeg har vokst opp med dette, levd med det, hver sommer hele livet mitt, lar jeg meg fortsatt overvelde. Og jeg nyter det til det fulle. Det fantastiske lyset, den magiske stemninga. Det er liksom noe man kjenner på langt inni hjertet. En slags kjærlighet til midnattsola. Ja, for jeg er ekstremt glad i den.

Og jeg tror at hver minste lille blomst og løvetann også kjenner på dette helt spesielle forholdet. Magien av å kunne stå i lyset og sola hele døgnet.

Ikke så dumt å vandre langs stranda i dette lyset. Og sette seg fem minutter ned på en gammel drivvedbenk.

Og ha denne utsikta ♥ Hvem trenger vel syden når man har dette?!

Idyll, en liten bro, lydene av en liten bekk, varme i ansiktet.

Og et grøntområde så frodig at hundekjeksen nesten møtes på midten av stien. Og alt svøpt inn i den magiske midnattsola. Nesten som i Disneys verden, når Tingeling drysser tryllestøv og alt bare glitrer. Jeg er så takknemlig! Jeg kan ikke få sagt det ofte nok.

Men nå har vi sagt ha det til midnattsola for denne gangen. Det er litt vemodig, for jeg kunne gjerne tenke meg å nyte den litt lenger. Men jeg skal som vanlig stå klar å ønske den velkommen neste år. For midnattsola, den har en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Postkort fra Lofoten

Her kommer et lite postkort fra vår magiske rorbuferie i Lofoten. Eller «robuferie» som kjæresten kaller det for. Og han e sannelig inne på noe, for vi har mye ro over oss nå. Det ble dessverre ikke mulighet for familiebesøk denne gangen, men vi gjorde det beste ut av det. Og da fikk vi samtidig muligheten til å oppleve Lofoten på en litt annen måte. Og som dere ser har vi det som plommen i egget ♥

On the road again

På fredag pakket vi bilen full av alt man måtte trenge for en liten ferie, og satte kursen sørover.

Jeg måtte si til kjæresten at å pakke for ferie i Nord-Norge er som å pakke til en blanding av Kroatia og høstferie. Badedrakt i den ene enden, og ullgenser og støvler i den andre. Og selve veien nedover ga oss en forsmak på det. Vi kjørte gjennom regn og mørke. Og svart-hvitt landskap.

Og nesten like tett tåke som i England.

Men så plutselig skimtet vi lys fra himmelen.

Og det var så vakkert! Med regndråper på ruta.

Lyset som glinset i den våte veien.

Magisk himmel, rett og slett.

Det er alltid lysere når vi nærmer oss hjembyen min ♥

Hele livet har jeg kjørt over denne brua. Ser dere hvor sterk vind det var?

Men vi skulle ikke til Harstad. Veien tok oss videre gjennom Tjeldsundet.

Og der møtte vi på den kraftigste regnbuen jeg noen sinne har sett.

Og magiske rosa skyer.

Og når vi da endelig kom til Lofoten som var endestasjon, ble vi møtt av en rosa sol som hilste oss velkommen.

Det var herlig å være on the road again.

Brygg teen kald

Å brygge teen kald er superenkelt og noe jeg er veldig fan av. Man kan bruke uansett type te, og dersom man har tålmodighet til å la den trekke lenge syns jeg resultatet blir bedre enn å brygge den varm for så å kjøle den ned igjen. Om sommeren står det nesten alltid en flaske iskald iste i kjøleskapet hos oss.

Man trenger egentlig ikke noe fancy utstyr, en vanlig flaske fungerer sikkert godt nok. Men har man en tebrygger sånn som jeg, så slipper man å bruke en tesil når han skal helle isteen oppi glasset. Den har nemlig en innebygd tesil i toppen av flaska. Denne er av merket Hario og er kjøpt på Whittard for leeenge siden. Den er virkelig blitt godt brukt opp igjennom årene, og er nok et av mine beste kjøp. Nå er det jo ikke så lett å hverken reise til eller bestille fra England, men etter å ha googlet litt ser jeg at den er å få tak i i Norge også.

Og selve prossesen er så enkel. Man heller tre toppede spiseskjeer te i flaska, fyller opp med vann (denne er 7,5 dl) og lar det trekke minst fire timer eller aller helst over natta i kjøleskapet. Min favoritt-te i istebryggern er grønn Mango & Bergamott fra Whittard, men alt funker. Dog vil jeg tro at krydrede teer passer best varm. I år skal jeg også prøve jasminte og denne med mango og ananas.

