Author: Ida

Årets peonsesong

Leave a Comment

Årets peonsesong nærmere seg slutten. Og skal jeg være helt ærlig har den vært heller dårlig i år. De første peonene som kom i butikkene var min favoritt coral charm. Og de var så nydelige, men tøvete som jeg var tenkte jeg at jeg ikke trengte å stresse med å kjøpe de. Jeg hadde jo i allefall en hel måned med denne blomsten framfor meg. Men så ble jeg plutselig så syk at blomsterhandling ble vanskelig, og dermed ble det ingen coral charm på meg i år.

Og nesten alle peonene jeg har kjøpt fra Mester Grønn har jeg måtte levere tilbake fordi de har råtnet eller nektet å blomstre. Uansett hvor godt jeg har behandlet de, skylt og massert lett på knoppen som de anbefaler på blomsterbutikkene, har det bare ikke blitt bra. Unntaket er denne buketten med Gardenia som heldigvis ble nydelig vakker. Også hadde jeg noen fine hvite peoner fra Sonja Blomster i 17. mai-buketten.

Men som Marit fra Sonja Blomster sa – noen år er det bare slik at kvaliteten ikke er god nok. De hadde bestilt en hel kontainer med peoner som de skulle selge den siste uka de hadde åpent. Men de var så dårlige at de ikke kunne selges. Og på Mester Grønn ble jeg fortalt at det var langt flere kunder enn meg som hadde klaget på peonene i år.

Bortskjemt som jeg er med blomster har jeg kjent litt på frustrasjon over dette. Peonsesongen er jo så magisk og spesiell. Men nå skal jeg legge den bak meg og krysse fingrene for at neste år blir mye bedre. Også har jeg lært at jeg aldri skal gå forbi en bukett med coral charm-peoner uten å kjøpe de. Ja, man lærer så lenge man lever 😉

Mira 2 år

2 Comments

Vår lille, gode, vakre, rampete blomster- og pinne-elskende putepus fyller 2 år i dag ♥ Tenk så fort tida går. Det føles ikke som det er så lenge siden første gang vi møtte henne, når hun endelig kom fram fra under under sofaen etter en time med å prøve å lokke henne fram. Når vi egentlig hadde bestemt oss for å dra, og gitt opp tanken på at dette var en pus for oss. Og akkurat når kjæresten plukket opp en kassegitar å begynte å klimpre litt. Hun likte det. Den rolige klimpringen.

Så da spratt hun fram foran oss i tre lynraske hopp før hun smatt under sofaen igjen. Ut på gulvet, opp i sofaen ved siden av kjæresten og ned på gulvet igjen. Men denne gangen ble hun liggende delvis fremme slik at vi kunne bøye oss ned og puske henne på labben. Og da visste vi det. Hun valgte oss. Det var så rett.

Vi har brukt litt tid på å vokse sammen, men kjærlighet er jo som kjent noe som gror seg sterkere med tiden. Og selv med nokså mye ramperier og røverstreker kjenner vi oss så varm i hjertet hver gang hun kommer med en q-tips, en lekemus, en pinne, eller omså en hel grangrein i munnen som hun vil at vi skal leke med. «I come bearing gifts.» Da er hun bare så søt!

Og når hun snakker til oss med den søte lille stemmen sin, holder labbene rundt halsen vår, og ser på oss med de mest bedårende øynene, ja da er gleden så stor. Livet er så mye bedre på grunn av denne herlige lille frøkna, og vi er så enige om at vi er kjempeheldige som har henne. Og akkurat som med Bianco blir vi bare mer og mer glad i henne for hver dag som går.

Nå blir det ekstra mye kos, lek og tunfisk. Sammen med vår fine Mirapus ♥

Ekstra fint

2 Comments

Det er verken så mye tid eller energi til bloggen nå for tida. Og skal jeg være ærlig har jeg litt dårlig samvittighet for det. Men som kjæresten sa i går – det blir nok tid til mer blogging etter hvert. I mellomtiden fokuserer vi på det som er ekstra fint. For selv med litt vel mye sykdom er det fortsatt myyye som er ekstra fint. Her kommer en hel haug med bilder.

Denne nydelige blomsterbuketten fra Sonja Blomster som kom på døra en fredag i mai. Laget av flinke Sara, og full av Bianco-roser og masse andre favoritter som hun visste at jeg likte. Og den ga meg så mye glede og kjærlighet i en tid jeg var så dårlig og engstelig. Tenk så mye blomster kan bety!

