Det snør

Aiaiai, så ble dette hjemmet også rammet av corona. Og ikke så lite heller. Her er det høy feber, tap av smak og luktesans, massevis av hosting, og det verste av alt – masse tykt slim som legger seg framfor luftrører sånn at det tidvis er vanskelig å puste. Dette er kjipt. Spesielt siden jeg har vært syk mesteparten av desember, og hadde gledet meg sånn til å kunne nyte litt ordentlig julestemning.

Og når vi nå er så nært selve jula kjenner jeg meg selvfølgelig engstelig for hvordan dette skal bli. Det har blitt noen tårer når jeg har vært på mitt verste for å si det sånn. Når kroppen min hiver etter pusten og arbeider uendelig hardt for å hoste og harke opp alle ulumskheter. Da har jeg bare følt bunnløs frustrasjon, og det har vært vanskelig å se lys i tunnelen. Og at vi skal komme dit før selveste jula.

Men jul blir det likevel. Uansett om ikke hytta vår er ferdig pyntet. Uansett om vi ikke har fått ordnet alle gavene. Uansett om vi mangler både det ene og det andre av bakevarer og diverse mat. Og uansett om ikke ting blir som vi hadde planlagt. Jula kommer. Vi skal være sammen. Og vi skal gjøre det beste ut av situasjonen.

Dessuten snør det nå. Det daler ned hvite flak av himmelsk korrekturlakk. Som legger seg som et mykt teppe over den gamle skitne snøen som nesten regnet bort når mildværet kom. Nå blir det fint igjen. Og for en liten stund, mens jeg ikke hev etter pusten fikk jeg stå i verandadøra å nyte dette synet. Da kjente jeg det lille håpet. At snøen kanskje renser bort alt som er skittent. Alt som er trist. Både corona og bekymringene mine.

Det blir jul uansett ♥

Litt førjulsstemning i kattelivet

Nå begynner det å bli litt førjulsstemning i kattelivet også. Det er ikke helt på samme måte som før, for vi er fortsatt litt slitne, og har en ettåring som skal ha dekket sine behov først. I tillegg har jeg vært syk i over en uke nå med noe som ligner mistenkelig mye på korona (men jeg får dog bare negative tester). Det er alltid ekstra kjipt å være syk i desember når det klør i fingrene etter å gjøre juleting. Men hva kan man gjøre?! Man må bare vente på at man blir frisk.

Så vi er litt sent ute, og ting som normalt ville ha vært på plass mangler enda. Men det har begynt å snike seg inn mugger med granbar, skåler med klementiner, julete duker, 0g nøtter. For selvfølgelig er nøtteskåla på plass. Både hjemme og på hytta.

Noen kakemenn har det også blitt (før smakssansene forsvant helt). Ingen førjulskos uten kakemenn! Denne duken er forresten også et «julete» bruktfunn jeg har glemt å vise dere. Jeg fant den til jul i fjor på Sandbukt for 50 kroner. Er den ikke fin? Den er sånn mørk vinrød, og dermed litt britisk i stilen. Akkurat sånn som jeg liker det.

Oppe på hemsen på hytta har jeg pyntet med nye gamle rutete putetrekk med et snev av rødt i. Det er ikke veldig «julete», men akkurat passe for en liten koseplass med utsikt over stua, juletreet og adventsstakene.

Juletreet på hytta er kommet fram, men vi har ikke pyntet det enda. Vi tenkte at Anna måtte venne seg til det først, i håp om at hun ikke skal plukke ned for mye av juletrepynten når den kommer på. Hehe, vi får krysse fingrene. Men se så koselig og stemningsfullt det er selv bare med juletrelysene.

Så er det kommet litt smågreier rundt om kring. Dette søte lille stoff-juletreet som jeg kjøpte med tanke på Anna i fjor har jeg hengt opp på kjøkkenet. Tanken er at hun skal få ha det på et eget lite juletre på soverommet sitt i framtiden. Hun vet nok at det er hennes, for rett før jeg hang det opp klarte hun å smake litt på toppen av treet. Kan dere se det?

Og sist gang vi var på hytta bakte jeg faktisk et lite julebrød. Vanligvis baker jeg det bare én gang i løpet av desember, men vi fikk så lyst på det at jeg kjente det var helt greit å gjøre det litt annerledes i år. Og nam dette var godt. Med brunost og gräddost, og en kopp te på siden. Det ga ordentlig julestemning det.

