Mens du sover på sofaen

Mens du sover på sofaen ser jeg resten av filmen vi begynte å se sammen.

Mens du sover på sofaen leser jeg blogger, bøker og interiørblad i timesvis.

Mens du sover på sofaen sitter jeg på stuegulvet og pakker julegaver og synger julesanger sammen med Bianco.

Mens du sover på sofaen går jeg og legger meg i senga. Men jeg vekker deg ikke for Bianco har lagt seg oppå dyna di, og noen netter er det helt greit med større armslag og en malende kattepus ved min side.

Mens du sover på sofaen lager jeg middag eller kveldsmat.

Mens du sover på sofaen drikker jeg tekopp etter tekopp mens jeg ser på den fine utsikten fra stuevinduet.

Mens du sover på sofaen henter jeg stoff i alle farger og mønster som jeg legger utover hele stuegulvet. Jeg måler og klipper og planlegger noen ganger så lenge at jeg ikke orker å hente fram symaskinen. Men noen ganger syr jeg. Mens du sover på sofaen.

Mens du sover på sofaen hører jeg på musikk. Nat King Cole, Chet Baker, Unni Wilhelmsen, Beverly Craven og Margaret Whiting, Bare rolig musikk.

Mens du sover på sofaen henger jeg opp klesvasken og stabler i oppvasmaskinen.

Mens du sover på sofaen prater og koser jeg med Bianco.

Mens du sover på sofaen baker jeg kaker. Til 17. mai, til bursdager, til jobben din. Jeg pisker krem og eggedosis. Mens du sover på sofaen.

Mens du sover på sofaen surfer jeg på nett. Jeg surfer alt for mye på nett mens du sover på sofaen.

Du sover igrunn mye på sofaen. Men jeg liker det! Det gir trygghet, ro og god stemning. Faktisk så god stemning at det er vanskelig for meg å legge meg da. Det er selskap på en helt annen måte. Sånn er det mens du sover på sofaen.

Tidenes julegaveår

Nå skal jeg ikke fremme materialismen her, men jeg har så lyst å vise dere julegavene jeg fikk. Det viste seg nemlig at 2018 var tidenes julegaveår. Ja, jeg har jo fått veldig mye fint tidligere juler også, men i år var det liksom ekstra mye fint. Ting som jeg trengte, eller som jeg hadde ønsket meg lenge. Og ting som allerede har bidratt til mye kos og glede. Her skal dere få se.

Fra kjæresten fikk jeg et nydelig ullpledd i 100% lammeull fra Klippan Yllefabrik. Jeg hadde ønsket meg et ordentlig ullpledd i noen år, og likte både mønstrene og kvaliteten på Klippan sine pledd. Og dette er både mykt og varmt. Ikke overraskende er det jeg som har ønsket fargen, men mønsteret er det kjæresten som har valgt. Er han ikke flink?

Og en av de tingene med kjæresten som jeg setter ekstra stor pris på, er at han veldig ofte hjelper meg med ting jeg ikke klarer å få gjennomført, selv om jeg ikke en gang har bedt han om det. I over to år prøvde jeg å finne meg et kamerastativ. Men hver gang jeg googlet og leste, ble jeg bare mer og mer forvirret. Trenger jeg virkelig et dyrt stativ, er dette for stort, er det andre for tungt, vil det passe til kameraet og tusen andre spørsmål var det jeg alltid satt igjen med. Og det igjen bidro til at pc-lokket ble slengt igjen og at jeg aldri kom meg noe lenger. Men kjæresten, han fikset dette for meg, og ga meg et helt perfekt kamerastativ i julegave. Selv om jeg ikke engang hadde ønsket meg det visste han at det var det jeg trengte, og påtok seg dermed jobben med å lete og prøve ut (selvfølgelig i det skjulte). Han er virkelig verdens snilleste ♥

Fra mamma fikk jeg en spennende eske med en logo som jeg er veldig glad i. La oss se hva som var oppi den.

En Royal Copenhagen Blue Fluted mugge. Den fineste mugga i hele verden! Ååå som jeg gleder meg til å fylle den med fine selvplukkede blomsterbuketter. Eller å servere saft i den når vi får besøk. Denne er allerede høyt elsket.

Så fikk jeg La:Bruket oppvaskmiddel med rosmarin og sitrongress. Og Bjørklund ostehøvel med valnøttskaft. Faktisk fikk jeg hele tre sånne ostehøvler. Men jeg er like glad for det, for de skal byttes ut med en smørkniv og en avlang paiform som vi har like mye bruk for.

Av storebror fikk jeg ostefjøla fra Leif Mannerstrøm som jeg ønsket meg. Og på den her skal det serveres myyye god mat framover!

Og jeg fikk enda mer til Swedish Grace-samlingen min. Både kopper og fat, og fire nydelige små eggekopper. Nå kan vi servere frokost til hele seks stykker, ja hvis vi ser bort ifra at bare fire av de får egg. Hehe!

Fra Bianco fikk jeg Eva sin nyeste plate på LP. Den er helt nydelig fin og har snurret mye hos oss siden romjula. Bianco er bra flink til å kjøpe julegaver, ikke sant?

