Fru Berg

På mandag når kjæresten var ferdig på jobb ringte jeg han og spurte om ikke vi skulle gjøre noe koselig sammen i sola. Det var nesten 20 grader og så fint vær kunne ikke få gå til spille. Han kom hjem og hentet meg og vi satte umiddelbart retning mot Berg, for jeg hadde lest på Facebook at Fru Berg hadde bestemt seg for å åpne hagen sin tidligere på grunn av det fine været. Klar for å selge blomster og servere kanelboller og kaffe til kundene. Jeg har fulgt de på Facebook i flere år nå, men dessverre har det aldri blitt sånn at det har passet seg å dra innom. Så nå gledet vi oss. Det var et koselig skilt som møtte oss i avkjørselen. Og nede ved hagen bugnet det av blomster både i bedd og for salg.

Når vi hadde parkert kom denne fine karen oss i møte. Morris heter han, er snill som et lam, og han bor på denne gården. Vi fikk så mye kos av han at allerede nå var opplevelsen nesten komplett.

Men framfor oss lå det enda flere fine ting å oppleve. En steinlagt sti som fører til et hageparadis.

Mens jeg vandret rundt og så på blomstene satte kjæresten seg ned for å nyte en kopp kaffe og en kanelbolle i sola. Det var så mange fine plasser å sitte. Man kunne sitte her.

Eller under et lite tre.

Men vi endte opp nesten øverst i hagen med denne fantastiske utsikta. Se så koselig!

Denne kanelbollen dere… altså den var så god at jeg skulle ønske jeg kunne sende en til dere gjennom skjermen. Varm, saftig og perfekt søt. Kanskje den beste kanelbollen jeg har smakt på lenge. Faktisk vil jeg si at et besøk for å nyte en sånn en i sola i hagen er verdt en tur hit i seg selv.

To som koser seg ♥ Og jeg vet ikke om det var han som ble klødd eller han som fikk klø som koste seg mest. Hehe.

Se de flotte georginene de har for salg.

Og jeg ble helt over meg av glede når jeg fant et helt bord med Dahlia Mystic Dreamer. Rette plassen for meg med andre ord. Og ja, det ble en potte med hjem i bilen. Den skal få stå på hytta.

Se så idyllisk med denne gamle fjøsen som ligger tett inntil hagen.

Jeg var også ekstra interessert i cosmosen, men den hadde ikke kommet i blomst enda så den får jeg vente litt på. Sånn at jeg ikke tar med meg hjem en rosa, for det er de hvite jeg ønsker meg. Tante sin yndlingsblomst ♥

Etter å ha vandret opp og ned blant blomstene, kost oss i sola, klødd på skjønne lille Morris, og hatt så hyggelige samtaler med de to driftige damene som driver Fru Berg, var det tid for å dra. Men skal jeg være ærlig kunne jeg ha vært enda noen timer. Det var så hyggelig og fint å være her. Ja, rett og slett balsam for sjela. Derfor kan jeg ikke få anbefalt dette nok. Og hvem sier vel nei takk til hage, hundekos, kanelbolle og hyggelige samtaler? Og i allefall på en solskinnsdag. Vi kommer definitivt tilbake. Og jeg gleder meg allerede ♥

On my mind

Som alltid er det mange tanker i hodet mitt for tiden. Og jeg skal ikke legge skjul på at den lille i magen opptar mange av disse. Det er jo så spennende. Så mye som skal forberedes og fikses. Ting vi må ha. Men heldigvis er det plass til masse annet også. Her av litt av det jeg har fundert på i det siste.

At jeg snart må rydde alt gavepapiret ut av strandkurven min som har ligget der siden jula. Jeg planlegger å bruke denne myyye gjennom sommeren. Men det er ikke til gavepapir.

At magen automatisk dukker opp på alle bildene jeg tar med fugleperspektiv.

At jeg er så glad for at frukt og bær har vært min største craving i svangerskapet. Og ikke melkesjokolade som tannlegen min fortalte at hun hadde når hun var gravid.

Men samtidig huske på at det er lov å unne seg en croissant og en kopp te av og til selv om man skal spise dobbelt så sunt.

Hvor fint det var å endelig få tak i ferskenfargede levkøyer igjen. Det kan hende jeg husker feil, men jeg tror ikke jeg har hatt disse i hus siden aprilbuketten det siste året vi hadde Bianco.

Som dere ser ble jeg så glad at jeg måtte kjøpe hele tre bunter av de. Også tok jeg meg tid til å lese på innpakningen og fant ut at de heter noe med aprikos. Så da er de vel egentlig kanskje aprikosfarget i stedet for ferskenfarget…? 😉

Hvor glad jeg er for at Mira fortsatt er så glad i å leke med q-tips ♥

Babyklær. Hvor mange bodyer man må ha. Nattdrakter. Luer, sokker, strømpebukser. Hva er praktisk. Hva er upraktisk. Og jeg var lur å brukte ukene jeg fortsatt var lenket til sofaen av korona til å lese meg opp på dette og legge inn noen store bestillinger hos Lindex og H&M. Her er litt av det jeg kjøpte.

