Author: Ida

Morsdag på hytta

6 Comments

Forrige helg når det var morsdag bestemte vi oss for å være på hytta. Behovet for frisk luft og ro var stort. Dessuten er det godt å komme seg bort fra byens trengsel nå når koronasmitten er så stor. For selv om det planlegges at de fleste skal smittes har ikke jeg lyst på dette viruset. Vi hadde levert blomster til svigermor på forhånd og avtalt med mamma at vi skulle feire en dag senere. Men det var i allefall én mamma på hytta.

Og jeg var så heldig at jeg ble vekket på senga av dette nydelige frokostbrettet som bugnet av gode ting. Jeg er så heldig! Og jeg har verdens beste pus og kjærest ♥

Jeg elsker å spise frokost som andre har laget, for den smaker alltid så mye bedre. Og kjæresten kjenner meg godt som smurte surdeigsrundstykker med kremost og jordbær. Mitt absolutte favorittpålegg for tida. Og nystekte croissanter med ferskensyltetøy og smør er sånn luksus.

Solbærte er også en favoritt. Og jeg ble så glad når jeg fikk den i denne fine mummikoppen. Ninni er så søt, også er det så fint at kjærligheten er så stor i mummihuset at hun blir mer og mer synlig jo lengre hun er der. Kjærligheten var hvert fall veldig synlig og stor når jeg fikk denne nydelige frokosten på senga.

Etter at vi hadde spist og skravlet lenge var det tid for å åpne kort og gave. Jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg – gavekort fra Noa Noa. For en luksus! Men selve kortet er alltid viktigst.

Mira som satt ved siden av senga og slikket seg rundt munnen på grunn av alle de gode luktene fra frokostbrettet hadde en ekstra liten gave til meg også. Hun hadde vært å lagt en liten lekemus på gulvet på min side. Musdagsgave kalte kjæresten det for. Hahaha!

Så sto vi opp, for jeg skulle pynte kaka jeg hadde laget dagen før. Ingen morsdag uten kake, og jeg hadde lenge hatt så lyst på fromasjkake. Se det fine kakefatet som mormoren til kjæresten har laget. Sånne ting får alltid en spesiell plass i hjertet mitt.

Fiks ferdig og klar for å nytes. Min absolutte favorittkake – jordbær og bringebærfromasj med stekt sjokolademoussebunn. Og aller best er den med jordbær på toppen.

Ble den ikke fin?

Ute var det overskyet, men nå begynte sola å presse seg fram fra bak skyene. Så derfor bestemte vi oss for å gå en liten tur.

Vi klatret opp til hyttefeltet over oss for å se på de nye hyttene som bygges. Ikke så ille utsikt herfra. Og se det skarpe lyset fra sola.

Så gikk vi ned til hyttene og bryggene ved Malangen Brygger, eller «Resorten» som kjæresten kaller det for. Og han har jo mer rett enn meg for Malangen Brygger er det gamle navnet. Nå heter det Malangen Resort. Men jeg liker det gamle best. Hilsen hun som er gammel i sjelen og ikke liker forandringer 😉

Det var to kalde kropper med røde neser som kom hjem etter gåturen vår. Det var jo tross alt minus 10 grader ute. Da var det godt å fyre i ovnen. Og det tok ikke lange tida før det var blitt mørkt ute. Enda en grunn til å fyre i ovnen. Jeg gleder meg til lyset varer litt lengre utover ettermiddagene.

Så gjorde jeg noe som mange sikkert ikke ville gjort på selveste morsdagen. For mens kjæresten satt inne på kontoret og jobbet kledde jeg på meg igjen og gikk ut på trappa for å stable ved. 15 sekker ble til denne fine stabelen, og selv om det er arbeid så liker jeg det. For meg er det faktisk mest rekreasjon. Jeg har jo en ting for puslespill og Tetris, og dette er som en slags gigantversjon av det med litt trening involvert. Jeg følte meg så fornøyd etterpå. Ordentlig mestring og girl power.

Så avsluttet vi morsdagen med å spise middagskvelds til de to siste episodene av Lykkeland. Jeg elsker den serien, men denne gangen holdt den seriøst på å ta livet av meg. Jeg måtte legge fra meg maten, for jeg satt med gråten i halsen og nervene utenpå kroppen hele tida. Det var så sterkt å se! Men det får jeg skrive mer om senere. Nå har jeg en kattepus og en kopp te som venter på meg.

Håper dere alle har en finfin dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Hei sola

2 Comments

En av de første dagene i februar sto jeg ved stuevinduet og så på sollyset som la seg så fint på bygningene sør på Tromsøya. De er heldige der, for de får alltid sola først.

Mira hadde lagt seg til rette på sofaryggen akkurat der som Bianco brukte å ligge ♥ Nesten som at hun har tatt over hans rolle. Og at vi viderefører denne fine tradisjonen sammen i hans ånd. Jeg satt meg ned i sofaen sammen med henne, og det var da jeg så det lille glimtet av sol som snek seg fram bakom fjellet. Jeg hadde glemt av at dette var den første dagen sola fant veien inn i stua vår. Jeg trodde det var senere i februar.