Men en LP som jeg har hørt enda mere på er denne med Celine Dion som jeg fikk fra kjæresten. Jeg har kanskje ikke fortalt dere at jeg er en enormt stor Celine Dion-fan (iallefall av 90-tallsmusikken hennes)? Derfor har kjæresten vært på utkikk etter en Celine Dion-LP til meg i mange år. Og tenk at han til slutt skulle finne akkurat denne som kanskje er den fineste 90-tallsplata hennes. En fantastisk gave, rett og slett!

Og ikke overraskende fikk jeg maaasse te 😉 Tre av mine største favoritter, Milky Oolong fra Perch’s, Earl Grey Blå Blomst fra Solberg & Hansen, og Blue of London fra Plaias des Thes. Men også to helt nye som jeg gleder meg til å prøve. Tytingte fra Vågå, og Pumpkin & Cinnamon fra Nicolas Vahé.

Ingen tvil om at det eneste fornuftige nå er å holde et te-selskap for å dele på all denne gode gleden. Jeg skulle ønske jeg kunne invitere alle dere leserne til et te-selskap. Hadde ikke det vært koselig!

Det var utrolig mange fine gaver, ikke sant? Og i tillegg til alle disse fine tingene fikk jeg enda mere. Blant annet et veldig generøst gavekort fra svigerforeldrene mine som jeg planlegger å bruke til et nytt linsengetøy. Og konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Espen Lind fra kjæresten. Altså musikk og musikkopplevelser er en av de beste gavene å få! Jeg føler meg så utrolig heldig!

Så nå vet dere hva vi bruker januardagene våre til. Under ullpledd, med nydelig musikk på øret, og sippende til Swedish Grace-kopper med masse god te i. Hehe, livet er godt! Og dere ser jo hvilken av julegavene som er Bianco sin favoritt ♥

Lysere tider

Det er ingen tvil om at mørketiden har tatt på. Og det er ikke bare trøtte og slappe kropper som vitner om det. Oxalisen vår har virkelig kjempet seg gjennom de to siste månedene. Til tross for ekstra næring, lampelys hele døgnet, og godsnakk, var det til slutt bare tre små stilker igjen. Den ene nesten brekt og begge de to andre med «hodet» hengende lavt. Jeg fryktet en stund at den skulle bukke under for mørket.

Og jeg har ikke følt meg så bra jeg heller, her jeg har gått og hanglet med noen slags basselusker innabords siden før jul.  Nesten hver gang jeg var nær ved å føle meg bedre og begynte å røre på meg, ble jeg slått i bakken igjen, for så å måtte krype tilbake til senga. Det har vært en kamp, og kanskje spesielt psykisk. For mørket ble på en måte enda tyngre da.

Men i dag, på selveste soldagen, kan jeg konstatere at vi blir å klare oss. Både oxalisen og jeg. Fire nye skudd som står rett opp vitner om at vi strekker oss oppover og går mot lysere tider. Og selv om jeg hverken så selve sola eller kjente varmen fra den, så kunne jeg skimte solstrålene som landet på byggene sør på Tromsøya. Det varte bare i fem små minutter, men oi for en glede det var! Rene vitamininnsprøytningen.

Og kanskje vi nordlendingene er litt sånn, at når sola kommer tilbake så er alt glemt. Da er alt lykke. Da er alt bra. Selv om vi kanskje fortsatt kjenner det på kroppen… Men det betyr ingenting nå. For nå går vi mot lysere tider!

Å overleve januar

Først skal det være sagt at å «overleve» januar er et ordentlig I-landsproblem. Men likevel et reelt et sådan. For januar er en tøff og utfordrende måned for mange. Og iallefall for oss i kattelivet. Da har vi liksom blitt vant til den lunheten og kosen som jula bringer med seg, og hverdagen kommer busende inn og forstyrrer oss. Mørket kan være overdøvende, spesielt etter man har plukket bort julepynten (jeg skjønner fortsatt ikke hvordan folk som fjerner julestjernene, adventsstaken og lyslenkene tidlig i måneden holder ut i mørket). Vi plukket bort julepynten på søndag når det var 20. dag jul, og det føltes helt greit å si hade til jula da. Men likevel var tomheten slående første dagen jeg sto opp uten juletreet. Jeg som hadde blitt vant til å starte dagene helt rolig i mørket, med juletreet som eneste lyskilde. Da kom virkelig julebluesen over JuleIda.

Men heldigvis finnes det ting som kan lette på situasjonen. Og det er det jeg tenkte vi skulle fokusere på i dag. Nemlig hva som kan gjøre det bedre. Jeg ser at det er flere der ute som skriver om akkurat disse tingene. Blant annet Glamourbibliotekaren, som har skrevet et langt og fint innlegg med mange gode tips. Elsa Billgren tipser også om fine ting å gjøre i januar. Og selveste juledronningen UnderbaraClara, som alltid skriver om hvor viktig det er for henne å beholde julen litt lenger, hvor tungt det kan være når julen skal bort, og tips til hva man kan gjøre når jula definitivt er over. Her finner dere masse fint å lese.

