Sent en fredag i begynnelsen av oktober var vi på hytta. Jeg var trøtt som en dupp fordi jeg hadde valgt å sitte oppe litt lengere enn jeg burde. Jeg klarte bare ikke å legge meg når stemninga var så rolig og fin. Det knitret fortsatt i vedovnen mens jeg begynte å låse dørene, skru av lysene og slukke stearinlysene mens jeg gikk med tannbørsten i hånda.
Da kikket jeg ut av vinduet, og det var da jeg så det – hvite, store, fluffye flak av himmelsk korrekturlakk. Som dalte ned fra himmelen i et rolig tempo. Jeg ble stående som i en nærmest hypnotisk tilstand og bare nyte det. Og plutselig var hele bakken hvit. Da visste jeg at vi kom til å våkne opp til den mest fantastiske snødagen neste morgen. Og det gjorde vi. Seee bare for et magisk syn! Det ble en veldig fin dag for både store og små ♥
Tihi, eg er ikkje verdas største snøfan, men med orda dine kan eg nesten lengte etter ein kvit jul 😉 Og himmelsk korrekturlakk, det er ein av dei aller vakraste songane ♥
Så nydelig 😌 Jeg er så glad i bildene du deler fra den fine hytta deres. Jeg er så glad i snø og så utålmodig etter snø her hjemme! Den kommer og går, men nå ser det ut som om temperaturen holder seg under 0 en stund fremover. Vi krysser fingrene!