Og mens jeg satt ved kjøkkenbordet og spiste julebrød satt Mira og stirret ut av vinduet i håp om å få se et ekorn eller to. Mon tro om Snipp og Snapp er der ute?

Skjønne og gode Mirapusen vår ♥ Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har like mye tid til henne som før. Men heldigvis har hun og jeg fått litt ekstra tid sammen mens jeg har ligget syk. Da har hun passet på meg og fått masse kos og klø i retur.

Så har jeg vært innom Postludium og handlet gamle julekort for å bruke som fra-til-lapper. Jeg sliter nemlig med å finne noen jeg liker, så da ble det dette som er løsningen på det i år. Og dette her det er virkelig god gammeldags julestemning. Det er nesten så jeg får lyst å henge de opp som pynt.

Og når julegavene ble pakket inn til toner av Chris Rea Og Nat King Cole, ja da fikk vi ordentlig førjulsstemning i kattelivet. Og se så fine pakkene ble. Det er som vanlig småblomstret papir, fløyelsbånd og bjeller det går i. Og nytt av året er en nydelig tapet som jeg kjøpte på Rusta. Tapet er forresten perfekt å bruke til gavepapir.

Åååh, nå kjenner jeg at vi skal ha mye kos framover. Selv om tida går litt fort. Tenk, i dag er det bare to uker til jul! Gleder du deg? Og har du fått gjort alt du har ønsket å gjøre hittil i desember?

Den siste sola

I slutten av november gjorde sola som den alltid gjør – den takket for seg og sa på gjensyn med et helt magisk skue av et lys. Bare se så vakkert! Selv vi som har levd med dette hele livet stopper opp. Legger fra oss alt vi har i hendene. Puster roligere. Og nyter. I mindre enn 10 minutter strakk den seg langt nok over åsen til at vi fikk se den. For siste gang i år. Og det var så fint. Og føltes så hjertevarmt.

For meg er dette nesten Disney-magisk. Fargene. Lyset. Alt. Som vår egen lille Winter Wonderland-Disneyfilm. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor takknemlig jeg er!

Det glinset til og med som glitter i snøen. Ser dere der? Det var ikke så lett å få det med på kamera. Og gjennom stuevinduet som jo alltid gir litt refleksjon. Men litt fikk jeg heldigvis med.

Altså se de fargene! Rosa snø. Som et slags midnattsollys midt på vinteren. Det ser nesten ut som et maleri. Ja, dette kalles riktignok mørketid, men det er helt utrolig hvor stor rolle lyset likevel har. Både lyset i naturen, det vi tenner inne, og det vi har i hjertet. Jeg tenker at dette lyset ikke bare er noe vi ser. Det er noe vi kjenner

Julete bruktfunn

Jeg har gjort noen julete bruktfunn i løpet av denne høsten, så de må vi se litt på. Vi får starte med denne nydelige adventsstaken i messing som jeg fant på loppemarkedet på Krabbelv. 50 små kroner betalte jeg for den, men så manglet den en lyspære sånn at jeg måtte kjøpe det i tillegg. Dessverre så måtte jeg bytte ut alle de gamle glødelyspærene, for man skal visstnok ikke mikse ledlyspærer og glødelyspærer. Det var synd for det er så fint og behagelig lys i de gamle lyspærene.

Men det ble bra med det nye lyset også. Og jeg må si at dette var et godt bruktfunn for jeg har vurdert å kjøpe akkurat denne adventsstaken i flere år. Dette er nemlig en klassisk adventsstake som har vært på markedet lenge. Men prisen på over 1000 kroner har nok vært utslagsgivende for hvorfor den aldri har funnet veien til kattelivet. Men akkurat denne staken er gammel for på prislappen på eska står det «BOHUS 349,- «. Derfor vil jeg gjette at den er ca. 10-15 år gammel. Ja kanskje enda gamlere. Men jeg syns ikke den bærer preg av det. Og stilen er jo gammeldags uansett.

To nye mugger har jeg også funnet, hvorav den ene er ordentlig julerød. Denne blir nok fin med granbar oppi. Jeg tror den kostet 40 kroner på Sandbukt. Og den hvite kostet 50 kroner på Postludium. Den gir meg litt sånn landlig fransk følelse.