Men dette er hva vi gjør i kattelivet for å «overleve» januar.

∗ Det første og viktigste for oss er å beholde julen lenge. Vi tillater oss å nyte julelysene og den fine pynten et godt stykke ut i januar. Stresser ikke med å pakke den bort, og nyter lunheten den gir oss. Jeg tror faktisk aldri vi har pakket bort jula før 20. dag jul. Og ett år husker jeg at jeg ikke hadde energi til å pakke den bort (for det tar noen timer når 75 forskjellige juletreornamenter skal pakkes forsiktig i bobleplast og esker). Og da endte vi opp med å ha jula helt til 19. januar! Men det var helt greit det. Da var det nesten som at soldagen og lyset kom og avløste jula. I tillegg bruker vi alltid å beholde julestjerna hengende i vinduet til slutten av måneden. For som jeg sa tidligere, januar er mørk. Vi trenger det lyset vi kan få.

∗ Vi tar det rolig. Og dette er nesten like viktig som å beholde jula en stund til. For det slår ikke feil, vi er bestandig sliten etter desembers høye tempo. Ja, selv koselige ting kan man bli sliten av. Så derfor er det viktig for oss å ikke presse oss for hardt. Hverken med trening, kosthold, sosiale sammenkomster eller andre aktiviteter. Januar prioriteres som regel til å gjøre minst mulig. Dessuten kjenner jeg meg alltid langsom og treg i alt jeg gjør i januar. Og jeg vil ikke gjøre så mye heller. Det føles nesten som på grensen til å gå i hi. Haha!

∗ Og det tar oss med til neste punkt. Å hvile og sove. Jeg anbefaler virkelig at dersom du kjenner for det, så tillater du deg å hvile og sove. Det kan være kroppens måte å si ifra at det er akkurat det du trenger. Jeg kan ikke erindre en eneste januar uten at både jeg, Bianco og kjæresten har ligget slengt rundt i leiligheta til alle døgnets tider. Januar er vår hvilemåned!

∗ Vi spiser det vi vil, om så det er siste rest av julekakene og julesnopet. Og her er det nok delte meninger blant folk. Mange er nok ganske lei av all julematen og alt det søte, og ønsker bare å spise sunt og grønt. Vi kjenner litt på dette vi også, og går relativt fort tilbake til rug sprø med avokado til frokost og kvelds, og grønnere middager som salater og supper. Men vi tillater oss samtidig å kose oss litt med gode ting slik at ikke denne overgangen til hverdagene skal bli for hard. Dessuten har jeg lært av bestemor at man ikke skal kaste mat.

∗ Vi drikker masse te. Og det gjør vi selvfølgelig hele året, men i januar er det alltid en økning i te-konsumpsjonen. Spesielt hvis det er mye snø og kaldt ute. Og jeg gleder meg like mye over juleteene som jeg gjorde i november og desember. Det er faktisk en fin måte å få en litt roligere avslutning på jula. Pynten og julefilmene er borte, men det er mye stemning i en kopp nissete.

∗ Vi leser masse bøker og blad, og ser på koselige filmer og serier. Dette er også en viktig ting, for dette er lavterskel-aktivitet som henger sammen med å ta det rolig. Akkurat nå er jeg endelig kommet ordentlig i gang med Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. Og jeg kjenner at jeg koser meg sånn når jeg leser. Jeg bruker også alltid januar til lese resten av Blondie og Donald julepocket. Det må ikke være desember for å lese det. På tv er det Det gode liv i Alaska, Masterchef Australia, og Hver gang vi møtes som er favorittene våre nå. Så dere den første episoden av Hver gang vi møtes i helga? Jeg ble ordentlig rørt og stolt når Lars Bremnes sang För kärlekens skull. Jeg elsker den sangen og hører ofte på den. Jeg har i mange år håpet på at en av Bremnes-søsknene skulle være med, og det ble faktisk enda bedre enn jeg hadde forestilt meg. Ellers fikk jeg Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai i adventskalenderen, så den planlegger vi å se en dag snart.

∗ Vi pakker oss inn i vatt. Ikke bokstavelig talt, men i varme pledd og dyner mens snøen daler ned ute (og da er det jo dobbelt opp med vatt, for snøen den pakker oss også inn). Og dersom vi går tur for å nyte snøen kler vi på oss det varmeste vi har av kåper, luer, skjerf og votter. Ååå det er så deilig å legge seg under en god og varm dyne med flanellsengetøy mens at man kjenner kulda kommer sigende fra sprekkene i vinduskarmen. Jeg husker så godt en gang jeg var på besøk hos bestemor. Det var -17 grader ute, og selv om bestemor hadde skrudd på panelovnen på soverommet mitt hadde jeg på meg ett ullpledd under dyna, og ett over, i tillegg til pyjamas og lester. Da pustet jeg frostrøyk inne på soverommet. Det er et minne jeg aldri ville ha vært foruten, selv om det var bra kaldt.