Og det var flere enn meg som satte pris på buketten. Lille blomsterfrøkna vår ♥ Som jo egentlig ikke får lov til å gå på bordet. Men jeg måtte bare knipse et bilde før jeg løftet henne ned.

Se så vakker! Dette ble for øvrig den nest siste buketten fra favorittbutikken min, for nå har de dessverre stengt dørene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syns det er forferdelig trist, men jeg skal samtidig fokusere mest på all den gleden de har gitt meg alle disse årene ♥

Ekstra fint er det også med rosa kveldssol på fjelltoppene.

Og vår lille putepus som er så søt der hun ligger med labbene over putekanten ♥

Og 17. maihilsenen som hang på 17. maibuketten fra de fine blomstervennene mine på Sonjas.

Og de søte små vårlammene. Herlighet så fine de er!

Spesielt de som er ekstra trøtte ♥

Også er det ekstra fint å kunne kjøpe kortreiste og nydelige gode egg fra Widding Gård på Reko-ringen. Jeg slutter aldri å være takknemlig for det.

Også er Mira ekstra fin og artig å se på når hun jakter på fluene i vinduet.

Og ekstra ekstra fint var det en dag når en venninne kom å leverte en god-bedring-gave på døra en dag jeg lå og sov. Hun ringte kjæresten for å være sikker på at hun ikke skulle vekke meg, og når jeg våknet opp lå denne fine eska og ventet på meg. Tenk så omtenksomt ♥

Inni eska lå det både kort, en hjertesjokolade, et bokmerke og masse mer. Men det viktigste var denne boka som hadde gitt min venninne så masse glede. Og nå håpet hun at den kunne gjøre det samme for meg, for vi deler nemlig vår forkjærlighet for denne finurlige karakteren. Jeg har ikke begynt å lese den enda, men jeg vet at jeg kan glede meg for kjæresten er godt i gang, og han sier at den er fantastisk bra.

Mira fikk også gave fra min venninne, og som dere ser falt den veldig i smak.

Ekstra fint er det også når man kan gå en rolig kveldstur i fjæra med en temperatur som blir stadig høyere.

Og å ha jordbærhjerter på knekkebrødet.

Også er vår elskede midnattsol tilbake.

Og endelig har vi sådd kattegresset. Stakkars Mira, det har hun lengtet etter. Men nå spirer det, og det er så fint.

Å tenk så fint å vite at bestefar bygde dette fuglehuset for mange, mange år siden. Og at vi fortsatt kan se sporene etter han selv om de stadig endres og svinner mer for hvert år som går ♥

Ekstra fint er det også når Mira er trøtt og blir så smal i øynene at hun ser ut som en eskimo.

Og å kunne stoppe på Eide Handel og føle at man har vært i en gourmetbutikk i England. Vi kom hjem med varm Eideloff, ferske Lyngenreker og en hel haug av favorittoster. For en luksus!

Dette er de beste av de beste ostene. Ja, i tillegg til Creamy White og Mont D’or.

Og endelig kan jeg vandre i varme drivhus full av lykke i form av blomster. Det er ekstra fint det!

Også var det ekstra fint å feire storebror sin bursdag med hjemmelaget gulrotkake med valnøtter og rosiner. Nam, den var god!

Også er det så fint at den røde alunrota overlevde den vanskelige vinteren med mange minusgrader og alt for lite snø. Jeg var helt sikker på at den ikke kom til å klare det, men nå ser den sånn her ut. Med stadig flere blad, og forhåpentlig mer rød etter hvert som det blir mer sol. Vi har gått fra snø og kaldt til varmt og grønt på rekordtid i år. Og nå er sommeren rett rundt svingen.

Og det fineste i hele verden for meg – min lille familie. Kjæresten og Mira som sover sammen på to-seteren mens jeg ligger på tre-seteren. Og til og med Bianco på sidebordet mellom sofaene. Men han er nok aller mest i hjertene våre ♥

Maibuketten

2 Comments

Maibuketten ble en ordentlig rufsete sak denne gangen. Jeg kom over et bilde fra en blomsterbutikk langt sør i Sverige, og kjente meg umiddelbart inspirert, visste at jeg måtte lage en sånn. Men som alltid var det ikke helt lett å få tak i alle de blomstene jeg ønsket meg, og dermed ble det et kompromiss av det jeg kom over. Men jeg må si jeg likevel ble fornøyd med resultatet. Jeg fant både thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og hvite peoner. Og fra før av hadde jeg litt eucalyptus, brudeslør og hvit grennellik fra 17. maibuketten. Og det som virkelig gjorde buketten helt magisk var en blomst jeg har lett lenge etter som heter amaranthus. Det er den lange hvite.

