Godt nytt år alle sammen!

Godt nytt år kjære lesere, familie, venner og bekjente! Vi feiret nyttårsaften som vi alltid gjør – med kalkun og pent dekket bord. Bare at for første gang på tre år var vi tilbake i byen. Og i den nye leiligheta vår. Vi feiret nemlig sammen med mamma og storebror. Eller mommo og onkel som de jo heter nå ♥

Siden Anna fortsatt er så lita og det er slitsomt for ei lita frøken å pakke opp så mange pakker på julaften, hadde vi spart alle julegavene oss i mellom til denne dagen. Det var fint å kunne gjøre det sånn. På den måten fikk mommo og onkel også ta del i denne gleden. Og Anna elsker virkelig å pakke opp gaver. Hun var så rask i vendingen at dette var det eneste brukbare bildet i den prosessen. Men her skimter dere i alle fall den fine beige-grønne Huttelihut-kjolen hennes med hvite blomster som jeg hadde kjøpt på finn.no for 100 kr. Og svarte pensko, beige strømpebukse og kremfarget sløyfe i håret. Hun var ordentlig søt og matchet nyttårsbordet perfekt.

Nyttårsbordet var dekket med beige linduk, sølvlysestaker med kremfargede sløyfer, bivokslys, gulldetaljer, hvite linservietter, og vintergrønt og tørket mimosa. En passe gammeldags og naturlig look med et hint av glimmer. Perfekt for nyttårsaften! Nå i ettertid ser jeg at jeg godt kunne ha hatt kremfargede sløyfer på alle lysestakene. Ikke bare de høye. Da ville bordet ha sett enda litt mer pyntet ut. Men det funket bra dette også. Og de gamle bordkortene var selvfølgelig tradisjonen tro også på plass.

Det var en kjempefin dag, og kalkunen var den beste vi noen gang har hatt (vi gikk for Stange kalkun denne gangen og jeg blir neppe å se meg tilbake). Men jeg hadde kunnet unnvære forkjølelsebasseluskene som holder litt for godt tak i familien vår for tida. Men jeg regner med at vi er mange som er der nå. Jeg slapp i alle fall unna det i selve jula (det gjorde ikke kjæresten), og det er jeg takknemlig for.

Nå ligger et helt nytt år framfor oss, og vi skal gjøre vårt aller beste for å fylle det med masse gode ting. Inkludert flere blogginnlegg. Jeg håper dere henger på ♥

God jul fra oss i kattelivet

Nå er vi der igjen. Nå er den beste dagen i året endelig kommet. Og alt som skal være pakket, vasket, ryddet, laget, bakt og sydd er ferdig og hengt opp. I kattelivet er det ei lita frøken som får julestrømpe for aller første gang. Og ikke hvilken som helst julestrømpe. Denne er nemlig sydd og brodert av mamsen selv. Laget med Libertystoff og kjærlighet. Ble den ikke fin? Den ble i alle fall akkurat sånn som jeg ønsket. Foruten at den ble litt krøllete der navnet er brodert. Kanskje jeg gjør det på nytt igjen en dag. Jeg får se.

Men det er egentlig ikke viktig nå. Nå gleder jeg meg bare til å se reaksjonen til Anna når hun får livets første julestrømpe. I en strømpe hun forhåpentlig skal ha med seg hele livet. Jeg håper den kan bli så kjær for henne at hun kjenner at det kribler i kroppen hver gang hun ser den. At den bare rommer gode minner (og godis selvfølgelig). Nå starter barndommens jul for alvor. Og vi er så heldige at vi ikke bare får lov til å delta, vi får lov til å forme den. Jeg skal ta med det beste fra min egen barndom og gjøre den så god som jeg bare klarer. Hvert eneste år ♥

Og jeg håper alle dere andre, venner, familie, bekjente og lesere, får en riktig god jul dere også. At dere får feire akkurat sånn som dere ønsker. Og at dere kjenner på både varme, kjærlighet, ro, trygghet og glede. Varme juleklemmer fra oss i kattelivet ♥