∗ Jeg unner meg fine og frodige buketter. Ikke de mest vårlige variantene i alle mulige farger (det syns jeg det er for tidlig til). Men med mye grønt og hvitt, og små innslag av farger. Det viktigste er å fylle på i tomrommet etter jula. Det er jo mange julestjerner, svibler, amarylliser og mugger med gran som skal «erstattes». Og selv om mange sverger til grønnplanter og primula i januar, er jeg selv et bukett-menneske. Vi har enda Ilex stående etter jula, men jeg tror det blir en bukett snart for i dag så jeg at det var på tide å si hade til julestjernen på kjøkkenbordet.

∗ Vi hører mye på musikk. Musikk er jo en stor del av livet vårt hele året, men mørket i januar tvinger fram ønsket og behovet for mer av det. Her snurres både siste plata til Eva Weel Skram, Himmel nok til alle og masse annet fint hver eneste dag. Til og med på kveldene når vi legger oss i senga for å sove hører vi på musikk. I går natt sovnet vi til Odd Nordstoga.

∗ Vi gleder oss over at lyset og sola er tilbake. Hvis vi ikke er for mye plaget med masse skyer og nedbør bruker det å være helt magisk lys på himmelen i dagene rundt sola kommer tilbake. Da får vi et helt vell av nyanser av rosa og fersken blandet inn i blålige toner. Akkurat i denne perioden bruker jeg sørge for å sitte i vinduet eller komme meg ut for å kunne nyte synet. Og man må selvfølgelig ta masse bilder. Og jeg vet ikke helt hvordan det er for dere i resten av landet, men i Tromsø feirer vi soldagen (første dagen vi kan se sola) 21. januar med boller og kakao. I barnehagene og på skolene lager de papirsoler som de henger opp i vinduene, og det er alltid et av de sikreste tegnene på at vi går mot lysere tider. Hehe, jeg må bare fortelle dere om en venninne av meg som er fra Tromsø, men som har flyttet til Bodø. Når jeg for et par dager siden spurte henne om når soldagen er i Bodø fikk jeg et raskt svar om at det ikke var viktig, for hun skulle feire soldagen 21. januar med kakao og bolle. Og selvfølgelig berlinerbolle – på ekte Tromsøvis. Hun er nå søt! Hos meg henger Harstad-vanene igjen, derfor liker jeg best vanlige boller med vaniljekrem og melisdryss over. Vi får se om jeg orker å bake i år.

∗ Vi tenner masse levende lys. Det bidrar til lunhet og hygge, og er veldig viktig nå i mørketiden. Pluss at man ikke ser alle hybelkaninene så godt når taklyset er av 😉

∗ Vi gjør ingenting. Å gjøre ingenting er helt fantastisk. Hvis du ikke bruker å gjøre det anbefaler jeg det virkelig. Å stirre ut i den tomme lufta, bare sitte i ro. Eller se ut av vinduet. Ikke tenke på alt mulig rart. Kanskje tilogmed kjede seg litt… Dette skal jeg skrive mer om senere. i et helt eget innlegg. For det er nemlig når man gjør ingenting at de mest fantastiske ting kan skje. Både for kroppen, sinnet og kreativiteten.

∗ Vi er sammen med de vi er glad i. Ja jeg sa jo lenger opp at vi sjelden gjør så mye i januar og som regel er det bare oss tre. Men vi er jo veldig glad i hverandre vi 😉 Og så hender det plutselig at energien er der, eller at vi på slump havner sammen med familie eller venner. I fjor i januar traff vi plutselig på svigerfamilien på et kjøpesenter en lørdag. Og når vi da inviterte de hjem på et helt enkelt middagsbesøk, ble det en av de koseligste sammenkomstene vi hadde i 2018. Det er jo ofte de helt tilfeldige og spontane besøkene som blir best. Da er det null forventninger og krav, og bare masse gledelige overraskelser. I år har vi allerede hatt en litt forsinket «adventsdate» med våre gode nabovenner. Det var ordentlig koselig!

∗ Vi fokuserer på de små gledene i hverdagen. Det kan være helt enkle ting som en helt ny rosa Hay-tannbørste, eller det å kunne dele en boks tunfisk med Bianco og lage tunfiskrøre. Eller å nyte den siste lussekatten med en kopp te og et stearinlys i senga. Dette gjør vi forsåvidt også hele året, kattelivet er jo en hverdagslykkeblogg. Men i januar blir det på en måte ekstra viktig å fokusere på de små tingene slik at julebluesen ikke skal ta helt over.

Så det er våre januarsysler. Ganske så rolige ting, og temmelig lavterskel. Mange av dere gjør nok mye av dette allerede, men kanskje det kan bidra til litt inspirasjon og glede? At dere plukker opp noen tips. Da gjenstår det bare å se om vi «overlever» januar i år også. Hahaha! Dere vil nok høre fra meg.

