Nå når det nærmer seg Halloween kan man jo undre seg over hvilket lite flaggermusaktig vesen som har kommet på besøk hos oss. Jeg møtte plutselig på det en dag i gangen mellom soverommet og kjøkkenet. Jeg skvatt nesten litt først, man skal jo være forsiktig med flaggermus i disse koronatider. Men så måtte jeg bare smile.
For det er jo selvfølgelig bare Mirapusen vår som ligger på krakken i stua ♥ Og som ved god hjelp fra høstsola ble forvandlet til en søt liten batcat.
Hei på denne fine søndagskvelden. Vi er som vi har vært nesten hver helg denne høsten, på hytta. Og som vanlig kjører vi ikke hjem før ved søndagens siste timer for å få mest mulig av helga her. I dag har vi sovet lenge, vært ute i snøen (ja, for tenk at vi har snø), og drukket kakao til lunsj. Ingenting er som å komme inn i varmen etter å ha vært ute i kulda, med røde kinn og kalde føtter, for så å nyte en kopp varm kakao. Også knitrer det i vedovnen. Det er virkelig en magisk følelse det, uansett om man er liten eller stor.
Akkurat nå står restene av kakaoen i en ny gammel mugge på kjøkkenbenken. Også fant jeg ut at jeg måtte tenne et stearinlys der også. Det er jo så koselig nå som det er så mørkt. Den siste uka har vi fått fikset enda litt mer småting rundt om i hytta. Blant annet har vi fått hengt opp en tallerken på veggen ved siden kjøkkenvifta. Det ble en engelsk i brune farger. Også har vi endelig funnet en krok til grytvottene. Det føles så godt når flere og flere ting kommer på plass. Det blir stadig mer hjemlig her.
Årets første klementiner er også kommet i hus. og nå er det ikke lenge før jeg begynner å plukke inn granbar og annet vintergønt for å ha i mugger. Kjenner dere vinterstemninga? Ja, den er nesten litt på grensen til førjulstemning. Nå gleder jeg meg!
I dag har det vært en nydelig vakker dag. Vi våknet opp til den første ordentlige snødagen, det vil si den første dagen snøen legger seg på bakken. Og selv om det var nokså grått ute var alt så lyst og fint. Jeg tente lys i lyktene i hagen. Det er noe jeg har begynt å gjøre den siste uka. Å tenne levende lys selv om det ikke er helt mørkt enda. Både ute og inne. Jeg kjenner at jeg trenger den lunheten det bringer med seg nå.
Jeg bestemte meg for å kaste de to siste sommerblomstene og noen urter. For det hvite på bakken var et tydelig tegn på hvilken vei det går. Og mens jeg holdt på å fryse fingrene av meg der jeg sto, kom det plutselig et velkjent lys fra himmelen. Det var så fint å se sola. Dog hjalp det ikke noe særlig på temperaturen, så jeg rømte inn i varmen.
En annen som hadde rømt inn lenge før meg var Mira. Hun var ute i nøyaktig to minutter som hun tilbrakte oppi gressbøtta si, før hun fant ut at det var for kaldt. Men hun er en liten nysgjerrigper, så hun satt på stativet og fulgte med på hva jeg gjorde gjennom vinduet ♥
Jeg hadde plukket med meg siste rest av salvien før den gikk i søpla. Og etter en grundig skyll for å få bort all bladlusa (den har vært infernalsk i år), fikk den stå i en vase på stuebordet. Som en liten grønn bukett. Salvie passer ekstra godt til det. Som dere ser var det levende lys inne også.
Himmelen var blitt så fin nå, så selv om jeg var iskald måtte jeg snike meg ut for å ta dette bildet. Se for en fantastisk oktoberhimmel!
Jeg lagde meg en kopp varmende te og satte meg i stuevinduet for å nyte det vakre lyset. For sånt må virkelig nytes.
Ikke så ille utsikt det her. Litt høst, litt vinter. Litt lys, litt mørke. Litt farger, litt hvitt.
Men det tok egentlig ikke så lang tid før mørket tok større og større plass. Og det er jo akkurat sånn det skal være på denne tida. Det skal bli mørkere. Derfor er jeg så glad for sånne lysglimt som vi fikk i dag. Det gjorde denne dagen så nydelig. Framover får vi legge vår lit til stearinlysene. Men jeg tror det blir koselig ♥
Tenk dere! Nå er bloggen blitt fem år. Og jeg har blogget i fem hele år! Det er så rart å si det høyt, og det føles nesten som en litt halvrund feiring. Men så er jo fem halvveis til ti, så da skal det vel føles sånn. Jeg husker når Caroline Berg Eriksen hadde blogget i fem år. Da tenkte jeg «wow, det er lenge». Men så sitter jeg her nå og kan med hånda på hjertet si at dette gikk utrolig fort (uten å sammenligne meg direkte med Caroline).