Så er det bare å nyte! Ikke trenger man å tenke på tebladene heller, de synker til bunnen av flaska. Og fordi teen brygges kald avgir de ikke den bitterheten man kan få når teen blir trukket for lenge når den er varm.

Jeg skal innrømme at det føles litt luksus å lage sine egen iste. Å ha muligheten til å velge akkurat den smaken man ønsker seg. Eller hvor lite eller mye søt den skal være. Det er nok en sommerluksus jeg ikke kan klare meg uten nå. Så da skjønner dere at det blir noen glass iste om dagen 😉

Staycation, humla som suser, og sommerstemning som man ordner sjøl

De to første ukene av juli ble en litt kaldere og våtere affære enn vi hadde sett for oss. Vi som har «staycation» hadde nok håpet på litt mere sommerlige temperaturer og at sola kunne ha dukket opp oftere enn bare på natta. Men det skal vi selvfølgelig ikke klage på, for midnattsola er også en veldig viktig del av sommerstemninga for oss. Men det har liksom ikke føltes heeelt som sommer når de fleste dagene har vært gråe og tunge, og lester har vært valget framfor sandaler.

Men vi gjorde det beste ut av det, og sto for sommerstemninga sjøl. Sånn som å oppsøke humla som suser. Både i hagen og i parker i nærområdet. I år er det ekstra mange av disse små humlene som har en bred orange stripe på forkroppen. De er så aktive at det skulle vise seg bli en liten utfordring å få tatt et skarpt bilde av de.

Vi har vært en tur innom Kongsparken, og den er så vakker og frodig akkurat nå med dette lange blomsterbedet full av Blå Valmuesøster og hvite tulipaner. De rosa tror jeg er stjerneskjerm. En ordentlig fin kombinasjon, ikke sant!

Jeg kjenner området rundt Kongsparken ganske godt fordi jeg hadde hybel i Skolegata mens jeg gikk på videregående. Men det begynner å bli mange år siden nå, og det merkes at det med alderen har kommet andre interesser til fordi jeg denne gangen plutselig la merke til dette lille brungule uthuset. Det er nok bra gammelt og jeg lurer på om det kanskje en gang  tiden har vært en fjøs. Koselig er det iallefall.

Hadde jeg hatt et sånt gammelt uthus i hagen min skulle jeg ha pusset det opp innvendig og tatt vare på gamle bjelker og annen nostalgi. Så skulle jeg ha ordnet meg kombinert systue og hobbyrom der. Ja, det er jo lov å drømme. Heldigvis!

En dag etter vi hadde hatt fire dager med mer eller mindre sammenhengende regn, måtte jeg bestille meg litt sommerstemning i form av en stor og frodig sommerbukett fra Sonja Blomster. Det var ren lykke når den kom på døra.

Seee så flott den var! Med Bianco-rosa, hvit løvemunn, strå, eucalyptus, rosa lisanthus, hvit lemonium og vinrød krysantemum. En ordentlig sommerdrøm av en bukett.

Helt nederst på buketten hang det også forglemmegei, og de er jo så vakre.

Også hadde jeg sagt når jeg bestilte buketten at jeg ikke er så glad i lyselilla, men at jeg godt kunne «tåle» litt av det. Og det er jeg glad for at jeg sa, for se denne nydelige klokkeformede blomsten i dus dus lilla. Jeg aner ikke hva den heter, men tror den er i ferd med å bli en ny sommerfavoritt.

Jeg hadde også ønsket meg grennellik og ble ekstra glad for at de hadde akkurat denne lyserosa varianten som har en litt rar og annerledes fasong enn «de vanlige». Jeg har bare hatt den én gang tidligere, og selv om jeg måtte bruke litt tid på å like den er den blitt en blomst jeg har litt ekstra sansen for.

Mens jeg beundret sommerbuketten var Mira så glad for det fine silkepapiret den kom i. Akkurat sånn som Bianco brukte å gjøre ♥ Tenk at hun er så lik han! Det får hjertet mitt til å boble over av alle mulige følelser.

En annen ting jeg gjorde for å få litt sommerstemning var å legge en gammel hvit blondeduk på stuebordet. Ingenting roper mer sommer enn hvite blondeduker. Og som dere ser på bilde fikk de lyserosa grennellikene leve videre i en liten vase når de andre blomstene i sommerbuketten takket for seg. Ingen er så trofast som nelliken som bare varer og varer.