Hei kjære sola. Ååååå, som jeg har savnet deg!

Jeg måtte selvfølgelig driste meg ut i kulda på verandaen. Og der hadde det vært noen små poter før meg ♥

En liten gjeng med tre skarver dykket fram og tilbake utenfor kaia vår i jakt på noe godt å spise. Det så ut som de nøt lyset fra sola de også. Jeg er så fascinert av disse fuglene, som både flyr og dykker som en mester. Ofte blir jeg bare sittende i stuevinduet å se på de. Lenge. Og hvis en av de bruker veldig lang tid på dykket sitt er det nesten som at jeg holder pusten til den kommer opp til overflata igjen. Hehe, er det flere der ute som lever seg så inn i ting?

Det var så herlig å se sola på stueveggen vår igjen. Åååh som jeg har savnet lyset!

Men det første besøket av sola i stua er alltid kort. Jeg tror ikke det tok mer en ti minutter før den forsvant ned bak fjellet igjen.

Det ble betraktelig mørkere da, men se så magisk lys vi får når sola går ned. Jeg lar meg aldri slutte å begeistre av det. Og spesielt ikke etter to måneder med mørke.

Og mens jeg fortsatte å la meg begeistre smurte jeg meg en sen lunsj. Tre rug sprø og en kopp te. Nå for tida er rødlige toner dominerende på pålegget mitt. Jordbær, tomat, røde epler og bringebærsyltetøy er ting jeg helst har lyst på. Dog var teen grønn 😉

Også hadde jeg en bukett med Bianco-rosa stående i stråmønstermugga mi. Jeg blir alltid så glad når jeg finner denne vakre blomsten som betyr så mye for meg. Da føler jeg meg på en måte nærmere min kjære pus ♥

Januarbuketten

1 Comment

Januarbuketten i år fikk bli av det enkle slaget. Men så er jo jeg veldig glad i ordtaket «det enkle er ofte det beste». Dog er det ikke noe som bruker å gjenspeile seg så ofte i månedsbukettene mine som vanligvis er store og prangende. Men det fikk bli sånn denne gangen. Kombinasjonen av dårlig januarlys og hva jeg fant, og litt hva jeg ikke fant, gjorde at det måtte blir noe enkelt. Både i størrelse og uttrykk. Men når alt komme til alt er det egentlig ingenting enkelt med en vase full av den eksklusive og nydelige cloony hanoi-ranunkelen. For det er rett og slett bare nydelig vakkert! Er dere ikke enig?

Sammen med peonen og nellik er nok dette min aller største favoritt. Og det skjønner dere sikkert når dere ser hvor fin den er. Jeg elsker den duse fargen som brer seg gjennom et helt spekter fra kremfarget til lys lys nuderosa. Og ingen av de er like, noen er mer rosa, enten mot midten eller ytterst. Noen er mer kremfarget. Og den runde fine fasongen som dannes av lag på lag med de tynneste kronblad. Ett kronblad alene er nesten gjennomsiktig, men sammen blir de som den vakreste rosett.

Ja, dere hører jo hvor glad jeg er i cloony-ranunkelen. Så da visste jeg at dette bare måtte bli januarbuketten når jeg fant en enslig bunt med litt slitte kanter for en svimlende høy pris på Mester Grønn. Og passet den ikke perfekt i stråmønstermugga mi også? Helt perfekt syns jeg ♥

To år med Mira

2 Comments

Forrige søndag var det nøyaktig to år siden en liten og redd pusefrøken kom til oss. Vi hentet henne på kvelden og jeg husker at det var så skummelt for henne at hun ikke turte å komme ut av buret. Hun lå helt bakerst, helt innerst, nesten klemt opp mot veggen selv om døra sto åpen. Men likevel smilte hun så forsiktig med øynene mot oss hver gang vi snakket til henne. Hun skjønte nok allerede da at vi egentlig var ganske greie. Men å komme fram ble for skummelt. Og godbiter turte hun heller ikke å smake på. Det er ikke lett å være liten og redd.

Hun ble liggende i buret helt til vi la oss, så vi flyttet det inn til badet sånn at hun visste hvor doen hennes var. Mat og vann sto i gangen utenfor, og for at hun ikke skulle føle at hun var alene lot vi døra til soverommet være åpen.

På morgenen etter når kjøresten sto opp klarte han først ikke å finne henne. Men etter litt leting visste det seg at hun lå bakerst i kattedoen sin. Like redd som dagen før. Stakkars lille Mira. Heldigvis flyttet hun inn under sofaen den dagen. For man skal jo helst ikke ligge i doen sin.