Håper dere har en fin januardag! Klem fra oss ♥

Kreativ hverdagslykke

En mandag i oktober trengte jeg å distrahere meg selv litt. Bianco skulle til tanntrekk hos dyrelegen dagen etterpå, i full narkose, og det var mange bekymringer som surret i hodet mitt. Da slo det meg at jeg nettopp hadde sett en video av hvordan man kan sy sin egen scrunchie (hårstrikk). Så jeg hentet fram symaskinen og masse fint Liberty-stoff, og satte i gang. Og det gikk som en lek. Jeg fikk teken umiddelbart og vipps så hadde jeg lagt over 10 scrunchies på en, to, tre.

Dere husker vel scrunchies? De tykke, rynkete stoff-hårstrikkene som var skikkelig store på 80- og 90-tallet. Jeg hadde massevis av de på 90-tallet, men siden da hadde det ikke vært en eneste en i nærheten av håret mitt. Fram til jeg sydde mine egne. For disse ble bare SÅ fine! Og gode i bruk. Jeg bruker de faktisk nesten hver dag nå. Og bonusen – jeg får gå rundt med Liberty-stoff i håret.

Og det var ikke bare jeg som likte scrunchiesene. Kjæresten syntes de var så fine at han foreslo at jeg kunne begynne å selge de. Det skal jeg sannelig vurdere for jeg koste meg ordentlig med å lage disse. Og det til tross for at symaskinen egentlig trenger å dra til legen. Den funker på alt som skal vrenges, men ikke dersom sømmene blir å vises.

Det finnes flere måter å sy scrunchies på, og her er den metoden som jeg likte best og som jeg syns ga finest resultat. Jeg sydde igjen hullet på slutten for hånd siden det er en ytre søm. Ble de ikke fine?

Når jeg var ferdig å sy sa jeg til kjæresten at det kom til å bli scrunchies i julegave til alle i år. «Så bra, det var akkurat det jeg ønsket meg», svarte han og hengte en på hvert øre. Haha, da var han bra søt! Og det var riktignok mange som fikk scrunchies av meg i julegave, men kjæresten var ikke en av dem.

Året som gikk

Nå når vi har et helt nytt år foran oss, syns jeg vi må mimre litt og se tilbake på 2018. Det ble et år som absolutt ikke ble som jeg hadde tenkt, på godt og vondt. Men sånn er det jo ofte. Her kommer hovedpunktene.

Hvilke mål jeg klarte: Å spise enda mer grønt og (litt) mindre kjøtt. Og jeg fortsatte å fly minimalt. Jeg fant q-tips av papir som jeg likte og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Og jeg var veldig flink til å ikke kjøpe ny sofa selv om flekkene fortsatt vises godt. Jeg var også flinkere til å reparere fremfor å kjøpe nytt, blant annet sko, klær, blomsterpotter og komfyren vår. Ja man føler seg bra stolt når man klarer å fikse på komfyren selv. Takk til svigerfar for varmluftselementet.

Men de to viktigste tingene var å være snillere med meg selv ved å senke kravene, og å leve mer i nuet. Og jeg syns jeg klarte begge to, kanskje spesielt det første. Å leve mer i nuet viste seg å være litt vanskelig i perioder siden jeg er en «planlegger» og «bekymrer» av natur. Men litt forbedring er bedre enn ingenting. Så jeg anser det som noe jeg klarte. Var jeg ikke flink å være snill med meg selv nå?

Hva jeg ikke fikk gjort: Jeg kom meg dessverre ikke i gang med svømming dette året heller. Bedre lykke for 2019! Også skulle jeg SÅ gjerne ha vært mer på besøk hos bestemor. Målet var også å bli mindre digital, men dessverre ble det heller motsatt. Takk for dét Netflix og HBO! Og ønsket mitt om å kutte ned på sukker orker jeg ikke en gang å snakke om… flere som har spist litt for mange skumnisser i jula?

Hva jeg er glad for at jeg gjorde: Jeg er veldig glad for at jeg tilbrakte ekstra mye tid sammen med Bianco. Ved begynnelsen av 2018 trodde vi nemlig ikke at vi skulle få ha han så lenge. Derfor ble hver eneste dag sammen med han som den beste gaven vi kunne få. Og tenk, han er her fortsatt ♥

Hvor jeg reiste: Henningsvær, Nusfjord og Lopud og Šipan i Kroatia. Ja, jeg reiser jo veldig lite, og stortsett alltid tilbake til de samme plassene.

Hva jeg likte best å gjøre: Sysle i hagen, lage blomsterbuketter, drikke te, kose med Bianco, ha kvalitetstid med kjæresten, blogge og å gjøre koselige ting sammen med de jeg er glad i.

Det beste kjøpet: Det stripete linsengetøyet fra Jotex. Jeg elsker det!!!

Årets overraskelse: At dere er så mange som leser bloggen. Det varmer virkelig hjertet mitt skal dere vite!

Den beste opplevelsen: Ååå det er egentlig flere ting, som all tiden med Bianco og kjæresten, reisen til Kroatia og konserten med Kari Bremnes. Men hvis jeg skal velge ut en ting som betydde ekstra mye for meg, er det den nydelige sommerdagen i Lofoten når jeg, pappa og kjæresten dro på fisketur. Det var så magisk fint, og alt for leeenge siden jeg hadde vært på fisketur sammen med pappa. Og tenkt at jeg fikk en ørret!

