20. juni fylte en søt og rampete kattefrøken hele 5 år. Altså 5 år! Hvordan kan tiden ha gått så fort?! Jeg syns det var som i går hun kom til oss. Likevel er hun så selvfølgelig og selvskreven i kattelivet som det går ann å bli.
Hver eneste dag når jeg våkner ser jeg etter Mira. Etter at vi flyttet er hun blitt veldig glad i sove i stua, så det er som regel der jeg finner henne. Men hjertet mitt blir alltid litt ekstra varmt om jeg skulle være så heldig å finne henne i fotenden av senga.
Og om vi er på hytta og Mira har blitt igjen hjemme sammen med mommo, er det som om vi ser henne i øyekroken likevel. Da føles det tomt å ikke ha matskåla hennes stående framme.
«Hei du, det der er min bursdagshatt.»
Nå begynner Mira å bli litt roligere og mer voksen, men den lekne og rampete lille kattungen har hun fortsatt i seg. Hun er som damer flest – litt mer pratsom og masete som årene går. Hehe! Men uansett hvor ofte hun vekker oss på natten, spankulerer over stuebordet, eller leker inn-og-ut-av-rom-leken (alle katteeiere vet vel hva det er), så er vi så uendelig glad i vår kjære Mirapus. Eller Miiia som Anna sier. Jeg håper så inderlig vi får maaaaange flere år sammen med deg ♥
