Endelig kunne vi ta i bruk denne nydelige hjemmesydde Ole Brumm-kjolen som Anna fikk i gave fra min gode Disneyvenninne og familien hennes når hun ble født. Endelig passet den. Hele kjolen, fasongen, stoffet og selvfølgelig de som vi fikk den hos gir sånn hjertevarme. Og mønsteret, om man kan kalle det det, bringer fram så gode minner fra min egen barndom. Ole Brumm, Tigergutt, kengubarnet, rumpa på Tussi, Ugla og Petter Sprett. Eller i dette tilfellet Rabbit.
Han som er så ekstremt pertentlig og bekymret for hjemmet sitt hver eneste gang klumsete karer som Tigergutt og Ole Brumm kommer på besøk. Men det kan jeg på sett og vis forstå. Jeg er nok ikke så rent ulik Rabbit der. Redd for tingene mine. Og vil ha det meste på samme plass som før. Og ingen vil vel ha en bjørn sittende fast i inngangen til hjemmet sitt. Uansett hvor søt og god han er. Nei, det er nok litt «rabbit’s howse» her hjemme hos oss også. Og akkurat nå får jeg også bryne bekymringsrynkene og tålmodigheten litt. For vi har en liten «Ole Brumm» krypende rundt omkring, og som er i ferd med å bevege seg opp i høyden. Men heldigvis er det en ekstra søt liten «bamse» det er snakk om ♥