Hva jeg leste: Jeg fikk faktisk ikke lest så mye som jeg hadde planlagt i 2018 heller. Er det bare meg eller er det sånn hvert år? Men jeg kan iallefall vise til Rigels øyne av Roy Jacobsen, Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell, Sommerboken av Tove Jansson, Forsøk på å være lykkelig av Lorenzo Marone, Hviskeren av Karin Fossum, Vinterstengt av Jørn Lier Horst, Når sypressene hvisker av Yvette Manessis Corporon, og Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer. Også begynte jeg på både Pride and Prejudice av Jane Austen, Wuthering Heights av Emily Brontë, Hypnotisøren av Lars Kepler, og Det innerste rommet av Jørn Lier Horst. De får jeg lese ferdig i år istedet. I tillegg leste jeg ganske masse i både Hjemmet, Lev landlig og Boligpluss. Kanskje jeg var litt mer analog enn jeg har trodd?

Hvilke filmer og serier jeg så på: Som det vanemennesket som jeg er så jeg selvfølgelig både Friends, You’ve got mail, Baby Boom, Sleepless in Seattle og alle de andre feel-good-filmene mine gjentatte ganger i 2018 også. Men nytt av året var flere gode serier som Sharp Objects, Marcela, Shetland og Killing Eve. Vi så også på Brøyt i vei, Masterchef Australia og en helt ny sesong av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai så jeg også for første gang. Og den kommer nok med i feel-good-samlinga mi for den likte jeg veldig godt!

Hvilken musikk jeg hørte på: Det var MYE musikk i kattelivet i 2018. Og hva er vel livet uten musikk! Vi hørte spesielt mye på norske artister som Lars Bremnes, Kari Bremnes, Odd Nordstoga, Halvdan Sivertsen og Eva Weel Skram, Men Toto og Jackson Browne var også gjengangere.

Hva jeg lagde: Masse scrunchies, vattsopper til juletreet, vatthjerter og mange fine blomsterbuketter. I tillegg lagde jeg og kjæresten flere små «snutter» som har postensiale til å bli noen fine låter. Er det flere her inne som sliter med å ferdigstille ting??!?

Hva var vanskelig: At formen og kapasiteten ikke var så god som jeg skulle ønske. Der har vi kanskje svaret på hvorfor det tar så lang tid å ferdigstille ting.

Hva jeg drømte om: Jeg drømte fortsatt om å bli fridd til (han er litt treg han der kjæresten). Og frodige sommerblomster, en frisk kattepus og en snarlig løsning på klimaproblemene.

Hva jeg spiste: Rug sprø med avokado eller lemon curd, bløtkokt egg, havregrynsgrøt med plommesyltetøy og soyamelk, og alt for mye take away.

Favoritt-te: Blue of London, Earl Grey Blå Blomst, Milky Oolong og grønn Mango og Bergamott.

Mitt beste bruktfunn: Uten tvil denne krakken som Bianco elsker så høyt. Den har på en måte overtatt etter akvariet, og Bianco ligger på den nesten hver dag. Men det gjenstår enda å trekke den om. Ting tar tid i kattelivet.

Favorittplagg: Denne fine rosa kjolen fra Days Like This. En perfekt sommerkjole!

Og det var kattelivet 2018 kort oppsummert. Nå er jeg spent på hva 2019 har å by på. Men jeg skal hverken planlegge for mye eller ha for høye forhåpninger. Jeg skal heller fortsette å leve i nuet og bare nyte alt godt som er.

Hadde du et fint 2018?

Bon hiver alle sammen

Jeg ligger under ullpleddet på sofaen, nesten helt i mørket. Det er bare juletreet og noen stearinlys som lyser forsiktig. Jeg er så glad for at vi har juletreet fortsatt! Det bidrar til en lunhet som er nødvendig nå. På den andre sofaen ligger kjæresten og snorker. Og på gulvet ved siden av hodet mitt ligger Bianco på tøflene mine. Han snorker ikke så mye men jeg ser at han sover dypt. Ute uler det av vinden, og snøen er så tett og vannrett nå at jeg nesten ikke ser pir 2 lenger. Vi har mye vær nå.

Det siste døgnet har bestått av mange vindkast som har fått både senga og sofaen til å riste. Det har ikke vært så lett å sove godt da. Men når jeg tenker meg om var det nettopp dårlig vær som gjorde at jeg sov ekstra godt i barndommen. Så dumt at det ikke har den samme virkningen på meg lenger.

Snøen fyker ikke bare forbi, den har også lagt seg opp etter vinduer, vegger og alt av stolper. Jeg liker det når det er sånn. Det blir så lunt. Som om vi er pakket inn i vatt. Framfor meg har jeg en rykende kopp med Earl Grey Blå Blomst. Også ser jeg på Det gode liv i Alaska. Ganske passende værforholdene tatt i betraktning. For akkurat nå er det ikke så ulikt Alaska når jeg ser ut av vinduet.