På Krabbelv fant jeg også denne koselige juleduken for 250 kroner. Mønsteret er ikke brodert for hånd, men det har den feelingen likevel.

Jeg kjøpte den med tanke på kjøkkenbordet, men ser nå i ettertid at den mest sannsynlig er sydd for et salongbord. Sånne litt store gammeldagse salongbord. Men jeg tror den kan bli like fin på kjøkkenet. Og det beste med den er at kjæresten liker den så godt. Han sier at den minner han om barndommens jul. Sånt blir jeg ekstra glad for ♥

Denne Greengate-skåla i rødt og julete mønster fant jeg også på Krabbelv. Den betalte jeg bare 10 kroner for og det er ganske så fantastisk for jeg minnes at disse skålene kostet mellom 150 og 200 kroner en gang i tiden. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker å kjøpe brukt!

Den har fint mønster inni også.

Noen teskjeer og juletrepynt i halm har jeg også plukket med meg hjem. Alt for 10 små kroner.

Så har jeg funnet mye i en kategori som opptar meg mye for tiden. Nemlig barneklær. Barneklær koster mye penger, ja selv om plaggene er nokså små. Og barn, og spesielt små barn, vokser jo så fort at de ikke rekker å slite så mye på klærne. Derfor er det veldig fint å kjøpe brukte barneklær. Man kan spare mye på det. Og noen ganger kan man være ordentlig heldige å finne klær som er ubrukt. Enten med lappen på eller klær som bare er vasket og som har ligget i skapet.

Denne cardiganen med reinsdyr er ett sånt kjøpt. Helt ny og nydelig søt, for 170 kroner. Fargene er kanskje ikke så julete, og vi blir jo selvfølgelig å bruke den utover jula, men det er noe med den som likevel gir meg litt julefølelse. Er dere ikke enig?

Også ble jeg glad når jeg kom over dette rutete Newbie-skjørtet som er noen år gammelt. Jeg hadde sett det i noen salgsgrupper på Facebook en stund, men aldri rukket å bli med i budrundene. Derfor tok jeg litt hardt i på prisen og bød 150 kroner for det (pluss frakt) for å sikre meg det. Hehe, det er sånn man gjør når man virkelig vil ha noe. Det er i alle fall helt perfekt til jula, og jeg syns det passet så godt til denne søte bodyen som vi hadde fra før. Kanskje dette sammen med en hvit strømpebukse blir antrekket til selveste julaften.

Litt mer reinsdyr fant jeg også da jeg kom over denne supersøte ullkjolen fra det norske utgåtte merket Memini. Det er så trist at de har sluttet for disse klærne er virkelig fine. Men heldigvis er det mye fint brukt å finne på både Finn.no, Facebook og Tise. Og mange bruker dette som penklær som igjen ikke blir brukt så hardt og mye. Denne kjolen for eksempel var nesten som ny. 150 kroner betalte jeg for den, og siden den er litt stor tror jeg Anna kommer til å bruke den mye gjennom hele vinteren. Vi liker nemlig reinsdyr hele året. Og fargen er litt sånn vaniljegul som jo også passer til påsken. Hehe, så da får vi se om jula varer helt til påske?

Se så søt og fin ♥

Så fant jeg noen leker til vår lille frøken på posesalg. Dette sammen med et gammel sausenebb, en topp, et par barneski, og masse bestikk betalte jeg 40 kroner for. Tenk så billig! Disse er jo ikke så julete i seg selv, men tanken var at de skulle være julegaver. Dessverre klarte jeg ikke å vente til jul, så jeg ga Anna elefantbamsen rett etter at jeg hadde vasket den. Hun trenger nemlig flere leker. Men teserviset har jeg pakket bort, og med nærmere ettertanke lurer jeg på om jeg ikke skal vente ett år eller to sånn at hun ikke knuser det. Kanskje det får bli en julegave da.

Sånn ser det ut hvis vi zoomer inn. Er det ikke søtt? Nå må jeg bare finne en tekanne som passer til det.

