End of season blues

Jeg vet ikke om det bare er jeg. Om været var for dårlig i juli. Eller om sommeren gikk unormalt fort. Men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg vil ha mer. Mer lys. Mer blomster. Mer sommer. Mer tid. Mer av hytta. Jeg er liksom ikke helt ferdig. Jeg er ikke klar for mørke kvelder enda. Ja, selv ikke med alle de fantastiske fargene på himmelen. Det bøter ikke på det andre som jeg ønsker meg mest.

Kanskje jeg er litt kravstor. Jeg har jo fått mer sommer enn jeg kunne drømme om. Til og med sydenstemning til tross for at jeg ikke kunne reise med fly. Så jeg burde verken forlange eller forvente mer. Jeg har jo vært heldig. Det var bare så vemodig å pakke sammen sommerhytta denne gangen. Uten å vite når vi kan returnere. For nå er det nok tryggest å holde seg nært sykehuset.

Og vi kan jo selvfølgelig fortsatt få litt sommerstemning i byen også. Denne uka byr været på litt høyere temperaturer. Og verandahagen er frodig og fin å nyte. Men likevel banker høsten ubønnhørlig på døra. Både med datoen med påfølgende skolestart, hverdagens rutiner, mørket og et mer høstlig og kaldere vær. Etter en uke med regn og gråvær har vi fått kjenne litt på det allerede. Trøsten min får være at jeg som høygravid slipper å slite i varmen. Men jeg må nok innrømme at jeg er rammet av litt end of season blues. Sånn som det bruker å være med meg både på tampen av sommeren og jula.

Tanker på en torsdag

* Lille frøken Mirapus driver og tester ut alt det nye utstyret vi har fått i hytte og hus. Både babynest, vugge og barnevogn har så langt falt i smak. Men det gikk ikke så veldig bra når hun skulle hoppe opp i babysenga som hadde hjul og flyttet på seg. Men hun finner nok en vei dit til slutt. Der henger jo en aldeles fin babyuro som hun garantert har lyst å leke med ♥

* Egentlig kunne jeg tenke meg å bo rett ved en liten elv. Sånn som på gården til bestemor og bestefar. Slik at man hører bruset fra elva dag ut og dag inn. Det er det første man hører når man våkner, og det siste man hører når man sovner. Bare så synd at ekstremvær som det stadig blir mer av kan gi en del utfordringer der. Overfulle elver kan fort grave seg inn under hus og bygg. Sukk.

* Nå når vi er tilbake i byen savner jeg hytta enormt mye. Jeg følte meg over hodet ikke klar for å dra derfra denne gangen. Og det verste er at vi ikke vet hvor lang tid det går før vi kan dra dit igjen. Det føles litt leit å gå glipp av august der. Men skal man føde er det nok best å holde seg i byen.

* Men jeg er veldig glad for å få litt mer tid i byhagen vår. Den er så frodig som den nesten aldri har vært før. En av våre gode blomsternaboer kommenterte at det er like før det ikke er plass til folk der. Haha, etter all den romslige plassen på hytta følte jeg det nesten også sånn. Men så kom jeg på at jeg i flere år har likt at det er litt trangt i verandahagen. For det blir så mye lunere da.

* Lakrisisen fra Kulinaris er den beste isen i hele verden!

* Jeg syns det ble ganske så høstlig litt for fort for å være ærlig. Det var ikke mange dagene inn i august at været ble betraktelig kaldere og gråere. Ja, i tillegg til mørket.

* Lille i magen har hikket ganske mye de siste månedene. Det er en veldig spesiell følelse å kjenne liv på den måten i magen sin. Å kjenne spark og bevegelser. Dog har det vært en del av det bøllete slaget nå mot slutten. Så jeg gleder meg litt til å slippe det. Men samtidig kjenner jeg at jeg gruer meg litt også. Gleder meg for at det meste blir lettere. Sånn som å bøye seg, slippe å springe på do 24/7, og å få en kilevink i magen. Men gruer meg for at jeg skal føle at det mangler noe der.