Og finner man noe man liker ekstra godt passer man på å kjøpe mange av det. Nå kan lille i magen ha strømpebukse med Mira-motiv på i mange måneder ♥

Og ikke minst hvor små disse klærne er. Seee så søtt! Tenk at det skal være en liten person inni denne lille bodyen her ♥

Også fant jeg ut at jeg burde skrive lister over alt av klær vi har kjøpt. For gravidhjernen min klarer ikke å huske alle detaljene. Og jeg er jo som dere vet veldig fan av lister i tillegg.

Og listene blir ekstra artige å skrive i en fin notatbok.

Hvor mange fine farger himmelen får nå som den fantastiske midnattsola vår er tilbake.

Hvor utrolig godt det var å endelig få skiftet til sommergardiner. Bare to måneder senere enn jeg bruker… Det ble så lyst og fint i stua, og det var så godt å slippe å ha det hengende over seg. Og bedre sent enn aldri som jeg bruker å si. I tillegg var det mange venner som påpekte at det ikke gjorde noe siden vi hadde vinter helt til langt ut i mai. Hehe, jeg får skylde på det da.

Hvor utrolig fint og normalt det føltes å dra på vårt aller første loppemarked siden pandemien startet. Jeg og kjæresten tok med oss bestemor, og vi spiste vafler, skravlet med slekt jeg ikke ante at jeg hadde, og dro hjem med en hel pose med lopper. Jeg skal vise dere de senere. Sjekk det kule skiltet de hadde hengende på loppisen.

Hvor langt tid det vil gå før Mira kommer til å godta sitt nye lille menneske. Hun kommer nok til å sky banen hver gang det blir mye lyd, men både jeg og kjæresten tror at nysgjerrigheten og det at hun liker varme og koselige ting trumfer gjennom. Og hun har jo bodd sammen med en liten jente før hun kom til oss. I fosterhjemmet. Jeg håper hun og babyen blir bestevenner for evig og alltid ♥

Hvor glad jeg er for å endelig kunne vandre i disse herlige drivhusene igjen. Vi hadde en fantastisk fin tur til Nygård Hagebruk en fredag for en drøy uke siden. Været var helt nydelig, det var få kunder, så jeg kunne boltre meg blant bugnende og velduftende blomster. Og siden jeg var tidlig ute i sesongen var det ekstra godt utvalg. Det var ordentlig luksus.

Og se alt det fine jeg hadde med meg hjem!

Hvor godt det føles å pynte og gjøre det fint ved siden av Biancopusen vår ♥ Dette er riktignok ikke Biancorosa, men de er lik på både farge og fasong.

At det føles mer og mer sommerlig for hver skål med jordbær og fløte vi spiser.

Hvor heldig jeg er som fikk mini-baby-shower fra min kjære Disneyvenninne når hun kom på besøk en helg. Med gaver, ferskeniste, ingefærøl og de nydeligste kaker fra Jordbærpikene. Ostekaka var så fersk at den sprakk i to under frakt. Men smaken var bare helt fantastisk. Det var så koselig. Og jeg er så takknemlig ♥

Denne bringebærmoussekaka på nøttebunn var også nydelig på smak. Absolutt en ny favorittkake. Tror dere min kjære Disneyvenninne kjenner meg godt? Jeg skulle forresten også vise dere alt det fine vi fikk i gave. Men det har jeg ikke klart å få tatt bilder av enda. Så da får jeg bare fortelle det i stedet. Vi fikk en kjempesøt isbjørnhåndduk med hette, hvite blondesokker, og både body, lue og smekke med Disneymotiv. Lille i magen kommer nok også til å bli like glad i Disney som oss ♥

Så det er litt av det som har vært «on my mind» i det siste. Og det dukker nok opp mer etter hvert, så dere må bare komme innom bloggen for å lese. Håper dere har en aldeles fortreffelig dag! Varm klem fra oss i kattelivet ♥

Utetid

Nå er det ingen tvil (for vi som hadde snø og kuling helt til 20. mai kan nok bli litt forvirret og usikker), men sommeren er kommet til Nord-Norge. Sola skinner, gradestokken viser to-sifret med totallet først, og det blir grønnere og grønnere for hver dag som går. Og det er ikke bare i grøftekanter og på trærne det er frodig. Det begynner å bli ganske så grønt på verandaen vår også. Og rosa, hvitt, rødt og orange. Og svart, for jeg fant svart stemor i år også. Nå gjenstår det bare å fylle på med sjokoladekosmos, hvit pyntekorg, kattegress, en rosebusk og noe fint noe i den andre ampelen, så er jeg faktisk ferdig.