Julens ønskeliste

Så var det tid for julens ønskeliste igjen. Tenk at tida går så fort! November har rast av gårde, og jeg antar at det samme kommer til å gjelde for desember. Og med det i tankene er egentlig min ønskeliste ganske enkel i år. For det jeg ønsker meg aller mest er tid. Tid med de jeg er glad i. Tid til koselige stunder. Tid til å hvile. Tid til å blogge. Tid til å se en koselig film. Men av sånne andre ting kommer lista her:

* St. Dalfour Mirabelle Plum syltetøy, et av mine favorittsyltetøy
* På Stell sitronrens, for denne bruker vi mye av
* Palais des Thes Thé du Louvre, en fantastisk god Earl Grey med bjørnebær
* Alepposåpe 40%, en av få ting som holder meg unna lysbehandling
* Keramikkrukke med nydelig håndmalt mønster fra Zara
* Gavekort på blomster, alltid på min ønskeliste
* Kopper, fat og skåler fra Swedish Grace i fargen rose
* Cosrx AHA 7 Whitehead Power Liquid, et must for huden min
* Sabor 5 liter kobberkasserolle til nyleiligheta vår
* La:Bruket oppvaskmiddel med sitrongress og rosmarin
* Underbara Clara sin nydelige vinterbok som sikkert er full av inspirasjon 

Snow Day

Sent en fredag i begynnelsen av oktober var vi på hytta. Jeg var trøtt som en dupp fordi jeg hadde valgt å sitte oppe litt lengere enn jeg burde. Jeg klarte bare ikke å legge meg når stemninga var så rolig og fin. Det knitret fortsatt i vedovnen mens jeg begynte å låse dørene, skru av lysene og slukke stearinlysene mens jeg gikk med tannbørsten i hånda.

Da kikket jeg ut av vinduet, og det var da jeg så det – hvite, store, fluffye flak av himmelsk korrekturlakk. Som dalte ned fra himmelen i et rolig tempo. Jeg ble stående som i en nærmest hypnotisk tilstand og bare nyte det. Og plutselig var hele bakken hvit. Da visste jeg at vi kom til å våkne opp til den mest fantastiske snødagen neste morgen. Og det gjorde vi. Seee bare for et magisk syn! Det ble en veldig fin dag for både store og små ♥

Et lite hei

Hei fra oss i kattelivet. Og takk for sist. Det ble dessverre tidenes lengste bloggpause på meg siden jeg startet å blogge i oktober 2016. Men det har en naturlig forklaring.

Her lever vi nemlig under litt andre forhold enn vi normalt bruker å gjøre på denne tiden av året. Vi som vanligvis bruker å ha levende lys, granbar i mugger, julenøtter i skåla og en fot halvveis inn i jula, lever med pappesker, montering av flatpakkede ting fra IKEA, sene arbeidskvelder, dager som løper av gårde, og kropper som er så slitne at vi ikke klarer så mye annet enn å bli liggende når hodet treffer puta på sofaen. Puh! Like slitsomt som å lese denne laaange setninga 😉

Det ble rett og slett litt mye for oss med oppussing av ny leilighet, nedpakking i den gamle, utbygging på hytta, en aktiv ettåring, jobb, og dårlig helse på samme tid. Og ikke spør hvordan vi klarte å få alt dette til å havne samtidig. Jeg har klødd meg litt i hodet over det.

Men det er nok mest sannsynlig på grunn av litt for dårlig planlegging og skikkelig uflaks. Oppussinga av leiligheta skulle jo ikke dra ut så lenge, og utbygginga på hytta skulle normalt sett ha tatt lengre tid. Hvor ofte skjer det liksom at noen som helst slags byggeprosjekt er tidlig ute? Haha! Pluss at midt i det hele knakk tannroten som porselenstanna mi står på. Så når går jeg gjennom en omfattende prosess med å få bro.

Så vi har luksusproblemer i fleng. Men luksus blir ikke helt luksus når man blir så slitne som vi er nå. Det var det en god venninne som sa til meg her om dagen.

Og i løpet av den samtalen ble jeg også minnet på hvor viktig denne tida på året er for meg. Hvor stor del av livet mitt det er. Det er jo derfor jeg alltid starter så tidlig med jula. For å få nok tid til å nyte så mye som jeg ønsker. Og at det ville være synd å ikke kunne nyte noe av det i år fordi vi er for slitne. For tenk, jeg har ikke pyntet med en ørliten ting en gang som kan minne om jul her hjemme. Og på hytta har vi bare så vidt begynt å pynte fordi vi nesten aldri har tid til å dra dit.

