Mens vi gjør oss klar for årets store festdag syns jeg vi må mimre litt. Spesielt siden jeg ikke har delt noe særlig fra de siste årets 17. mai-er. Er det lov å skrive det sånn? Hehe, sikkert ikke. Dette var i alle fall vår første 17. mai i nyleiligheta, og jeg syns vi hadde et særdeles fint frokostbord.
Det bugnet av god mat, som vi var så glade for å dele med farmor og farfar ♥
Ved Anna sin plass var det dekket på med sølvbestikk.
Sølvbestikket fikk hun fra farmor og farfar på navnefesten sin, så dette har en spesiell plass i hjertene våre. Og disse ordene vekker virkelig barndomsminner.
Anna ett år og ni måneder gjorde et tappert forsøk på å spise croissant med skje. Hehe, det er så rart å tenke på hvor lita hun var da. Hilsen lettrørt mamma som syns tida går for fort ♥
Ett til bilde av frokosten. Det kan vel ikke bli for mange?!
Jeg var veldig fornøyd med 17. mai-buketten som besto av krysantemum, eucalyptus og nelliker i mørkerødt, hvitt og rosa.
Så dro vi til byen for å se på barnetoget. Denne dagen var det stor sol og over 20 grader, så vi var heldige med været. Her står Anna trygt i farfars armer mens hun veiver med vindmølla si.
Etterpå gikk vi til jobben til pappa for å spise pølser og kaker. Se på mine to fine ♥
Ei lita frøken i bunad i størrelse 86 ♥
Så dro vi hjem og fortsatte feiringen med solgult stuegulv. Sola praktisk talt flommet inn. Vi fikk besøk av tante Idas fine jenter, noe vi ble ekstra glade for. Se så fine de alle tre er i bunadene sine ♥
Og hjemme hadde vi også kaker og pølser. Og is, vi hadde selvfølgelig også is. Ingen 17. mai uten is. Spesielt ikke når det er sommerstemning ute. Sånn her så kakebordet ut.
Den tradisjonelle lavkarboostekaka fra Spiseriet var på plass, og litt kokosboller, og farmors gode suksessterte.
Og når den minste kattelivfrøkna oppdaget hvor mye godt vi hadde på bordet var hun snar å legge fra seg smokken. Hehehe!
Når det nærmet seg kveld ble det litt bobler i glasset, og reker og hvitvin etter Anna hadde lagt seg.
Det var en utrolig koselig 17. mai, sammen med så mange fine folk. Både store og små koste seg veldig. Den enste jeg savnet var Mira som lå mesteparten av tida under senga vår. Men hun hadde nok godt av en hviledag uten bråk og fjas og finstas. Sant og si var hun nok veldig fornøyd for at hun slapp unna 17. mai-sløyfa. Hehe!