Og tenk dere, vi er enda i mai! Det har aldri skjedd før at verandaen har vært bugnende tidlig. Men så er det jo litt spesielt at vi har gått fra istid til sommer på en drøy uke. Det er nesten så man ikke tror på det selv om sola brenner nesetippen og blender deg i øynene. Men nå nyter vi dette herlige utelivet til de fulle. Selv om noen kvelder er kaldere og behøver et ullpledd og kopp varmende te. Og vi vet at vi garantert vil få noen kalde regndager framover også. Pinsa er i helga, og tradisjonen tro viser værmeldinga at pinseria kommer i år også. Men det er helt greit. For jeg syns nesten vi har hatt mer sommer hittil i år enn vi hadde i hele fjor.

God helg fra oss på hytta!

Hei dere fine lesere! Her kommer en liten helgehilsen fra oss som har funnet roen på hytta. Vi som mange andre tok langhelg på grunn av himmelspretten, men kom oss ikke hit før i går kveld fordi jeg var litt sliten etter å ha tatt en glukosebelastningstest på onsdag. Jeg syns alltid det er litt kjipt å måtte utsette sånne ting, men er egentlig god vant til det etter å ha levd med kronisk sykdom noen år nå. Men nå er vi her og det er så deilig. Og aller viktigst av alt – ingen svangerskapsdiabetes i sikte. Hurra! Det skal vi feire. Og i tillegg skal vi feire at jeg i dag gikk inn i tredje trimester. Nå går det fort.

I går reiste vi til hytta i bare legger. Uten strømpebukse! Da er virkelig sommeren kommet i nord. Og de siste dagene har vi hatt et nydelig vær. Både sol, varme og midnattssol. Så når vi kom fram til hytta måtte vi sitte ute i det gode været. Med betraktelig mye mindre klær enn vi har hatt den siste tida, og under en helt magisk rosa himmel. Vi hadde tatt med oss noen sommerblomster fra byen, plenen var blitt grønn, fuglene kvitret om kapp, og kjæresten hadde hentet fram parasollen. Hytta føltes nesten ny i sommerdrakt. Så jeg måtte skynde meg å skifte til sommerputetrekk i stua.

Dog hadde vi ikke helt roen i kroppen enda fordi hele hyttefeltet manglet vann. Og selv om vi kunne hente vann i dunker nede på Resorten var det en omstilling hver gang man skulle på do, var tørst, pusse tennene eller skulle vaske hendene. Det er helt utrolig hvor avhengig man er av vann i springen, og hvor godt vant vi er blitt i dette landet. Ja, nesten litt bortskjemt. Vannmangel er jo et stort problem mange plasser i verden. Jeg fikk meg en ordentlig tankevekker, og følte at det er litt lærdom i dette. Jeg kommer til å spare mer på disse edle dråpene framover. Ingen sløsing! I tillegg er jeg så takknemlig nå som vannet mer eller mindre er tilbake.

I dag er været litt mer grått og kaldt. Men det kommer en ny og varm soldag på søndag. Og fra da av skal det være ordentlig sommerlig noen dager. Så inntil videre koser vi oss oppå alle putene i sofaen. Og bare nyter livet og hverandres selskap. Vi har så mye å være takknemlige for. Hytta, vann i springen, ferske blomster i vasen, en varmere årstid, Mira, lille i magen, og ikke minst hverandre. God helg alle sammen ♥

17. mai med magen, Mira, frokost og kaker

Her kommer litt bilder fra vår rolige 17. mai-feiring som foregikk hjemme. Dette var riktignok første året man kunne gjøre alt som før. Samles. Gå i tog. Spise middag ute. Klemme. Men vi har i flere år kjent at vi feirer like bra her hjemme. Ja, nesten bedre. Dessuten hadde vi to andre faktorer som påvirket den avgjørelsen. Den stadig voksende magen som gjør undertegnede litt trøtt og sliten. Og været.

Vi våknet opp til dette. Gråvær, sludd, snø og sterk vind. Med andre ord ordentlig innevær. Men det var helt greit. Vi skulle være hjemme uansett. Og sol og god stemning fantes det plenty av på 17. maisendingen på tv.

Mens jeg gikk i gang med å ordne frokosten var det noen andre som skulle hoppe i finstasen. Men Mira syntes det var mye mer spennende å leke med 17. maisløyfa enn å ha den på ♥ Men den kom på til slutt. Pappsen ordner.