* Er det ikke rart hvor nært livet og døden er? Hvordan det ene får deg til å tenke på det andre. Noen kommer og noen drar. Og det at vi skal få et nytt lite familiemedlem får meg til å tenke litt ekstra på Bianco. Vår aller første baby. Det er snart tre år siden vi mistet han. Jeg har blitt mer vant til å leve uten han men savnet gjør fortsatt like vondt.

* Rosinrundstykkene fra Backstube er bare helt fantastisk gode. Anbefaler de på det sterkeste! Og spesielt med hvitost.

* Jeg klipte nesten 20 cm av håret mitt i slutten av juni fordi det var blitt så slitt. Det er fortsatt litt rart, men jeg angrer ikke et sekund. Håret føles mye sunnere nå, og det vokser seg sakte men sikkert langt igjen. Og som kjæresten sa, så fikk jeg litt mer frisyre med kortere hår.

* Jeg savner Sonja Blomster veldig mye nå. Tida framover blir en tid hvor det hadde vært så enkelt å bare ringt til de og spurt om de kunne sende meg det fineste av det de har som jeg liker på døra. Meeen, jeg er helt fullstendig klar over at det er et luksusproblem.

* Jeg har tatt livet av tre minitaranteller bare den siste uka. Altså store edderkopper med tykke og hårete legger. Jeg håper virkelig ikke det ordtaket stemmer om at dersom man dreper én edderkopp kommer hundre i begravelse. Grøss.

* Er det flere der ute som er så vanemennesker at å flytte på møbler og ting som bidrar til å endre rutiner nesten kan få hodet til å gå rundt?

* Jeg blir aldri lei av høre bølgene og klukkingen fra havet når jeg ligger i senga. For vi bor jo nesten på en kai. Det er som den fineste lydmaskinen på nattbordet, bare at det er helt naturlig. Som vugger meg sakte i søvn. Nå for tida tenker jeg mye på hvordan det skal være å leve uten det den dagen vi må flytte. For vi kommer til et punkt hvor den trygge og gode leiligheta vår blir for lita. Men det er heldigvis ikke riktig ennå!

* Jeg tror kjøleskapsgrøt av havregryn og soyamelk kan bli en frokostfavoritt denne høsten.

* Jeg lurer veldig på om dagene kommer til å gå fortere eller saktere i babybobla. Vil det føles som alt raser av gårde for at man er trøtt, sliten og utmattet? Eller vil det virke langsommere for at man er bundet til en evig sirkel av bleieskift, amming og byssing? Jeg mistenker i allefall at fraværet av døgnrytme kan bli litt tungt. For selv jeg som ofte forskyver døgnet på grunn av dårlig søvn og form har behov for dagslys og dag- og nattfølelse.

* Jeg blir så varm i hjertet hver eneste gang Mira setter seg på lammeskinnet og begynner å stampe opp og ned med forlabbene. Hun er en ordentlig kosepus.

* Nå har jeg hatt lyst på pannekaker med blåbærsyltetøy i en uke. Derfor tror jeg at vi må lage det til middag i dag.

* Burde jeg kanskje klippe neglene før fødselen sånn at kjæresten slipper å få arr av fem fingre på hver hånd for resten av livet?

Svangerskapskontroll, babypyjamaser og høstvær

Vi fikk en ordentlig pangstart på denne uka med en kjempefin svangerskapskontroll mandags morgen. Det er mye mulig at dette var den siste svangerskapskontrollen, da neste er satt opp på selve termindatoen. Så om lille i magen kommer før det, blir vi ikke å møte vår flotte jordmor igjen før etter fødselen. Vi har vært så utrolig heldig med jordmoren vår. Hun er så flink og har så fin personlighet. Alle kontrollene har vært full av god stemning, fine ord, latter og humor. Denne siste hadde om mulig enda mer av det. Og aller viktigst – alle mål og prøver var fine. Normalt blodtrykk og ingen tegn til svangerskapsforgiftning. I tillegg fikk vi skryt for samholdet og kjærligheten vår. Og at lille i magen er heldig som får komme inn i det livet ♥ Og da kan man ikke annet enn å gå rundt å glise resten av dagen. Eller uka.