Når jeg tenker tilbake på starten så husker jeg hvor spent og optimistisk jeg var. Jeg hadde så mange idéer, så mange ønsker. Men å gjøre det i praksis er noe helt annet. Mye ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Blant annet så hadde jeg sett for meg at jeg skulle dele langt flere oppskrifter med dere. Men så viste det seg at det ble for mye jobb underveis mens jeg kokkelerte på kjøkkenet. Jeg ble på en måte avbrutt hele tiden av bildetaking ol. Og jeg er en person som liker å ha en slags «flow» mens jeg baker og koker. I tillegg bruker jeg sjelden oppskrifter. Jeg smaker meg frem. Så da funket ikke det med blogging parallelt.
Iherb som jeg på den tiden var så opptatt av endret seg også raskt, og til å ha en helt egen kategori på bloggen er det bare to små blogginnlegg der. Kategoriene interiør og kreativt hadde jeg nok også håpet på å kunne bruke litt mer enn jeg har gjort. Også tror jeg nok at jeg så for meg at jeg skulle tjene litt på bloggen. Ha en del samarbeid. Men samarbeid krever ganske mye, og for en perfeksjonist, som på toppen av det igjen er kronisk syk, så var ikke det noen god kombinasjon. Ønsket var der, men ikke kapasiteten. Som med så mye annet i mitt liv. Men jeg fant en vei som passet meg. Og selv om det ble annerledes, så ble det bra.
Små og fine ting som blomster, en kopp te, en vakker soldag, dalende snø, potespor, en rød pus, en svart og hvit pus. Ja, hverdagslykke. Det ble min vei i livet. I kattelivet. Det ble en hobby, noe kreativt, noe ekte. Og skal jeg være ærlig så er det faktisk enda bedre enn å tjene penger via samarbeid. Jeg savner ikke noe. Bortsett fra litt mer energi sånn at jeg kan blogge litt oftere. Og Bianco selvfølgelig ♥
Jeg har kost meg hele veien. Og jeg håper at dere som leser bloggen også har gjort det. Jeg nevnte i fjor at det virker som at færre og færre tar seg tid til å lese blogger nå for tiden. At det går mer i Instagram og podcaster ol. Men jeg tror dere er en fast liten skare som følger oss i kattelivet. Som jevnlig stikker innom, og som legger igjen fine små spor. Og nå og da kommer det en ny leser til. Sånn som for et par dager siden når jeg fikk en sånn hyggelig kommentar. Dere skal vite at det betyr så mye for meg at dere leser om oss. Både dere som har fulgt oss lenge, og dere som er ny. Og jeg blir selvfølgelig ekstra glad for en liten kommentar. Da blir hjertet så varmt.
Så selv om jeg verken ble Underbara Clara eller Elsa Billgren så er jeg fornøyd med bloggen. Og den gjenspeiler jo livet, sånn som vi lever det. Det går litt trått noen ganger, og det er litt mer avstand mellom innleggene enn jeg ønsker. Men jeg tror og håper at kattelivet er noe folk kan finne glede i, kjenne seg igjen i, og kanskje bli inspirert av. I det minste ser det ut til at plommesyltetøy -og eggesalatoppskriftene holder stand. Haha! Takk for fem fine år! Jeg håper dere følger med oss videre på reisen ♥
Jeg holder på med å gå gjennom massevis av esker med tung nostalgi. Barneklær, babyutstyr, små sko, bamser, dukker, lekeserviser og alt mulig annet fra barndommen. Det er så hjertevarmt og fint å se alt vi brukte når vi var små, men det er også en tung prosess å skulle avgjøre hva man skal beholde og hva man skal gi slipp på. Mamma har jo nesten tatt vare på det meste fra vi var små. Og det var jo sånn man gjorde det i «gamle dager». Tanken er så fin, men det er nesten umulig å gjennomføre. Heldigvis klarte jeg å være streng med meg selv, og 12 pappesker er nå blitt til to poser. I tillegg til Barbiehuset mitt, alt av Barbiedukker og lego.
Det var virkelig mengder med babyklær. Se så søte mønster og farger vi hadde på 80-tallet.
Jeg har innsett at jeg begynte tidlig med bolero og ullsokker 😉
Det samme var det egentlig med skjørt og småblomstret stoff. Dette skjørtet husker jeg at jeg elsket så høyt. Jeg brukte det de første årene på barneskolen, og om jeg hadde fått velge så hadde jeg nok hatt det på meg hver eneste dag. Er dere ikke enig i at det ligner litt på Libertystoff? Jeg var nok litt forut for min tid.