Årets 17. maifrokost var nok tidenes beste. Ikke hadde vi roastbeef eller brie. Og ikke kunne jeg spise spekeskinke. Men alt det andre var så ekstra godt denne gangen. Magen måtte forresten få være med på bildet. Den begynner å presse seg frem uansett. Og babyen var så aktiv gjennom hele frokosten. Som om den skulle vise at den også var med på feiringen ♥ Det er nok en liten en som allerede liker 17. mai. veldig godt.

Den hvite grennelliken var på plass i Porsgrunn Porselenmugga med 17. maisløyfe på. Og hvit duk og pent servise hadde vi også.

Siden vi bare var to kunne vi bruke det fine Greengate-serviset med sølvkant. Ahh, jeg angrer på at jeg ikke kjøpte flere kuverter av dette.

Ferske jordbær, blåbær og melon er obligatorisk på 17. maifrokosten vår.

Men i år hadde vi byttet ut smoothien med den fantastisk gode eplejuicen fra Jacobs Utvalgte med hylleblomst i.

Jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke trenger så mye forskjellig pålegg til 17. maifrokosten, så lenge vi har en saftig og god eggerøre og kremost og jordbær.

Frokosten ble som vanlig lang og foran den koselige 17. maisendingen på NRK. Det hjalp virkelig på at de hadde så godt vær der. Mens vi så på barnetoget som gikk foran slottet, alle de fine bunadene, og tips til gode alkoholfrie drinker nøt jeg litt blåbær.

Og jeg må nok ha smattet litt ekstra, for plutselig satt Mira framfor meg og lurte på om jeg hadde noe godt til henne. Hehe, i det siste har hun begynt å se litt småsur og bestemt ut når hun er målrettet og fokusert på noe. Men hun er nok bare veldig konsentrert.

Og tror du hun ville ha blåbær?

Så absolutt!!! Men ikke til å spise. Her skulle det lekes.

Den blåbæra ble stor suksess. Et lite puff fra en liten pote og den spratt rundt halve leiligheta som den gyldne snoppen i Harry Potter. Det er viktig med underholdning for de firbente også på nasjonaldagen 😉

Ute ble været bare dårligere og dårligere. Våtere, hvitere og gråere. Det fristet ikke så veldig til å spise kroneisen som lå i fryseren. Men i det minste fikk flaggene litt fart på seg. Huff, jeg tror at ikke mindre enn tre av naboflaggene fløy avgårde. Og de som turte å bevege seg ute hadde vannrett bunadstakk og hentesveis.

Derfor var vi ekstra glade for å være inne i den lune varmen. Her ser dere årets 17. maibukett. Ikke i rødt, hvitt og blått, men samme fargene som de to foregående årene. Pluss en lyserosa hortensia. Jeg fant ikke Biancorosa, så den erstattet jeg med ferskenfargede grennellik. Men det var fint det også, og det viktigste var å ha en stor og frodig bukett. Akkurat sånn som Bianco elsket å ligge under ♥ Den rampete blomsterfrøkna av en lillesøster er ikke like glad i å ligge under blomsterbuketter. Hun vil helst smake på de eller stikke hele hodet inn i vasen. Men interessen for blomster er i allefall der. Hehe!

En så fin bukett som dette kan det ikke bli for mange bilder av. Er dere ikke enig?

Kaker hadde vi selvfølgelig også. Både en og to ganger. Først tidlig på ettermiddagen, og senere når vi fikk besøk av våre gode naboer.

Jeg hadde bakt en suksessterte med oppskrift fra Passion for baking. Men jeg skal være så ærlig og si at jeg liker eggekremen litt gulere og mykere enn denne ble.

Også gjentok vi fjorårets suksess og bestilte sukkerfri amerikansk ostekake fra Spiseriet. Denne er bare så god! Utseendemessig var ikke årets kake riktig så fin som den fra i fjor, men smaken var desto bedre. Her snakker vi på nivå med den ostekaken i Friends. Som er så god og «creamy» at den må spises selv om den havner på gulvet. Haha, jeg elsker den episoden.

En ordentlig favorittkake! Og når naboene våre kom på besøk hadde de med seg både kransekake og geleostekake. Altså for en luksus!

Sammen med naboene våre delte vi en flaske alkoholfri elpecider med hylleblomst som vi hadde fått i julegave. Den var veldig god. Og mens vi spiste kaker, ferske bær og drakk te og kaffe gikk praten i ett. Vi kunne sikkert skravlet til langt på natt. For vi har det alltid så koselig sammen ♥ Men det var bra vi avsluttet når vi gjorde, for vi hadde en fiskesuppe som ventet på oss. Det ble en litt sen middag, men oi så god den var! Og etterpå var det helt greit at «fesken kom over auan på oss» som det heter så fint på nordnorsk. Vi var så trøtte, men så glade og lykkelige for den fine dagen. Og det var den beste natta med søvn jeg har hatt på lenge!