Det ble litt ligging under sofaen i noen dager, men overraskende nok kom hun fort fram. Og derfra gikk utviklingen i en rasende fart. Vi visste fra fosterhjemmet hennes at hun brukte å ligge under sofaen hver gang de hadde besøk. Det hørte med til sjeldenheten at hun kom fram da. Men hun hadde bare vært hos oss en drøy uke når hun stakk hodet fram fra sofaen mens stua vår var full av familie. Vi som hadde advart de om at de neppe kom til å få se henne med mindre de la seg ned på gulvet for å se under sofaen. Vi var så overrasket!

Og siden da har det vært full rulle. Med rampestreker, leking, soving, kos og klø. Nå er det ikke snakk om å ligge frivillig inni noe bur eller do lenger. Ingen dører inn til oss må være lukket. Verken studio, kontor, bad eller soverom. Da er det vill panikk. For Mira hun skal være nært oss. Ja, helst helt inntil. Et øyeblikks privatliv på badet kan jeg bare glemme, og kjæresten må belage seg på at en svart og hvit frøken kommer tassende framfor kameraet på hjemmekontoret flere ganger i uka. Hun har fått en liten fanskare der. I går kveld hadde kjæresten lukket skyvedøra til soverommet noen cm for trangt til at hun klarte å komme seg inn til oss, og det kan dere tro at jeg fikk høre.

Noen ganger har vi holdt på å bli sprø fordi det har vært så mye ugagn og ting å passe på. Men aller mest har det vært kos og fint. For vi koser oss mye sammen. Nå er hun en like selvfølgelig del av hjemmet vårt og hjertene vår som Bianco var. Selv om det aldri kan bli helt på samme måte som med han. For Bianco var Bianco. Og Mira er Mira. Man kan ikke sammenligne 15 års kjærlighet mot to års kjærlighet. Ei heller kan man sammenligne barna sine når det kommer til kjærlighet.

Men kjærligheten den vokser og vokser, og det finnes ingen grense for hvor glad vi er i denne lille og artige frøkna som nå har blitt så stor ♥ Skogkatta i henne er så tydelig nå. En krage har vokst seg fram rundt halsen og mellom poteputene stikker det ut lang pels. Det merkes at hun er blitt eldre. Hun sover mer nå. Er litt roligere. Og litt mindre rampete. Med trykk på litt 😉 Heldigvis er hun like glad i pinner og q-tips fortsatt. Og jeg håper hun holder fast i den lekete personligheten sin en stund til. For tida den går så fort. Så alt for fort. Tenk at det har gått to år allerede!

Blomsteråret 2021

Leave a Comment

Blomsteråret 2021 var som tidligere år et bugnende og frodig år for oss i kattelivet. Vi hadde som vanlig masse blomster, men det var også et år med merkbare forandringer når vår absolutte blomsterleverandør nummer én stengte dørene. Når jeg nå går gjennom alle bildene av månedsbukettene og andre blomster vi hadde, ser jeg en tydelige forskjell fra før og etter Sonja Blomster. Men samtidig har jeg vært heldig og fått tak i veldig mye fint på Mester Grønn. Så bukettene er fortsatt veldig meg i stilen. Vi får starte med begynnelsen.

Januarbuketten kom på døra fra Sonja Blomster, og var en nydelig bukett med flere favoritter som cloony-ranunkler, Bianco-rosa, gåsunger, hvit lisianthus, hvit voksblomst, olivengreiner, og den eucalyptusen som jeg liker aller best. Den med smale blader. Fordi jeg alltid liker å sette mitt eget preg på bukettene puttet jeg i litt ekstra som denne gangen ble en ferskenrosa protea, noen tørkede blomster og kirsebærgreiner. Det ga meg en perfekt vinterlig og rufsete bukett med et hint av farger. Passende for januar.

I januar hadde vi også ferskenfargede grennelliker, og de lyste ordentlig opp i mørket. Jeg syns det blir sjeldnere og sjeldnere at jeg finner disse, så jeg lar aldri en sjanse til å kjøpe de gå ifra meg.

Februarbuketten var kanskje fjorårets fineste bukett. Jeg husker så godt når jeg ringte til Sonjas og de fortalte at de hadde orange franske tulipaner, hvite anemoner, Bianco-rosa, ferskenfargede hodenellik, magnolia og eucalyptus med røde frø. Jeg visste allerede da at det kom til å bli en nydelig bukett. Og når den kom på døra ble bare sittende å stirre på den i flere timer. Dette er den perfekte fargekombinasjonen for meg. Også elsker jeg franske tulipaner!

1. mars, på bursdagen til vår elskede Biancopus var jeg så glad over å finne en bukett med Bianco-rosa. Så da fikk han både lys og blomster på dagen sin ♥

Marsbuketten var også en Sonja Blomster-kreasjon, og er nok den største buketten jeg noen sinne har hatt. Den inneholdt ikke så mange forskjellige blomster, men noen storslagne sådan. Og dronningen var selvfølgelig Frittilaria Persika. Enda en stor favoritt hos meg. Klematisen syntes jeg også var så fin, og de lilla fargene passet så godt sammen med den ferskenfargede lisianthusen som jeg er så glad i. Mamma var på besøk når marsbuketten kom på døra, og jeg husker så godt hvor mye hun oooet og aaahet over synet av den. Men det var en virkelig flott bukett som dere kan se.