På toppen av det hadde vi en morsom episode når jordmora vår sa at hodet var så langt ned i bekkenet nå at det er like før. Da ble den ellers så rolige kjæresten så stor i øynene at jeg begynte å flire. Med andre ord, ordentlig god stemning. Så det måtte vi selvfølgelig feire og dro innom Backstube og kjøpte med oss hjem ost og skinkecroissant, rosinrundstykke og vaniljeterter. Kjæresten måtte spise det på hjemmekontoret mens han jobbet. Så jeg så en episode av Garden Rescue mens jeg nøt det sammen med et glass eplejuice med hylleblomst og en kopp mango og bergamott-te.

Vi har hatt et ordentlig skippertak for å rydde og komme i orden før vårt nye lille familiemedlem ankommer. De er riktignok små disse babyene. Men de kommer med mye utstyr. Så vi trengte å frigjøre masse plass.

Tradisjonen tro er vi som vanlig sent ute. Sommerferien på hytta har litt av skylden for det da. Men ferie må man ha! Så nå har jeg endelig fått vasket de siste babyklærne, og her ser dere pyjamaser i alle størrelser, farger og mønster. Med Ole Brumm, Snoopy, Supermann, kattepus, marihøne og blomster. Da må man vel få sove godt!

Mira mener i allefall det ♥ Hun godkjente de alle sammen som gode å ligge på. Ser dere forresten den hvite babypyjamasen med brune blomster på? Den brukte jeg når jeg var baby.

En annen fin ting til lille i magen som jeg bare vise dere er denne søte rosa flodhesten. Finere håndduk har jeg nesten ikke sett.

Men det er ikke bare lille i magen vi venter på nå. Værmeldingen har lovet oss ordentlig ufyselig vær med sterk vind og unormalt mye nedbør. Jeg har vært ute og klargjort hagen. Tatt ned ampler og satt potter i lee, og festet fast både Dhalia Dreamer og den hvite hagepoppelrosa. Jeg håper ikke de knekker. Alle blomstene er jo så fine nå. Men etter dette høstværet er det nok stor sjanse for at de både er puslete og har hentesveis. Vi får håpe på det beste. Jeg har i allefall reddet inn en liten vase med hvite cosmos. Det er en sånn glede å kunne plukke inn så fine blomster fra sin egen hage. Måtte hagesesongen vare langt utover høsten i år!

Sensommerens ønskeliste

Sommeren er på hell og jeg rakk ikke å gjøre denne sesongens ønskeliste ferdig før nå. Derfor får det bli en sensommerønskeliste i stedet. Jeg håper og har troen på at vi skal klare å få til litt mer sommerstemning før høsten tar helt over. Og der været ikke bidrar får vi bare lage stemninga selv. Jeg har ønsket meg gjennom hele sommeren og ønsker meg fortsatt blomstrende tørkle i håret, en hvit blondebluse, mengder av saftig hvit fersken og lakrisis. I tillegg trenger vi mange ting til hytta. Her er lista:

Liberty-tørkler til håret, gjerne i mønsteret Poppy & Daisy.
Gode krus til hytta. Og stråmønsterkrusene fra Royal Copenhagen er de beste.
Hammershøi 20 cm hvit vase fra Kähler. Vi trenger flere store vaser på hytta.
Hvit blondebluse fra & Other Stories.
Salt og pepperkvern i mørkebrunt tre til hytta. Disse var fine.
Vannkoker til hytta. Det får bli denne selv om den ikke har termostat hvor man kan forhåndsinnstille temperaturen. Jeg er så kresen på designet.
Mengder med hvit fersken og Lakrisis fra Kulinaris.
Lines ullpledd fra Elvang i rustrød. Perfekt til kjøligere sensommerkvelder.
Blomsterberg smørsmelter i kobber.
Spillkum/salatbolle i den fineste blåfargen fra Kid Interiør.