Neste år er vi en til, og det blir neppe så rolig som i år. Men vi gleder oss enormt masse likevel ♥ Det er spennende tider som venter oss.

Det gode liv

På fredag kom vi sent fram til hytta. Og mens jeg ryddet all maten inn i skap og skuffer og danderte blomster i vaser og frukt i skåler, fyrte kjæresten opp i bålbanna og hentet fram hagemøblene og varmelampa fra uteboden. Det var bare 2 små grader ute, men det var klarvær og blikkstille på fjorden. Ingen snø. Ingen regn. Ingen vind. Det var som om alt stod stille. Bare lyden fra knitrende bål, frisk luft og en ro man nesten ikke kan beskrive. Selvfølgelig måtte det nytes. Selv om det var både ullklær, luer og pledd involvert. Men hei, vi er da nordnorsk.

Jeg har vært litt værsyk i det siste, for denne vinteren har vært lang. Jeg lengter etter varme. Etter det grønne. Etter klar og åpen himmel. Full av farger. Ja, det trenger ikke å være sol en gang. Bare det ikke er grått og overskyet. Men dette dere… Dette var så fint. En like fin anledning til å nyte et glass alkoholfri ferskencider som den varmeste sommerdag. Vi har det så godt på hytta. Både jeg og kjæresten og Mira. Der finner vi oss selv på en helt annen måte. Og jeg kan ikke annet enn å tenke at dette virkelig er det gode liv ♥

Første påsken på hytta

Jeg fant ut at jeg bare måtte få postet dette innlegget om vår aller første påske på den fine hytta vår. Det er jo tross alt bare en uke igjen til 17. mai. Og da begynner det virkelig å bli på overtid å prate om påsken. Men koronaen har tatt mye energi og disse bildene er alt for fine og koselige til å ikke dele. Så her kommer en hel kavalkade.

Vi dro til hytta allerede lørdagen i palmehelga. Vi skulle ha en lang og deilig påskeferie, selv om kjæresten skulle jobbe litt fra hyttekontoret de første dagene i påskeuka. Når vi kom fram gjorde vi som vi alltid gjør – ryddet alt på plass. Deretter begynte jeg å pynte til påsken. Jeg puttet amalfisitroner i den grønne skåla på stuebordet. Og marsipanegg i en gammel stetteskål som jeg hadde tatt med fra byen. Også hadde jeg valgt ut brudeslør til å være årets påskebukett i stua. Jeg hadde egentlig tenkt å bytte de røde putene med beige og kremhvite puter, men både jeg og kjæresten syns det var koseligst med litt mønster og farger. Alt ikke være gult i påsken.

Ingen påske uten marsipanegg!

Påskeeggene som vi har hatt i byen fikk også bli med på hytta. Og de fikk stå sammen med krukka med påskeskum.

På kjøkkenbenken hadde vi også egg. Dog ikke av papir. Der sto også masse krukker med Bridal Crown-narsisser og rosmarin.

Denne fine hjemmelagede påskepynten fikk henge på badedøra.

Og i gangen hang det en høstkrans, som hadde vært en julekrans, som nå var blitt en påskekrans. Tenk så enkelt å bare bytte fløyelsbånd og sløyfe. Alt etter hvilken årstid og høytid det er.

Påskeriset fikk stå oppå skapet i stua, og var pyntet med papireggene fra Bungalow som jeg kjøpte i fjor. Og noen søte små vattfugler som jeg hadde sydd av gamle duker og annet fint stoff.

I år som tidligere påsker hadde vi også karse som jeg hadde sådd og tatt med fra byen. Og på kjøkkenbordet hadde jeg fylt terrakottaskålen med påskegule epler.

Og sist men ikke minst samlet jeg resten av påskeeggene våre i en av de nye gamle kurvene på kjøkkengulvet. Det ga ordentlig påskestemning.

Mens noen pyntet og ordnet, var det andre som bare koste seg på lammeskinnet ♥ Visste dere forresten at når katter tråkker med potene sine sånn her så kalles det for «baking cookies» på engelsk?

Allerede på palmesøndag fikk vi besøk av tante Idas to søte små frøkner med foresatte ♥ Sola hadde heldigvis tittet fram sånn at vi kunne sitte ute selv om det blåste litt. Her lagde de show for oss bak leveggen.

Så gikk vi på påskeeggjakt i den lille skogen ved siden av hytta vår. Jeg var imponert over hvor snar de var til å finne eggene.

Og påskeharen hadde lagt mye godt oppi eggene. Blant annet sjokolade med eventyr som vi leste høyt. Historien om Bukkene Bruse har jeg alltid kunnet godt. Jeg husket bare ikke at den var brutal på slutten?!