Derfor måtte vi ta en avgjørelse som var litt trist, men samtidig veldig viktig.

Vi blir å avvente med den store flyttingen til nyleiligheta til etter nyttår. Det er ikke verdt å slite seg ut for å komme seg inn før jul. Spesielt ikke når vi skal tilbringe selve jula på hytta, og har det helt fint i den gamle leiligheta vår. Ja den er liten og trang. Men vi koser oss fortsatt her. Og får vi satt opp litt ting og tang som vi ikke trenger nå i den nye leiligheta, så frigjør vi jo litt plass.

Så nå tar vi hverdagene tilbake. Nå tar vi førjulskosen tilbake. Nå skal jeg pynte og gjøre det koselig og stemningsfullt i hver krik og krok (etter jeg har hvilt meg litt først). Og jeg gleder meg sånn til å vise og lære Anna om alt dette fine. Gi henne gode forutsetninger for å bli en like juleglad person som mammaen sin. Og Mira skal være sammen med meg når jeg pakker julegavene på gulvet. Med gavepapir og bånd liggende over hele stua mens Nat King Cole synger The Christmas Song i bakgrunnen. Dette blir koselig.

Og forhåpentlig skal jeg klare å dele litt med dere leserne også. Nå krysser vi fingrene for skikkelig god førjulstemning på bloggen framover. Eller novent (november som møter advent) som det nå heter. Jeg gleder meg ♥

Høstens ønskeliste

Høsten kom som et brak denne gangen. Grå, våt, kald og full av basselusker. Men sånn er det som regel når man har barnehagestart. Og det er vel egentlig ikke lov å klage når man har hatt en så fantastisk sommer som oss i nord. Men det ble en stor kontrast for oss. Det er lov å si. Nå må jeg bare få pusset nesen til samtlige i familien og omstille meg. For egentlig er jeg jo veldig glad i høsten. Både mørket. Fargene. Regnværet. Og innekosen. Nå er det store tekopper i hånda mens jeg sitter innrullet i pledd og ser på Downton Abbey som skal være i fokus. Og levende lys, lun musikk og syltetøy av bær og plommer. Her er høstens ønskeliste:

* Svarte skinnpumps med åpen hæl, for favorittpumpsene mine har takket for seg
* Mer Mango & Bergamott-te fra Whittard til høstkosen
* Downton Abbey Afternoon tea Cookbook 
* Mengder av saftige og søte plommer til både syltetøy og desserter
* Jeg ønsker meg en kortermet strikket topp i dette garnet, noe ala denne kanskje
* Kammerstake i messing fra Indiska
* Den søteste katteputa fra Liewood, passende motiv for oss i kattelivet
* Smykkeskin i småblomstret mønster
* Libertyscrunchie i mønsteret som heter Katie & Millie
* Strikket cardigan til Anna fra Newbie, En sånn her har jeg lyst på i min størrelse også
* Kevin Murphy Anti Gravity Spray, et must for mitt tynne og flate hår
* Konsertbilletter til Ingebjørg Brattland og Odd Nordstogas Langt Heimafrå-konsert

Sånt som vi gjorde mens det enda var vår

Allerede i mars begynte jeg å samle bilder i en mappe på pcen som het «lately». For et blogginnlegg som skulle om handle ting som vi hadde gjort den siste tida. På våren. Men våren kom, og våren dro. Og to årstider senere har jeg fortsatt ikke fått postet det innlegget. Og nå som høsten har inntatt oss for fullt er det kanskje ikke så hensiktsmessig og poste det, for blogging er jo som dere vet – ferskvare. Man vil helst ikke lese om 17. mai i september. Men, så var jo dette Anna sin aller første vår. Og da kjenner jeg at den må dokumenteres på bloggen også. Så her kommer en hel haug av sånt som vi gjorde mens det enda var vår.

Når en av mine beste venninner skulle gifte seg i mars, fikk jeg æren av å være forlover. Vi dro byen rundt for å finne antrekk til bruden, og i den prosessen endte vi opp med å kjøpe oss de samme penskoene. Lyserosa pumps med masse snøring. Jeg brukte dog ikke mine i bryllupet, selv om bruden syntes det var helt åkei.