Midnattsola langs veien

Det er noe med midnattsola…

For selv når vi har en dårlig julimåned. Med mye skyer og mye regn. Med mange gråværsdager.

Så presser midnattsola seg likevel fram om natten.

Som om det var en lov. At det bare skal være sånn.

Og kanskje det er det? For den er jo her så kort. Liksom at den få skinne mens den kan.

Selv elsker jeg den aller mest langs veien. Til og fra hytta.

Den er nok ekstra vakker der. Så vakker at man ikke våger å redigere bildene.

Der gir den ekstra mye lunhet og varme. Både inni og utenpå. Mens naturen eksploderer av liv. Fugler og harer som bykser fram fra grøftekanten i lyset. Det er helt spesielt.

Nå har midnattsola takket for seg for i år, og jeg kan ikke annet enn å innrømme at jeg syns det er leit. Jeg savner den allerede. Men jeg gleder meg til å møte min lyse og trofaste følgesvenn neste sommer. Langs veien. Langs livet.

Julibuketten

Julibuketten ble denne gangen et stor og rufsete bukett med sommerfeeling. Nesten som om den hadde blitt plukket inn fra hagen. Den inneholdt eucalyptus, lyserosa lisianthus, hvit stjerneskjerm, rosa spirea og noen få hvite grennelliker som jeg hadde til overs fra en tidligere bukett. Og følelsen av at den var plukket inn fra hagen er kanskje ikke så rart siden både spirea og stjerneskjerm er hageblomster. Faktisk også så langt nord som hos oss.

Det er sjelden jeg velger så mye rosa i en og samme bukett. Men siden spireaen hadde litt brunlilla-aktige knopper før den slo ut syns jeg det balanserte buketten.

Hvit stjerneskjerm er så anvendelig. Uansett årstid. Den gir meg både sommerfølelse på sommeren og vinterfølelse på vinteren. Også ble det lyserosa lisianthus denne måneden også. Men den er jo en favoritt så… Hehe!

Er ikke spireaen fin når den blomstrer? Nesten som en sprakende rakett med sølvstøv. En annen ting jeg liker godt ved den er fargen på bladene. Enkelte plasser blir de nesten rødbrune. Jeg er glad jeg kom over den mens den enda var i butikken.

Junibuketten

Årets junibukett ble årets første sommerbukett på hytta. Fargene gikk i hvitt, lys rosa og gul, og er en favoritt-kombinasjon for meg på sommeren. I buketten var det eucalyptus, hvite peoner, matricaria og lyserosa lisianthus. Så enkelt, men så fint likevel.

Bortsett fra ferskenfarget er nok denne lyserosa fargen den jeg liker best på lisianthus. Og jeg syns den passer så godt sammen med matricaria.

De hvite peonene bar navnet Odile. Samme type som vi brukte å ha mye av mens Bianco enda levde. Han elsket å ligge under de bukettene. Brukte de nesten som parasoller ♥

Odile er noen av de fineste hvite peonene, og kan kjennetegnes ved at de har et snev av mørk rosa på kantene. Visst er de vakre når de brer seg utover.

Sommerstemning på en gul krakk. Jeg sier i allefall ikke nei takk til det. Junibuketten var en ordentlig fin start på sommerblomstersesongen.

Maibuketten

Joda, det var en maibukett. Og en junibukett. Og en julibukett. Og de kommer alle sammen på bloggen, bare litt senere enn normalt. Bildene har ligget klar å ventet på at jeg skulle få tid og energi. Og nå er vi der. Så nå blir det forhåpentligvis et lite skippertak her inne på bloggen.