Etter at vi hadde grillet både brunostskiver og pølser på bålpanna gikk vi oss en liten tur for å se på de andre hyttene i området. Oppe ved hundegården ved Nikkavannet møtte vi på denne kjempekosete og fluffy pusen. Her har vi en liten frøken som er like glad i katter som tante Ida ♥ Da blir man varm i hjertet.

Ved Camp Nikka var det fortsatt rolig. Mange hadde nok ikke tatt påskeferie enda.

Når vi kom tilbake fra gåturen vår hadde vi vært ute i mange timer. Da var vinden begynt å bli kald, så vi gikk inn og varmet noen kanelboller som jeg hadde bakt før påsken. Er det ikke herlig med små hender som har så lyst å smake ♥

Når besøket vårt kjørte hjem sent på ettermiddagen var vi alle så glade og lykkelige over tiden vi hadde fått sammen. Og en som var ekstra glad var Mira som hadde ligget under senga i timesvis. Nå kunne hun endelig komme fram. Stakkars hun har blitt så uvant med besøk gjennom koronatiden at angsten har tatt litt overhånd. Vi får håpe det blir bedre etter hvert.

Mens vi fyrte i vedovnen kom kveldssola plutselig inn i stua.

Det var så magisk fint at jeg måtte dokumentere det i hver krik og krok av hytta. Og både jeg og kjæresten følte at nå var vi virkelig kommet inn i en annen årstid. Hei til lyset. Og adjø til mørket.

Neste dag hadde vi vår første ordentlig påskefrokost. Dekket på fint og med masse godt å nyte.

Både kokt egg, Lemon Curd, hjemmelaget gomme, godt syltetøy og croissanter.

Og perfekte saftige og mørkerøde blodappelsiner. Nam!

Også hadde vi unnet oss en ekstra vellagret Norvegia. Ahhh, det er sånn luksus for meg.

Etter frokosten fant vi alle roen i stua som var så god og varm av vedovnen. Vår lille putepus benytter alltid anledningen til å hoppe opp i lenestolen når pappsen har slengt masse puter der. Hun er virkelig en prinsessen på erten.

Og her er aldri kosen langt unna ♥

Så ble det litt påskesnop på oss også. Jeg har ikke hatt mange cravings gjennom graviditeten, men fersken og sorte krokodiller fra smågodthylla er noe jeg har hatt mer lyst på enn til vanlig.

På tirsdagen i påskeuka kjørte vi til byen og hentet mamma. Så da vanket det enda flere gode og lange påskefrokoster. Hehe, det er ikke bare jeg som dokumenterer frokostbord.

Jeg var så fornøyd med mønstermiksen på borddekkingen. Den føltes sånn perfekt rotete og britisk. Jeg ser dog nå at servietten kunne ha ligget motsatt vei.

Etter frokosten kom plutselig sola og sa hei. Og for oss som var lovet overskyet, regn og snø ifølge værmeldingen, var det bare å slippe alt vi hadde i hendene og løpe ut. Det ble både fyr i bålpanna, bålkaffe, Yatzy og Scrabble. Og det var så koselig!

Mira bivånet det hele trygt fra verandadøra. Vi har så mye rev og ørn på hytta at vi ikke tørr å slippe henne ut. Men hun har nok litt lyst. Hun har jo tross alt en god del skogkatt i seg.

Båter kom tøffende over fjorden og lagde krusninger med diamanter i. Det var en magisk påskestemning, rett og slett. Og før vi visste ordet av det hadde vi vært ute i over seks timer. Vi sprang inn da sluddet plutselig kom. Det ble akutt mørkt og grått, men vi var så fornøyde med all sola og den friske lufta vi hadde fått at det var helt greit å sitte framfor vedovnen den kvelden.

Neste dag var det også fint vær, så kjæresten benyttet seg av anledningen og dro på skitur sammen med familien sin. Men denne gravide frøkna hadde ikke lyst å belaste bekkenet og hoftene sine, så jeg ble hjemme sammen med mamma og Mira og hadde bakedag. Jeg bakte Elsa Billgrens nydelige gode sitron og valmuekake.

Sånn ble den seende ut. Og her ser dere forresten det eneste bildet jeg fikk tatt av årets påskebukett. Den var i gult, ferskenfarget, lyserosa og hvitt. En veldig rustikk og fin bukett.

Jeg bakte også en fyrstekake fordi jeg hadde noen eggehviter og mandler til overs. Men denne oppskrifta var ikke så bra. Jeg liker at fyrstekaka skal være ordentlig saftig. Med mye mandelsmak.

Resten av dagen spiste vi kaker ute i sola, grillet pølser på bålpanna, spilte brettspill og bare koste oss fram til det var blomkålsuppe og focaccia fra Storhaugen Gård til kvelds. Det var en perfekt avslutning på en kjempefin dag.