Ei lita frøken ble stadig større ♥

Og i overgangen til fast føde la jeg min flid i å bli ekstra god på smakfull hjemmelaget babymat. Dette er blomkålmos med muskatnøtt. Men favoritten var butternut squahmos med muskatnøtt. Denne tilføyde jeg senere kylling, og nam det ble bra godt! Nesten som en god gryte vi voksne også kan spise. Med litt parmesan på toppen.

Og fordi Anna vokste gikk vi støtt og stadig gjennom garderoben hennes. Da kunne jeg konstatere at hun hadde bra fine farger og mønster på klærne sine ♥

Denne perioden var travel og den enkleste og beste frokosten min var havregryn med rosiner, banan og soyamelk. Det ble ikke rent lite av det.

Så begynte vi på babysvømming og Anna fikk seg en badetruse som passet perfekt inn i kattelivet. Altså seeee så søt ♥ Babysvømmingen var forresten veldig koselig. Anna er like glad i vann som mammaen sin.

Også handlet vi gode ting på reko-ringen. La oss se litt nærmere på det.

Gomme og kaviar fra Heimelaga i Lofoten. Nyyydelig pålegg!

Og mikrogrønt fra Arctic Greens. Her er erteskudd, blomkarse og solsikkeskudd. Alle tre passer veldig godt oppå en skive med hvitost, og favoritten er så langt solsikkeskudd.

Jeg dro på kafé for første gang på aldri så lenge. Med den fine lille familien min.

Nå med smokk som rekvisitt 😉

Jeg brukte alle ledige stunder jeg hadde til å kose med Mirapusen vår ♥ Hun både fortjente og trengte det.

Anna og anda ♥ Og den ene av de vokste så fort at hun kom seg i full fart over gulvet. Men sukk, når jeg ser på dette bildet nå er hun jo så lita. Tida gikk så fort…

Vi kjøpte den fineste og mykeste pyjamasen i hele verden! Fra et samarbeid mellom Lindex og Hanna Wendelboe som til vanlig designer tapet.

Se så fint mønster. Og er ikke fargene fine?! Vår lille frøken er så nydelig i denne pysjen. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte den i flere størrelser.

Så testet vi ostekaker fra Oslo Raw som vi kjøpte på Eide Handel. Og de her dere, de er virkelig gode. Bare synd prisen er så stiv.

Livets første parkdress kom i hus. En 10 år gammel Reimadress kjøpt på finn.no. Den var i utrolig god stand, men så rekker ikke disse småttissene å slite så mye på klærne. Derfor lønner det seg veldig å kjøpe brukt eller arve.

I april hadde vi gule epler i terrakottaskåla på kjøkkenbordet på hytta. Og vi unnet oss Rustique-brød fra Eide Handel (eller egentlig Kaffebønnabakeriet) mer enn én gang.

Rundt denne tida arvet vi denne nydelige bunaden fra min gode julevenninnes 10 år gamle datter. Men den var alt for lang for vår lille frøken så jeg måtte sette meg ned med symaskinen. Her snakker vi sprette opp fløyelsbånd, klippe av og legge opp og sy fast igjen. Det var litt jobb. Men jeg ble veldig fornøyd med resultatet, spesielt på grunn av min kjære symaskins dårlige tilstand. Den begynte til og med å blinke mot slutten. Som et slags siste sukk. Ja, nå må det sannelig bli ny symaskin snart. Dere må forresten legge merke til den nydelige lille sølja Anna fikk fra farmor og farfar når hun ble født ♥

Og etter Oslotur med prøvekjøring av bunaden i vår nieses konfirmasjon, satt den nesten som et skudd til 17. mai. Med ny bunadsbody, kyse og sko. Altså, se så søtt ♥♥♥

Årets 17. mai var forresten veldig annerledes med minibunad og bytur med ei lita frøken. Men som dere ser var det heldigvis flere ting som var akkurat sånn som før. God frokost, hvite grennelliker i mugga, og katter både her og der.

Mot slutten av mai var vi en lang periode på hytta. Og som dere ser var grinda rundt vedovnen kommet på plass. Vi fyrte mye i ovnen på denne tida, og det var så koselig.

På kjøkkenbordet hadde vi Coral Charm-peoner og butternut squash.

Frokostene var av det ekstra gode slaget.

Og jeg koste meg med å bake bananbrød.