Som dere ser var maibuketten en stor bukett som la seg godt utover kanten på den store Jasper Conran-mugga mi. Den var både litt rufsete og romantisk av seg. Med brudeslør, roser, levkøy, grennellik, eucalyptus, viburnum og peoner. Og fargene var hvite, grønne, mørkerøde, ferskenorange og lys rosa. En passende bukett for mai, med litt sommer som banket på døren.

Jeg var så glad når jeg fant viburnum på Mester Grønn. For på dette tidspunktet hadde jeg begynt å slite med å finne det jeg var ute etter. Hver uke var det stort sett det samme. Alt for mye gerbera og krysantemum i sterke farger. Som dere ser her er viburnumen mer hvit enn grønn som den normalt skal være. Men det er bare for at den har stått en uke. Og jeg syns nesten den er finere når grønnfargen avtar litt.

Røde roser bruker jeg sjelden i buketter, men det var det jeg fant i den fargen. Og sammen med brudeslør fikk buketten et litt mer klassisk preg. Men for å bryte med det inntrykket puttet jeg ferskenorange grennelliker og den litt bohemske viburnumen i. Jeg syns det ble bra. De hvite peonene husker jeg dessverre ikke navnet på nå.

Det er aldri feil med grennelliker. Og spesielt ikke i ferskenorange farge. Ble det ikke en fin maibukett?

Min baby shower

På en av de varmeste dagene i juni ble jeg overrasket med baby shower av de beste venninnene en kan ha. Selv trodde jeg at jeg skulle i bursdag til min venninnes datters bamse Panda, som hun arvet fra meg i fjor. Og det høres kanskje rart ut å dra i en bamsebursdag, men Panda betyr så mye for tante Idas fine jente at her måtte man bare stille opp. Men så var det altså et skalkeskjul for baby shower for meg og lille i magen. Jeg hadde ingen anelse og ble virkelig overrasket.

Mine fine venninner hadde pyntet så fint. Og gaver var det flust av.

Den fineste bleiekaken hadde de laget. Og med blomster i toppen. Helt perfekt for meg!

Pakker i helt nydelig bånd og papir fikk jeg (vi) også.

Og «nybakt mor survival kit». Med alt en fersk mor måtte trenge i en kurv. Jeg som elsker gaver i cellofan.

Det bugnet over av god mat og drikke. Den beste hjemmelagede pizzaen jeg vet. Og makroner.

En venninne hadde bakt denne nydelige gode ostekaken. Og hun hadde for øvrig kommet kjørende helt i fra Lyngen. Noe som varmet hjertet mitt veldig.

Nydelige gulrotmuffins og minibakkels med vaniljekrem. Nam, godt!

Og sånn satt vi og bare spiste og koste oss mens praten gikk om alt fra babyer til bompenger. fint. enkelt. ekte. Det var en hel ettermiddag fylt av kjærlighet og vennskap. Og omtanke. Tenk så heldig både jeg og lille i magen er, som har så fine og gode venninner ♥ Jeg er så takknemlig! Tusen takk!

Jeg digger digger digger digger deg

Kjære fine kjæresten min, smulan min, klippen i livet mitt ♥ Gratulerer så masse med den store dagen din som du har i dag. Tenk at du er 40 år, og har levd nesten halvparten av de sammen med meg! Det har vært helt fantastisk! Og er det fortsatt. Du ser kanskje ut som som en luftspeiling her, men for meg er du mer virkelig enn noe annet. Jeg kan ikke forestille meg å være sammen med noen andre. Jeg kan ikke forstille meg et annet liv. Takk for den du er for meg. For Mira. For lille i magen. Og for den du var for Bianco. Vi elsker deg så uendelig høyt! Og ikke minst, så digger vi deg ♥ Skikkelig mye!