Fordi dette skulle være en rufsete og litt «kaotisk» bukett syns jeg det passet best med litt små blomster, og valgte derfor peoner som var i knopp. Dette er Odile som vi har hatt nokså mange ganger før.

Her er amaranthusen. Mamma var på besøk når jeg lagde buketten og spurte om jeg hadde kjøpt tau. Haha, da måtte jeg flire, for den ligner faktisk litt på det. Men jeg liker det litt moderne uttrykket den gir i buketter.

Stjerneskjermen er en all-time-favorite og var ekstra fin denne gangen. Også var det fint å kombinere lilla med ferskenfarget, hvitt og krem. Det er ikke så ofte jeg gjør det.

Ble det ikke en fin bukett? Hva syns du? Vi i kattelivet likte den i allefall godt. Spesielt en rampete sort og hvit liten frøken som aller helst ville smake på den ♥ Hun er virkelig en liten blomsterpike.

Helt på slump

Leave a Comment

Til 17. mai sendte jeg kjæresten for å hente noen peoner jeg hadde lagt av på Mester Grønn. Dessverre var ikke disse peonene så bra, så derfor benyttet jeg meg av 5-dagers garantien og byttet de. Og når jeg var der for å bytte hadde de bare tre peonbuketter igjen som tilfeldigvis er vår pinseblomst nummer én – Odile. Denne peonen har vi nesten hatt hver pinse i snart fem år, og den minner meg så mye om Bianco ♥ Tenk at vi helt på slump endte opp med Odile-peoner denne pinsen også! Livet er sannelig full av tilfeldigheter.

Fin og enkel feiring

2 Comments

De fleste har nok lagt 17. maifeiringen og alt det innebærer bak seg nå. Og vi har i grunn også gjort det, men siden energien ikke strekker helt til for tiden kommer dette blogginnlegget litt senere enn planlagt. Men bedre sent enn aldri, eller hva? 😉 Som dere ser hadde vi et helt formidabelt vær. Og flaggene var som alltid plantet pent i pottene som heldigvis var begynt å bli grønne. Mamma og storebror var på besøk, og jeg var så glad for å ha de her sammen med oss ♥

Vi startet dagen ute på verandaen med solbriller, glitrende hav, og massevis av ender som svømte så fredfullt rundt og bare nøt finværet.

Mira hoppet i finstasen ganske tidlig, og var så søt der hun satt ved bordet som om hun ventet på frokosten.

«Har du skjært røykalaks onkel?»

Frokosten ble som vanlig sen, bugnende, og ble inntatt framfor tv-en. Man må jo ikke gå glipp av 17. maisendingen. Og i allefall ikke nå i pandemitider. Da må man få med seg så mange fine bunader, iskremspisende barn og korps som bare mulig. Det er da man virkelig får den rette stemningen.

Klokka to hadde vi marsjerende korps rett utenfor verandaen, og kjæresten som var så kjekk i finstasen sin ble gående i et aldri så lite 17. maitog sammen med de. Det har han nok ikke gjort på mange år.

Formen min var ikke så god så jeg bivånet det hele fra verandaen mens jeg spiste en jordbærkroneis. Så da var vi to som gjorde noe vi ikke hadde gjort på lenge. Jeg må ha vært ungdom sist jeg gjorde det på 17. mai.

På ettermiddagen måtte jeg og Mira slappe litt av i senga. Det er slitsomt å gå i finstasen.

Og når vi da sto opp ordnet kjæresten pølser til middag, og mmm det var så godt! Og egentlig veldig tradisjonelt, selv om vi vanligvis spiser sjømat på denne dagen. Men noe som ikke var tradisjonelt var 17. maibuketten som de flinke folkene på Sonja Blomster hadde laget til meg. Jeg gikk for den samme stilen som i fjor, med matricaria og hvite og ferskenfargede blomster.

Så ble det heldigvis kake i år også, selv om jeg ikke var i form til å bake noe. Takket være Spiseriet hadde vi en kake som var ordentlig fint pyntet og nydelig god på smak. Jeg hadde bestilt bakt ostekake med bringebærsaus, og den var så god at det ble momentant stille i rommet etter alle hadde tatt den første tygga.

