I dag er Tromsø på noe av sitt fineste – iført vinterdrakt. Selvfølgelig hadde det nok vært enda finere om himmelen hadde åpnet seg og sola også hadde tittet fram. Men med denne våte, varme og ustabile vinteren vi har i år, tar vi det vi får. Jeg er glad så lenge vi har det vinterlig. Så lenge vi har snøen. Og jeg kjente virkelig gleden i hele kroppen mens jeg vandret med himmelsk korrekturlakk dalende i store flak rundt meg og det knaket under beina. Alt var så dempet. Lydene. Tempoet. Lyset. Trafikken. Ja, alt. Det var som om vi var pakket inn i vatt. Som om det ble lettere å puste. Jeg elsker at snøen har den effekten på meg.
Jeg måtte ta meg en liten gåtur ned til Vervet og Skansen siden det var så fint. Og sannelig fikk jeg ikke litt Skomakergatafeeling.
Se så stemningsfullt!
Hvit og herlig vinterfluff på trærne. Finnes det noe bedre og mer stemningsfullt når kalenderen sier februar?! Det er akkurat sånn det skal være!
Jeg hadde på meg vinterdrakten jeg også. Og jeg var ekstra glad for at jeg hadde tatt på meg selskinnskoene i dag, for som dere ser ble jeg nokså nedsnødd. Jeg måtte børste godt av meg før jeg gikk inn på bussen.
Jeg bestemte meg for å gå av et busstopp tidligere for å kunne gå veien hjem som går over elva. Den er så idyllisk og fin. Men jeg måtte flire litt når jeg kom til stien, for den var selvfølgelig ikke brøytet. Så der måtte jeg grynne meg gjennom mengder av snø som dere ser. Og elva, ja det var så vidt den var synlig. Men jeg klager ikke. Det kan nesten ikke bli nok snø for min del. Og i alle fall nå som det er meldt mildvær.
