Han har nok allerede sneket seg med på flere bilder her på bloggen om jeg ikke husker feil. Det er jo uunngåelig når jeg skal dele bilder fra rommet vårt. Men jeg syns han er så fin at han likevel fortjener en ordentlig presentasjon. Så her kommer det. Tapetvalgets kvaler til soverommet vårt landet på dette. Si hei til Waldemar fra Boråstapeter.
Jeg har jo skrevet om Waldemar før i dette blogginnlegget, og det er en litt spesiell tapet hvor mønsteret et veldig tett for å etterligne tekstil. Denne typen gobelengtapeter var populære på begynnelsen av 1900-tallet, men både Boråstapeter og jeg syns den passer like godt inn i dagens interiør. Og spesielt i denne fargevarianten med lysegrå og beige. Man får egentlig følelsen av at den er blå.
Skal jeg være ærlig, var det et litt vågalt valg. Spesielt for meg. Og det har vært et par gang når jeg har skiftet på senga og syntes det har vært vanskelig å finne en god balanse med sengetøyet at jeg har lurt på om vi tok litt for hardt i. Vært litt rett for at vi skal bli lei. Men den dagen kjæresten stilte seg i gangen slik at han kunne se inn i både vårt og Annas soverom samtidig og reaksjonen hans var at det føltes litt som huset i Home Alone, da visste jeg at det var helt rett. Det er nemlig sånn jeg vil at det skal være her hjemme. Lunt og koselig. Spesielt på soverommet.
Og vi trives alle så godt her inne. Både store og små og firbeinte. Anna bruker å late som hun plukker bærene fra veggen for så å spise de, og Mira… ja Mira trenger ingen forklaring. Bare se på bildene ♥ Hun er fortsatt en ordentlig putepus som vet å nyte en lun og god atmosfære.
Kan ikkje påstå at me har så mykje tapet her i heimen (har våtromstapet på badet), men eg ser stadig vekk fleire og fleire mønster som eg kunne tenkje meg å ha i eit rom eller to om me eventuelt flyttar. Synest ein flott tapet kan gjere så mykje med eit rom, og eg trur både de (og Mira) kan vere nøgde med valet 😀