Ett år!

Ett år med amming. Ett år med bleieskift. Ett år med utvikling. Ett år med lite søvn. Ett år med utfordringer. Ett år med miniklær. Ett år med smokker. Ett år med glede. Ett år med trilling. Ett år med samsoving. Ett år med små føtter. Ett år med små fingre. Ett år med trang leilighet. Ett år med babyolje. Ett år med beundring. Ett år med hjemmekos. Ett år med forbehold. Ett år med gulping. Ett år med lykke. Ett år med latter. Ett år med babyutstyr. Ett år med ting vi aldri har opplevd før. Ett år med den største kjærligheten på denne jord.

Tenk at det har gått et år siden vår nydelige lille Anna kom! Det er nesten ikke til å tro! Minnene fra denne tida i fjor står så sterkt, og jeg går rundt som en lettrørt tyttebær nå om dagene. Det gikk så fort. Det går så fort. Jeg vil stoppe tida. Oppleve det igjen. Men da med Anna, og ingen andre. Og selv om jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg hver eneste dag, stikker det i magen over de tingene vi ikke får oppleve igjen. Øyekroken fylles for hvert steg som blir gått. Over glede. Over vemod.

Nå prøver jeg bare å nyte hver eneste gang hun fortsatt ammer, vel vitende om at hver gang kan bli den siste. For kanskje hun blir lei. Mange gjør jo det. Og jeg kjenner på glede når hun holde de små armene sine rundt halsen min som at jeg er den hun trenger aller mest. Enda er det sånn. Nå er hun ett år, og snart er hun konfirmert. Der ute venter verden, og vi har henne bare til låns ♥ Vår elskede lille Anna. Vi er så glad i deg!