Neste dag var det langfredag og mamma hadde bursdag. Da vanket det masse gaver i fint blomsterpapir, og enda en overraskende soldag.

På påskeaften tok vi med oss litt kaffe, kake og sjokolade til de nye hyttenaboene våre som tilbrakte påsken i en liten bobil utenfor hytta de holder på å bygge. Det var kjempekoselig, og spesielt fordi våre nye naboer ble så glad. Vi åpnet også påskeeggene våre som var ekstra fine i år. Men det ble ikke flere bilder denne dagen fordi vi fikk det litt travelt for å rekke lammelår på hytta til svigerforeldrene mine. Vi er heldige som bare har de 20 minutter unna oss ♥

1. påskedag hadde vi invitert svigerfamilien på påskelunsj, og vi hadde så mye pålegg at svigerfar sa han måtte smøre fire forskjellige pålegg på hver skive for å rekke å smake på alt. Hehe, snakk om å ha det godt. Men det var en veldig god og koselig lunsj.

Jeg hadde bakt valnøttbrød etter mammas gode oppskrift for anledningen.

Etter frokosten hadde vi laget påskeeggjakt for nevøen vår. Det var stor suksess. Kjæresten er så utrolig flink å lage rim og gåter. Og selv om dette var en ordentlig gråværsdag ble vi sittende ute denne dagen også. Vi hadde varme klær, bålkaffe og varmelampe. Så da ble det en runde Yatzy også.

Senere mot kvelden hadde vi reservert bord nede på Malangen Resort. Mens de andre drakk vin ble det rose-limonade på meg. Absolutt ingen dårlig erstatning. Selv om jeg skal innrømme at jeg har veldig lyst på et glass hvitvin for tida. Men det får jeg bare vente med.

Også spiste jeg klippfisk med pastinakkpuré, rødbeter, bacon og potet. Det var nydelig godt.

Så kom den aller siste dagen i påskeferien vår, og da kjente vi at vi hadde behov for å hvile. Da hadde vi vært sosial, på farta eller ute opp til flere ganger hver dag. Jeg var overlykkelig over så mange fine stunder sammen med folk som jeg er glad i. Over at den første påsken på hytta ble så fin. Men jeg var også sliten. For som jeg har sagt før, det er krevende å være gravid. Mira er heldigvis så flink å hvile sammen med meg at det ble en kosestund av det også.

Og denne dagen fikk vi endelig ro og tid til å se på denne her artige karen. Det føles nemlig ikke som påske hvis ikke vi får sett på Fjols til Fjells. Det er faktisk vår aller viktigste påsketradisjon ♥ Og det var så fint å kunne nyte den i den fine hytta vår.

Aprilbuketten

Det ble dessverre ikke noe aprilbukett denne gangen fordi jeg har ligget syk med korona. Så da får heller disse nydelige Coral Charm-peonene som kjæresten var så snill å hente til meg være en erstatning. Men det er ingen dårlig erstatning spør du meg. Bare se så vakre de er! Der de brer seg utover i et hav av nyanser av knallrosa til lakserosa til fersken og videre til kremgul. Det er ikke for ingenting at dette er min favorittpeon.

Det er nesten som en live film i slow motion å ha en bunt av disse stående i en vase på kjøkkenbordet. For mens du står og snitter de er de som små knallrosa kuler. Noen timer etterpå har de bredt seg utover i dobbel størrelse og fargen er et snev dusere. Så endrer de seg nesten time for time, til de til slutt er 10 ganger større enn de opprinnelig var. Det er helt fantastisk å se på.

Men selv om størrelsen er imponerende er det nok fargene som bergtar meg mest. Her ser dere fire peoner i hvert sitt stadium. Den oppe til høyre er lysest, og har derfor kommet lengst i blomstringen.

Og det er nok den fargen jeg liker aller best. En slags lys ferskenfarge ♥

Aye Yai Yai

Forrige uke gikk vi fra dette. En snikpremiere på verandasesongen med hageinspirasjon, solbriller og et glass orange creamsicle.

Og dette. Sola som glinset som diamanter i havet. Med en temperatur som ble så varm at jeg måtte ta meg en pause innendørs.

Til dette. Full vinter igjen. Jeg som akkurat hadde trimmet både Tante Solbærbusk og alle spireaene. Det ble en stor kontrast. Og en liten nedtur hvis jeg skal være helt ærlig. Hadde det vært snakk om et lite blaff, noen dager, hadde det ikke gjort så mye. Bare litt «tinarsny» som vi sier her oppe i nord. Men nå måkkes og skrapes det snø på veiene om nettene. Lufta er bitende kald. Og langtidsvarselet sier at dette skal vare. Mai kommer til å fortsette å være kjølig. Akkurat det motsatte av det jeg ønsket meg.