Juleloppis

Jeg har vært på ikke mindre enn tre loppiser denne høsten, og temaet for funnene fra de alle har vært jul. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er en sånn juleperson, eller at andre ikke har vært i julemodus mens de var der. Men jeg må si at jeg har vært overrasket over hvor mye fint jeg har funnet. Og ikke minst at andre ikke fant det før meg. Jeg var ikke nevneverdig tidlig ute på noen av loppisene, så jeg har stusset på hvor mye fint som har stått igjen. Men kanskje det bare var en god porsjon flaks. Her er i alle fall det jeg har «loppet».

En gammel julekule og to metallhjerter i et nydelig rutet bånd som var verdt prisen i seg selv (10 kroner per stykk).

To litt mindre kobberkasseroller. Og kobbekasseroller er jo strengt ikke julepynt eller noe som bare tilhører julen. Men jeg syns de har noe julete over seg.

Krøgarhuset er visstnok et gammelt svensk merke, og disse selges for en del i Sverige. Så jeg sier meg fornøyd med at jeg fikk de oppi en pose sammen med masse annet for bare 50 små kroner.

Så fant jeg disse fine kakeboksene, hvorav de to til høyre er litt spesiell for meg. Mamma hadde nemlig en stor kakeboks med akkurat samme motiv når jeg var lita. Jeg minnes at jeg har plukket både krumkaker og risboller ut av den. De siste årene er det faktisk jeg som har hatt den boksen. Men jeg har bare hatt den til låns, så det var godt at jeg fikk sikret meg to egne med samme motiv. På den måten får jeg fortsatt litt av barndommens jul med meg ♥

Se så fint motiv! Gammeldags jul, og spesielt med barn er en favoritt hos meg.

Til Anna fant jeg en glitrende hårbøyle med ører og en rosa strømpebukse. Så nå har vi et lite rosa reinsdyr løpende omkring her hjemme ♥

Denne søte lille juleduken med kattepus på kjøpte jeg også til Anna. Den ligger på nattbordet hennes på hytta.

En litt større duk brodert med dompaper på ble også med meg hjem.

Litt helårsting – to lysestaker og en trefjøl. Men som med kobberkasserollene gir disse meg også en følelse av jul. Dere vet, gull, sølv og tre.

Og disse tefatene har jeg flere av fra før. De er egentlig heller ikke med julemotiv, men jeg syns de passer godt til jula. Spesielt sammen med de dyprøde spisebrikkene.

Og denne søte lille karen fant jeg egentlig ikke på loppis, men i bruktbutikk. 15 små kroner betalte jeg for han og Anna elsker han kjempehøyt allerede. Jeg håper hun også blir å kjenne på julestemninga hver gang hun ser han. Og fantaserer om at han og hans rampete ekorn-bror stjeler julekuler fra juletreet til Mikke og Pluto ♥

Er det flere der ute som har gjort noen julete og fine bruktfunn i det siste?

Julekort

Julekort. Det er kanskje det jeg ønsker meg aller mest denne jula (hvis du ser bort i fra tid med familien min da). For jeg elsker denne gammeldagse og koselige, men dessverre litt utdøende tradisjonen. Jeg har lyst å fylle toppen av skapet i stua på hytta med massevis av julekort. Alle typer. Små, store, med tekst, uten tekst, gammeldagse, med nisser, med katter, med ekorn, kongler eller søte små venner. Det trenger ikke å stå så mye på de. «God jul» er nok i massevis. Ikke trenger de å være dyre eller nye heller. 2-kroners julekort fra bruktbutikken eller julekort fra LHL holder lang vei. Eller hjemmelagede. De er jo egentlig aller finest. Alle julekort er velkommen hos oss. Og jeg skal glede meg stort over hvert eneste ett. Fordi jeg vet at det er fra akkurat deg

Innesnødd

Den siste fredagen i november var vi litt vill og gal og dristet vi oss ut i et ordentlig ruskevær. Vi pakket bilen full av ting, Mira, Anna, oss selv, og så hentet vi storebror med mål for hytta. Lite ante vi at dette skulle bli en av de verste snøstormene på 10 år. Vi kjørte i 50-60 km i timen hele veien, og traff på ikke mindre enn to utforkjøringer, hvorav den siste var plogen selv.

