For et par dager siden lagde jeg og Anna et riktig så stort påskeris med bare lyserosa fjær på. Vi lagde det ute i sola mens Anna satt i bæreselen. Da får man liksom være litt mer med. Se litt mer. Komme nærmere innpå både fjær og greiner. Påskeriset satt vi i en stor sinkbøtte, og det ble helt perfekt for der det skulle stå. På trappa. Som en hilsen til alle våre påskegjester. En hilsen fra ei lita jente på syv måneder. Akkurat passe stort. Og akkurat passe rosa. Ikke verst for å være Annas aller første påskeris. Eller hva?
