Author: Ida

Den siste fredagen i november var vi litt vill og gal og dristet vi oss ut i et ordentlig ruskevær. Vi pakket bilen full av ting, Mira, Anna, oss selv, og så hentet vi storebror med mål for hytta. Lite ante vi at dette skulle bli en av de verste snøstormene på 10 år. Vi kjørte i 50-60 km i timen hele veien, og traff på ikke mindre enn to utforkjøringer, hvorav den siste var plogen selv.

Og når vi kom fram til hytta var det over en halv meter snø som møtte oss ved innkjørselen. Han som måker snøen for oss hadde vært så travel denne dagen at han enda ikke hadde hatt tid til å måke hos oss. Så da måtte jeg og storebror ta skuffelene fatt og bruke all muskelkraft vi hadde. For å få bilen ned til hyttetrappa måtte vi sikkert ha holdt på en drøy times tid, men like etter at vi hadde startet kom heldigvis måkemannen vår. Det var virkelig flaks, for været var ikke det beste å måke i heller. Også slapp vi masse ekstraarbeid.

Inne ble vi møtt av dette synet. Snø som lå klisteret over alle vinduene. En nesten helt gjensnødd hytte. Etter å ha fått fyrt i vedovnen og fått varmen i oss, kunne vi konstatere at det var ganske så stemningsfullt. I alle fall på denne siden av vinduene. Jeg fikk selvfølgelig assosiasjoner til The Mouse Trap, men håpet som vanlig på at det ikke skulle bli riktig så spennende hos oss. Vi hadde nok med å bare nyte varmen og roen. Vi var jo nesten innesnødd. Når vi endelig hadde kommet oss inn.

Utsikta var ikke helt den samme som før. Hehe! Men se så koselig det var rundt juletreet vårt som allerede sto klart for å pyntes.

Dette er virkelig den fineste og mest naturlige julepynten. Jeg ønsker meg mer av det for å være ærlig. Dog er det arbeidsomt. Vi måket og måket og måket hele denne helga. Og jeg tenkte mang en gang på gamle dager og hvor fysisk sterke de måtte være. Hvor mye de måtte tåle å fryse.

Aller mest gjensnødd var vinduene i gangen mellom den gamle og den nye delen av hytta. Ja om man ikke kjenner seg nordnorsk etter sånne her tilstander… Det blir nok snøfreser på oss etter hvert. Hahaha!

Hei fra senga. Som resten av Tromsø er vi i kattelivet også rammet av basselusker. Vi hoster, harker, snørrer og jeg har tidenes whiskystemme. Nå har vi holdt på med snytepapir, nesespray, brusetabletter og heksebrygg (les: ingefær og timiante) som kjæresten kaller det for i en og en halv uke. Det så en stund ut til at det skulle bli bedre for både meg og Anna, men så tok det seg opp igjen. Så her får vi bare være tålmodig.

Trøsten nå er at vi har klart å få inn litt novent i denne ellers så grå og hustrige november. Før vi ble syk fikk jeg pyntet litt på hytta med orregreiner og klementiner. Og levende lys har vi selvfølgelig alltid. På dette tidspunktet begynte det også å snø. Det dalte ned himmelsk korrekturlakk i store flak, og pakket seg rundt absolutt alt. Alt ble så rent. Og alt ble så lyst. Det var så stemningsfullt! Men det var kortvarig. Omtrent samtidig som at feberen inntok kroppen min kom regnet å vasket alt det fine bort. Jeg husker at jeg tenkte at det var like greit at jeg lå i senga. Da slapp jeg å se det der evige mørket. Jeg sier som Underbara Clara – november skal ikke være ekkel, snøfri og bløt. Den skal være kald, snøfylt og krispig.

I byen fikk vi litt mer stemning av novent når jeg skiftet til vårt nye flannelsengesett (Balder fra Høie), og hang opp vår nye julestjerne på soverommet. Denne er så fin! Den er i flettet tre og heter passende nok «Anna». Selvfølgelig måtte den få henge i soveromsvinduet vårt da. Mira likte både julestjerna og sengetøyet og la seg til rette før jeg rakk å legge på sengteppet i fotenden. Men jeg skjønner henne så godt, for dette er det mykeste og varmeste sengetøyet jeg har ligget i. Og stemninga på soverommet vårt er rett og slett magisk nå.

Så mens jeg venter på at basseluskene skal dra, og snøen skal komme tilbake får jeg bare trøste meg med et lunt soverom med noventstemning og en varmende Mirapus på føttene ♥

Har dere begynt å pynte litt?