Når påsken kom hadde vi både påskeliljer på snitt og i løk. Men i mugga på stuebordet sto det en bukett med rosa og ferskenfargede hodenelliker. Alt må ikke være gult i påsken.

Aprilbuketten ble av den litt mer sommerlige varianten. Med kremfargede avalanche-roser, matricaria, hvit løvemunn, lilla stjerneskjerm, asparugus, småbladet eucalyptus, lyserosa hodenellik og hvit limonium. Men den inneholdt også ruteliljer som Marit hadde sendt med som en overraskelse, og de er jo ganske vårlige av seg.

Som jeg savner disse fine gestene fra Marit ♥ De var en sånn stor glede for meg.

Når jeg lagde aprilbuketten fikk jeg litt blomster til overs og resultatet ble denne herlige lille bustete saken.

Til 17. mai hadde vi som vanlig hvite grennelliker i Porsgrunn Porselenmugga fra 50-tallet. Dog var det to forskjellige typer som dere sikkert kan se. En fylt variant som jeg bruker å kjøpe på Mester Grønn, og en enkel som jeg hadde bestilt fra Sonjas.

I tillegg hadde jeg bestilt en større bukett med hvite peoner, brudeslør, matricaria, Biancorosa og hvite levkøyer fra Sonja Blomster. En helt perfekt 17. mai-bukett for en som ikke er så glad i rødt, hvitt og blått.

Maibuketten ble en skikkelig rufsete bukett hvor jeg gjenbrukte noen blomster fra 17. mai-buketten. I tillegg hadde jeg kommet over thlaspi, lilla stjerneskjerm, ferskenfargede hodenelliker, og en blomst jeg hadde lett lenge etter – amaranthus. Det er den lange tynne, som mamma lurte på om var tau. Hehe. Men ble det ikke en fin bukett?

Peonsesongen ble dessverre ikke som forventet fordi jeg ble syk og det var litt dårlig utvalg. Men vi hadde Odile-peoner i pinsen. Akkurat sånn som vi bruker ♥

Og akkurat den samme dagen det ble så ille at jeg måtte legges inn på sykehuset kom denne nyyydelige buketten på døra fra Sonja Blomster. Jeg gråt når jeg pakket den opp. Fordi jeg var dårlig og engstelig. Fordi den inneholdt Bianco-rosa. Men også fordi buketten var så fin og fullpakket av kjærlighet fra mine fine blomstervenner på Sonja Johnsen Blomster som kjente meg så godt og visste akkurat hva jeg likte. Det ble den siste buketten jeg mottok fra de. Jeg var litt lei meg for det når jeg noen uker senere prøvde å bestille en ny en, og de dessverre hadde blitt rammet av skade på sin aller siste forsending.

Men så føltes det egentlig helt greit at akkurat dette ble den siste. Den var jo så fin og betydde så mye for meg ♥

Så kom sommeren, og det ble mest fokus på uteblomster. Men månedsbukettene skulle likevel lages. Og denne gangen hadde jeg skikkelig flaks som fant så mye fint på Mester Grønn på Pyramiden. Resultatet ble denne nydelige junibuketten. I den var det dyprød hodenellik, lyserosa lisanthus, lyserosa peoner, hvit levkøy, hvit stjerneskjerm, og tre blomster jeg aldri hadde hatt før – phlebodium, blå oxypetalum og en spesiell eucalyptus med store blader som lukter ekstra sterkt. Jeg var ekstremt fornøyd over hvor fin den ble. Kanskje spesielt fordi det var den første buketten etter at Sonja Blomster hadde stengt dørene. I tillegg er fargekombinasjonen lyseblå, mørkerød, hvit og dus rosa er av mine favoritter.

Så kjøpte vi oss helt spontant og uventet en hytte, og hadde da enda mer plass og fylle opp med blomster. På hytta valgte jeg å gå for en sommerlig og romantisk stil med pelargonia, georginer, petunia, sjokoladekosmos og astilbe.

Den mørkerøde petuniaen gjorde seg ekstra godt mot den hvite hytteveggen. Den var litt puslete til å begynne med, men den ble virkelig frodig etter hvert.

Julibuketten ble av det enkle, men fine og sommerlige slaget. Den inneholdt småbladet eucalyptus, blodtopp, matricaria og en veldig spesiell rosa grenrose som ikke brer seg utover.

Og hjemme på stuebordet i byen hadde vi små vaser og mugger med svart stemor fra hagen og lyserosa lisianthus. Den svarte stemoren hadde jeg hatt lyst på i flere år, så jeg var veldig fornøyd med å ha funnet den.

På hytta hadde vi ofte ferskenfarget grennellik i vasen. Ååå som jeg lengter til en varm sommerdag når jeg ser dette bildet ♥

Augustbuketten ble en høstlig grøftekantbukett i ordentlig Ida-stil.

Og når det ble enda mer høstlig hadde vi bergknapp. Både inne i mugge på stuebordet.