Og når vi kom fram til hytta var det over en halv meter snø som møtte oss ved innkjørselen. Han som måker snøen for oss hadde vært så travel denne dagen at han enda ikke hadde hatt tid til å måke hos oss. Så da måtte jeg og storebror ta skuffelene fatt og bruke all muskelkraft vi hadde. For å få bilen ned til hyttetrappa måtte vi sikkert ha holdt på en drøy times tid, men like etter at vi hadde startet kom heldigvis måkemannen vår. Det var virkelig flaks, for været var ikke det beste å måke i heller. Også slapp vi masse ekstraarbeid.

Inne ble vi møtt av dette synet. Snø som lå klisteret over alle vinduene. En nesten helt gjensnødd hytte. Etter å ha fått fyrt i vedovnen og fått varmen i oss, kunne vi konstatere at det var ganske så stemningsfullt. I alle fall på denne siden av vinduene. Jeg fikk selvfølgelig assosiasjoner til The Mouse Trap, men håpet som vanlig på at det ikke skulle bli riktig spennende hos oss. Vi hadde nok med å bare nyte varmen og roen. Vi var jo nesten innesnødd. Når vi endelig hadde kommet oss inn.

Utsikta var ikke helt den samme som før. Hehe! Men se så koselig det var rundt juletreet vårt som allerede sto klart for å pyntes.

Dette er virkelig den fineste og mest naturlige julepynten. Jeg ønsker meg mer av det for å være ærlig. Dog er det arbeidsomt. Vi måket og måket og måket hele denne helga. Og jeg tenkte mang en gang på gamle dager og hvor fysisk sterke de måtte være. Hvor mye de måtte tåle å fryse.

Aller mest gjensnødd var vinduene i gangen mellom den gamle og den nye delen av hytta. Ja om man ikke kjenner seg nordnorsk etter sånne her tilstander… Det blir nok snøfreser på oss etter hvert. Hahaha!

Julens ønskeliste

Bedre sent enn aldri, her kommer julens ønskeliste. Og her er det fokus på gamle minner, blomster, velvære og nytelse. Men også ting jeg trenger. Og jeg liker når man kan blande det praktiske med det fine. Trestekespade istede for plast, et vakkert målbånd, en nuppefjerner som ikke er svart eller grå, og jeg syns i alle fall jobben føles lettere når flekkfjerneren ser gammeldags og fin ut (for ikke å snakke om at det er den som fungerer best). Her er lista:

* John Blund juletrepynt, minnene er så gode fra denne karen med hatt og lue på
* Mengder med amaryllis, spesielt de ferskenfargede og hvite med rød kant
* Det fineste målebåndet fra Søstrene Grene
* På Stell sitronsåpe, den beste flekkfjerneren i dette huset
* Zenato Valpolicella Superiore Ripassa, en nyyydelig vin vi nettopp har oppdaget
* Thé du Louvre Courtyard tea, ev favoritt
* Cognackuler, hehe ja jeg er egentlig en gammel sjel
* Stekespade i tre, de aller beste stekespadene
* K18 Hårkur, et must for slitt og farget hår
* Bon Dep smykkeskrin for reise i Libertystoff
* Steamery rosa nuppefjerner, den fineste nuppefjerneren jeg har sett
* Sui Ava hårklipe i størrelse mini, disse er perfekt for mitt tynne hår
* Den fineste rutete duken, i passe dus rødfarge

Litt novent

Hei fra senga. Som resten av Tromsø er vi i kattelivet også rammet av basselusker. Vi hoster, harker, snørrer og jeg har tidenes whiskystemme. Nå har vi holdt på med snytepapir, nesespray, brusetabletter og heksebrygg (les: ingefær og timiante) som kjæresten kaller det for i en og en halv uke. Det så en stund ut til at det skulle bli bedre for både meg og Anna, men så tok det seg opp igjen. Så her får vi bare være tålmodig.