Mira koste seg også ekstra mye. Spesielt på kveldene når en bråkete lillesøster endelig lå i senga og sov. Da fikk hun meg nesten for seg selv og var så lykkelig. Men sånn er det på hytta vår. Vi blir alltid i så godt humør der ♥

Vi kjørte titt og ofte over Malangseidet hvor vi møtte på nye verdensborgere med pels. Med mødre som passet ekstra godt på. Og det var vi glade for, for reinkalvene er bare  søte!

På denne tida var det som dere kan se fortsatt ganske kaldt i nord. Håpet om en varm sommer var bare en fjern drøm da. Lite ante vi at vi hadde sydenstemning i vente.

Etter at Anna ble godt vant med kasser fulle av leker hos tante i Oslo innså vi at vi også måtte investere i litt mer av det. Stabletårn og stableklosser har vært store favoritter. For både store og små. Tårnbygging er en ny hobby vi har fått i familien. Og merk dere produsenter som Mushie og Magni. De har råfine leker i god kvalitet. Kjevlet nede i hjørnet er for øvrig arvegods etter den største kattelivfrøkna ♥

På dette tidspunktet var forresten Anna blitt så aktiv at det var viktig med pauser med påfyll av energi. En god kopp grønnte fra Palais des Thes er aldri å forakte. Puh, småbarnslivet er hardt 😉

Så var jeg på superdupersalg på Newbiebutikken. 70% pluss 20% rabatt. Jeg tror jeg betalte 40-45 kroner per plagg. Det var fjorårets kolleksjon, men sånt bryr ikkje jeg meg om så lenge klærne er fine. Og ruter er jo perfekt for meg (og Anna selvfølgelig).

Og når våren begynte å sige inn i en mer grønn og varm årstid hadde vi et fantastisk fint vær som ga oss en nydelig rosa himmel. Åååå som jeg kommer til å savne denne utsikten! Det å se urett ned i havet, med ender, otere og niser svømmende forbi. Der himmelen speiler seg og gir deg et maleri i live-versjon. Og i den lyse årstiden, se gjenspeilingen av sola og bølgene som danser om kapp på veggene og i taket i leiligheta. Og å høre klukkingen av havet. Vi har virkelig vært privilegert.

Nå skal vi lenger opp i høyden, og får selvfølgelig en flott utsikt der også. Men her nede på Tomasjordnes har vi vært uforstyrret fra biler, veier og annet «støy» som ikke gjør seg på bilder, blogg og netthinna. Det blir rart å ikke oppleve våren her igjen. Dette var Anna sin første. Og vår siste. I denne leiligheta.

Ett år!

Ett år med amming. Ett år med bleieskift. Ett år med utvikling. Ett år med lite søvn. Ett år med utfordringer. Ett år med miniklær. Ett år med smokker. Ett år med glede. Ett år med trilling. Ett år med samsoving. Ett år med små føtter. Ett år med små fingre. Ett år med trang leilighet. Ett år med babyolje. Ett år med beundring. Ett år med hjemmekos. Ett år med forbehold. Ett år med gulping. Ett år med lykke. Ett år med latter. Ett år med babyutstyr. Ett år med ting vi aldri har opplevd før. Ett år med den største kjærligheten på denne jord.

Tenk at det har gått et år siden vår nydelige lille Anna kom! Det er nesten ikke til å tro! Minnene fra denne tida i fjor står så sterkt, og jeg går rundt som en lettrørt tyttebær nå om dagene. Det gikk så fort. Det går så fort. Jeg vil stoppe tida. Oppleve det igjen. Men da med Anna, og ingen andre. Og selv om jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg hver eneste dag, stikker det i magen over de tingene vi ikke får oppleve igjen. Øyekroken fylles for hvert steg som blir gått. Over glede. Over vemod.

Nå prøver jeg bare å nyte hver eneste gang hun fortsatt ammer, vel vitende om at hver gang kan bli den siste. For kanskje hun blir lei. Mange gjør jo det. Og jeg kjenner på glede når hun holde de små armene sine rundt halsen min som at jeg er den hun trenger aller mest. Enda er det sånn. Nå er hun ett år, og snart er hun konfirmert. Der ute venter verden, og vi har henne bare til låns ♥ Vår elskede lille Anna. Vi er så glad i deg!