Denne høsten

Denne høsten startet med et fantastisk fint vær. Det var varmt, det var frodig, ja det var nesten sommerlig. Og sånn så det ut på hytta en dag vi hadde nydelig kveldssol.

Denne høsten hadde vi ei lita frøken som hadde vokst kjempemasse, så jeg tilbrakte ganske så mange timer på finn.no og Tise for å fylle opp garderoben hennes. Her er noen av funnene, og jeg er aller mest fornøyd med Albert Åberg-genseren som Anna elsker og vil ha på seg nesten hver dag.

Denne høsten var det supper som var vår go-to-middag. Og spesielt indisk kyllingsuppe med creme fraiche og ristede gresskarkjerner. Nam sier jeg bare!

Denne høsten hadde vi oss en kjempefin tur til Nikkavannet. Der drakk både store og små kakao.

Tok bilder av skummel og fin fluesopp.

Rørte med pinner i vannet ♥

Og speidet utover Nikkavannet i sola. Ååååå som jeg elsker disse to!!!!!!!

Denne høsten tok jeg mange lange og varme og deilige bad. Å skaffe oss badekar på hytta er noe av det lureste vi har gjort.

Og når de fine dagene bare fortsatte nøt vi det gode været til det fulle. Ikke rart vi elsker å være på hytta!

Denne høsten var hyttehagen ekstra fin. Se på den vakre syrinhortensiaen.

Og selv om det fortsatt føltes veldig sommerlig måtte lynga også få komme på plass. Da ble det jo også litt mer høst i hagen.

Denne høsten fylte jeg hele 40 år. Noe som kan være både fint og litt skummelt. Fint å bli feiret og gjort stas på. Men litt skummelt å kjenne på hvor fort tida går. Både kjæresten og storebror hadde benyttet hver eneste mulighet de siste ukene til å minne meg på at jeg var i ferd med å bli en gammel dame. Haha, også de som ble 40 for over 3 år siden.

Denne kaka var det forresten mamma som ordnet til meg. Fra Spiseriet. Den var kjempegod! Det var en skikkelig fin feiring. Med middag ute og kake og noe godt i glasset hjemme. En perfekt kombinasjon.

Denne høsten kom jeg endelig ordentlig i gang med å selge Annas babyklær og ting på Tise. Det går som det suser, og en kveld mens jeg satt og pakket pakker jeg skulle sende gikk det opp for meg hvor fine klær Anna har hatt. Se nå bare! Noen av klærne har satt seg litt ekstra i hjertet mitt, så dette har også vært en litt vemodig prosess. Men det beste er at de får komme til noen andre som kan sette pris på de, for Anna vil jo uansett aldri passe de igjen.

Når jeg solgte disse klærne til en og samme person tenkte jeg at hun hadde lik smak som meg. For i denne bunken var det mange favoritter.

Denne høsten ble ikke så mange store buketten, men jeg plukket med med meg fra en gavmild grøft så ofte jeg fikk muligheten.

Denne høsten var også en tung og trist høst hvor vi ventet på døden. Mannen til venninna mi hadde hatt ALS i nesten 3 år og det gikk som det alltid går med den sykdommen. Vi ble tvunget til å ta farvel. Jeg syns det har vært utrolig vondt og vanskelig å se på at sykdom kan skade så mye. Og jeg har så vondt i meg for de som sitter igjen. Men som jeg sa i talen til de i bryllupet «Sorg og glede, tårer og latter går hånd i hånd». Vi kommer ikke utenom både det ene og det andre. Det er en del av livet. Og vi må kjenne litt på det ene for å klare å kjenne det andre. Uansett hvor vondt det er.

Begravelsen var uendelig trist, men minnestunda etterpå var så varm og fin og full av kjærlighet. Da tenkte jeg på det jeg hadde sagt i bryllupstalen ♥ Vi pratet, spiste god mat, lo og avsluttet med kake. Det var akkurat sånn jeg tror min venninnes mann ville ha likt det. Og kaka jeg bakte ble et kjærlighetsfullt farvel.

Denne høsten fikk jeg Halvdan Sivertsen-billett i bursdagsgave, og gjett om det var en fin opplevelse. Halvdan Sivertsen leverer alltid.