Mira syntes forresten også det var et fint skjørt ♥
Denne kjolen er så spesiell for meg, og for de av dere som har lest bloggen en stund, så kjenner dere den kanskje igjen fra dette blogginnlegget. Tenk at dette er gammel H&M. I tykt kvalitetsstoff.
Og denne elefantastiske sommeroutfitten brukte jeg mye når jeg var 3-4 år. Den finner dere også i det blogginnlegget fra jeg var lita. Jeg har den på meg på bildet sammen med oldefar ♥
Når jeg gikk gjennom de maaange bamsene mine fant jeg også ut at jeg hadde min helt egen Ole Brumm-gjeng. Både Tigergutt, Nasse Nøff, Petter Sprett og Ole Brumm. Bare at Ole Brumm manglet den røde genseren, Petter Sprett hadde kjole for anledningen, og Nasse Nøff var litt vel stor. Hehe, kanskje jeg har bedre fantasi i dag enn når jeg var lita. Kreativiteten har i allefall vokst med meg. Den gamle bamsen er forresten mamma sin.
Panda var en av favorittbamsene mine. Nå har hun fått et nytt hjem hos de skjønne jentene til venninna mi ♥
Også var det bra mange bamser jeg hadde knytt silkebånd rundt halsen på. Så da startet jeg tidlig med min kjærlighet for silkebånd også.
Se det søte sengetøyet jeg lå i. Blonder, småblomstret, rosa kaniner og små elefanter.
Denne ryggsekken tror jeg at jeg brukte i barnehagen. Jeg og storebror hadde hver vår av samme sort.
Er det forresten flere som hadde kassetter med Kine og Jannicke? Jeg elsket å høre på de, og jeg synger faktisk fortsatt på «Sarajevo» og «Alle kan dele» den dag i dag. Musikalske minner forsvinner aldri.
Den gamle turndrakten som jeg arvet fra mamma brukte jeg når jeg danset jazzballet. Og alle danseårene var noen herlige år. Med massevis av forestillinger, sying av kostymer, og spenning bak storscenen på Harstad Kulturhus. Jeg føler at jeg kjenner hver eneste korridor i det bygget. Det er så mange gode minner. Så mye fint å se tilbake på ♥
På den aller siste dagen i september var det så sommerlig og fint at kjæresten bestemte at vi måtte ha is. Etter at han hadde ransaket fryseren oppe i leiligheta kom jeg på at vi hadde en boks med Mövenpick Maple Walnut i fryseren i kjelleren. Han sprang ned og hentet den mens jeg fant fram skåler. Og isen den skulle nytes ute i «hagen», for seee bare hvor nydelig det var!
Et lite snev av sommer blant blomster som enda sto så fint. Dronning Ingrid (pelargoniaen) er bestandig på sitt aller fineste nå rett før hun skal gå i vinterdvale.
Den orange minipetuniaen nøt nok varmen den også. Nå er den dessverre historie.
Dahlia Dreamer hadde fått så hard medfart av den intenst sterke vinden vi hadde hatt noen uker tidligere. Den hadde bare noen stilker igjen, og nå blomstret den aller siste blomsten. Se så vakker! Dette er nok min aller største favoritt i hagen.
Den hvite cosmosen var litt sliten den også, men både fluer og humler (og jeg) satte pris på de blomstene som var igjen.
Men nå vi må ikke glemme isen da. Den er jo tross alt «hovedpersonen» i denne lille beretningen. Og for en luksuriøs «hovedperson»! Mövenpick er den beste isen! Jeg måtte dessverre nyte den alene, for kjæresten fikk plutselig masse ekstra jobb (sånn er det med hjemmekontor). Jeg hadde jo håpet på en isdate ute i hagen, men syntes mest synd på han som gikk glipp av den fine sola. Jaja, han fikk nå is i allefall. På den aller siste dagen i september.
Når det er helg, snøen kryper nedover fjellene og kulda presser seg inn mot husveggene. Når det eneste logiske er å holde seg inne og fyre i vedovnen. Når man bare ønsker at alt skal være mykt og varmt. Som en trøstende sommerklem i en kaldere årstid. Det er da man baker. Og ikke hvilken som helst kake. Det skal være en varm og lun eplekake med vaniljesaus. Jeg brukte denne oppskrifta, og det var lekende lett men farlig godt. Jeg tror det blir flere eplekaker i kattelivet i nær framtid. For noen ganger så må man bare ♥
Jeg er litt sen å få med meg ting noen ganger, og sånn ble det dessverre med denne fantastiske musikeren. Hun har visstnok holdt på noen år nå, for denne videoen er fra TV aksjonen 2018. Hvorfor hun har gått meg hus forbi skjønner jeg ikke, for dette er sånn musikk jeg får frysninger av. Visemusikk med innslag av jazz, med vakre melodier, gode tekster, nydelige koringer, og så ektefølt. Dette er sånn musikk jeg kan høre på om igjen og om igjen, og for tiden er det Brakkesykekonserten hennes som går på repeat på pcen min. Jeg fikk ikke limt den inn på bloggen, men her har dere i allefall linken. Kanskje dere kjenner til Marthe Wang fra før, men om dere ikke visste om henne har dere i hvert fall dagens beste tips fra meg. Nyt, for dette er rett og slett vakkert!