Og som om ikke det skulle være nok for en hageentusiast som hadde ønsket å kunne starte blomstersesongen litt tidligere, så testet jeg positivt for korona også. Noe jeg absolutt ikke anbefaler samtidig som man er gravid. Jeg har altså vært så dårlig. Hatt halsbetennelse på speed, mistet stemmen, hatt feber, slitt med pusten på grunn av uendelige mengder slim, mistet både smak og luktesans, og sovet alt for lite og dårlig. Og jeg som har vært så forsiktig. I over to år. Brukt munnbind og antibac i samtlige butikker. Vasket matvarer. Vært tilbakeholden med å treffe mange.

Det føles på sett og vis urettferdig at jeg skulle få det da. Men så er det nå ingenting som er rettferdig med dette skitviruset. Jeg er bare takknemlig for at jeg har tre vaksinedoser innabords. Og at jeg slapp å dra på sykehuset selv om det var et par ganger jeg trodde det gikk den veien. Også vet jeg nå at det var helt rett av oss å isolere oss i tiden før jeg kunne ta boosterdosen. Norge åpnet nemlig helt opp for spredning av smitte før jeg kom i andre trimester som er anbefalt å vente til med å ta vaksinen. Og korona skal man ikke tulle med. I hvert fall ikke de som har litt lavt immunforsvar. Eller er gravid. For jeg kan skrive under på at dette var mer likt som når jeg hadde lungebetennelse enn noen halsbetennelser jeg har hatt.

Kokende varmt sitronvann ble min redning mot slimet som holdt på å ta knekken på meg. Hele 8 til 10 kopper om dagen. Det er jo så få medisiner gravide kan bruke… Og aller helst skal man ikke bruke noen medisiner som helst. Og naturlige ting som urter og lignende kan være problematisk de også. Etter å ha drukket tre kopper med tiamiante første dagen jeg plagdes med slim, oppdaget jeg at timian i større doser enn krydder i maten kan bidra til å sette i gang fødselen!!! Heldigvis gikk det bra!

Og midt oppi alt følte jeg meg veldig elsket og passet på. På min verste dag var kjæresten innom soverommet sikkert hvert tjuende minutt for å følge med på meg. Det er han som har kokt hver eneste kopp med med sitronvann. Og smurt hver eneste brødskive jeg har klart å spise. Han som holdt rundt meg. Natt og dag. Både når jeg var engstelig og når jeg var dårlig. Og det var han som fikk meg til å smile og holde motet oppe. Og Mira passet på meg hun også. Enten fra lammeskinnet på gulvet eller oppå dyna i fotenden min ♥

Nå er jeg på dag 9 etter at jeg testet positivt. Det voldsomme slimet har heldigvis sluppet taket. Men stemmen og halsen er fortsatt skral. Og nesa tett. Smaks og luktesans fungerer litt av og til. Men selv om jeg er slapp og trenger mye hvile ser jeg lys i tunellen. Jeg tror bare jeg må være tålmodig. I mellomtiden blogger jeg fra senga.

Håper dere alle har en fin helg! Enten dere har snø eller vår. Er frisk eller syk. Life is beauTEAful, tross alt ♥

En baby!

Åååå, som jeg har gledet meg til å fortelle om denne lille store nyheten! Det kommer en liten baby i kattelivet i august. Og det er nok grunn nummer én til at bloggen har gått litt for lut og kaldt vann i år. For det er sannelig tungt for en kropp å gro en baby. Men samtidig en så magisk og fin reise. Og vi nyter den til det fulle. Vi følger med på appen som jeg har lastet ned, som forteller hvor langt vi er kommet. Hvor mange prosent. Hvor mange uker vi er på vei. Og vi leser om den lille i magen sin utvikling. Hvor lang og tung babyen er. Når den kan føle at vi stryker på magen. Når den kan høre stemmene våre. Og denne uka så vi for første gang et spark fra utsiden av magen. Det var så magisk.

Jeg er så takknemlig for at jeg får oppleve dette. Og spesielt fordi jeg får oppleve det sammen med verdens beste kjærest. Han som er som tryggheten selv. Som passer på meg. Ja, faktisk oss, som det heter nå. Og dette har om mulig ført oss enda nærmere hverandre. Nå skal litt av meg og litt av han bli en helt egen liten person. Som vi skal få lov å elske og følge så lenge vi lever. Det er så fint å tenke på. Hjertet er så stort og varmt ♥

I tillegg er det så fint å få dele dette med så mange rundt oss som gleder seg så mye med oss. Det er nesten som om venner og familie venter like mye på den lille som oss. Som om familien vår er blitt ekstra stor. Mira vet selvfølgelig også at det skal komme et nytt familiemedlem, og vil bare være nært hele tiden. En lillesøster skal bli storesøster. Dette er virkelig en magisk tid ♥