Og ute i hagen i potte.

Septemberbuketten var ekstra fin og litt annerledes i fargevalget enn hva jeg normalt bruker å ha. Jeg testet ut en skittengul hodenellik jeg hadde sett på en stund på Mester Grønn. Og sannelig passet den sammen med Bianco-rosa, bergknapp, eucalyptus og andre vakre grenroser. Dette er nok den nest fineste buketten fra 2021. Eller kanskje den konkurrerer seg opp til førsteplassen…?

Noe annet nytt jeg testet ut på høsten var solsikker. Jeg er egentlig ikke så glad i de, men fant en variant som var lys gul i fargen, og den likte jeg godt. Jeg satt de sammen med bergknapp og eucalyptus og det ble en bukett som ga ordentlig høststemning.

I løpet av høsten hadde vi også masse hortensia. Både blåe, mørkerosa og svarte.

Oktoberbuketten kom hele veien fra Harstad og var i ordentlig Sonja Blomster-stil. Den ble laget på Anemone, og jeg var helt over meg av begeistring over å kunne gå inn i en blomsterbutikk og bare plukke massevis av favoritter. Fargetemaet er som dere ser veldig meg i stilen. Likeså eucalyptusen, amaryllisen og limoniumen. Men noe jeg ikke hadde prøvd før var de røde små nypene. Var de ikke søte?

Novemberbuketten inneholdt også amaryllis, og jeg må si at dette er en bukett jeg ble veldig fornøyd med. Den hadde noe enkel og elegant over seg, selv om den også var litt rustikk og rufsete. Det som virkelig gjorde buketten vakker var nok kombinasjonen av vintergrønt sammen med den hvite amaryllisen og hederaen (eføyen med bær).

I desember fylte vi både leilighet og hytte med alle mulige slags juleblomster. Både svibler, amaryllis i vase, ferskenfarget julestjerne, røde julestjerner og masse granbar. Men det som virkelig sto ut var desemberbuketten. Den var gigantisk, og egentlig alt for stor for leiligheta vår. Den hadde nok passet aller best på hytta, eller i en hall i et britisk herskapshus. Men den fikk bre seg utover halve kjøkkenbordet og den var virkelig et syn. Som jeg skrev i det blogginnlegget yter ikke desemberlyset denne buketten rettferdighet. Men dere ser nok litt av dens storhet likevel.

Så det var et helt blomsterår oppsummert. Og et riktig fint et også. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner Sonja Blomster veldig veldig mye, men jeg ser at jeg klarer meg uten de også. Kreativiteten består, selv med litt dårligere utvalg. Nå krysser jeg bare fingrene for at det kommer mange fine blomster min vei i  2022 også. Det har jeg troen på ♥

Ut å måkke, inn å spise

Leave a Comment

Vi har vært mye på hytta i det siste. Det er blant annet en av grunnene til at det har blitt litt mindre blogging den siste tida. For når jeg er der er jeg så flink å legge bort mye av det digitale, og heller finne roen framfor vedovnen. Eller lese i et blad eller en god bok. Også er det en annen grunn også. Vi har nemlig hatt uhorvelig mye vær. Det vil si mye av alt, både snø, regn, sludd, vind, is. Ja, alt. Men spesielt snø har det vært ekstra mye av. Det har blant annet resultert i at vi enda ikke har sett sola. For bygene og skyene de har stått i veien. Men en dag sprakk himmelen opp og ga oss noen nydelige farger og lys. Det var så etterlengtet.

Men mest av alt har det sett sånn her ut. Så mye snø at trærne har bøyd seg for kong vinter i ærbødighet og tvang. Og vi har pakket på oss uteklærne og måkket og måkket. Til og med en lørdags kveld måtte vi ut å måkke fram bilen og halve parkeringsplassen før mildværet skulle komme. Og da hadde kjæresten allerede måkket en gang den dagen.

Men det koselige er at nesten hver gang vi har vært ute å hatt en runde med snømåkking, så er det så ekstra godt å komme inn i varmen igjen. Og i allefall når man lager seg en liten belønning i form av en ekstra god lunsj som man nyter mens det knitrer fra vedovnen i bakgrunnen ♥

En croissant med ost og skinke er ikke å forakte.

Og knekkebrød med kremost og jordbær er det aller beste jeg kan spise nå for tida. Nam!

Også må man ha noe varmt i koppen. En dæsj melk i teen er den beste måten for meg å drikke te på nå. Jeg reagerer fortsatt på syre og melk nøytraliserer den litt. Derfor blir det ikke så mange tekopper som jeg ønsker meg, men hver eneste lille slurk setter jeg umåtelig stor pris på. Denne søndagen hentet vi til og med fram en kanelbolle fra fryseren. Man fortjener litt belønning etter å ha arbeidet hardt.