Denne høsten fortsatte godværet og det store treet utenfor leiligheta vår hadde faktisk løv på greinene helt til snøen kom. Det er ikke ofte det skjer.

Men når det dårlige været kom måtte jeg rømme inn på Vervet Bakeri å varme meg på en Pumpkin Spice latte. De lager sin egen sirup og gresskarpuré, så dette viste seg å være en av de beste lattene jeg noen sinne har smakt. Nam!

Så kom også en laaaang periode med litt for mye basselusker. Hele familien var syk av og på i flere uker. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synstes det var både for tidlig og for langdrygt. Og dette gjorde at vi bare hadde korte dagsturer til hytta i nesten 7 uker. Ååå som jeg savnet hytta da.

Den dagen det var seks år siden vi mistet Bianco tente jeg og Anna lys for han ♥ Tenk at det har gått seks år! Så mye annet har skjedd. Likevel er savnet fortsatt så enormt stort. Vår nydelige lille Biancopus. Fortsatt så høyt elsket!

Denne høsten bestemte vi oss for at vi ville feire Halloween. Så vi invitere til en liten fest for Annas venninner. De går i samme barnehage, så vi var alle like snørrete og hadde samme bakterier. Men vi koste oss til tross for litt hosting, harking og whiskystemme. Jeg har aldri vært så glad i Halloweenpynt, så jeg prøvde å gjøre det så lite skummelt som jeg bare klarte. Det ble gresskar, lyng og lyslenke og søte små spøkelser i en liten busk.

Se så søte da! Og superlett å lage av stoffrester.

Og på ytterdøra fikk denne fine pusen som jeg hadde klippet ut i sort papp stå.

Inne var det søte mumie-telys og spøkelsesagurk og spøkelsesgulrot. Ikke noe skummelt i sikte. Helt til kjæresten plutselig kom hjem med et skjelett og massevis av spindelvev. Haha, da måtte jeg flire. Jeg som hadde laget alt selv for at det ikke skulle være for skummelt. Og nå måtte jeg tåle spindelvev, men edderkoppene de ble liggende i posen.

Denne høsten har Mira vært så søt og kosete ♥ Hun begynner å bli eldre, og det merkes med at hun sover mer. Men på kveldene etter at Anna har lagt seg kan kattungen i Mira godt komme fram igjen. Da kommer hun springende med Annas hårstrikker i munnen og gjemmer de under bamser og dukkeklær for å jakte på de. Hun er fortsatt forsiktig rundt Anna, men man ser samtidig at hun elsker Anna så høyt. Hun vil så gjerne være nær Anna, både når hun er våken og sover. Og hvis Anna gråter kommer Mira springende for å passe det minste mennesket sitt. Det er så rørende. Om noen år når Anna er enda litt roligere er jeg sikker på at disse to blir bestevenner ♥

Denne høsten har det sett sånn her ut når Anna og pappsen har kost seg alene. Altså hvis man ikke blir varm i hjertet av dette ♥

Denne høsten har vi feiret farsdag på hytta. Med frokost på senga og alt som hører til.

Dette mummipappakortet har kjæresten fått før på en farsdag fra Bianco. Men når noe er veldig bra kan det gjerne gjentas. Mummipappa ligger jo tross alt å leser i en Agatha Christie-bok. Det er jo akkurat sånn det er i kattelivet også.

Farsdagskake måtte vi selvfølgelig også ha ♥ Denne fra Vervet Bakeri var med pasjonsfrukt, melskesjokolademousse og karamell. En nyyydelig god kake som vi kommer til å kjøpe flere gang.

Denne høsten har vi endelig fått i gang vedovnen på det nye soverommet vårt. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor deilig det er å ligge i senga en kald søndags morgen å se på utsikta mens vi hører at det knitrer i ovnen.

Denne høsten har vi bakt gresskar i ovnen for å lage gresskarpuré. 15 minutter etter jeg hadde satt dette brettet inn i ovnen kom jeg på at bitene skulle være så store som mulig for å ikke tørke. Og skallet skulle ligg opp. Jaja, det ble riktig på neste runde.

Og resultatet på gresskarpuréen ble så bra at det ble en gresskarpai. Og masse ekstra puré i fryseren. Det er noe av det vi har gjort denne høsten.