Også holder jeg på å teste ut en ny dagkrem fra det økologiske merket Estelle & Thild akkurat nå. Og den har en ganske så passende og sommerlig duft av rose. Lukker jeg øynene når jeg smører meg hver dag kan jeg nesten se for meg at jeg står i en engelske rosehage. Det er mye stemning i lukter. Har dere lagt merke til det?

Og selv om været ikke har vært varmt nok til å grille har middagene vært av det lette slaget. Sånn som pasta al limone. Mmmmm så godt!

Strandveska har også stått klar og ventet på varmen. Bare synet av den gir meg en følelse av sommer. Og som dere ser har striper virkelig kommet for å bli i kattelivet.

Og selv om dagene har vært tunge og grå, har nettene bydd på rikelig med magisk midnattsol. Da har vi hatt fast plass under varmelampa i hagen, med denne utsikta. Man skal jo som kjent ikkje sova bort sumarnatta.

Vi har alltid levende lys i lyktene, uansett hvor lyst det er ute.

Så har det blitt noen tekopper også. Det har vært ekstra fint og varmende på kjølige kvelder. Og endelig har jeg kommet ordentlig i gang med Illvilje som jeg såvidt begynte på i fjor-høst. Nå er jeg så godt i gang at jeg nesten ikke klarer å legge den fra meg. Jeg elsker den følelsen – når en bok er så god at man liksom forsvinner inn i den.

Mira har selvfølgelig vært sammen med oss når vi har rigget oss til i hagen på kveldene og nettene. Og se! Nå har hun endelig fått ro nok til å legge seg litt ned også. Ikke bare klatre i blomsterpottene og jakte på stort og smått som flyger.

Men det er nok fortsatt mest av dette. Pus i potte. Lille rampefrøkna vår ♥

Nord-norsk sommer. Med tepper og tøfler. Egentlig ikke så ille, men jeg sier ikke nei takk til noen varme soldager også.

Flere som hadde lyst på en kopp te å varme seg på. Eller var det kanskje teposen som var så interessant?

Så har jeg tatt i bruk sommerlige putetrekk med mimosatrykk fra Garbo&Friends. Og linputetrekk i den nydeligste vaniljefargen fra Ellos.

Passende nok har Ellos valgt å kalle denne serien for Staycation. Helt perfekt for oss nå.

Og tro det eller ei, men selv ved det minste solgløtt har vi valgt å ta frokosten ute «i hagen». Dog med varmelampa på. Hehe, en dag det var litt sol mellom alle skyene satt kjæresten rett under varmelampa og skrudde den av hver gang det kom et solgløtt, og på igjen hver gang den forsvant bak en sky. Varmelampa har dermed nå fått navnet «den andre sola».

Og mens vi har hatt plass under «den andre sola» har vi oppdaget at vi har en ny og søt liten rød nabo som liker å gå tur med eieren sin. Og den går nesten som en hund, bare ikke i bånd. Men inni mellom må den ta seg en liten avstikker inn i hullene på kaia slik at eieren må lete litt etter den. Ordentlig underholdende for oss.

Og tur vi gått selv også. I midnattsola.

Da har vi virkelig fått nyte det fine grøntområdet på Tomasjordnes.

Det er så frodig nå, så jeg måtte selvfølgelig plukke med meg en bukett med hundekjeks.

Den fikk stå på nattbordet på soverommet som har fått seg English Cottage-stil for øyeblikket. Alt for å bidra til litt mer feriefølelse og sommerstemning.

Og nå er varmen og sola her igjen. Iallefall for noen dager. Nå trenger vi ikke å stå for sommerstemninga sjøl, og det viser seg atter en gang at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Håper dere har det fint. Enten dere har sol eller regn, eller har ferie eller jobber.

Port

Portloe – en aldels nydelig liten fiskerlandsby i Cornwall i England full av vakre stenhus, ca 100 fastboende, ett hotell, en pub og et postkontor. Her var jeg for mange, mange år siden, og siden da har jeg lengtet tilbake. For Portloe byr på en sånn magisk stemning fylt av ro, natur, romantikk og «det enkle liv». Drømmen er å bo her en del av bryllupsreisen (hvis vi bare får giftet oss en dag).

Port wine, og aller helst da Grahams 10 years old Tawny Port. Min favoritt i glasset.