Jeg sa ja

10 Comments

Julaften 2021 ble en veldig spesiell dag for oss i kattelivet. Jeg sto som vanlig opp med én gang vekkeklokka ringte, klar for å sjekke julestrømpen og nyte den framfor Tre nøtter til Askepott. Men det rare var at min ellers så trøtte kjæreste gjorde akkurat det samme. Han som vanligvis bruker å slumre litt videre. Han som jeg normalt må rope på fra stua. Som jeg prøver å lokke med at «nissen» har vært på besøk i julestrømpen. Og ofte si at nå går han glipp av den fine starten på Tre nøtter til Askepott.

Jeg stusset litt over det, men tenkte at han sikkert ikke var så trøtt denne gangen. Og mens jeg stakk hånda ned i julestrømpen for å se hva «nissen» hadde lagt igjen, og var raskt i gang med å line opp både Troika, Gomp, French Fries, Ifa, flaxlodd, ja alt det vanlige som bruker å ligge der, spurte kjæresten om jeg kunne hente han et glass vann. Og i det samme jeg svarte «ja straks», plukket jeg opp noe som vanligvis ikke bruker å ligge i julestrømpen. En liten firkantet gave, pakket inn i mørkerødt papir med hvite prikker og gullbånd.

«Er det det jeg tror det er?» spurte jeg med skjelvende stemme mens jeg så svaret i øynene til kjæresten. Jeg hadde jo tross alt ventet på en sånn «farlig ring» som vi har brukt å spøke med at det er, i mange år nå. Men selv om jeg har ventet noe veldig ble jeg så totalt overrasket over å plukke den opp fra julestrømpen på selveste julaften.

Mens tårene vellet opp i øynene fikk jeg det for meg at jeg måtte hente det glasset med vann først. Jeg kjente at jeg var tørr i halsen jeg også. Og selv om det ble både fliring, gråting og kremting måtte stemmen være tydelig.

Så der, på selveste julaftens morgen, med trøtte øyne og håret til alle kanter, og den magiske musikken til Tre nøtter til Askepott i bakgrunnen, gikk drømmen min endelig i oppfyllelse. Og jeg sa selvfølgelig jaaaaa ♥ Ja til den fineste kjæresten i hele verden! Og ja til den nydeligste ringen! For er den ikke fin? Jeg føler meg så utrolig heldig!

Nå blir det bryllup! Hurra! Hurra!

Godt nytt år fra mørket

4 Comments

Bedre sent enn aldri – godt nytt år fra oss i kattelivet ♥ Fra oss som lever i det svarteste mørket, og som venter noe voldsomt på lyset nå. Januarkomaen gjorde sitt inntog i år også. Men det var noe ekstra i tillegg denne gangen. Når første nyttårsdag kom kjente jeg at jeg var helt utmattet. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte hvile. Det tvang meg i en spontan bloggpause som absolutt ikke var ikke planlagt. Og skal jeg være helt ærlig var det ikke helt sånn jeg så for meg å starte det nye året. Men på den andre siden, hvorfor ikke ta noen ukers fokus på helse og hvile? Det gjør i allefall godt for en kropp som kjenner at mørketida tærer på.

Mirapus har også vært helt i koma. Gått rundt med bustete sovefrisyre døgnet rundt, søkt til varmekablene, og ikke orket å hente lekemusa så mange ganger når jeg har kastet den til henne. Jo lengre vi har henne ser jeg at hun som Bianco bare blir mer og mer synkron med meg. Er jeg trøtt er hun trøtt. Er jeg gira er hun gira. Fryser jeg fryser hun. Og vi er fortsatt like glade i blomster begge to. Tenk at det å bare være sammen bidrar til at det blir sånn ♥ Heldigvis begynner vi begge å våkne litt mer nå.

Og nå er jeg tilbake på bloggen. Klar for ett helt nytt år med hverdagslykke, massevis av blanke ark å fylle med fine ting. Og jeg gleder meg til å dele det med dere fine leserne våre. Først kan jeg fortelle at jeg faktisk har begynt å pakke bort jula allerede (noe som dere som leser bloggen fast vet er tidlig for meg). For selveste JuleIda ble for aller første gang litt julelei denne gangen. Det hadde jeg virkelig ikke trodd var mulig for meg. I ettertid ser jeg hva jeg gjorde «feil». Jeg skulle hatt mer fokus på kos, og ikke så mye fokus på hva jeg følte at jeg måtte gjøre. Og selv om sosiale sammenkomster alltid er hyggelig, så hjelper det ikke å presse på når man egentlig er for sliten til det. Jeg har lært. Neste jul blir det andre boller. Dog alltid med safran 😉

Så nå er jula på tur ut av huset. Men julestjerna blir som vanlig hengende for å konvertere til vinterstjerne. Vi trenger det lille lyset som er. Og det bringer meg til neste punkt. For nå er det bare en drøy uke til sola er tilbake. Jeg tror nesten jeg aldri har ventet så mye på den som jeg gjør nå. Jeg har til og med latt meg få lov til å fantasere litt om hagen (selv om det er litt tidlig, jeg vet det). Men det hjelper på som en slags motivasjon. Og kanskje spesielt nå som det hyler og uler i alle ventilene, og det eneste rette er å pakke seg inn i pledd og bli inne. Ja, vi er nok mange som er rammet av denne stormen som strekker seg over nesten hele landet.