Trøsten nå er at vi har klart å få inn litt novent i denne ellers så grå og hustrige november. Før vi ble syk fikk jeg pyntet litt på hytta med orregreiner og klementiner. Og levende lys har vi selvfølgelig alltid. På dette tidspunktet begynte det også å snø. Det dalte ned himmelsk korrekturlakk i store flak, og pakket seg rundt absolutt alt. Alt ble så rent. Og alt ble så lyst. Det var stemningsfullt! Men det var kortvarig. Omtrent samtidig som at feberen inntok kroppen min kom regnet å vasket alt det fine bort. Jeg husker at jeg tenkte at det var like greit at jeg lå i senga. Da slapp jeg å se det der evige mørket. Jeg sier som Underbara Clara – november skal ikke være ekkel, snøfri og bløt. Den skal være kald, snøfylt og krispig.

I byen fikk vi litt mer stemning av novent når jeg skiftet til vårt nye flannelsengesett (Balder fra Høie), og hang opp vår nye julestjerne på soverommet. Denne er fin! Den er i flettet tre og heter passende nok «Anna». Selvfølgelig måtte den få henge i soveromsvinduet vårt da. Mira likte både julestjerna og sengetøyet og la seg til rette før jeg rakk å legge på sengteppet i fotenden. Men jeg skjønner henne godt, for dette er det mykeste og varmeste sengetøyet jeg har ligget i. Og stemninga på soverommet vårt er rett og slett magisk nå.

Så mens jeg venter på at basseluskene skal dra, og snøen skal komme tilbake får jeg bare trøste meg med et lunt soverom med noventstemning og en varmende Mirapus på føttene ♥

Har dere begynt å pynte litt?

Høstens ønskeliste

Denne høsten er litt spesiell siden jeg ikke er helt frisk og vi enda ikke vet hva og hvor mye som skal til for å fikse det. Egentlig er det det som har vært mitt høyeste ønske – å få lov å kunne bli bra igjen. Men det tok litt overhånd en periode, både med bekymringer og begrensninger. Så jeg bestemte meg for at jeg skal leve selv om jeg venter. Da var det faktisk veldig godt med et dypdykk for å finne noen småting som kan stå på ei høstlig ønskeliste.

Nå er det fokus på hårstyling etter VP-shunt-operasjonen, og Kevin Murphys produkter er et must for meg. Mira trenger flere matskåler, og i ruskeværet har jeg lyst å pakke meg inn i en god og varm genser og tenne lys i ei parafinlampe mens jeg fordyper meg i William Morris`s fargerike verden. Jeg har akkurat innsett hvor fantastisk vidunderkremen til C-soaps er, vi trenger sårt nye kluter til kjøkkenet, og jeg har ikke lyst å spare på det når Anna skal få nye pensko til jul. Den er litt sen, men her er høstens ønskeliste:

* Den søteste matskåla fra Rosewood til Mira
* Flere melaminkrus fra Kockums til hytta, disse er perfekt til å ha ute
* William Morris bok, her er det bare å la seg inspirere
* Myk og varm genser fra Only, like pen til skjørt som til bukse
* Jasminperler fra Palais des Thes, denne teen er nydelig med en liten dæsj søtt i
* Parafinlampe i messing fra Strømshaga, er den ikke herlig gammeldags i stilen
* Hårspray og volumspray fra Kevin Murphy
* Sovemaske fra Bon Dep
* De fineste penskoene i lys cognag-farge til vår lille frøken som stadig blir større
* C-soaps vidunderkrem, og denne er virkelig vidunderlig
* Mynte kluter fra IB Laursen, eller fra Vaxbo Lin, eller hjemmestrikkede

Helt vanlige dager

Det begynte å renne igjen av nesa mi i slutten av august. Noe som indikerer at hullet opp til hjernen dessverre ikke har grodd igjen. Fordi at det er infeksjonsfare kan jeg ikke gå sånn for lenge. Og en stor frykt for atter en operasjon i hodet ble litt for virkelig for meg. Denne operasjonen vil ikke være en rutineoperasjon, og er potensielt stor og vanskelig. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er skremmende og ubehagelig. Frykten tok litt overhånd en periode, og jeg gikk rundt med mageknip og uro i hjertet døgnet rundt.