Og for å gjøre det enkelt ble det de samme mummiserviettene som vi også hadde i fjor. Kanskje ikke så kreativt, men veldig veldig fint. Og det er jo det viktigste, bortsett fra å være sammen ♥

Og sammen avsluttet vi denne kvelden med å dele en flaske te-champagne framfor levende lys. Det var en fin og enkel feiring. Akkurat sånn jeg liker det best (selv om jeg skulle ha ønsket at jeg var i litt bedre form).

Fire kakebord fra 17. mai

Leave a Comment

Nå som den store kakedagen står for tur har jeg tatt et lite dypdykk i bildearkivet for å finne ut hvordan kakebordene de siste 17. maiene har vært. Og det var mye fint som dukket opp der. I 2017 var vi bare tre stykk, eller fire inkludert Bianco, men vi hadde hele to hjemmelagede kaker å kose oss med. Og rødt, hvitt og blått og mummi var temaet for pynten. Med den tradisjonelle hvite grennelliken vi alltid har brukt å hatt på 17. mai i et syltetøyglass.

Den ene kaka var pavlova med med vaniljekrem, jordbær, bringebær, bjørnebær og blåbær som jeg hadde pyntet med lyserosa nellikblad. Den andre kom ikke med på bildene, men jeg husker at det var fromasjkake med stekt sjokolademoussebunn.

I 2018 var det hvit brokadeduk på bordet og hovedkaka var ekstra fin. Det var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn, men kledd i bærkrem og pyntet med bringebær på toppen. Fargene gikk fortsatt i rødt, hvitt og blått og grennelliken hadde fått en litt finere vase dette året.

I tillegg hadde vi lavkarbogulrotkake med rosiner og valnøtter. Mmmm den var god!

I 2019 hadde vi hvit blondeduk på bordet og de tradisjonelle fargene i rødt, hvitt og blått var blitt noe dusere og lysere. Serviset med de små blå blomstene var byttet ut med det beige Swedish Grace-serviset vi hadde fått i gave av pappa og den snille stemora, og jeg husker at jeg var så fornøyd med det litt mer stilfulle og «voksne» kakebordet. Men som dere ser var den hvite grennelliken med sløyfa på plass som alltid. Kakene var stekt ostekake toppet med masse jordbær, og banankake med nøttebunn, sjokolade og krem. Begge sukkerfri selvfølgelig. Og begge veldig gode!

Dette var siste 17. mai sammen med denne fine karen, og det var en veldig fin dag ♥

I 2020 var alt annerledes. Bianco var borte, Mira var ny, man skulle ikke samles, og ikke være for nær. Men både vi og mamma hadde sittet i «karatene» slik at vi kunne være sammen, og vi var så glade for det. Og siden det meste annet var så annerledes gikk jeg for en helt annen stil. Mye mer avslappet, og helt andre farger. 17. maibuketten var fylt med matricaria, ferskenfargede roser og hvite peoner, og serviettene var grønne med mummimotiv. Men den hvite grennelliken med sløyfa var på plass, denne gangen i en gammel Porsgunn Porselenmugge.

Kakene var den tradisjonelle sukkerfrie fromasjkaka med stekt sjokolademoussebunn og den samme banankaka som året før. Og denne gangen hadde vi en nydelig te-champagne å nyte ved siden av.

I år blir det også mye som er annerledes. Jeg har ikke hatt energi til bake noe selv, så kaka den har vi bestilt fra de fantastiske folkene på Spiseriet. For første gang på aldri så lenge har vi kjøpt is til 17. mai, og pølser er det som blir hovedmiddagen. Så selv om vi nå gjør ting ganske så annerledes enn vi bruker, ser det ut til at denne feiringen blir mer normalt tradisjonell enn på lenge. Men fint blir det uansett. Og det aller viktigste er uansett at vi er sammen ♥ Ja, også er den hvite grennelliken kommet i hus 😉

Tanker på en torsdag

2 Comments

* Det ble en aldri så liten tur på sykehuset for meg nylig. Med overnatting. Sykehusturer er nok ikke lett for noen, men for en som meg som har både lege, sykehus og nåleskrekk som ofte gjør at jeg føler meg som et lite barn som lengter hjem til foreldrene sine, er det alltid ekstra tungt. Men når jeg først skulle havne der var det så godt å få en så god opplevelse som jeg fikk denne gangen. Jeg ble så godt passet på, fikk så mye omsorg, og føler meg på en måte bedre utrustet og sterkere etter dette.

* Hva skulle man gjort uten de fantastiske sykepleierne?!!

