Hei sola! Der var du endelig! Etter to måneder under horisonten kom du fram igjen. Den 22. januar, dagen etter soldagen fikk vi et lite glimt av deg i noen ørsmå minutter. Og jeg er så glad for at vi var på hytta akkurat da for hjemme i byen må vi vente helt til i begynnelsen av februar før du skinner inn i leiligheta vår.
Og det var så godt å se deg igjen. Å kjenne dine solkyss i ansiktet. Se deg lyse opp, ikke bare veggene i stua, men også helt innerst i hjertet. Nå går vi lysere tider i møte, og jeg kjenner at det får meg til å smile ♥
Solskinet og dagslyset, sånt som varmar både kropp og sjel 🙂 Kanonflott bilete av den gylne sola!
Tusen takk Silje 😉 Man kjenner nesten en ubeskrivelig lykke når man får se sola etter to måneders fravær ♥