Andre ting vi holder på med i kattelivet for tida er å fylle på med blomster. Både planter og buketter. I går fant jeg en nydelig blåstjerne eller Phlebodium som den jo egentlig heter, i potte på Mester Grønn. Den har jeg bare hatt som snittblomst før, i junibuketten i fjor. Men den er nesten enda finere som grønnplante. Nå håper jeg at jeg finner en ny pilea (for mørketiden ble for hard for den jeg hadde fra før), og en asparagus. Jeg har også et lite håp om finne både ranunkler, valmuer og anemoner for å ha i vase. Men uten Sonja Blomster tror jeg at jeg skal ha bra mye flaks for å finne det. Men alt fint som kommer min vei omfavnet jeg med glede ♥

Nå skal jeg få postet dette innlegget og finne veien tilbake til sofaen og tven. For nå skal vi fortsette vår seriemaraton som vi har holdt på med den siste uka. Både sesong 2 av Den nye dyrlegen, Stay Close, Mare of Easttown, Seinfeld og flere andre gode serier er blitt fortært. Det finnes vel ikke noe bedre å gjøre når man skal slappe av på sofaen uansett? Og vi er nå på andre runde av Folk med ångest som vi rett og slett digger. Den ligger på Netflix og er både veldig mellommenneskelig og sånn herlig humoristisk som bare svenskene kan lage. Jeg anbefaler den så sterkt!

Vi blogges snart igjen. Varm klem fra oss i kattelivet.

Julehytta

7 Comments

Hei fra den fantastiske julehytta vår. Vi har ikke feiret selve jula her, men kom hit 3. juledag og er her enda. Her nyter vi roen, fine stunder med familie, massevis av snø, og ikke minst en helt herlig julestemning. For hytta vår er så julepyntet og fin.  Jeg tror nesten vi har mer pynt her enn hjemme i byen. Men så er jo hytta større en leiligheta, så da er det vel ikke rart at det ble sånn. Jeg skulle jo egentlig vise dere hvor fin julehytt vår er før jul, men tida strakk dessverre ikke til. Men bedre sent enn aldri. Og det er vel fortsatt plass til litt julestemning?

Vi får starte med der vi kommer inn, i gangen. For der har nemlig tyttebærlyngkransen som jeg lagde i høst fått litt pynt. Jeg surret et rødbrunt fløyelsbånd rundt den og syns det ble riktig så fint og julete. Og nesten litt britisk i stilen.

I gangen står også den største av våre to halmbukker. Disse er så herlig gammeldags.

Videre får vi stikke hodet innom soverommet og si hei til Mira som ligger så søtt på senga. Her har jeg julepyntet senga med lag på lag av fine ting som gir meg julefølelse. De hvite gamle putetrekkene med broderier er viktige for den rette stemninga. Og flanellsengesettet er nytt og magisk mykt å ligge i. Sengeteppene er intet annet enn ullpledd, tepper og en julegardin jeg har kjøpt på Ellos. Ble det ikke fint sammen? Ser dere forresten de søte små sporene i senga? ♥

Inne på soverommet henger også den gamle julestjerna jeg fant på Lias bruktbutikk i Svolvær for 10 små kroner i 2018. Her sammen med Mira som nøt adventen til det fulle ♥

Inne i stua står den viktigste julepynten av de alle. Nemlig juletreet. Og jeg er så fornøyd med dette treet. Ikke bare ser det mer ekte ut enn noe annet plasttre jeg har sett før. Men det henger også så mye fint på det. La oss se litt nærmere på det.

Denne engelen i papir, ull og tapet lagde jeg selv etter inspirasjon fra denne som dere kanskje husker fra i fjor.

Disse stoffstjernene fra Søstrene Grene kjøpte jeg i to forskjellige farger. Denne litt mintgrønnaktige og en vinrød. Er de ikke fine med den gulltråden som glinser så fint?

Og ekorn har vi også. To stykk i ordentlig Snipp og Snapp-stil. Den ene er lys og den andre mørk. Og den ene holder en kongle, og den andre en eikenøtt. De er så søte!

Og denne nydelige fuglen fant jeg på Plantasjen.

Der det er dyr, er det også skog. Eller mulig det er omvendt. Men fluesopp har vi i allefall i juletreet på julehytta. Faktisk tre stykk.

Og julekuler og halmpynt ♥

Og det aller siste tilskuddet til årets juletre på hytta er denne nøtteknekkeren som kjæresten likte så godt. Jeg syns den har så fine farger, og passer så godt sammen med resten av juletrepynten.

På stuebordet ser det sånn her ut. Med nøtteskål, klementiner og granbar i vase. Vi skulle egentlig ha en rød løper vi kjøpte på Feel i Harstad, men kjæresten syntes det var «julete» nok med denne blondeduken. Her ser dere forresten adventsstaken som heter Navida.