Jeg kjenner på at jeg liker at været «tvinger» oss til å holde oss inne og i ro. Det passer så godt nå i januar, etter desembers høye tempo. Selv om jeg skal innrømme at jeg tok det nokså rolig denne jula sammenlignet med tidligere år. Men likevel er det som om januar «krever» en mye roligere takt. Og tilogmed i Det gode liv i Alaska er det rolig. Uansett hva de gjør. Uansett hva som skjer. Og uansett hvor dramatisk ting enn måtte være, er det som om de lever et par hakk ned eller bak oss når det kommer til tempoet. Det er egentlig helt utrolig. De klarer tilogmed å rope «dempet», eller være stresset «rolig». Der har vi noe å lære.

Og i akkurat den episoden som jeg ser på nå har den første snøen begynt å dale ned, forsiktig i småe flak. Rolig den og selvfølgelig. Og alle i serien trekker ut i gata (ja de har jo nesten bare en gate) for å nyte dette gledelige synet. De pakker på seg varme jakker, stirrer opp mot himmelen, og begynner å klemme hverandre for deretter å ønske hverandre bon hiver – god vinter.

Aaaa så magisk fint! Selvfølgelig traff dette meg (som den snøelskeren som jeg er) midt i hjertet. Og selv om vi ikke har de samme rolige og kanskje romantiske kulissene her hos oss nå – Bon hiver alle sammen! Måtte vi få en så god vinter som vi bare kan få.

Bon hiver!

Desember

Oppsummeringen av desember kommer litt sent denne gangen. Jeg hadde ikke planlagt at det skulle ta så lang tid å få innlegget ferdig, men jeg får «bøte på det» med at det er ekstra langt. Enjoy!

Desember kom litt plumps på en sliten kropp. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var vanskelig å gjøre alt jeg hadde gledet meg til. Og det rare er at man da ofte blir ekstra lei seg av sånt. Rett og slett for at det er så mye følelser knyttet til jula og den tida man liksom bare skal kose seg og være glad. Men heldigvis fant jeg fort ut at det bare var en ting å gjøre. Nemlig hvile, sove og senke forventningene. Og det funket ganske godt. Da ble små stunder med en kopp nissete og en enkel kakemann ekstra betydningsfull.

Og noe av det aller beste jeg gjorde for meg selv i desember var å ligge i senga å se hele Amalies jul på NRK sin nett-tv. Det ga meg så mye glede og en indre ro som jeg ikke har kjent på leeenge. Også fikk jeg frisket opp hukommelsen min med så mange detaljer som jeg hadde glemt av. Amalies jul er virkelig den koseligste adventskalenderen!

Noe jeg var ekstra glad for at jeg fikk med meg var lutefisktradisjonen vår sammen med min gode julevenninne og mannen hennes. Vi spiser den alltid på Mathallen, og i år var den om mulig enda bedre enn tidligere år. Og her kunne vi spise så mye vi ville, så da ble det selvfølgelig lutefisk til både forrett, hovedrett og dessert. Haha, neida jeg spøker bare. Men det var så godt at jeg gikk å drømte om lutefisk i flere uker etter dette måltidet.

Jeg og kjæresten delte en liten dessert. Den var farlig god den også.

Så fant jeg og Bianco ut at vi skulle pynte juletreet ekstra tidlig for å få litt julestemning. Det funket godt det.

Jeg og kjæresten hadde adventskalenderbonanza og pakket opp kalendergavene i puljer siden vi ikke hadde ork og tid til å åpne de hver dag. Det var egentlig ganske koselig. Og ser dere at vi i kattelivet er veldig glad i prikker og striper?

Jeg måtte selvfølgelig innom Sonja Blomster for litt stemning og inspirasjon. Der hadde de så mange nydelige julekranser.

Jeg likte spesielt godt denne fine av rød-rosa små bær. Men den var nokså dyr så den ble ikke med hjem. Og jeg er jo også veldig glad i å lage pynten min selv.

Så bakte jeg lussekatter for første gang på sikkert 20 år (!) Og det var både godt for ganen og sjela. Baking er virkelig en fin aktivitet som jeg skal prøve å prioritere litt mer framover.

Halvparten av deigen ble til nydelige safranboller med mandler, appelsin og smør. Nam!

Eucalyptuskransen jeg lagde på høsten fikk en rød fløyelssløyfe og vipps så var det en julekrans. Om en uke er den en hverdagskrans igjen.

Den siste uka før jul var fylt med mye man alltid «må» gjøre. Da var det ekstra fint å få rolige stunder med kjøkkenbordet hvor jeg kunne lage tranebærgirlander mens jeg hørte på julemusikk.

Og en annen koselig ting som nå er blitt en tradisjon ved ren slump, er at storebror kommer noen dager før jul for å pakke inn julegavene sine. Altså de han skal gi bort. Jeg har jo så mye papir og bånd at jeg gladelig deler med storebror. Også blir det nesten som et lite juleverksted som bringer fram koselige juleminner fra vi var små. I år satt vi på stuegulvet med gavepapir og esker utover hele stua, mens vi hørte på Putti Plutti Pott om igjen og om igjen.