I sommer fikk jeg for alvor øynene opp for et dansk merke som heter Studio Feder. De lager sengetøy, barneklær, toalettvesker, puter og annet interiør i økologisk stoff i de nydeligste farger og mønster. I tillegg har de har fokus på bærekraft og ønsker å tilby produkter som kan gå i arv. Da tenker jeg umiddelbart på de gamle hvite bomullsputetrekkene jeg har kjøpt på loppiser. De er nok bra gamle, i allefall 70 år, men kvaliteten er så god at de bare varer og varer. Også er de så myke at det føles som å ligge i smør (uten at jeg egentlig vet hvordan det føles, hehe).
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg skulle ønske at det gikk ann å kjøpe sengetøy i den kvaliteten. For jeg er jo som dere vet en person som blir så glad i tingene mine. Og likeså, veldig fortvilet og lei meg når de blir ødelagt. Jeg ønsker nesten alltid at ting skal ha bedre holdbarhet. Og jeg syns det er en slitsom oppgave å skulle erstatte noe jeg har vært veldig glad i. Derfor var jeg helt over meg av glede når disse fine tingene kom i posten og visste seg å være akkurat som jeg håpet. Fin, fløyelsmyk og med sterk kvalitet.
Det jeg gledet meg mest til å se var dette sengetøyet med lyseblå blomster. Det heter Midsommar og er virkelig en midtsommerdrøm med stoff av silkemyk bomull som man kjenner er god kvalitet. Nå er det riktignok ikke helt rett årstid for et så sommerlig sengetøy, men jeg gleder meg til å ta det i bruk til neste år. Og bonusen er at jeg kjøpte det på tilbud. Er det ikke fint?
Skulle jeg nevne noe på den negative siden er det at sengetøyet til Studio Feder kommer i danske størrelser. Så da blir dyna perfekt (samme som i Norge), men putetrekket må fikses litt på. Vi er jo vant med 70*50, mens danskene bruker 60*63. Så nå må jeg til pers med symaskinen. Men det er jo bare koselig arbeid det.
I tillegg til sengetøyet bestilte jeg en kremfarget kopphåndduk med grønne striper i en blanding av lin og bomull. Den blir perfekt på kjøkkenet på hytta.
Også bestilte jeg denne puta. Og det er jo ekstremt sjelden jeg kjøper så hvite puter, men jeg ble bare så betatt av det søte mønsteret.
Her ser dere det litt nærmere. Er det ikke fint? Det er vel egentlig noen slags ruter, men det minner meg nesten om blomster. Hehe, hilsen hun som ser blomster i alt. Så nå er det bare å håpe på laaaaang holdbarhet og mange behagelige stunder blant alle disse fine stoffene. Så langt er jeg veldig fornøyd.
Hei på denne søndags formiddag. Vi er på hytta vår i Malangen, og jeg sitter fremfor vedovnen og nyter en kopp te i ett av de fine William Morris-krusene våre. Strawberry Thief heter mønsteret og jeg tenker sånn på sommeren når jeg ser på denne jordbærtyven. Jeg kan nesten ikke forstå at vi er på andre søndagen i oktober allerede. Tida går for fort nå! Vinteren er rett rundt hjørnet.
Heldigvis har vi lave skuldre og en ro av en helt annen verden her på hytta. Jeg måtte si til en hyttenabo i går når de kom innom for å høre om vi trives, at det er nesten som om vi har flyttet tilbake i tid. Til den gang man bare dro på besøk til folk uanmeldt, hadde ettermiddagskaffe og aldri tenkte på verken Facebook eller mobiltelefonen. Det er så befriende. Bloggen lider selvfølgelig litt under det, men jeg tror det går bra likevel.
På fredag kom svigerfar kjørende med en palle ved til oss. Så i går sto kjæresten å kløvde tennved mens jeg finstablet veden under taket ved inngangen vår. Vi hadde fyr i bålpanna, og selv om det regnet litt var det så fint å være ute. I dag er det derimot innedag. Grått og nokså vått, og det er varmen fra vedovnen som frister mest.
Håper dere har hatt en god helg! Vi har storkost oss her i det nye gamle (gammeldagse) livet. Varm klem fra oss i kattelivet ♥