På det nye skapet i stua henger det to små tyttebærlyngkranser i fløyelsbånd.

Og oppå skapet står både englespillet og julebjella.

Og denne fine gammeldagse julebonaden har fått sin plass over tven. Etter at vi hadde hengt den opp fant vi ut at den egentlig skulle ha vært over senga på soverommet fordi både nissen og katta sover. Men den var så fin i stua at vi måtte beholde den der.

Ved siden av tven og julebonaden henger den fine julestrømpen i William Morris-stoff som jeg har vist dere tidligere. Aller helst hadde jeg lyst å henge den på vedovnen. Men siden ikke det går med vår lille ovn, får vi ta det nest beste og henge den ved siden av. Og det er jo koselig det også.

Både i sofaen og lenestolene er det fine og «julete» puter. Den bakerste i det beige stoffet med vinrødt mønster har jeg sydd av den andre julegardinen fra Ellos. Ser dere at det er det samme stoffet som den som ligger over senga?

Og i stuevinduet står det både granbar i mugge og den minste halmbukken.

Tar vi et steg tilbake og ser det hele litt fra avstand ser det sånn her ut. Koselig ikke sant?

På kjøkkenbordet har jeg latt meg inspirere av Underbara Clara og satt en hel haug med røde julestjerner i en stor bakebolle av keramikk. Røde juleepler er også med på å bidra til stemningen.

Og de smale kjøkkenvinduene som jeg først ikke ante hvordan jeg skulle pynte, fikk røde adventsstaker i litt gammeldags stil og granbar rundt seg. Det er ordentlig stemningsfullt! Og det blir nesten ikke mer «julete» enn det.

Så måtte jeg selvfølgelig julepynte litt til Mira også ♥ Inspirert av Nina.

På kjøkkenbenken har vi også julestemning. Både svibler, lys og mugger med røde ruter. Men jeg skjønner ikke hvordan disse sviblene ble lilla på bildet, for de er jo egentlig blå…

Men det aller mest julete på kjøkkenet, er nok denne nisseraden som står i det lille vinduet over kjøkkenbenken. Er den ikke søt? Jeg hadde lett etter både en sånn en og julebonad i åresvis, før jeg til slutt fant det hos Fru Fredriksen i Oslo.

Julebonad har vi for øvrig på gjesterommet også. Ser dere at vi har et tema? Hint – katter ♥

Så har vi pyntet litt utenfor hytta også. Her er kransen som jeg kjøpte med meg fra Harstad (men fløyelssløyfa har jeg satt på selv). Den gjør så mye ut av seg der den henger på ytterdøra.

Også har jeg laget meg en hel skog på trappa. Både furu, gran og enebærbusk har fått hver sin potte å stå i.

Jeg syns det er så fint med hoggestabben som kjæresten har ordnet.

Og som vi har kost oss i julehytta vår! Siste turen før julaften spiste vi julegrøt med smørøye, spekeskinke og rødsaft.

Her er kosen demonstrert av Mira som er så glad i å ligge på den ene kjøkkenstolen delvis under bordet.

Romjulsdagene har vært preget av sene og deilige frokoster. Også har vi sett Poirots jul, hatt julebesøk av familie, spilt brettspill, lest bøker, og ligget framfor vedovnen. Akkurat sånn som en romjul skal være.

Og selv om det har vært mørkt og vi har måtte bruke julelysene for ikke å falle i koma, har vi fått nyte et par timer med lys hver dag. Da har den fantastiske utsikta vår kommet fram igjen. Med både magisk lys og is på fjorden. Ja, dere kan vel forstå hvorfor vi har det så godt på julehytta vår! ♥

Desemberbuketten

3 Comments

Desemberbuketten ble altså så vakker! Den var stor (kanskje årets største), frodig og litt britisk i stilen. Ja, nesten som en sånn bukett som bruker å stå midt på et rundt bord i en stor hall i en villa i England. Den hadde et preg av jul, sånn som desemberbuketten skal ha. Men på en veldig forsiktig og elegant måte. Dessverre yter ikke desemberlyset denne vakre buketten rettferdighet. For jeg kan love dere at den var mye finere enn det som kommer fram på bildet.

Det som minner mest om jul er den røde og hvite amaryllisen. Ambience heter den, og den minner nesten litt om polkastokker. Er du ikke enig? En ordentlig vakker amaryllis som ikke er av de største i fasong.

Men skal jeg være helt ærlig syns jeg også den hvite stjerneskjermen, eucalyptusen, og den hvite lisianthusen bidro til litt julete følelse. Det trenger ikke alltid å være rødt for å passe til jula. Og noen ganger er det fasongen som gir det rette uttrykket. I dette tilfellet sånn som på stjerneskjermen.

Se for en nydelig blomst! Jeg har sagt det før og sier det igjen – sesongen for amaryllis er alt for kort. Jeg vil ha mer av denne storslagne stjerna. Har du fått dekt ditt behov for amaryllis denne jula?