St. Pierre Le Port er dit familien Larkins drar på sommerferie i Frankrike, og jeg bare elsker disse to episodene. Scenene er dessverre filmet i England, og selv om jeg da både vet og forstår at denne plassen som man ser i Livet med Larkins er fiktiv, har jeg så inderlig lyst å dra dit likevel. Og helst sammen med hele familien Larkins for den ultimate stemninga. Se de episodene, du blir ikke å angre!

Julia Childs Chicken with mushroom, cream and port. Helt siden jeg så at Julie lagde denne oppskrifta i filmen Julie & Julia har jeg hatt lyst å prøve den. Og iallefall nå etter at jeg er blitt så glad i portvin. Dessuten elsker jeg både kylling, champignon og oppskriftene til Julia Child. Så dette blir nok noe jeg blir å lage til middag ganske så snart.

Tine K Fløyelsbånd i fargen Port. Ja takk sier jeg bare.

White port wine – som jeg tenker å prøve for første gang nå til høsten. Det er viktig å ha noe ekstra godt å kose seg med når mørket og kulda sniker seg innpå. Jeg vurderer både denne fra Grahams, og denne fra Niepoort.

Portugal – enda en plass som står høyt på ønskelista over å besøke. Jeg er så fascinert av alle de bratte gatene i Lisboa, trikkene og de vakre husene. Alt føles så pittoresk. Arkitekturen, maten, ja til og med folkene. Det kan nok ta litt tid, men én dag skal vi dit. Garantert!

Sommerregnet

Det var et vått og kaldt første møte med juli i år. Og vi har jo nesten blitt litt bortskjemt etter alle disse varme og solfylte helgene i juni. Men det er likevel noe sjarmerende herlig med sommerregnet. Stemninga, den rene lufta, den søte lukta av vått og grønt, og det at man ikke fryser seg ihjel samtidig som det regner. At man kanskje kan gå barføtt og i skjørt mens himmelen åpner seg.  Jeg har elsket det helt siden jeg var barn.

Nå skal det sies at temperaturene falt drastisk når regnet kom denne gangen. Så det ble ikke riktig så romantisk som mine regnfulle barndomsminner. Heller mer lester og varmelampe. Men alt det andre satte jeg stor pris på. Og spesielt når man kan nyte det ute i den fine «hagen» vår.

Tante Solbærbusk fikk seg en real dusj.

Sjokoladekosmosen likeså.

Se den regntunge Astilben. Det var som den bøyde seg ærbødig for regnet.

Og vannet som samler seg i små dammer på bord og gulv, eller renner nedover langs vinduene er som vakker kunst.

Og speil med dråper i.

Rubinspireaen er nesten som rene drikkekilden så mye vann som den samler opp i bladene sine. Jeg tror kanskje den er like glad i sommerregnet som jeg er.

Til nabopusen

En dag i forrige uke ringte det plutselig på døra vår. Det var vår fine blomsternabo som kom med blomster og kort til oss i den ene hånda, og den søteste lille posen i den andre. Gjett hvem den var til. «Til nabopusen» sto det på det lille kortet som lå oppi posen. Åååå, det var så søtt og hjertevarmt at vi smeltet helt.

Er det til meg undret Mira? Størrelsen er iallefall veldig passelig.

Vi måtte selvfølgelig pakke opp den fine gaven på gulvet sånn at Mira fikk være med. Oppi posen lå det økologisk mousse med reker og kylling, en turkis ball og en rød lekemus. Mira la umiddelbart sin elsk på den røde musa, men det aller fineste var det lille kattekortet hvor det sto: «Velkommen hit til oss som min nabo. Kos fra Balder. Hilser også fra mor og far.» Så fine ord fra søte Balder nabohund og resten av familien ♥

Etter litt lek med musa og ballen måtte vi (eller Mira) teste ut moussen. Og den falt virkelig i smak.

Mens jeg satt den vakre blomsterbuketten i en vase som fikk stå på høyttaleren der hvor lyset er best på ettermiddagen. Jeg måtte gå et par runder forbi buketten mens jeg så på Mira som nå hadde begynt å lekte med musa. Alt føltes bare så bra, så godt, og så trygt. Og det betyr så ekstra mye nå i dette utfordrende året.

For en hyggelig sommerhilsen fra så fine folk! Jeg vet jeg har sagt det før, men vi har virkelig de beste naboene ♥