* Lukten av mamma sine nybakte speltbrytebrød som brer seg i hele leiligheta vår er bare så trygt og godt.

* Usj, at jeg ikke har mulighet til å så de blomsterfrøene som jeg hadde bestilt i posten. Jeg koser meg bestandig så mye med det. Men formen strekker bare ikke til akkurat nå. Forhåpentlig finner jeg noen av de blomstersortene på Nygård og Eilertsen i stedet. Jeg ønsker meg flere svarte, vinrøde og mørke farger i hagen i år.

* Jeg savner pappa og den snille stemora veldig mye nå ♥

* Halve livet mitt har jeg tenkt på at jeg skulle ha vært tynnere. Det har heldigvis ikke hengt over meg som en skygge for lykken, men det har likevel tatt alt for mye av tiden, energien og tankene mine. Jeg har alltid trent hovedsakelig for helsa sin del, men i bakhodet lå de tankene om en tynnere kropp. Nå som jeg har gått ned en del i vekt fordi jeg er syk føler jeg mer enn noen sinne at alle disse tankene var så bortkastet. Lykken er ikke en tynn kropp, det er en frisk kropp.

* Alle burde se serien «Eit Feitt Liv» med Ronny. Det er et veldig opplysende og lærerikt program med godt stemning av herlige Ronny på toppen. Jeg har så sansen for denne trivelige fyren, og selv om forsking viser at man egentlig ikke liker tykke folk kan jeg skive under på at jeg liker han bedre enn så mange tynne folk. Sjarm kommer innenfra.

* Jeg er så heldig som har en liten kattepus som passer på meg når jeg er syk. Som kommer og sjekker hvordan det står til, og som legger seg helt inntil meg for å holde meg varm. Bianco var også en sånn passe-på-mamma-pus, og jeg kjenner varmen i hjertet brer seg om de begge hver gang Mira gjør sånn ♥

*  Jeg lurer på hvor lenge vinteren har tenkt å klamre seg fast denne gangen? Og det tror jeg alle fuglene som skråler på utsiden også gjør.

* Jeg har den beste kjæresten i hele verden!!!!! Han er min klippe i livet ♥

* Dette er den koseligste musikken for tida.

* Husk på hvor mye de små tingene i hverdagene egentlig betyr. Vi kan lengte etter åpne butikker, puber, uteplasser, frihet og det som var før. Men ikke glem alt det gode vi allerede har. Å fylle Mira sin matskål når hun ligger pent samlet med labbene ved siden av den for å vise at den er tom, å løfte henne opp å klemme ansiktet inn i pelsen hennes, å ligge inntil kjæresten om natta, å kjenne armene hans rundt meg, å klare å rydde i mitt eget hjem, å få lov å være hjemme i mitt eget hjem, i min egen seng. Det er ting som betyr mer enn noe annet.

* Jeg vet jeg har sagt det så mange ganger før, men det kan ikke bli sagt ofte nok. Hjemme er virkelig den beste plassen i hele verden!

* Jeg håper alle har en herlig fridag i dag!

Denne magen

2 Comments

Denne magen dere, den er rota til så mye kos og lykke. Den er så myk, så bustete, så lyserosa, så hvit, så varm, så god. Alle fortjener å kunne kose med en sånn mage ♥

Siljes søndagslister

2 Comments

Jeg må bare komme med et godt tips til dere. Jeg har jo snakket om bloggen til Silje flere ganger, men jeg tror ikke jeg har nevnt en av de tingene jeg liker aller best med den. Nemlig søndagslistene hennes.

Hver søndag kommer det en ny en. Med fine bilder, koselige ting Silje har opplevd, linker til vider med søte dyr, til andre blogger, vakker musikk, fine artikler, bøker, strikk, tekopper, reiser de har opplevd, bruktfunn, og masse, masse mer. Det er som en pose med smågodt, noe for enhver. Og heldig for meg så er jeg og Silje ganske lik i smaken. Derfor elsker jeg disse listene, og koser meg SÅ mye med de!

Og kanskje spesielt nå i koronatiden blant alle de negative og urolige nyhetene, har det vært så godt for hjertet å se på alle de søte dyrene og høre den fine musikken. Silje kan dette med hjertemedisin ♥

Mange søndager kjenner jeg at jeg gleder meg så mye til dagens liste at jeg sitter og venter på den. Nesten som et fint blad som skal komme i posten. Og tenk, dette trenger du ikke engang å betale for. Så der har du mitt beste tips til søndagene – les Siljes søndagslister.