I dagene før solsnudagen (det ordet ble jeg påminnet når jeg så på Amalies jul) var lyset helt magisk. Vi hadde lite snø, men det viktigste var at det var kaldt. Og snøen kom heldigvis på lille julaften. Det var den dagen, når alt var klart, vi bare var hjemme hele dagen, og hørte på Sissels jul på knitrende LP, at julestemninga kom krypende. Aldri hadde jeg trodd at noe så «gammeldags» som glade jul skulle bringe fram den barnslige kriblingen i magen. Jeg tror det må være alderen 😉

Så kom en hel rekke med dager som føltes som et eneste langt måltid. Her er jule-sjokoladepuddingen som fikk ekstra fint mønster i år.

Bordet var fylt til randen med gode ting. Nesten hele døgnet. Når det ikke var julefrokost, julelunsj eller ribbe og pinnekjøtt, var det juletapas med lakseruller og pepperkaker med blåmuggost.

Og lun brie med honning og valnøtter.

Og safranboller og engelsk fruktkake med brandy cream.

Bianco spiste også masse, men tilbrakte mesteparten av tiden med å ligge oppå gavepapir. Lille søtingen ♥

Og huset var ikke bare fullt av mat. Det var fullt av juleblomster i form av julestjerner, amaryllis og svibler. Den ene svibelen hadde samme sveis som Marie Antoinette.

Men det var først i romjulen når amaryllisen takket for seg at jeg fikk plass til å kjøpe rød Ilex. Er den ikke fin? Det er noe med den som minner meg om gammeldags jul. Syns ikke dere det også?

Men vi kunne jo ikke bare sitte inne å spise. Så jeg og storebror var flinke til å komme oss ut på gåturer. På en av turene våre langs fjæra møtte vi på en liten jente og faren hennes. Og bare noen meter lenger bort sto denne fine snøprinsessa. Ikke helt som Elsa i Frozen men fortsatt med langt hår og «magiske» hender 😉

Og resten av romjula var bare helt rolig under et spiller nytt ullpledd.

Helt fram til årets siste dag som vi avsluttet som vi alltid gjør. Med gode venner og et nydelig kalkunmåltid. Ja faktisk kan jeg avsløre at vi spiste kalkunrester til middag i hele tre dager etter nyttårsaften. Hehe, da var vi lei av kalkun.

Og nå er vi godt i gang med januar. Et helt nytt år ligger framfor oss. Foreløpig har vi fylt det med søvn, hvile og lite annet. Jeg har en lei forkjølelse som henger i, og mørketiden setter sine spor på kroppen. Men vi tillater oss at januar får være en litt «slapp» måned. Det er helt greit det. Og jula tar vi ikke bort før 20. dag jul. Ja vi er litt gammeldags, men det vet dere jo. Og vi trenger alt det lyset vi kan få. Aller helst skal det ikke gå får lang tid mellom julelysene forsvinner og sola kommer tilbake.

Himmel nok tel alle

Noen ganger må det en Bremnes til for å minne meg på hvor godt jeg har det. For som Lars er jeg også «en drømmer som bestandig ønska sæ mer». Og da er det så viktig å huske på hvor mye man har, og være fornøyd. Kanskje spesielt nå i januar når julebluesen brer seg over meg, og jeg atter en gang sitter igjen med følelsen av at jeg ikke fikk gjort alt jeg skulle gjøre. At tida gikk for fort, og at jeg rett og slett vil ha mer.

Så nå gjør jeg som Lars – «I dag har æ tenkt å feire at æ faktisk eksister.» Nå får trening og dietter bare være. Likeså med tulipaner og altfor tidlige vårtegn. Mildværet får bare vaske bort snøen vår. Jeg vet den kommer igjen. Og naboene skal bare pakke bort jula. For her får den være ifred, selv om sviblene visner og klementinene tørker inn. Nå er jeg bare glad for å være. Spesielt når det er i selskap av Lars Bremnes som vi forelsket oss helt i i september når vi var på konsert med han.

Godt nytt år fra oss i kattelivet

Kjære lesere. Dere snille, gode folk som alltid kommer tilbake til oss. Dere som legger igjen fine ord, og som bare skaper glede og hjertevarme for oss på andre siden av skjermen. Takk for enda et fantastisk år! Og takk for at dere fortsatt leser bloggen! Vi håper dere henger med på lasset i 2019 også.

I kattelivet er alt som vanlig i dag. Kalkungjengen er samlet, og vi avslutter året med gode venner, god mat, og gode samtaler. Bianco tar alt med knusende ro, og jeg kan ikke annet enn å kjenne en enorm takknemlighet for at vi har en katt som er så lite redd for raketter at han nesten sitter i vinduet og ser på de.

Som den litt gamle sjelen som jeg er, kjenner jeg både vemod og spenning idet vi tar farvel med det gamle året. For det er ingen tvil om at tiden går fort nå. Men fokuset skal være på det nye året. Og jeg krysser fingrene for massevis av hverdagslykke, kreativitet, teprat, blomster og kattekos i 2019 også.

Godt nytt år fra oss i kattelivet!