Så ble Anna syk med omgangsyke, og det viste seg at det var akkurat det jeg trengte. Å bli tvunget til å bare være mamma for en syk liten jente samtidig som jeg måtte vaske og vaske og vaske hendene for å unngå å bli syk selv. Det var faktisk godt for meg. At noen trengte meg så mye at jeg ikke fikk tid til å være redd.

Etter dette bestemte jeg meg for å ta kontrollen tilbake. Jeg kunne jo ikke bruke dagene på å gå rundt å være engstelig og redd. Å gjøre ting ble redningen. Helt vanlige hverdagslige ting som å sy hull i Annas strømpebukser føltes utrolig godt. Å være husmor. Å være mamma. Å være noe annet enn syk.

Takk og pris for helt vanlige dager! Og at det er flest av de. Det er jo faktisk de jeg liker aller best ♥

Oktober, farvel

I dag er det fem år siden vi sa farvel til vår elskede Biancopus. Og hver oktober siden da har jeg på en måte sagt farvel igjen og igjen. Minnene sitter som risset inn i sten. Så når høsten kommer kjenner kroppen det liksom av seg selv. Når løvene gulner og faller til bakken så stikker det i arrene. Det er en fysisk smerte. «Biancotida» som storebror kaller det for.

Og i år er dette på en måte forsterket. Dagene i årets oktober falt på akkurat samme dager som i 2019. Dagen da vi fikk vite det. Da vi hadde vår siste tid sammen med Bianco. Da hele oktober handlet om å ligge inntil, passe på, få mest tid sammen, kose, klemme, puske i pelsen. Vi visste jo at dette var slutten. Og vi sørget så inderlig samtidig som vi skulle utnytte tida og være der for Bianco. Og dagen før dagen. Og selve dagen. Da Bianco til slutt åpnet munnen sin og pustet gjennom den. Noe katter aldri gjør, fordi de er nesepustere. Det er fortsatt en ubeskriveldig smerte. En dyp sorg. Og lengselen og savnet etter Bianco er så ufattelig stort.

Og nå holder vi på å selge den gode, gamle og trygge leiligheta vår. Der vi levde sammen med Bianco. Hans siste hjem. Og Miras første. Der Anna kom til verden. Der vi har vært en familie. Nå når vi har tilbrakt masse tid der i forbindelse med oppussingen har minnene strømmet på. Leiligheta er tom, og har fått nye farger. Nye lamper. Så den føles ikke som vårt hjem lenger. Men utsikta er den samme. Veggene står på samme plass. Så hver gang jeg har løftet blikket har jeg sett livet vårt som en film i reprise i hodet mitt. Jeg hører latteren fra vi flirte. De gode samtalene. All musikken vi spilte. Sangene vi sang (og lagde). Ser alle de koselige stundene. Der vi bygde oss et hjem. Og når jeg ser på den spektakulære utsikta fra stuevinduet vårt, ligger det en liten rød pus på sofaryggen og ser ut av vinduet. Der blir han å ligge for alltid ♥ Selv om dette er enda et farvel. Et mer endelig farvel.

Og på toppen av dette har bestemor og bestefar sin gamle gård, pappas barndomshjem, mitt barndoms paradis, akkurat blitt solgt. 1. november tilhører det ikke familien vår lenger. Og selv om sånne ting er en naturlig del av livet, og det heldigvis skal bo en annen familie der, kan jeg ikke annet enn å kjenne på at det stikker i hjertet. Noe som har vært der hele livet mitt blir på en måte borte.

Aldri har oktober handlet mer om farvel. Så nå er jeg glad for å si farvel til oktober.